Peder Gyldenbusk og Karen Johansdotter Kruckow - Kroken i Luster - er det nokon som kjenner til dette parfolket?

[Lars E. Øyane]

Som oppsitjar på garden Kroken indre i Luster er i 1563 nemnd ein Peder Gyldenbusk, og når eg freistar googla dette namnet, kjem det opp ymse referansar under kryptovaluta(!) der det vert sagt at Peder skal ha vore gift med Karen Johansdotter Kruckow, den truleg yngste dotteri etter riksråden Johan Kruckow.  Me veit frå før at Karen var i live då det i 1539 vart halde skifte etter far hennar, men lagnaden hennar er elles ukjend.

 

Er det nokon i Brukarforum som har høyrt gjete denne Peder Gyldenbusk og huslyden hans?

 

Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

[Gisle Hersvik]

Quote

Per Gyldenbusk på Kroken

 

I 1563 skatter en Per Gyldenbusk på Kroken (NLR 3 side 129). Han er ellers ukjent. I 1553 (Achelis, 1932, s 233) ble en M. (=mester - det vil si presten) Christoffer Gyldenbusk “Neorhodius Nidrosia Norwegia” innmatrikulert ved Jena Universitetet i Tyskland. Noe mer vet jeg ikke om Gyldebusk-familien eller Per Gyldenbusk. Vi kan se for oss Per Gyldenbusk som ektefelle til Karen Kruckow, men det blir helst spekulasjon. Per Gyldenbusk er ikke ført som jordeier, så et ekteskap med noen i Kruckow-familien er nok lite trolig. Mer trolig har han vært en leilending for Kruckow-familien.

 

http://www.kvitrud.no/kruckow.htm

[Gisle Hersvik]

"Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. 3 : Skatten av Bergenhus len 1563": https://www.nb.no/items/74eadb35a0d9ca833e0102d39d692de3?page=137&searchText="Gyldenbusk" 

[Johan M Setsaas]

Den Per Gyldenbusk som er nevnt på Kroken i 1563 var i likhet med Olav på Kroken (NLR III, s. 129) leilending. Det samme konkluderer jo i og for seg også Kvitrud (2003) med.

 

Kvitrud viser ellers til følgende:

 

M. Christohorus Guldenbuch Neorhodius Nidrosia Norweiæ, som ble immatrikulert ved universitetet i Jenna august 1553

(Achelis, Thomas Otto: Norske studenter ved universiteterne i Jena, Halmstedt,
Wittenberg, Kiel, Halle og Göttingen i NST III (1932), s. 233 ).

 

Dette er magisteren, kanniken i Trondheim, herr Christoffer Henriksson Gylden, sønn av kanniken herr Henrik Nilsson (Gyldenløve), en uekte sønn av ridderen Nils Henriksson (Gyldenløve) til Austråt. Herr Christoffer signerer selv kapitteleden til domkapitlet i 1558 som Christophorus Henricj Guld.

(D.N.XII, nr. 667) (1558)

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=11152&s=n&str=

 

Lars (#1): Nei, glem denne Per Gyldenbusk. Dersom du absolutt er på jakt etter en ”mulig” ektefelle til Karen Johansdatter Kruckow, så ville jeg heller ha tittet til den Torstein Nilsson som sto i tjenesten til erkebiskopen rundt 1525-35. Her er det et underlig sammenfall mellom herjingen som folkene til herr Vincents Lunge foretok av setegården til Johan Kruckow (Sørum) i 1528, og med hva Torstein Nilsson opplevde av de samme folka i 1528. Her heter det nemlig at de samme folka røvet Torstein Nilssons verfar på vei til Bergen:

 

”…gaff han segh till hær Wincencium och ffrw Ingerd igen och tesligest [alle giorde och alle the andre ffridløsæ karle [baade leichtte oc lærde som rymde aff [och  aff Dalernæ och ffylde the hær Wincencius till Bergen inggen [aff them kom till ær kommen till oss aff them. Och tha the ffore till Bergen, røffuedæ the paa wægen Torsten Nilssons werffader och acthete ath sslaa fforde Torstin i hæll om the hade honnom offwerkommet ffør thet han fførde hær Peder och mester Knwt till Swerie igjen”

(D.N.XIV, nr. 651) (1529).

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=12568&s=n&str=

 

Dette kan være et sammenfall, og at Torstein Nilssons verfar var en helt annen person enn Johan Kruckow, og en som også fikk gården sin røvet av den samme banden. Dessuten, skulle det vise seg at så var tilfelle, at Johan Kruckow er lik denne verfaren, så vet vi jo heller ikke hvorvidt det var Karen som var ektefellen til Torstein Nilsson. Rent umiddelbart, så synes kronologien å være litt anstrengt for et slikt ekteskap.

 

Igjen, dette diplomet fra 1529 er jo i seg selv ubrukelig som noe bevis for at Torstein Nilsson var gift med en datter av Johan Kruckow, men sammenfallet er imidlertid interessant, og fortjener å bli videre utredet.

 

Tar for syns skyld med et av kildebeleggene for denne røvingen av Johan Kruckows setegård (Sørum):

 

”Ther met drogh hann strax met juncker Niels oc alt thet partrii aff Fosenn och tiil Berenn. Paa veighenn sende hand xl karle aff the Dalekarlle met syn fougedt in i Sogenn ath lathe slaa Johan Kruko i hæll dog halp honnom gud saa ath han vmkom met liffuydt. Gaard och goss ær i theris hendher, hustrv och barnn gaa i biigdhenn och tyggæ brød.”

(D.N.IX, nr. 612) (1528)

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8787&s=n&str=

 

[Lars E. Øyane]

Innlegg #5:

 

Hjarteleg takk til Gisle og Johan for interessante innlegg!

 

Eg trur eg let Peder Gyldenbusk liggja so lengje...  Han er jo berre nemnd ein einaste gong, som leiglending i 1563, og det er ikkje grunnlag godt nok for å hevda korkje det eine eller det andre.

 

Men i sak vil eg gjerne nemna:  Du Johan seier at Johan Kruckows sætegard var Sørum (Sørheim) i Luster, men det var først ETTER at sætegarden i Kroken hadde vorte plyndra i 1528.  Det er først etter 1530 at Johan Kruckow skriv seg til Sørheim...

 

Når det gjeld bakgrunnen for Johan Kruckow og ætti hans, er det eit spørsmål som eg aldri har fått noko skikkeleg svar på.  Eg omtalar han som regel som Johan (Hansson?) Kruckow, men veit ikkje kva som rett.

 

Arne Kvitrud sette i si tid opp ei detaljert liste over forekomster av Kruckow-namnet i Noreg, men so vidt som eg har forstått, finst det ikkje noko prov for kven som vari slekt med kven!  Er det ingen som har teke mål av seg til å freista finna ut av dette?

[Johan M Setsaas]

Lars,

 

Nå ble dette svaret i og for seg postet under "Teiste-tråden" din, men det var jo i grunnen her du stilte spm.

 

For det første, så er det ikke grunnlag for å hevde at Hans Kruckow til Sørum hadde patronymet Hansson. HAns patronym er rett og slett ukjent. Se ellers Stene (1932).

 

Dernest, nei, setegården til Johan Kruckow var Sørum, ikke Kroken. Se også her hva Stene (1932) skriver:

 

”Vi kjender ikke til at nogen av familien har skrevet sig til Kroken før Anne Kruckow . Hendes far Johan Kruckow skrev sig til Sørum”.

(Stene (1932): s.143)

 

”Johan Kruckow blev ikke skrevet til Kroken, men, som vi har set, til Sørum, hvor han ogsaa maa ha bod. Her paa Sørum er ogsaa svigersønnen Jon Teistes hyldningsbrev til kong Christian III skrevet, dat. 11. decbr. 1536 (D.N. Il nr. 1120). Jon Teiste og hustruen Anne Kruckow skrev sig derimot til Kroken. De kjøpte Indre Kroken. men Johan Kruckow maa ha eiet Ytre  Kroken fra tidligere tid. Det ser vi av konge. brevet av '7. aug. 1531, hvor Johan Kruckow faar skatterrihet for gaardene Sudreim, Fortun, Højem, Fjesne, Eide, Fladhammer. Hereim, Talle, Kroken, Fimreite og Norenes (NRR l s. 27)”

(Stene (1932) s. 154)

 

”Da hendes bror Hans har arvet Sørum, har hun og hendes mand gjort Kroken til sin bopæl og Sædegaard. Ytre Kroken har hun formodentlig arvet efter faren. Men Indre Kroken var kjøpegods.”

(Stene (1932), s. 158)

 

Dessuten, Sørum er oppgitt først av gårdene som Johan Kruckow fikk kongebrev på i 1531. Videre, så ser vi at sønnen Hans Kruckow overtok hovedgården Sørum, og ikke Kroken. Dette helt i henhold til loven, der eldste fødte sønn, evt. nr. 2, 3 osv, skulle overta hovedbølet. Døttre måtte ta til takke med andre gårder, i dette tilfellet f. eks Kroken for Anna Kruckow, og Fet for Barbara Kruckow.

 

Så har jeg jo et lite spm., da Lars, har du, og har du lest Stenes artikkel fra 1932 ?

 

Stene, N.: Kruckow’erne i Norge, i NST III (Oslo, 1932), s.137-159.