Folk og ætt på Agder: 1. En slektskrets fra Lone og Skjøllungstad i Sør-Audnedal

[Per Reidar Christiansen]

Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er  korrigering enkelt og raskt på denne plattformen.

 

 

Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet

 

I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården.

 

Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len).

 

En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len).

 

Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller.

 

Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a).

 

Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b).

 

Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991).

 

Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486).

 

I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson:

 

   A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal.

   B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson.

   C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng.

 

Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len).

 

Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.

[Dag T. Hoelseth]

Litt på siden av innlegget, men etter forgjeves søking (blir mye støy) har jeg ikke funnet en god forklaring på hva og hvor mye "engelsk" var - noen som kan bistå, gjerne med henvisning til litteratur?

 

DTH

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

34 minutter siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Litt på siden av innlegget, men etter forgjeves søking (blir mye støy) har jeg ikke funnet en god forklaring på hva og hvor mye "engelsk" var - noen som kan bistå, gjerne med henvisning til litteratur?

 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Engelsk

[Dag T. Hoelseth]

Ja, jeg burde jo ha søkt der også, ikke bare i NB. Men takk uansett!

 

DTH

Endret Mai 30, 2022 av Dag T. Hoelseth

[Per Reidar Christiansen]

Kunne vel så gjerne skrevet kalvskinn eller skinn i stedet for engelsk, men det er nå en gang engelsk som stort sett oppgis i kildene jeg har brukt. For øvrig fint med innspill, både generelle og mer konkrete.

 

Det å ha slekt i Sør-Audnedal vest for Mandal er ingen enkel sak, all den tid bygdeboka ikke holder den standarden bygda hadde fortjent. Kildene er mange, men det er dessverre mye forfatteren og bygdebokkomiteen ikke fikk med seg.

[Per Reidar Christiansen]

Nok et produkt fra skrivebordet. I det jeg stammer fra brødrene Øykjell og Nils Ånonssønner, har jeg notert litt under hver av dem. Her kommer avhandlingen og kildene som forteller om Nils og samtidig setter ham inn i en større slektskontekst:

 

Nils Ånonsson er i Landkommisjonens jordebøker fra 1661 oppført som bruker og deleier i Lone. Ved manntallet i 1664 nevnes det tre brukere på Lone, nemlig Børu, Nils og Torgi. I 1666 er de to sistnevnte erstattet av enkene Targjer og Ingeborg Ånonsdøtre. Etter oppstillingen av manntallet å dømme, var Targjer mor til Bård Torgisson og dermed trolig gift med Torgi Lone nevnt to år tidligere. Ingeborg på sin side var åpenbart enka etter Nils Ånonsson (en kilde jeg vil trekke frem ved en senere anledning, bekrefter denne antagelsen).

 

Tilbake til 1661, så gir en annen jordebok fra 1661 bedre oversikt over hvem som bruker og eier halvgården Lone, da skyldsatt til 2 huder 15 engelsk. Gården har da tre bruk med hver sin eiergruppe (A-C):

 

   A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal, til sammen 18 engelsk.

   B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. Til sammen 19 engelsk.

   C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og 5 2/3 eng. av sin(e) brorbarn. Til sammen 17 engelsk.

 

Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). I summen på 54 engelsk er det bare 1 engelsk unna 2 huder 15 engelsk, noe som kan skyldes at brøker av en engelsk ikke ble registrert. Vi kan dermed ikke snakke om en underregistrering som i 1647 og 1617.

 

I 1647 oppgis det at Lone skylder 2 3/4 hud (altså like mye som i 1661). Bård Lone eier da 7 1/2 engelsk, Mattis Vrå 1 hud, Gjest Møgedal 1 1/2 engelsk, Ola Li i Mandal 1 1/2 engelsk, Ommund ibm. (dvs Lone) med sine medeiere 10 1/2 engelsk (Skm 1647, s 217). Av dette bruker Bård Lone 1 1/2 hud mens Ommund Lone bruker 11 engelsk. Summerer vi landskyldpartene og brukene får vi ikke mer enn 2 huder 1 engelsk, noe som viser at ikke alle eierparter er registrert i matrikkelen.

 

I den eldste eiendomsoppgaven fra rundt 1617 skylder halvgården Lone hele 3 huder 5 engelsk, men om tallene er riktige må nok en gang enkelte deleiere har gått under radaren. Knut og hans medeiere skatter nemlig av 1 hud 15 engelsk mens Mattis Vrå skatter av 1 hud (som i 1647). Summen av det to skattyternes jordegods i Lone er imidlertid like stor som i 1647, noe som tyder på at oppgaven på 3 huder 5 engelsk likevel kan være feil (Lister lens jordebok ca 1617, nr 2008).

 

2 1/2 eng. eies i 1661 av Ola Knutsson i Mandal, som da bør være identisk med Ola Li i Mandal som i 1647 eier 1 1/2 engelsk. Vi gjenfinner ham i bygdeboka for Holum (s 218), under gården ytre Li. Bjørn Slettan slår her fast at «Ole var sønn av Knud Lone i Valle sogn.» Videre viser han at Ola eide gods i Røyseland i Harkmark, Møgedal i Spangereid og i Skarstad. I navnet på sønnen Øykjell, født ca 1619, ligger det en nesten unik identitetsmarkør som bringer oss til Lone og den som rådet over gården før Knut. Mer om det senere.

 

Skiftet etter Børu Bårdsson 19.7 1669 viser at han etterlot seg 6 engelsk odelsgods i Lone. Sønnen Bård Børusson var mindreårig da skiftet ble avholdt, og hans farbrødre Øykjell Tjaum og Knut Bårdsson ble oppnevnt som verger. I 1669-skiftet refereres det ellers til et brev (udatert) om at Nils Mattisson Vrå en gang hadde pantsatt 1 hud i Lone til avdødes far Bård Lone (Lister sk.prot. nr 2, fol 130b-132a).

 

Pantsetteren Nils Vrå var utvilsomt sønn av den Mattis Vrå (nevnt 1610-1647) som rundt 1617 eide 1 hud i Lone. Hans sameier var Knut Lone, som på samme tid satt med 1 hud 15 engelsk i gården. Knut eide også 1 hud i Møgedal (Lister lens jordebok 1617, nr 2008 og 2063). Bjørn Slettan hevder i bygdeboka for Holum (s 269 og 276) at Mattis Vrå var far til Gjurd Mattisson (ca 1614-dsk 1694) på Vrå og Knut Mattisson (ca 1616-dsk 12.6 1683) på Møgland i Holum. Begrunnelsen er at Knut Møgland og søsteren Åse eide 1/2 hud i Lone i Valle. Og som vi har sett, hører også Nils hjemme i denne søskenflokken.

 

Det er rimelig å anta at jordeieren Bård Lone med sønn Knut selv var sønn til Knut d. e. på Lone, noe vi kommer tilbake til. I bygdeboka for Holum (s 218) er Ola Knutsson på Li oppført som sønn til Knut d.e. Lone. Ola skatter i 1661 av 1/2 hud i Møgedal i Spangereid, 1/2 hud i Skarstad i Valle sokn og 1 geitskinn i Røsseland i Harkmark sokn (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len).

 

Skiftet etter Børu Bårdsson bekrefter at han og hans brødre Øykjell og Knut var sønner av Bård Lone. I tillegg til de to sistnevnte nevnes også søstrene Guri og Randi Bårdsdøtre som arvinger til Knut Bårdsson Lone ved skiftet etter denne 27.8 1674. Øykjell bor da på Tjaum i S-A. Knut etterlot seg 6 engelsk fastegods i Lone (Lister sk.prot. nr 3, fol 98b). Vi kan i tillegg anta at Bent Bårdsson, som i 1661 eide 6 engelsk i Lone, også hører hjemme her.

 

I odelsjordeboka for 1661 skatter Øykjell Tjaum på vegne av seg selv og sine søsken av 3 engelsk i Syrdal og 6 engelsk i Lone, alt klassifisert som odelsgods (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Eiendomsoppgaven bringer oss tilbake til 1647, da søsknenes far Bård Lone eier 7 1/2 engelsk i Lone, 1 2/4 engelsk i Syrdal og 1/3 hud i Gåsestein, alt i S-A (Sk.matr. 1647, s 217 og 220).

 

Hele Gåsestein skyldte i 1647 1 hud, så Bård Lones landskyldpart utgjorde en tredjedel av gården. De andre eierne var Prestebolet i Valle og Tosten Gåsestein, som også satt med 1/3 hud hver (Skm 1647, s 220). Bård må innen 1661 ha avhendet sin part, for Torstein Bjørnsson eier da begge de to bondepartene (RK, ROA, Alminnelig jordebok Lista len, 1661).

 

Et tidshopp 35 år bakover i tid gir en høyst interessant opplysning, i det soknepresten Peder Claussøn (Friis) 15.11 1612 bøksler «denne lille Gaard Gaasestejn» til Bård Knutsson. Herr Peder forteller da at han på vegne av prestebolet har bøkselsretten siden ingen av medeierne eier mer i gården (NRA-diplom papir. Innlånt fra Buøya i Mandal ved prof. O. Rygh aug. 1878).

 

Bak på 1612-dokumentet er det en påskrift om at det 12.6 1639 har vært i rette på Syrdal. Opplysningen bør ses i sammenheng med at Gjest Syrdal i 1617 var en av Gåsesteins tre eiere. Gjest eide da 6 1/2 engelsk, Valle prestebol det samme mens Anders lille Opshus satt med 7 engelsk (Lister lens jordebok ca 1617, nr 2014). I det vi noe senere skal se at Bård Lone trolig hadde en bror ved navn Gjest, må vi kunne tillate oss å tenke tanken om en slektsrelasjon mellom Bård Knutsson og Gjest Syrdal.

 

«Baard gaaßesteenn» i Foss tingsted skatter i 1611 av en ødegård (krigssk.), som som tyder på at han kom til gården før bøkselsdokumentet ble utstedt. Samme år skatter «Knud Lonne» i Foss tingsted som leilending (krigssk.). Knut Lone nevnes 6.5 1610 som nr 7 av 24 menn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Foss tingsted og Valle prestegjeld. Bumerkeseglet hans viser initialene K+V (1610-hyll.). En V kunne også bety bokstaven U, og da er vi ikke så langt unna en feilbokstavering som «Vdkield».

 

Eierskapet til Gåsestein tyder på at Bård Lone var identisk med Bård Knutsson Gåsestein. Bård Lone dør åpenbart en gang mellom 1647 og 1661, Vi må derfor gå ut fra at han var sønn til Knut som senest 1610 er bosatt på Lone. Bård ser for øvrig ut til å ha vært gift minst to ganger om vi skal tro aldersangivelsene til sønnene. Sønnen Børu oppgis nemlig å være 58 år i 1666 mens sønnen Knut med sine 24 år var hele 34 år yngre enn sin bror.

[Per Reidar Christiansen]

En litt springende fremstilling, men i henhold til avtalen som heretter innebærer at jeg finner kilder og setter dem i sammenheng mens leseren får gleden av å fordøye innholdet etter hvert. Jeg leverer ikke uttømmende bidrag i den forstand at det ikke vil være mer å utforske. Fritt frem for alle som vil trekke inn andre kilder eller litteratur som tangerer folk og ætt i hvert tema. Betrakter det som en slags genealogisk delingsøkonomi.

[Per Reidar Christiansen]

Bygdeboka for Sør-Audnedal kan, som nevnt i går med rette kritiseres for en rekke mangler, men også her er det mulig å gjøre interessante funn. Det er kjent at forfatteren, Nils P. Vigeland, lånte med seg gamle originaldokumenter som siden ikke er kommet til rette. Enkelte av disse har han omtalt i bygdebøkene. Det er i så måte svært interessant for vår sammenheng det han nevner under gjennomgangen av gården Lone (bd 2, s 487):

 

«Oukild er nemnd i skattelista for Lone 1594. I eit skiftebrev frå 1642 er det vel slekta hans: Aanon Oukildsen Rødberg, g. Gunlo Ommundsdatter, hadde 18 engelsk i Lone. Dette vart delt mellom sønene Oukild 6, Ommund 6 og Niels 6. Etter Oukild var son og sonedatter Nils og datter hans. Etter Ommund datter Gundlo, g. Sven Ambjørnsen Opshus. Vidare Gunder Svendsson og Ommund Gundersen, som var død i Larvik.»

 

Noen som har avskrift av dette skiftebrevet, eller til og med kjenner til om utlånet til Vigeland senere er kommet til rette? Det siste ville vært gull, for flere dokumenter som omhandler Roland i Sør-Audnedal ser ut til å ha blitt borte med ham. Vigeland holdt i april 1971 til på Kongsvinger, der han kvitterte ut bd 2 av bygdeboka.

[Dag T. Hoelseth]

Vil bare si at jeg følger denne tråden med stor interesse, selv om jeg ikke har noe å bidra med. Tusen takk for at du deler! Jeg har ikke jobbet så mye med min kones slekt fra Sør-Audnedal (i motsetning til slekten hennes fra Spangereid). Har vel mine tvil om at jeg vil klare å komme så langt bakover i anene hennes (bl.a. fra Moland og Molandstveit) til å kunne knytte slekten til herværende slektskrets (hvis det finnes noen kobling overhodet) ...

 

DTH

Endret Mai 31, 2022 av Dag T. Hoelseth

[Per Reidar Christiansen]

Det forsvunne skiftebrevet (1642) som Vigeland refererer til, må ses i forbindelse med eiergruppe C i jordeboka 19 år senere (1661): Nils Ånonsson eier da 5 2/3 engelsk, men leier i tillegg 5 2/3 engelsk av Øykjell Ånonsson og 5 2/3 engelsk av sin(e) brorbarn. Summen av landskyldpartene er riktignok bare 17 engelsk, altså 1 engelsk mindre enn hva Ånon Øykjellsson angivelig etterlot seg ved skiftet i 1642, men avviket er så lite at det kan settes på kontoen for feil eller unøyaktigheter.

 

I skiftet navngis sønnene som Øykjell, Ommund og Nils. Øykjell og Nils lever i 1661 mens Ommund åpenbart er død og far til brorbarna som da leier ut den ene av de tre jevnstore landskyldpartene. Ved koppskatten i 1645 nevnes Ommund, hans kone og en huskvinne på det ene bruket på Lone mens Bård, hans kone og en sønn nevnes på det andre. I 1647 eier og bruker Ommund og hans medeiere 10 1/2 engelsk i Lone (Skm. 1647, s 217).

 

Utover den Gunnlaug («Gundlo») som Vigeland nevner som datter til Ommund Ånonsson, har jeg ikke kjennskap til hvem brorbarna var.

[Per Reidar Christiansen]

Tid for stamfaren:

 

Navnet Øykjell var sjeldent på Agder (og i landet for øvrig). Det er derfor grunn til å peke mot den Øykjell som mot slutten av 1500-tallet bodde på Lone i Sør-Audnedal. Mellom 1586 og 1598 nevnes han i følgende fem kilder (sakset fritt fra Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611):

 

A - I forbindelse med et målestevne og markegang mellom Feland og Bjerga i Spangereid 12.3 1706 legges det fram to dokumenter datert Valle 29.9 1583.  I det ene omtales «Oukild Lohnes» provsbrev av samme dato (SAK, Lister sskr., tb. nr 31 (1705-1706), fol 107a).

B - «Oudkiell paa Lone» er 6.4 1586 på Valle i Audnedal, hvor han som nr 6 av 7 lagrettemenn hjelper Tore på Foss og Ola på Roland med å inngå forlik om at Tore bøksler Olas landskyld i Foss (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937 XII 21. Norske Breve. Foss i S-A, 11).

C - «Oddiell Lunne» er 25.9 1588 på Njerve i Spangereid, hvor han som nr 3 av 12 lagrettemenn i Lista og Mandals len dømmer sammen med lagmannen i en tvist mellom brødrene Arne og Tollev Gare og folk på Rema i Spangereid, om innløsning av en fjerdepart i Rema (NHKI-avskrift av diplom perg., fra SAK 1971. Abraham Eliassen Reme, Spangereid. 1).

D - «Oudkield Lone» er 13.10 1592 på Støle i S-A, hvor han som nr 3 av 6 lagrettemenn i Foss tingsted kunngjør hva de har sett under en befaring av eikestubber i skogen til prestebolets ødegård Støle (NRA-diplom papir. Prestearkiver, Sør-Audnedal).

E - «oudkiell lone» opptrer i 1598 (u. d.) som nr 1 av 2 "ærlige dannemenn" som bes om å sigillere et brev om innløsning av odel i Moland og Tveiden i Valle sokn i Foss tingsted (NRA-diplom perg.).

[Per Reidar Christiansen]

Som vist i denne tråden var navnet Øykjell sjeldent på Agder, men det i høyden kan karakteriseres som uvanlig i Sør-Audnedal. Det siste skyldes at flere av Øykjell Lones etterkommere ble oppkalt etter ham, slik at det etter hvert ble flere navneforekomster i Sør-Audnedal og Holum.

 

Den Ljøde Øykjellsson som i 1618 sigillerer et kjøpebrev sammen med Tore Guttormsson (udatert RA-diplom papir fra 1618, ytre Skofteland) har jeg foreløpig ikke klart å plassere. Dersom også han var sønn av Øykjell Lone (eneste navnebærer på Agder registrert mellom 1560 og 1611) så åpner det seg en hypotetisk mulighet for slektskap med eldre brukere av Lone.

 

Det viser seg nemlig at selv om det i Oluf Ryghs Norske Gaardnavne ikke er registrert diplomer som omhandler Lone, så har bygdebokforfatter Vigeland likevel hatt kjennskap til tre eldre kilder. På s 487 omtaler Vigeland diplom fra 1550, 1524 og 1409. I de to yngste diplomene finner vi navnet Ljodulv, et navn som fra siste halvdel av 1500-tallet fikk kortformen Ljødu eller Ljøde, akkurat som Ljøde Øykjellsson.

 

Yngste diplom oppgis å være utstedt fra Lone lørdag nest etter 13. dag jul 1550. Her kunngjør Tjodgeir Gunnarsson, Gudlaug Ellingsson, Knut Laurensson og Tjodgeir Helliksson, lagrettemenn i Foss tingsted, at de av Anstein Torgeirsson på den ene siden og "Lottolf" og Mats Torgilssønner på den andre siden ble bedt om å gå markegang mellom Lone og de omkringliggende gårdene Gjeideland og Rauberg. 5-6 av aktørene finner vi i samtidige kilder, så dateringen 1550 er trolig riktig.

 

Diplomet fra 1524 oppgis å være utstedt fra Eigeland, og her nevner bygdebokforfatter Vigeland kortfattet at da "... vert det sagt at folk der gav fra seg jord til frendekona Steinvor Lyodhofsdatter Lone." Vigeland tar seg altså ikke bryet med å fortelle hvem som var hennes frender.

 

I 1409 ble det i følge Vigeland satt opp et brev ved Valle kirke av Torstein Torgeirsson og Ulv Aslaksson. De fortalte da at Tore Tjodgeirsson og kona Ingeborg Kolbeinsdotter hadde bøtet 7 1/2 månedmatsleie i Lone til Erik Bjørnsson for en knivskade Tore hadde forvoldt ham.

 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Vet ikke om noen av leserne husker tråden om den såkalte Rauberg-ætten, som gikk av stabelen på det gamle forumet. I et innlegg 30. juni 2010 påviste jeg der at Anstein Torgeirsson etter alt å dømme må ha tilhørt denne ætten. Som en konsekvens av denne erkjennelsen må vi kunne gå ut fra at hans motpart i grensetvisten mellom Rauberg og Lone, (brødrene) Ljodulv/Ljødu og Mats Torgilssønner på sin side representerte ætten som den gang eide Lone. Slik var eierforholdene trolig i 1550. 

 

Tar vi tidsmaskinen to generasjoner fremover, støter vi på Knut (Lone) og Mattis/Mats Vrå som eiere av gården Lone. Knut og hans ukjente medeiere skatter i 1617 av 1 hud 15 engelsk i Lone mens Mattis Vrå skatter av 1 hud. 

 

Gitt at Ljødu Øykjellsson nevnt 1618 var sønn av Øykjell Lone, slik dette særpregede navnet tyder på, så åpner det seg nok en besnærende mulighet. Kan ætten på Lone spores tilbake til reformasjonstiden?

 

Min hypotese er at Mattis/Mats Vrå ble oppkalt etter Mats Torgilsson mens Ljødu Øykjellsson fikk navn etter Ljodulv/Ljødu Torgilsson. Det siste fornavnet kan igjen spores tilbake til Steinvor Ljodulvsdotter anno 1524. Hennes relasjon til torgilssønnene er uviss, men var trolig nær. Hun var sannsynligvis deres mor, tante eller bestemor. Øykjell Skjøllungstad betrakter jeg som et mellomledd i forhold til Ånen og Ljødu Øykjellssønner. Knut Lone var trolig også en nær slektning, i det han selv, sønnen Bård Knutsson og deres etterkommere eide en ikke ubetydelig andel av Lone. 

Endret Juni 5, 2022 av Per Reidar Christiansen

[Jørn Middelborg]

Ljodulv/Ljødu er vel et sjeldent navn. Jeg ser at det er en Ljodulv på Laundal på 1500-tallet. 

http://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-3/270/

(Nils Larsson Laundal) 

 

Er det noen forbindelse med den Ljodulv som du nevner? 

 

[Per Reidar Christiansen]

Ikke som jeg vet. Kjenner heller ikke til noe felles jordegods som indikerer en forbindelse. Men i det samme registeret du har funnet ham vil du også finne en viss

Liotulff Louom som 15.5 1564 opptrer som nr 3 av 6 lagrettemenn som sammen med lagmannen dømmer i en sak mellom etterkommere av Ånon på Rauberg i S-A (DN 7, nr 800). Jeg antar der at "Louom" er en forvansket form for Lone.

 

I tillegg har du en Ljodulv Torjusson (skrevet Lyudulff Torgyussøner) som 21.7 1570 er på Erseid i Sør-Audnedal. Han opptrer da fremst av fire lagrettemenn i Foss tingsted som bevitner et arveforlik om fordeling av jordegods i Syrdal (S-A) og Landøy (Halse) (DN 7, nr 804, etter perg. fra gården Syrdal i S-A).

 

Er en eller begge av dem samme mann som Ljodulv Torgilsson anno 1550? Tja, akkurat det får vi trolig aldri rede på.

 

Større sjanse er det muligens å finne farsnavnet til Knut Lone eller Mattis Vrå. De levde lenger enn 1611, og da gjenstår det fremdeles kilder hvor de kan være nevnt.

[Jan Aage Syrdal Skjærstad]

On 6/2/2022 at 9:41 AM, Per Reidar Christiansen said:

Som vist i denne tråden var navnet Øykjell sjeldent på Agder, men det i høyden kan karakteriseres som uvanlig i Sør-Audnedal. Det siste skyldes at flere av Øykjell Lones etterkommere ble oppkalt etter ham, slik at det etter hvert ble flere navneforekomster i Sør-Audnedal og Holum.

 

Den Ljøde Øykjellsson som i 1618 sigillerer et kjøpebrev sammen med Tore Guttormsson (udatert RA-diplom papir fra 1618, ytre Skofteland) har jeg foreløpig ikke klart å plassere. Dersom også han var sønn av Øykjell Lone (eneste navnebærer på Agder registrert mellom 1560 og 1611) så åpner det seg en hypotetisk mulighet for slektskap med eldre brukere av Lone.

 

Det viser seg nemlig at selv om det i Oluf Ryghs Norske Gaardnavne ikke er registrert diplomer som omhandler Lone, så har bygdebokforfatter Vigeland likevel hatt kjennskap til tre eldre kilder. På s 487 omtaler Vigeland diplom fra 1550, 1524 og 1409. I de to yngste diplomene finner vi navnet Ljodulv, et navn som fra siste halvdel av 1500-tallet fikk kortformen Ljødu eller Ljøde, akkurat som Ljøde Øykjellsson.

 

Yngste diplom oppgis å være utstedt fra Lone lørdag nest etter 13. dag jul 1550. Her kunngjør Tjodgeir Gunnarsson, Gudlaug Ellingsson, Knut Laurensson og Tjodgeir Helliksson, lagrettemenn i Foss tingsted, at de av Anstein Torgeirsson på den ene siden og "Lottolf" og Mats Torgilssønner på den andre siden ble bedt om å gå markegang mellom Lone og de omkringliggende gårdene Gjeideland og Rauberg. 5-6 av aktørene finner vi i samtidige kilder, så dateringen 1550 er trolig riktig.

 

Diplomet fra 1524 oppgis å være utstedt fra Eigeland, og her nevner bygdebokforfatter Vigeland kortfattet at da "... vert det sagt at folk der gav fra seg jord til frendekona Steinvor Lyodhofsdatter Lone." Vigeland tar seg altså ikke bryet med å fortelle hvem som var hennes frender.

 

I 1409 ble det i følge Vigeland satt opp et brev ved Valle kirke av Torstein Torgeirsson og Ulv Aslaksson. De fortalte da at Tore Tjodgeirsson og kona Ingeborg Kolbeinsdotter hadde bøtet 7 1/2 månedmatsleie i Lone til Erik Bjørnsson for en knivskade Tore hadde forvoldt ham.

 

 

 

Dette var spennende lesning og mye å fordøye. 

 

Vil bare nevne at diplomet fra 1524 finnes i DN 23:153. Her nevnes frendene som "Helge Leidulvsson, Ånund og Hårek Hugessønner, Gunnhild Hugesdatter, Leidulv Toresson og Peter Petersson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore 
Hugesson, Torolv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdatter". Det står også at Lone uten vederlag skal gå tilbake til folket på Eigeland hvis Steinvor og hennes ætt dør ut. Så da står din antakelse om en nær relasjon mellom Steinvor og Torgilssønnen seg godt.

 

Kan jo nevne at Hugesønnene også kjøper Skoftevika på Syrdal sammen med Olaf Thommasen i 1535 (DN 7:763). Anund Hugeson er samme person som i 1527 ble tilkjent odelen på Syrdal sammen med Thore Gunnarsson på vegne av sistnevntes kone Steinvor Olavsdatter (DN 7:684), så her kan det jo være en relasjon til Steinvor Lyodhosdatter?

 

Også brevet fra 1409 finnes i DN 10:108, uten at det gir mye mer info enn det Vigeland gjengav.

 

En liten detalj er kanskje at Ulv Aslakson kan ha aner på Syrdal der Aslak Olavson kjøpte Russevika, nederste halvdel av Opshus, rundt 1420-30 (https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-05000000213545?ins=SAK) og Anund Aslakson 1436 kjøpte en del av samme Skoftevik som over (7:404). 

[Per Reidar Christiansen]

Observant av deg å finne kildene, Jan Aage. Siden juli har jeg vært kjent med at diplomene er trykt i DN 23, dog uten å informere leserne av denne tråden. Årsaken er at jeg har kommet et stykke på vei med et manus som setter disse menneskene inn i en større sammenheng. Håper å kunne publisere manuset innen halvannet år, og da helst i NST. Inntil da får jeg heller beklage hemmeligholdet.

[Per Reidar Christiansen]

På 30.5.2022 den 18.39, Per Reidar Christiansen skrev:

I det vi noe senere skal se at Bård Lone trolig hadde en bror ved navn Gjest, må vi kunne tillate oss å tenke tanken om en slektsrelasjon mellom Bård Knutsson og Gjest Syrdal.

 

Et lite notat. Et pantebrev (brødrene) Ola og Per Hoskuldsønner samt Nils Ber(gesson) lot tinglyse på nedre Vigeland 21.10 1693 har en viss interesse i denne tråden. Brevet viser hvor Bård Knutsson Lones skyldpart i Lone senere tok veien, samtidig som det gir nye spor for de som ønsker å kartlegge hans etterslekt.

 

Av brevet datert 12.12 1690 fremgår det at 3 engelsk i Syrdal pantsettes av David Andersson, Ådne Lone, Bård Bjørnsson, Bård Torjusson og Ljødu Haugdal (Lister tingbok nr 20, fol 37a).

 

https://media.digitalarkivet.no/view/28663/39