Jump to content
Arkivverket

Skriv inn alt dere vet om Lystrup slekten


johan mats

Recommended Posts

Hei! Jeg har mast ekstremt mye om Lystrup ætten i det siste. Grunnen til dette er at slektstreet er rotete, også opplysninger i tidlegere diskusjoner. Føler at tidlegere diskuskjoner ikke har komt til noen enigheter blant anna "Lystrup" og "Tordenstjerne"  våpenet har også våre eit tema, men ingen konkrete beviser. Vist alle som vet noe om Lystrup ætten mellom 1500-1700 tallet så setter jeg utrulug pris på dette. Skal eg med deres informasjon bygge det riktige slekstreet. jeg vil at vi skal bygge ut denne mannens slektstre https://www.geni.com/profile/index/6000000006263939493 Christen Skakkson Lystrup, og hans etterkommere. Med deres kunnskap og erfaring innen slektsforskning, håper jeg vi får utfylt denne slekten så godt så mulig.

 

Mvh Mats

 

Lenke til ættens wikipedia side.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lystrup

 

 

Link to comment
Share on other sites

16 minutter siden, johan mats skrev:

Hei! Jeg har mast ekstremt mye om Lystrup ætten i det siste. Grunnen til dette er at slektstreet er rotete, også opplysninger i tidlegere diskusjoner. Føler at tidlegere diskuskjoner ikke har komt til noen enigheter blant anna "Lystrup" og "Tordenstjerne"  våpenet har også våre eit tema, men ingen konkrete beviser. Vist alle som vet noe om Lystrup ætten mellom 1500-1700 tallet så setter jeg utrulug pris på dette. Skal eg med deres informasjon bygge det riktige slekstreet. jeg vil at vi skal bygge ut denne mannens slektstre https://www.geni.com/profile/index/6000000006263939493 Christen Skakkson Lystrup, og hans etterkommere. Med deres kunnskap og erfaring innen slektsforskning, håper jeg vi får utfylt denne slekten så godt så mulig.

 

Mvh Mats

 

Lenke til ættens wikipedia side.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lystrup

 

 

 

Christen Skakkson Lystrup som eg i utgangspunktet starter med har ein far med navnet  "Skakk" Lystrup Denne "Skakk" budde i Barland som adelsmann, men etter at han giftet seg vekk fra adelstanden havnet han i Sogndal kommune, kva er grunnlaget for dette? Arvet han noen eiendommer i dette området? I 1617 hadde han jordegods til ein verdi av sju laup smør i Sogn, Oppland, og Hedmark. I Norum eigde han til saman 2,8 laup på kaupanger, vestreim, Hovland, Olstad og ospesæter, tidlegare hadde han panta vekk 3 laup til Gjød. Med denne mengen eiendommer skulle det gått han og dypdykket lengre inn i arkivene. Som sagt så må han ha arvet meste parten av dette, men kven av? Har vi noen opplysninge om hvem som er foreldrene og om dei åtte jordegods dei samme plassene? En mann med navnet Nils Lystrup fekk sitt adelsbrev i 1549 og blir regnet som den første stamfaren med Lystrup navnet. Han døydde 28. November 1558 og den personen eg nevner ovenfor i 1644 "Skakk" dette er knappe 86 års forskjell mellom dødsfallene. Og har på følelsen at dette kunne våre "Bestefar/oldefar" til Skakk, men kor er leddene mellom desse to. Sette pris på all hjelp! og sette pris på om du hiver deg med i diskusjonen

 

Mvh Mats KD

 

 

 

Nils Lystrup makeskiftet gods i Sjælland med Per Hansson (udatert, men trolig ca 1550-1555, Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorn 12 (1994) s. 57).

 

 

 

Edited by johan mats
Link to comment
Share on other sites

Norsk slektshistorisk tidsskrift. (NST). Bind 16. 1958: Nils Christensen paa Gjersviks ætt og etterslekt. s. 42.) Kunne noen sendt dette innhalde også?

Link to comment
Share on other sites

Sammendrag:
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Christian III at (Marine
Pedersdatter
, enke etter lagmannen Nils Lystrup)1 som går med sitt sjette, har bedt ham
be kongen unne henne gårdene som nevnes i vedlagte register og som hennes hus-
bonde hadde i forlening, for hun er en fattig, vergeløs kvinne og har ikke annet enn
hva kongen vil unne henne. Hun er søsterdatter til Laurits Jenssøn som bodde på Ram-
løsa
 og er født i Danmark. Christiern skal sende den nye lagmannen2 til kongen så han
kan avlegge lagmannsed. (På en innlagt seddel:) Gårdene som kongen hadde forlent
lagmannen Nils Lystrup med og som ikke lå til lagboka: Hoff, Håøya og Ustad i Hurum,
alle med landskyld angitt i salt.

 

 

Da har jeg forsket litt ekstra og funnet ut at denne Marine var dansk og fekk 6 barn med Nils som også øker sannsynligheten for at slekten var spredt uteover og ikke alle etterkommere går gjennom Laurits Lystrup.

 

Takk Vigerust for den innsatsen du la inn i denne slekten! Håper dette fører til mer diskusjon::)

Link to comment
Share on other sites

14 timer siden, johan mats skrev:

Sammendrag:
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Christian III at (Marine
Pedersdatter
, enke etter lagmannen Nils Lystrup)1 som går med sitt sjette, har bedt ham
be kongen unne henne gårdene som nevnes i vedlagte register og som hennes hus-
bonde hadde i forlening, for hun er en fattig, vergeløs kvinne og har ikke annet enn
hva kongen vil unne henne. Hun er søsterdatter til Laurits Jenssøn som bodde på Ram-
løsa
 og er født i Danmark. Christiern skal sende den nye lagmannen2 til kongen så han
kan avlegge lagmannsed. (På en innlagt seddel:) Gårdene som kongen hadde forlent
lagmannen Nils Lystrup med og som ikke lå til lagboka: Hoff, Håøya og Ustad i Hurum,
alle med landskyld angitt i salt.

 

 

Da har jeg forsket litt ekstra og funnet ut at denne Marine var dansk og fekk 6 barn med Nils som også øker sannsynligheten for at slekten var spredt uteover og ikke alle etterkommere går gjennom Laurits Lystrup.

 

Takk Vigerust for den innsatsen du la inn i denne slekten! Håper dette fører til mer diskusjon::)

Christen Jensen, sogneprest fra 1604/05, død 24. juni 1622, virket i 17 år. Gift med Adelus Lauritsdatter Lystrup. Minst to barn. Kan det vere at borna tok Adelus sitt navn? No tenker jeg på Skakk lystrup

Link to comment
Share on other sites

Det er hele 277 innlegg som inneholder Lystrup i tidligere debatter: https://forum.arkivverket.no/search/?q=Lystrup&quick=1

Så jeg ville ha begynt å se over det som allerede er skrevet, i tillegg er det skrevet en god del artikler i diverse tidsskrift.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

6 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Det er hele 277 innlegg som inneholder Lystrup i tidligere debatter: https://forum.arkivverket.no/search/?q=Lystrup&quick=1

Så jeg ville ha begynt å se over det som allerede er skrevet, i tillegg er det skrevet en god del artikler i diverse tidsskrift.

Hei, dette er noe eg har gjort x antall ganger. Men dei kommer til enighet i debattene. Derfor må eg gjøre dette selv og leiter etter noen som kan hjelpe meg

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hei 🙂

Jeg har følgende om Nils Lauritsen Lystrup, hentet fra:

NST, Bind 1, Oslo 1928
Gamle ætter i Sogn av Henning Sollied, side 193

Den første av delte navn i Norge er Nils Lauritssøn Lystrup, lagmand i Oslo fra 1549 til sin død 1558. Den 2.juli 1549 blev han adlet med det samme vaaben som førtes av slegten Tordenstierne paa Gulloug (se s. 57 pl. I nr. 8), og han har derfor mulig været en slegtning av dennes stamfar Nils Svenssøn til Gulloug, som blev adlet 20.juli 1505. Nils Lystrup selv var vistnok dansk, ihvertfald er hans navn det. Hans hustru Maren Pedersdatter, som overlevde ham, var søsterdatter av Iver Jensøn Jernskjeg (Baden) til Fritzø, død 1570.
Tre av hans barn kjendes, nemlig : Laurits Lystrup, som 1582 skriver sig til Hauger i Aas, 1591 til "Ofvergaard", senere til Skjelbred paa Eker og endelig til Barland i Sannikedal, hvor han levd endnu 1603, Peder Lystrup, som var skibshøvedsmand 1580, skriver sig "til Lysdal" 1591, og bodde paa. gaarden Venneskaal i Aas endnu 1600, samt Kirsten Lystrup, gift med Peder Friis til Gresnes.
NB! Venneskaal i Aas? - Kan det menes Wennersgaard i Ås? (min anm.)

 

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx                        
Ifølge biskop N. Dorphs fortegnelse på de adelige familier i Akershus stift, 2.januar 1749.
Om "erlig och velbyrdig Niels Tordenstierne" skriver biskopen at han var gift med Eline Henrichsdaatter Maanechiold af Rise i Swerrig. Biskopen skriver også at sønnen Jon Nielsen var gift med Maren Pedersdatter Kalip.Og at Ouden Jonsøn var gift med Raugne Mathisdaatter Winther.

I Nils Lauritzøn Lystrup angis i slektsbøker og anetavler a være sønn av Kristen Lystrup og Anne Benkestok, men i følge Danmarks Adelsårbok for 1903, 20de årgang side 280/284 var han en sønn av Lauritz Svenssøn, en efterkommer av Nils Svenssøn til Gulloug i Lier som i 1505 av kong Hans, for sin tapperhet under beleiringen av Vennersborg, blev adlet med tilnavnet Tordenstier­ne. Nils Svenssøn hadde sønnene Christopher Nielssøn til Solum i Skoger død før 1587 og Lauritz Nielssøn til Stenshorn i Eker, nevnes 1541 og 1587, samt Jon Nielssøn til Gulloug. Jon Nielssøn til Gulloug nevnes 1541 g. m. Maren Pedersdatter Kalips. Hans sønn Ouden Jonssøn til Gulloug nevnes 1596, g m. Ragna Mattisdatter Winter fra Skjerven i Lardal.

Niels Oudensøn Tordenstierne til Gulloug, født 1676, g. m. Martha Livia Rasmusdatter Backe, født 1698, fikk kongelig stadfestelse på sin adel 5. februar 1734, og Niels Lauritzøn Lystrup fikk sitt adelsbrev 2. juli 1549 og hvis våbenbeskrivelse ord til annet er overensstemmende med det Niels Swenssøn fikk i 1505. Niels Oudensøn og Niels Lauritzøn Lystrup var således utvilsomt av samme slekt, nemlig av slekten Tordenstierne til Gulloug. Niels Lauritzen Lystrup var 1549 lagmann i Oslo. Han var gift første gang med Kirsten Madsdatter Green og annen gang med Maren Pedersdatter, født i Danmark, søsterdatter av Lauritz Jenssøn (Baden) til Ramløse. Lagmann Niels Lystrup døde 1558. Av hans barn nevnes Engelbret Lystrup, g. m. Adelus Theiste. Deres dat­ter Juliane var gift med Niels Jonssøn (Skak) til Ulefos.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

 

 

Link to comment
Share on other sites

De viktigste publiserte kildene for Skak Christensen Lystrups opphav er en artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift b 1 som er en gjennomgang av Terkel Klevenfeldts innberetninger om adelige i Bergens stift og, sjølsagt, Per Sandals bygdebok for Sogndal, som jeg går ut fra at du kjenner. For Klevenfeldts vedkommende siterer jeg:

 

At her udi Sogndahls Præstegield i Bergens Stifft ere nogle Bönder boende, der siger sig at være af Dansk Adelig Extraction, hvorom de har givet saadan Forklaring, at Schach Christensen Lystrup, der var föd i Dannemark af Adelige Forældre, mistede siden Adelig Frihed, fordi hand gifftede sig med en Bunde Datter ved Nafn Inga öster fra Norge, med hvilken hand siden boede her i Kaldet paa Gaarden Westrem. Men Aars-Tallet, naar dette skeede, veed de ikke. Hand effterlod sig 3 Sönner scilicet Christen Schachsen Lystrup, Lars Schachsen Lystrup, Ole Schachsen Lystrup.

 

Innberetningen fortsetter med full oversikt over etterkommerne helt fram til 1748.

 

Det innebærer altså at Skak Cristensen Lystrup mest trolig ikke har noen direkte forbindelse med Nils Lauritsen Lystrup, men at hans opphav må søkes rundt Lystrup i Danmark. 

Edited by Lars Løberg II
  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Hei 🙂

 

Jeg tar med hva jeg har notert også.

Skak Lauritsen Lystrup til Barland. - Skak Lystrup (Lauritsson) (på Barland 1622)

Skak Lauritsen Lystrup til Barland; "welbyrdig Skach Lystrup" nævnes stadig i lensregnskapene indtil 1642 da han vistnok døde. To sønner av ham kjendes. nemlig Jon Skakssøn Lystrup, som ved Herredagsdom av 26.juli 1622 blev dømt landflygtig i 6 aar for et drap han hadde begaat, og Nils Skakssøn Lystrup som i mange aar var i krigstjeneste utenlands og vel er død der {se P. T. IV, 5, s. 236]. Han blev imidlertid gift i Sannikedal 1640 med  Helle Knudsdatter og kan godt ha efterlatt sig barn.  Den Peder Lystrup som blev gift paa Kongsberg 16.november 1718 med Maria Guttormsdatter, kan muligens være Nils Skakssøns sønnesønn.

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx

Lystrupene på Barland - Lauritz Nilssøn Lystrup skrev seg til Barland i 1592 og 1604/04. Han var sønn av Nils Lauritssøn Lystrup (lagmann i Oslo) som ble adlet 2. juli 1549.
Lauritz var først gift med en datter av Nils Jonsøn Skack til Ulefos, med henne fikk han døtrene Adelus og Marine, muligens 2 døtre til, men dette er noe usikkert. Nilsdattera døde imidlertid og også hennes bror Skack Nilson Skack til Skjelbred, så Lauritz giftet seg igjen med sin svigerinne Karen Nilsdatter, enka etter Skack.
Med henne fikk han tre sønner, Skack, Hans og Jon Lystrup. Disse var visstnok noen villstyringer og ble stevnet for uskikkelig levnet - på grunn av det "begagne utugtige levnet de på nogle aars tid haffr bedrevet, at de haffuer hver beligget sitt quindfolk og avlet et barn efter annet".
Det ble bestemt at om de ikke avskaffet sine lettferdige kvinnfolk skulle soknepresten forholde seg til kirkeordinansen av 1607, som hadde
bestemmelser om bandlysing bl.a. for horkarler, skjørlevnere og jomfrukrenkere.

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx

Mvh og *Smil* fra Rigmor

 

Link to comment
Share on other sites

13 timer siden, Lars Løberg II skrev:

De viktigste publiserte kildene for Skak Christensen Lystrups opphav er en artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift b 1 som er en gjennomgang av Terkel Klevenfeldts innberetninger om adelige i Bergens stift og, sjølsagt, Per Sandals bygdebok for Sogndal, som jeg går ut fra at du kjenner. For Klevenfeldts vedkommende siterer jeg:

 

At her udi Sogndahls Præstegield i Bergens Stifft ere nogle Bönder boende, der siger sig at være af Dansk Adelig Extraction, hvorom de har givet saadan Forklaring, at Schach Christensen Lystrup, der var föd i Dannemark af Adelige Forældre, mistede siden Adelig Frihed, fordi hand gifftede sig med en Bunde Datter ved Nafn Inga öster fra Norge, med hvilken hand siden boede her i Kaldet paa Gaarden Westrem. Men Aars-Tallet, naar dette skeede, veed de ikke. Hand effterlod sig 3 Sönner scilicet Christen Schachsen Lystrup, Lars Schachsen Lystrup, Ole Schachsen Lystrup.

 

Innberetningen fortsetter med full oversikt over etterkommerne helt fram til 1748.

 

Det innebærer altså at Skak Cristensen Lystrup mest trolig ikke har noen direkte forbindelse med Nils Lauritsen Lystrup, men at hans opphav må søkes rundt Lystrup i Danmark. 

 Det jeg fant ut er at denne Marine var dansk og fekk 6 barn med Nils Lystrup lagmann. Kven desse var er svært usikkert, unntak noen få. Denne Skakk flyttet også til barland og dreiv sagbruk fra 1619-1642, i 1617 åtte han jordegods til en verdi av vel sju laup smør i sogn, Oppland, og Hedmark. Tidelgare hadde han pantet vekk 3 laup til Gjøde.  Denne Skakk fekk flere barn.  Bla Christen Schacksøn Lystrup, og Laurtis, f1608. Solgte i 1685 sin andel i Ulvin på Ringsakter til John Sjursen Ulvin. Denne enorme eiendommen kan det lite truleg fått fra en mann som dukket tilfeldig vis i Barland, og hadde eiendommer på andre siden av Norge.

 

Nils Lystrup eiendommer og garder som ikkje lå til lagboka: Hoft, Håøya og Ustad i Hurum, alle med landskyld angitt i salt. Som Maren Pedersdtr ville ha rett på.

 "Munch" Nevnet også at hun var fattig, vergeløs kvinne, og har ikke annet enn hva kongen vil unne henne. 

Om hun fekk desse eiendommene vet ikke jeg, men om vi ser på Skakk sine jordegods så kan han ha arvet dette via denne Marine. 

 

I innlegge over nevner dei at Skakk var født i Danmark. Er det Skakk sine etterkommere som nevner dette?

 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

23 timer siden, Lars Løberg II skrev:

De viktigste publiserte kildene for Skak Christensen Lystrups opphav er en artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift b 1 som er en gjennomgang av Terkel Klevenfeldts innberetninger om adelige i Bergens stift og, sjølsagt, Per Sandals bygdebok for Sogndal, som jeg går ut fra at du kjenner. For Klevenfeldts vedkommende siterer jeg:

 

At her udi Sogndahls Præstegield i Bergens Stifft ere nogle Bönder boende, der siger sig at være af Dansk Adelig Extraction, hvorom de har givet saadan Forklaring, at Schach Christensen Lystrup, der var föd i Dannemark af Adelige Forældre, mistede siden Adelig Frihed, fordi hand gifftede sig med en Bunde Datter ved Nafn Inga öster fra Norge, med hvilken hand siden boede her i Kaldet paa Gaarden Westrem. Men Aars-Tallet, naar dette skeede, veed de ikke. Hand effterlod sig 3 Sönner scilicet Christen Schachsen Lystrup, Lars Schachsen Lystrup, Ole Schachsen Lystrup.

 

Innberetningen fortsetter med full oversikt over etterkommerne helt fram til 1748.

 

Det innebærer altså at Skak Cristensen Lystrup mest trolig ikke har noen direkte forbindelse med Nils Lauritsen Lystrup, men at hans opphav må søkes rundt Lystrup i Danmark. 

Vil også understreke dette, som er tatt fra en anna artikkel. Det er nok en kobling til Lystrup av Vestrheim (Kaupanger) på en eller annen måte, men er usikker på hvordan det var. En nærliggende mulighet er at Adelus Finnsdotter har en datter som er mor til Skakk Christensson (Lystrup av Vestrheim) i Kaupanger, siden denne Skakk satt på odelsgods på Hedmarken som tidligere falt på Adelus' arvepart.

Link to comment
Share on other sites

12 timer siden, Rigmor Waler skrev:

Hei 🙂

 

Jeg tar med hva jeg har notert også.

Skak Lauritsen Lystrup til Barland. - Skak Lystrup (Lauritsson) (på Barland 1622)

Skak Lauritsen Lystrup til Barland; "welbyrdig Skach Lystrup" nævnes stadig i lensregnskapene indtil 1642 da han vistnok døde. To sønner av ham kjendes. nemlig Jon Skakssøn Lystrup, som ved Herredagsdom av 26.juli 1622 blev dømt landflygtig i 6 aar for et drap han hadde begaat, og Nils Skakssøn Lystrup som i mange aar var i krigstjeneste utenlands og vel er død der {se P. T. IV, 5, s. 236]. Han blev imidlertid gift i Sannikedal 1640 med  Helle Knudsdatter og kan godt ha efterlatt sig barn.  Den Peder Lystrup som blev gift paa Kongsberg 16.november 1718 med Maria Guttormsdatter, kan muligens være Nils Skakssøns sønnesønn.

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx

Lystrupene på Barland - Lauritz Nilssøn Lystrup skrev seg til Barland i 1592 og 1604/04. Han var sønn av Nils Lauritssøn Lystrup (lagmann i Oslo) som ble adlet 2. juli 1549.
Lauritz var først gift med en datter av Nils Jonsøn Skack til Ulefos, med henne fikk han døtrene Adelus og Marine, muligens 2 døtre til, men dette er noe usikkert. Nilsdattera døde imidlertid og også hennes bror Skack Nilson Skack til Skjelbred, så Lauritz giftet seg igjen med sin svigerinne Karen Nilsdatter, enka etter Skack.
Med henne fikk han tre sønner, Skack, Hans og Jon Lystrup. Disse var visstnok noen villstyringer og ble stevnet for uskikkelig levnet - på grunn av det "begagne utugtige levnet de på nogle aars tid haffr bedrevet, at de haffuer hver beligget sitt quindfolk og avlet et barn efter annet".
Det ble bestemt at om de ikke avskaffet sine lettferdige kvinnfolk skulle soknepresten forholde seg til kirkeordinansen av 1607, som hadde
bestemmelser om bandlysing bl.a. for horkarler, skjørlevnere og jomfrukrenkere.

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx

Mvh og *Smil* fra Rigmor

 

Takk for desse opplysningene 🙂 Ser du nevner lauritsson, men hvor har du dette navnet fra?

Link to comment
Share on other sites

Blir også nevnt i det samme Terkel brevet dette: Underretning give, hvad Yaaben og Hielm deres Adelige Forfædre har ført? Vil det sei at dei ikkje vist korleis våpenet såg ut?

Link to comment
Share on other sites

19 minutter siden, johan mats skrev:

Takk for desse opplysningene 🙂 Ser du nevner lauritsson, men hvor har du dette navnet fra?

Hei 🙂

Hans far var Laurits Nilsen Lystrup (til Overgaard og Baarland) og moren Karen Nielsdatter.  Jeg tar med det jeg har notert om Laurits Nilsen Lystrup:

NST, Bind 1, Oslo 1928
Gamle ætter i Sogn av Henning Sollied, side 193

Laurits Lystrup, som 1582 skriver sig til Hauger i Aas, 1591 til "Ofvergaard", senere til Skjelbred paa Eker og endelig til Barland i Sannikedal, hvor han levde endnu 1603,

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx
Laurits - Laurres Lystrup (Nielsson) (til Hauger 1582, til Overgård på Jomfruland 1591, på Barland fra 1593).

Laurits Nilssøn Lystrup til Overgaard og Baarland 1582, 1603.

I-Ivad den ældre Lystrup·slegt (lagmandens slegt) angaar kan nævnes at Laurits Nilsson Lystrup til Barland, som nævnes sidste gang 1603 og efter hvad ovenfor er bemerket maa ha været gift med en datter av Nils Jonssen Skak og hustru Adelus Finnsdatter Rostvig, hadde flere barn, av hvilke kjendes:

1. Skak Lauritsen Lystrup til Barland; "welbyrdig Skach Lystrup" nævnes stadig i lensregnskapene indtil 1642 da han vistnok døde. To sønner av ham kjendes. nemlig Jon Skakssøn Lystrup, som ved Herredagsdom av 26.juli 1622 blev dømt landflygtig i 6 aar for et drap han hadde begaat, og Nils Skakssøn Lystrup som i mange aar var i krigstjeneste utenlands og vel er død der {se P. T. IV, 5, s. 236]. Han blev imidlertid gift i Sannikedal 1640 med  Helle Knudsdatter og kan godt ha efterlatt sig barn.  Den Peder Lystrup som blev gift paa Kongsberg 16.november 1718 med Maria Guttormsdatter, kan muligens være Nils Skakssøns sønnesønn.
 
2. Adelus Lauritsdatter Lystrup var i tjenteste hos sin slektning Margrethe Breide, Peder Iversen Jernskjegs, Fritzøe i 1596. Hun ble gift to ganger. Først med hr. Hans, Sogneprest til Søgne, død ca. 1605 og derpå med hr. Christen Jensen Schjelderup, født 1574, død 24.august 1622, som Sogneprest til Søgne.
Hun trolovet seg deretter med hr. Søren Knudssøn Nested, kapellan til Holt, men ved Stavangers Domkapitels kjendelse av 13.januar 1625, fikk hun trolovelsen hevet.
Adelus hadde flere barn. vistnok alle av andet egteskap.
En sønnesøn var formodentlig Jens Lystrup fra omegnen av  Kristiansand, som tok borgerskap som snekker i Bergen 5.februar 1683 og døde der 1697. (Skifte 8.juli) Han var gift med Made Jakobsdatter og hadde tre barn: Kirstine Lisbeth Lystrup. født 1683, Adelus Jensdatter Lystrup, født 1685 og senere gift med Claus Claussøn paa Slinningen, handelsmand i Borgund paa Søndmøre (død 1736), og Jan Lystrup, født 1688.

3. Maren Lauritsdatter Lystrup, var 1596 ugift. Hun eller en anden datter av Laurits Lystrup synes at ha været gift med Salve Olufssøn paa Lunde i Holt.

4. Margrethe Lauritsdatter Lystrup, gift med Mathias Nilssøn Vinther til Skjerven i Lardal. Efter en beretning av 1751 skal Margrete ha været datter av Laurits Lystrup og Elsebe Rytter. Da den ovenfor nævnte Peder Lystrup til Lysdal's hustru netop het Else. er vel dette en forveksling med hende.

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx
Lystrupene på Barland - Lauritz Nilssøn Lystrup skrev seg til Barland i 1592 og 1604/04. Han var sønn av Nils Lauritssøn Lystrup (lagmann i Oslo) som ble adlet 2. juli 1549.
Lauritz var først gift med en datter av Nils Jonsøn Skack til Ulefos, med henne fikk han døtrene Adelus og Marine, muligens 2 døtre til, men dette er noe usikkert. Nilsdattera døde imidlertid og også hennes bror Skack Nilson Skack til Skjelbred, så Lauritz giftet seg igjen med sin svigerinne Karen Nilsdatter, enka etter Skack.
Med henne fikk han tre sønner, Skack, Hans og Jon Lystrup. Disse var visstnok noen villstyringer og ble stevnet for uskikkelig levnet - på grunn av det "begagne utugtige levnet de på nogle aars tid haffr bedrevet, at de haffuer hver beligget sitt quindfolk og avlet et barn efter annet".
Det ble bestemt at om de ikke avskaffet sine lettferdige kvinnfolk skulle soknepresten forholde seg til kirkeordinansen av 1607, som hadde
bestemmelser om bandlysing bl.a. for horkarler, skjørlevnere og jomfrukrenkere.
Skack skal ha blitt på Barland og døde visstnok i 1642, han skal ha hatt sønnene Nils og Olav. Nils skal ha hatt sønnene Skack og Søfren, Olav hadde sønnene Lauritz og Kristen.
Helga Skacksdatter var gift med Nils Olavsen Tveitereid.

 

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Edited by Rigmor Waler
Link to comment
Share on other sites

På 29.11.2022 den 20.11, Rigmor Waler skrev:

Hei 🙂

Hans far var Laurits Nilsen Lystrup (til Overgaard og Baarland) og moren Karen Nielsdatter.  Jeg tar med det jeg har notert om Laurits Nilsen Lystrup:

NST, Bind 1, Oslo 1928
Gamle ætter i Sogn av Henning Sollied, side 193

Laurits Lystrup, som 1582 skriver sig til Hauger i Aas, 1591 til "Ofvergaard", senere til Skjelbred paa Eker og endelig til Barland i Sannikedal, hvor han levde endnu 1603,

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx
Laurits - Laurres Lystrup (Nielsson) (til Hauger 1582, til Overgård på Jomfruland 1591, på Barland fra 1593).

Laurits Nilssøn Lystrup til Overgaard og Baarland 1582, 1603.

I-Ivad den ældre Lystrup·slegt (lagmandens slegt) angaar kan nævnes at Laurits Nilsson Lystrup til Barland, som nævnes sidste gang 1603 og efter hvad ovenfor er bemerket maa ha været gift med en datter av Nils Jonssen Skak og hustru Adelus Finnsdatter Rostvig, hadde flere barn, av hvilke kjendes:

1. Skak Lauritsen Lystrup til Barland; "welbyrdig Skach Lystrup" nævnes stadig i lensregnskapene indtil 1642 da han vistnok døde. To sønner av ham kjendes. nemlig Jon Skakssøn Lystrup, som ved Herredagsdom av 26.juli 1622 blev dømt landflygtig i 6 aar for et drap han hadde begaat, og Nils Skakssøn Lystrup som i mange aar var i krigstjeneste utenlands og vel er død der {se P. T. IV, 5, s. 236]. Han blev imidlertid gift i Sannikedal 1640 med  Helle Knudsdatter og kan godt ha efterlatt sig barn.  Den Peder Lystrup som blev gift paa Kongsberg 16.november 1718 med Maria Guttormsdatter, kan muligens være Nils Skakssøns sønnesønn.
 
2. Adelus Lauritsdatter Lystrup var i tjenteste hos sin slektning Margrethe Breide, Peder Iversen Jernskjegs, Fritzøe i 1596. Hun ble gift to ganger. Først med hr. Hans, Sogneprest til Søgne, død ca. 1605 og derpå med hr. Christen Jensen Schjelderup, født 1574, død 24.august 1622, som Sogneprest til Søgne.
Hun trolovet seg deretter med hr. Søren Knudssøn Nested, kapellan til Holt, men ved Stavangers Domkapitels kjendelse av 13.januar 1625, fikk hun trolovelsen hevet.
Adelus hadde flere barn. vistnok alle av andet egteskap.
En sønnesøn var formodentlig Jens Lystrup fra omegnen av  Kristiansand, som tok borgerskap som snekker i Bergen 5.februar 1683 og døde der 1697. (Skifte 8.juli) Han var gift med Made Jakobsdatter og hadde tre barn: Kirstine Lisbeth Lystrup. født 1683, Adelus Jensdatter Lystrup, født 1685 og senere gift med Claus Claussøn paa Slinningen, handelsmand i Borgund paa Søndmøre (død 1736), og Jan Lystrup, født 1688.

3. Maren Lauritsdatter Lystrup, var 1596 ugift. Hun eller en anden datter av Laurits Lystrup synes at ha været gift med Salve Olufssøn paa Lunde i Holt.

4. Margrethe Lauritsdatter Lystrup, gift med Mathias Nilssøn Vinther til Skjerven i Lardal. Efter en beretning av 1751 skal Margrete ha været datter av Laurits Lystrup og Elsebe Rytter. Da den ovenfor nævnte Peder Lystrup til Lysdal's hustru netop het Else. er vel dette en forveksling med hende.

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx
Lystrupene på Barland - Lauritz Nilssøn Lystrup skrev seg til Barland i 1592 og 1604/04. Han var sønn av Nils Lauritssøn Lystrup (lagmann i Oslo) som ble adlet 2. juli 1549.
Lauritz var først gift med en datter av Nils Jonsøn Skack til Ulefos, med henne fikk han døtrene Adelus og Marine, muligens 2 døtre til, men dette er noe usikkert. Nilsdattera døde imidlertid og også hennes bror Skack Nilson Skack til Skjelbred, så Lauritz giftet seg igjen med sin svigerinne Karen Nilsdatter, enka etter Skack.
Med henne fikk han tre sønner, Skack, Hans og Jon Lystrup. Disse var visstnok noen villstyringer og ble stevnet for uskikkelig levnet - på grunn av det "begagne utugtige levnet de på nogle aars tid haffr bedrevet, at de haffuer hver beligget sitt quindfolk og avlet et barn efter annet".
Det ble bestemt at om de ikke avskaffet sine lettferdige kvinnfolk skulle soknepresten forholde seg til kirkeordinansen av 1607, som hadde
bestemmelser om bandlysing bl.a. for horkarler, skjørlevnere og jomfrukrenkere.
Skack skal ha blitt på Barland og døde visstnok i 1642, han skal ha hatt sønnene Nils og Olav. Nils skal ha hatt sønnene Skack og Søfren, Olav hadde sønnene Lauritz og Kristen.
Helga Skacksdatter var gift med Nils Olavsen Tveitereid.

 

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Hvordan skal denne Skack ha blitt på Barland når det er omtalt at han havnet på Vesterheim i Sogndal?

Link to comment
Share on other sites

På 29.11.2022 den 20.11, Rigmor Waler skrev:

Hei 🙂

Hans far var Laurits Nilsen Lystrup (til Overgaard og Baarland) og moren Karen Nielsdatter.  Jeg tar med det jeg har notert om Laurits Nilsen Lystrup:

NST, Bind 1, Oslo 1928
Gamle ætter i Sogn av Henning Sollied, side 193

Laurits Lystrup, som 1582 skriver sig til Hauger i Aas, 1591 til "Ofvergaard", senere til Skjelbred paa Eker og endelig til Barland i Sannikedal, hvor han levde endnu 1603,

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx
Laurits - Laurres Lystrup (Nielsson) (til Hauger 1582, til Overgård på Jomfruland 1591, på Barland fra 1593).

Laurits Nilssøn Lystrup til Overgaard og Baarland 1582, 1603.

I-Ivad den ældre Lystrup·slegt (lagmandens slegt) angaar kan nævnes at Laurits Nilsson Lystrup til Barland, som nævnes sidste gang 1603 og efter hvad ovenfor er bemerket maa ha været gift med en datter av Nils Jonssen Skak og hustru Adelus Finnsdatter Rostvig, hadde flere barn, av hvilke kjendes:

1. Skak Lauritsen Lystrup til Barland; "welbyrdig Skach Lystrup" nævnes stadig i lensregnskapene indtil 1642 da han vistnok døde. To sønner av ham kjendes. nemlig Jon Skakssøn Lystrup, som ved Herredagsdom av 26.juli 1622 blev dømt landflygtig i 6 aar for et drap han hadde begaat, og Nils Skakssøn Lystrup som i mange aar var i krigstjeneste utenlands og vel er død der {se P. T. IV, 5, s. 236]. Han blev imidlertid gift i Sannikedal 1640 med  Helle Knudsdatter og kan godt ha efterlatt sig barn.  Den Peder Lystrup som blev gift paa Kongsberg 16.november 1718 med Maria Guttormsdatter, kan muligens være Nils Skakssøns sønnesønn.
 
2. Adelus Lauritsdatter Lystrup var i tjenteste hos sin slektning Margrethe Breide, Peder Iversen Jernskjegs, Fritzøe i 1596. Hun ble gift to ganger. Først med hr. Hans, Sogneprest til Søgne, død ca. 1605 og derpå med hr. Christen Jensen Schjelderup, født 1574, død 24.august 1622, som Sogneprest til Søgne.
Hun trolovet seg deretter med hr. Søren Knudssøn Nested, kapellan til Holt, men ved Stavangers Domkapitels kjendelse av 13.januar 1625, fikk hun trolovelsen hevet.
Adelus hadde flere barn. vistnok alle av andet egteskap.
En sønnesøn var formodentlig Jens Lystrup fra omegnen av  Kristiansand, som tok borgerskap som snekker i Bergen 5.februar 1683 og døde der 1697. (Skifte 8.juli) Han var gift med Made Jakobsdatter og hadde tre barn: Kirstine Lisbeth Lystrup. født 1683, Adelus Jensdatter Lystrup, født 1685 og senere gift med Claus Claussøn paa Slinningen, handelsmand i Borgund paa Søndmøre (død 1736), og Jan Lystrup, født 1688.

3. Maren Lauritsdatter Lystrup, var 1596 ugift. Hun eller en anden datter av Laurits Lystrup synes at ha været gift med Salve Olufssøn paa Lunde i Holt.

4. Margrethe Lauritsdatter Lystrup, gift med Mathias Nilssøn Vinther til Skjerven i Lardal. Efter en beretning av 1751 skal Margrete ha været datter av Laurits Lystrup og Elsebe Rytter. Da den ovenfor nævnte Peder Lystrup til Lysdal's hustru netop het Else. er vel dette en forveksling med hende.

                                                                                                                                    xxxxxxxxxx
Lystrupene på Barland - Lauritz Nilssøn Lystrup skrev seg til Barland i 1592 og 1604/04. Han var sønn av Nils Lauritssøn Lystrup (lagmann i Oslo) som ble adlet 2. juli 1549.
Lauritz var først gift med en datter av Nils Jonsøn Skack til Ulefos, med henne fikk han døtrene Adelus og Marine, muligens 2 døtre til, men dette er noe usikkert. Nilsdattera døde imidlertid og også hennes bror Skack Nilson Skack til Skjelbred, så Lauritz giftet seg igjen med sin svigerinne Karen Nilsdatter, enka etter Skack.
Med henne fikk han tre sønner, Skack, Hans og Jon Lystrup. Disse var visstnok noen villstyringer og ble stevnet for uskikkelig levnet - på grunn av det "begagne utugtige levnet de på nogle aars tid haffr bedrevet, at de haffuer hver beligget sitt quindfolk og avlet et barn efter annet".
Det ble bestemt at om de ikke avskaffet sine lettferdige kvinnfolk skulle soknepresten forholde seg til kirkeordinansen av 1607, som hadde
bestemmelser om bandlysing bl.a. for horkarler, skjørlevnere og jomfrukrenkere.
Skack skal ha blitt på Barland og døde visstnok i 1642, han skal ha hatt sønnene Nils og Olav. Nils skal ha hatt sønnene Skack og Søfren, Olav hadde sønnene Lauritz og Kristen.
Helga Skacksdatter var gift med Nils Olavsen Tveitereid.

 

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Du nevner også at Jon var barnet til Skakk? Men hvor har du dette fra? (Ren nysgjerrighet) Jonkom i sine yngre dager mens han bodde på Barland til å gjøre et brotsverk som han fikk hard straff for. I Gøris hus i Kragerø kom han i 1621 i slagsmål med og drepte Anders Svenske. Forhør i saken ble holdt i Kragerø almindelige skriverstue. Der ble vitnet at Anders dro kniven og mente på at han endelig den dag skulle hevne seg på herrelnannen sjøl om det skulle koste ham livet. Han slo i bordet med dragen kniv. Jon Lystrup tilsto at han hadde gjort Anders Svenske stor skade,men sa at Anders sjøl var årsak i sin død. Saken var oppe igjen på retten i Bergen 1622. Der ble det lest opp brev fra tingskriveren i Kragerø med avskrift av forhøret. «Da», heter det i rettsprotokollen, «kom for Retten ærlige og velbyrdige Jon Lystrup til Barland i Bratsberg Læn selv personelig at møde for han forsetteligen ihjelslog Anders Svenske udi Kragerøen". Lagretten gransket saken, fant den mørk og kviet seg som «fattige» folk å dømme Lystrup, som var adelsmann. Etter omstendighet'ene fant den dog å måtte avsi sådan dom: Jon Lystrup skulle landsforvises i 6 år, gå i krigen etnlands der oppføre seg mannhaftig. Så skulle han få fred igjen.

Link to comment
Share on other sites

På 28.11.2022 den 20.03, Lars Løberg II skrev:

De viktigste publiserte kildene for Skak Christensen Lystrups opphav er en artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift b 1 som er en gjennomgang av Terkel Klevenfeldts innberetninger om adelige i Bergens stift og, sjølsagt, Per Sandals bygdebok for Sogndal, som jeg går ut fra at du kjenner. For Klevenfeldts vedkommende siterer jeg:

 

At her udi Sogndahls Præstegield i Bergens Stifft ere nogle Bönder boende, der siger sig at være af Dansk Adelig Extraction, hvorom de har givet saadan Forklaring, at Schach Christensen Lystrup, der var föd i Dannemark af Adelige Forældre, mistede siden Adelig Frihed, fordi hand gifftede sig med en Bunde Datter ved Nafn Inga öster fra Norge, med hvilken hand siden boede her i Kaldet paa Gaarden Westrem. Men Aars-Tallet, naar dette skeede, veed de ikke. Hand effterlod sig 3 Sönner scilicet Christen Schachsen Lystrup, Lars Schachsen Lystrup, Ole Schachsen Lystrup.

 

Innberetningen fortsetter med full oversikt over etterkommerne helt fram til 1748.

 

Det innebærer altså at Skak Cristensen Lystrup mest trolig ikke har noen direkte forbindelse med Nils Lauritsen Lystrup, men at hans opphav må søkes rundt Lystrup i Danmark. 

Lars, du har gitt meg eit stort spørsmål i mitt hode, som vil sitte fast så lenge jeg ikke kommer noe vei. Noen av dei spørsmålene er korfor diskuterte ikke Vigerust og dei dette i tidlegere diskusjon? Korfor henviser danske forskere til Lystrup slekten i Norge? Danmark adelsårbok nevnte at Skakk hadde adelige foreldre, men nevnte ingenting om at desse var ifra danmark, er ikke det noe som ikke stemmer? Nils Lystrup er truleg Dansk og kona Marine Lystrup (Baden) var også dansk. Kan dette da være det siste barnet til marine? "Marine Pedersdatter, enke etter lagmannen Nils Lystrup)1 som går med sitt sjette" Flyttet ho til Danmark? Også flyttet resten av barna senere opp til Norge igjen? Eller blir dette for komplisert og ein enke og 6 barn? Kanskje noen ble igjen i Danmark siden vi ikke hørte mer om desse barna

Link to comment
Share on other sites

Denne Skakk var også tilalt med broren sin, så var den "Danske" broren til Skakk også komt til Norge? Føler at det ikke passer? Dei var garantert unge når desse hendingene skjedde, blant anna hadde dei eit sagbruk i Barland. "Han var 1619 tiltalt for at han med broren, tross prestens advarsel, hadde levd i et uskikkelig levnet med noen «Quinfolk». Schak giftet seg med en bondejente og kom ut av adelsstanden som ikke ville vite mer av han. "

Link to comment
Share on other sites

5 timer siden, johan mats skrev:

Du nevner også at Jon var barnet til Skakk? Men hvor har du dette fra? (Ren nysgjerrighet) Jonkom i sine yngre dager mens han bodde på Barland til å gjøre et brotsverk som han fikk hard straff for. I Gøris hus i Kragerø kom han i 1621 i slagsmål med og drepte Anders Svenske. Forhør i saken ble holdt i Kragerø almindelige skriverstue. Der ble vitnet at Anders dro kniven og mente på at han endelig den dag skulle hevne seg på herrelnannen sjøl om det skulle koste ham livet. Han slo i bordet med dragen kniv. Jon Lystrup tilsto at han hadde gjort Anders Svenske stor skade,men sa at Anders sjøl var årsak i sin død. Saken var oppe igjen på retten i Bergen 1622. Der ble det lest opp brev fra tingskriveren i Kragerø med avskrift av forhøret. «Da», heter det i rettsprotokollen, «kom for Retten ærlige og velbyrdige Jon Lystrup til Barland i Bratsberg Læn selv personelig at møde for han forsetteligen ihjelslog Anders Svenske udi Kragerøen". Lagretten gransket saken, fant den mørk og kviet seg som «fattige» folk å dømme Lystrup, som var adelsmann. Etter omstendighet'ene fant den dog å måtte avsi sådan dom: Jon Lystrup skulle landsforvises i 6 år, gå i krigen etnlands der oppføre seg mannhaftig. Så skulle han få fred igjen.

Har dessverre ikke notert noe mer enn det jeg har skrevet tidligere.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Jeg tror konklusjonen i denne debatten er at slekten Lystrup på Vesterheim nedstammer fra en Christen Jensen til Kaupanger, nevnt 1567-1595 - uten noen kjent tilknytning til Lystrup på Barland.

 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.