Hvordan burde jeg føre in fødested?

[Trine Lise Sandstå Svenheim]

Er det mer riktig å skrive at min tipp oldemor Josefines fødested er (A"Nome, Vestfold og Telemark" eller (B"Holla, Telemark"?

På en side lener jeg mot (A fordi jeg vil at fødestedet skal komme opp når jeg søker på det i Google maps, men på den andre siden lener jeg mot B) siden fylker og kommuners navn hele tiden oppdateres, og jeg har ikke særlig lyst til å oppdatere profilene til forfedrene mine hver gang en kommune eller fylke blir sammenslått.

 

En slektsforsker jeg kjenner foretrekker (B, hun også foretrekker å stave navnene slik det var skrevet da vedkommende var født.

Så for eksempel "Holla, Telemark" ville ha blitt "Holden/Hollen, Telemark"

Personelig foretrekker jeg å bruke det mer moderne stave måtene og heller putte variasjonene av stedsnavnene på et Word dokument heller.

Hva tror dere er best å gjøre?

 

I konfirmasjons protokollen er gården Lysnes listet opp som min tipp oldemor Josefines fødested.

Betyr det at hun var født på gården Lysnes eller betyr det at foreldrene hennes bodde på gården da hun ble født?

Hvis det betyr at hun var født på gården burde jeg putte det i fødested feltet?

"Lysnes, Nome, Vestfold og Telemark"

Jeg og foreldrene mine var født på sykehus.

Burde jeg inkludere sykehus i fødested feltet?

"Sykehuset Telemark, Skien, Vestfold og Telemark"

 

Isteden for å skrive kommune, fylke, kanskje sogn, prestegjeld?

"Holla sogn, Holla prestegjeld"

 

[Harald Søren Storaker]

Viktige spørsmål. Det er lurt å tenke igjennom, før ein har skrive mye inn i slektsprogrammet, - og så ombestemmer seg i måten å skrive stedsnavn.

Det er ingen fasit. Det viktigste er at du veit kossen du sjøl skriver, er noenlunde konsekvent, og kan tolke dine opplysninger seinere.

 

Eg skriver som fødested bosted-adressen til mora. At barnet blei født på det eller det sjukehuset kan heller skrives som ekstra opplysning.
Det er relativt uinteressant å notere 95 % av Agders befolkning som født i Kristiansand. Der mor og barn er heime etterpå, er meir interessant.

 

Eg har valgt å skrive stedsnavn med dagens skrivemåte.
Det er et problem med grensejusteringer og sammenslåinger. Eg har valgt å bruke fylker og kommuner stort sett slik som omkring 1960. Min begrunnelse for det er at da var alle gardsnavn her i Agder eintydige. Når det i ein kommune før 1960 var fleire gardar med samme navn, var dei presisert som Austre/Vestre, Store/Lille, Ytre/Indre osv. Etter kommunesammenslåinga i 1960 blei det i mange likelydande gardsnavn i storkommunane.

Her i Agder var dei små kommunane i 1960 ofte sammenfallande med navn på kirkesogn.
Eg har som norm: gard, kommune/sogn, fylke, + land.

Eg har bare sjelden ført gardsbruk. Dei fleste gardane her er delt i fleire gardsbruk. - Kanskje burde eg ha også ført inn navn på gardsbruket, når det var kjent.

[Espen Smith]

Jeg gjør det slik:

 

Gård, Sogn, Fylke (Tradisjonelle fylkesnavn før 2020).

Eksempel: Haugen, Torpo, Buskerud

 

I moderne tid sted, kommune, fylke

Eksempel: Ringerike sykehus, Ringerike, Buskerud.

 

I USA:

Minneapolis, Hennepin co., Minnesota

 

Dette er min modell.

[Anton Hagelee]

5 hours ago, Espen Smith said:

 

I USA:

Minneapolis, Hennepin co., Minnesota

 

Vanligvis har County stor bokstav C i Amerika. 😀

 

Minneapolis, Hennepin County, Minnesota.

 

 

Endret Mai 30, 2022 av Anton Hagelee

[Trine Lise Sandstå Svenheim]

På 24.5.2022 den 22.10, Harald Søren Storaker skrev:

Viktige spørsmål. Det er lurt å tenke igjennom, før ein har skrive mye inn i slektsprogrammet, - og så ombestemmer seg i måten å skrive stedsnavn.

Det er ingen fasit. Det viktigste er at du veit kossen du sjøl skriver, er noenlunde konsekvent, og kan tolke dine opplysninger seinere.

 

Eg skriver som fødested bosted-adressen til mora. At barnet blei født på det eller det sjukehuset kan heller skrives som ekstra opplysning.
Det er relativt uinteressant å notere 95 % av Agders befolkning som født i Kristiansand. Der mor og barn er heime etterpå, er meir interessant.

 

Eg har valgt å skrive stedsnavn med dagens skrivemåte.
Det er et problem med grensejusteringer og sammenslåinger. Eg har valgt å bruke fylker og kommuner stort sett slik som omkring 1960. Min begrunnelse for det er at da var alle gardsnavn her i Agder eintydige. Når det i ein kommune før 1960 var fleire gardar med samme navn, var dei presisert som Austre/Vestre, Store/Lille, Ytre/Indre osv. Etter kommunesammenslåinga i 1960 blei det i mange likelydande gardsnavn i storkommunane.

Her i Agder var dei små kommunane i 1960 ofte sammenfallande med navn på kirkesogn.
Eg har som norm: gard, kommune/sogn, fylke, + land.

Eg har bare sjelden ført gardsbruk. Dei fleste gardane her er delt i fleire gardsbruk. - Kanskje burde eg ha også ført inn navn på gardsbruket, når det var kjent.

Tusen takk for tipset

[Trine Lise Sandstå Svenheim]

På 30.5.2022 den 11.58, Espen Smith skrev:

Jeg gjør det slik:

 

Gård, Sogn, Fylke (Tradisjonelle fylkesnavn før 2020).

Eksempel: Haugen, Torpo, Buskerud

 

I moderne tid sted, kommune, fylke

Eksempel: Ringerike sykehus, Ringerike, Buskerud.

 

I USA:

Minneapolis, Hennepin co., Minnesota

 

Dette er min modell.

God tips