Kirkebok Aker, Ministerialbok nr. 8 (1749-1765), Trolovede og Viede

[Kjell Evensen]

Er det riktig å registrere både brud og brudgom med samme bosted når det kun er angitt ett bosted (stedsnavn) i slutten av posten (etter brudens navn)? Eller skal man i slike tilfelle være kildetro og registrere bosted kun for bruden?

 

https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050487

 

Vennlig hilsen

[Ivar S. Ertesvåg]

Det ser ut til at for nokre par er det ført bustad eller etternamn for begge, og for somme par berre for den eine;

og i somme tilfelle "begge ...."

Soldatar er førte med kompani, ikkje bustad.

 

Var det eit spesielt par du tenkte på?

 

[Kjell Evensen]

Takk for innspillet, Ivar!

Jeg holder på med transkribering av kirkebøker for Oslo/Akershus, og ønsker generelt å føre bosted mest mulig korrekt. Men hva som er "korrekt" var det vel bare presten selv som visste, eventuell tolkning får vi vel overlate til brukerne av Digitalarkivet.

Jeg har derfor landet på å transkribere kildetro, slik jeg ser at du også indikerer, om ikke andre har bedre forslag.

 

Vennlig hilsen

[Ivar S. Ertesvåg]

Prinsippet er vel at du ikkje skal tilføre kunnskap frå andre kjelder.

Men du må uansett lese og tolke kjelda. Står det "begge" + stadnamn, så gjeld det for begge.

Denne presten skriv dels stadnamn som etternamn og dels som "paa" + stadnamn.

Eg ville ført det som etternamn (og ikkje bustad) dersom det ikkje stod "paa" (evt. annan preposisjon).

 

 

[Kjell Evensen]

Hei Ivar!

Jeg har kommet til samme oppfatning som deg når det gjelder hvem bostedet skal føres på.

Men, fra gamle kirkebøker som ikke har fortrykt skjema skal gårdsnavn, bruksnavn og plassnavn som en hovedregel registreres som bosted (ref. Kyrre-standarden om Etternavn, nederst side 25). I en utdypning sier Digitalarkivet at dette gjelder for prestegjeld (her: Aker) utenfor de store byene, men at i byene skal gårdsnavn og plassnavn registreres som etternavn.

 

Dermed har jeg for så vidt funnet svar på mitt opprinnelige spørsmål, og registrerer derfor slik presten har skrevet.

Takk for hjelpen!

[Ivar S. Ertesvåg]

På 26.11.2022 den 16.02, Kjell Evensen skrev:

Men, fra gamle kirkebøker som ikke har fortrykt skjema skal gårdsnavn, bruksnavn og plassnavn som en hovedregel registreres som bosted (ref. Kyrre-standarden om Etternavn, nederst side 25).

 

Det gjer at Digitalarkivet sannsynlegvis inneheld svært mykje falsk informasjon.

[Kjell Evensen]

Den diskusjonen synes jeg du skulle ta med Arkivverket.