Folketellingen 1855 Hjelmeland - tyde et gjentagende ord

[Håvard Hjorteland]

Se f.eks. side 6 høyre side: https://www.digitalarkivet.no/ft20110307680382

Kalvhagen to siste, og under 32 Skiftun Søndre

Her er listet opp referanse til eldre barn som ikke er registrert under husholdet. Men de står listet, og det  refereres til andre bosted i Hjelmeland prestegjeld (samme telling)

Eksempler:

Ole, gift, XXX Foss No. 41.

Ragna, XXX Bastlien, 48

Er det 'see' Foss, 'see' Bastlien ? Får det ikke helt til å rime med boksavene....

 

mvh,

Håvard

[Even Stormoen]

Ville tro at ordet er see, ja. Skjønner ikke helt hva det ellers skulle være. Har du «sett» på de gårdene det refereres til?

 

Mvh

[Matthias Kolberg]

Kan det være fra?

[Håvard Hjorteland]

Takk for begge tips. Ja der kan man see,  det ver ikke så lett som man kunne tro.

Viss det er see , som jeg også jeg tror er det enseste som rimer, så stusser jeg på at de to e'ene oftest ikke ser helt like ut. Og at presten skriver se med to e'er i 1855, eller helst i 1865 slik det ser ut på tittelsiden side 1. Slik sett er fra også noe jeg vurderte.

 

Men som Even nevner, stikkprøver viser at referansene stemmer. De eldre barna befinner seg i 1855 på gårdene  det refereres til.

Derfor rimer det best med see og ikke fra. 

Viss vi ser på Kalvhagen, så tyder nok "etternavnet" på enten fødested eller forrige bosted.

Jakob Olsen var født Åsland, men var innom Bastlien før 1855. Hustr. Britha var fra Alfsberget, Sand. Og barn Sjur var født i Bastlien.

Eldre barn Ola og Ingeborg var definitivt ikke fra Knudsvig og Fister. Men de er der i tellingen.

 

Jeg tror presten kanskje kan ha forfattet dette i forbindelse med 1865 tellingen, ref side 1..

Og basert seg på notater fra 1855, Kirkebøkene i Hjelmeland, og kanskje på hukommelse.

Jeg ser at fødsels og dåpsdatoer også stror sett stemmer med Kirkebøkene.

Anna Olsdr. Hagelie 1 Pintsed 99. Dåpen fra 1799 sier det samme: Anna Olsdatter Hagelie døbt 1'te Pinse Dag.

 

 

[Sigrun Randen]

Kunne det være at det står på (paa) ?

[Sigrun Randen]

Jmf at det på Peder (linja over Ragna) står : i Bergen 

[Even Stormoen]

18 minutter siden, Sigrun Randen skrev:

Kunne det være at det står på (paa) ?

 

Tror ikke det. Bokstaven går mye høyere enn en p ville gjøre. Enten langstavet s eller f. Ville jeg si. . .

 

Mvh

[Sigrun Randen]

6 minutter siden, Even Stormoen skrev:

 

Tror ikke det. Bokstaven går mye høyere enn en p ville gjøre. Enten langstavet s eller f. Ville jeg si. . .

 

Mvh

Rar bokstav, enig i at det ligner ingen p, men "paa" ville vært logisk i sammenhengen her - iom at det foran enkelte andres bosted står i …

[Håvard Hjorteland]

Jeg tror det f.eks står i Bergen fordi Bergen ikke kan refereres til et annet bosted i denne lokale tellingen. Dessuten er det den dag i dag naturlig å si 'i Bergen', 'i Stavanger' osv for byer og tettsteder, men det jo veksler mellom 'i' og 'på' når det gjelder gårdsnavn. 

Paa Foss No.41 kunne passe bra i denne sammenhengen.  Men ingen her verken da eller nå ville komme på å si Paa Bastlien, det er i Bastlien. (Bastli)

 

mvh,

Håvard

[Sigrun Randen]

25 minutter siden, Håvard Hjorteland skrev:

Jeg tror det f.eks står i Bergen fordi Bergen ikke kan refereres til et annet bosted i denne lokale tellingen. Dessuten er det den dag i dag naturlig å si 'i Bergen', 'i Stavanger' osv for byer og tettsteder, men det jo veksler mellom 'i' og 'på' når det gjelder gårdsnavn. 

Paa Foss No.41 kunne passe bra i denne sammenhengen.  Men ingen her verken da eller nå ville komme på å si Paa Bastlien, det er i Bastlien. (Bastli)

 

mvh,

Håvard

Det var no kun eit forslag 😊

Syns egentlig ikkje ordet ligner hverken see, fra eller paa …. 

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg synest ikkje dette er noko å diskutere.  Even tek på seg ein kledeleg tvil ... men det er det ingen grunn til.

Det står "see" og det er heilt kurant gotisk skrift.