Pantsetting 1805 i Lavangen

[Eivind L Rake]

I panteregisteret for Senja 1755 - 1854. https://media.digitalarkivet.no/view/17393/114, løpenr. 763, 26. juli 1805 er det en pantsetting jeg ikke greier å oversett teksten. Noen av dere som kan hjelpe, spesielt med navn og beløp?

[Espen Tjernshaugen]

Forslag:

 

Kongeligt Skjøde til Hans Knudsen paa 18 [...] for

[80] Rd.- med Undtagelse af den Gaarden

underliggende Rydningsplads Marinæsset.

dat. 26de Juli 1805 thingl. 29de Octbr. [...] ...2 – 152 1/2

[Eivind L Rake]

Flott! Gjelder også gården Røkenæs.  Oversettelsen stemmer med at 36 årige Hans Knudsen i folktellinga for 1801 bor på gården. Det gjør også 3 andre familier.

Så nå gjenstår noen viklitge tall, eks. pantsettingsbeløpet

[Espen Tjernshaugen]

Det er ingen pantsetting eller pantsettingsbeløp her som jeg kan se. Det er et skjøte på en part av gården Røkenes som i størrelse angis  i et for meg ukjent mål av 18 [??] fisk. Kjøpesummen var på 80 riksdaler (forhøyet etter opprinnelig bud på 40 riksdaler. Skjøtet er her på v. side i panteboka:

 

SATØ, Senja og Tromsø sorenskriveri , SATØ/SATØ-31/G/Gc/L0002apantebok: Pantebok nr. 2a, 1800-1806, s. 153
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080414650722

 

 

 

Endret Februar 28, 2022 av Espen Tjernshaugen

[Gunnar Sigdestad]

18 merker "Fiskes Landskyld".

[Eivind L Rake]

Stadig mer interessant. Betyr det at gården var eid  av kongen?
I Matrikulen for 1723 står det at kongen bygsler halvparten og biskopen (i Trondheim ?) bygsler den andre halvparten (i Fredriksen Lauvanger - Lavangens beskrivelse).

I så fall eier vel kongen/biskopen fortsatt Marines.

Hvorfor står en eiendomsoverførsel i et pantsettingsregister?

Ellers greier jeg ikke å tyde lenka Espen henviser til.
Gunnar: Hva betyr 18 merker "Fiskes landskyld"

[Ivar S. Ertesvåg]

Det vil iallfall seie at kongen eigde den aktuelle gardparten.

Det kan hende kongen hadde selt rydningsplassen Marineset tidlegare, eller samtidig, til nokon annan.

 

Det er ikkje eit "pantsettingsregister", men eit (real)panteregister.   ("real-" = som gjeld fast eigedom; motsett "personal-")

Det er eit register over alt som er tinglyst på ein eigedom, og som gjer det mogeleg å finne att innførslene i panteboka.

 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Landskyld

18 mark er ei vekteining.  Her er det snakk om fisk (turrfisk), som er betalinga for gardleiga. (Og grunnlag for skatt-utmåling m.m.)

[Ivar S. Ertesvåg]

Matrikkelen 1838:

PUBL, Andre publikasjoner, -/Bind 18: Finnmarkens amt: Senja og Tromsø fogderi, 1838, s. 43
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10061005000210

Røkenes hadde 4 bruk, kvart på 18 mk fisk (4 x 18 mk = 1 vog).  Skøytet i 1806 galdt altså eitt av dei 4 bruka.

Marines vart innført i matrikkelen frå 1838. Garden har fått "nytt matrikkelnr". Han har ikkje  "gammalt matrikkelnummer,

men likevel "gammal" landskyld  (2 x 7 1/2 mk = 15 mk).  Dette må vere rekna inn under Røkenes før 1838.

 

Forarbeidet (noko av det iallfall), 1820:

RA, Hovedmatrikkelkommisjonen, 1820-1834
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20130102021989

(Røkenes heilt nede til høgre og på neste side, og så Marines)

Her framgår det at Røkenes har skyld 1 vog og at "Tranø(??) Kirke" eig noko og oppsitjarar eig noko.

Det er ikkje sagt kor mykje kyrkja eig. Sidan du har finne matrikkelutkastet frå 1723, står det rimelegvis der.

 

Marines "en Rydningsplass... under ... Røkenæs, .... er for mange Aar siden taget under Rydning

mend endnu ikkje skyldsat."

 

 

 

[Eivind L Rake]

Interessant om Røkenes og Marines. Jeg holder på med ei bok om familien min fra Marines og mye av informasjonen dere har hjulpet meg med vil jeg ta med. Fortsatt sliter jeg med å tyde tekstene det henvises til.

Det var vel slik at det var verdien av vekta i tørrfisk som skulle betales ved bygsling og ellers var grunnlag for skatt?

Endret Mars 2, 2022 av Eivind L Rake

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Eivind L Rake skrev:

Det var vel slik at det var verdien av vekta i tørrfisk som skulle betales ved bygsling og ellers var grunnlag for skatt?

 

Det er ikkje opplagt.  Dersom fisken hadde større verdi på marknaden i Bergen eller Trondheim enn i Troms (og

det var nok tilfelle), kunne det løne seg for kongen (dvs. futen) å frakte han dit.

Futerekneskapen vil kunne fortelje kva som vart gjort i Troms på slutten av 1700-talet.

(På Sunnmøre på 1600-talet selde futen (tiende-)kornet tilbake til bøndene, men frakta fisk, ost, smør og huder til Bergen.)

 

Kva andre jordeigarar gjorde, kan vere vanskelegare å dokumentere (Det kan finnast rekneskap for den lokale kyrkja.)

 

Endret Mars 2, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Eivind L Rake]

Betyr det at de alltid leverte/kunne levere tørrfisk, eks. 1 våg,  som betaling?

 

Endret Mars 2, 2022 av Eivind L Rake

[Ivar S. Ertesvåg]

På eit tidspunkt har dei nok gått over til penge-økonomi.  Kva tid dette skjedde, må du nok grave etter i lokale kjelder.

 

Det gjeld ikkje berre landskyld, men også tiende (korn, ost, fisk m.m.) til kongen, kyrkja og presten og leidang (til kongen).