Folk og ætt på Agder: 2. Når avskriften ikke er helt som du trodde ...

[Per Reidar Christiansen]

For den som interesserer seg for å studere slikt, finnes det i hyllene på Statsarkivet i Kristiansand maskinskrevne avskrifter av de fem første tingbøkene for Lister sorenskriveri. Avskriftene er nå og da brukt som underlag til bygdebøker, artikler m. m., uten at feil og andre svakheter i særlig grad er blitt påpekt.

 

I forbindelse med at jeg følger opp Leif Erik Nielsens arbeide med å registrere eldre kilder nevnt i tingbøkene, så har jeg sammenholdt noen avskrifter opp mot teksten i de originale tingbøkene. Og da har jeg kunnet observere at den nokså anonyme avskriveren ikke alltid har vært helt heldig med transkripsjonen. Vedlegger et bilde av mine egne merknader til avskriften av fol 6a i tingbok nr 5. Avskriften gjengir et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden. Mange lottseiere til de respektive gårdene nevnes, men som det fremkommer av mine merknader gjengis flere navn (især gårdsnavn) feil.

 

 

Det er faktisk gjort enda flere feil enn de jeg har notert på avskriften, så herved advares det mot å bruke disse avskriftene uten samtidig å lese originalkilden. Under en lenke til originalkilden:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8

 

[Per Reidar Christiansen]

Prøver igjen å få med nevnte avskrift med egne håndskrevne merknader i margen, nå med en mindre fil:

 

Endret Juli 2, 2023 av Per Reidar Christiansen

[Per Reidar Christiansen]

Og så, mitt og Leif Eriks forsøk på å gjengi et fyllestgjørende referat av saken:

 

Lister 5 (1666-1666):

https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8

 

Fol. 5b-7a: Under et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden nevnes mange lottseiere til de respektive gårdene. Med en stevning datert Christiansand 21. feb. og en stevning utstedt fra kongsgården på Huseby (Vanse) 16. des. 1665 har David Anderssøn saksøkt Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere. Saksøkeren krever en rettferdig markegang mellom Underøy og Rauberg.

 

(Fol 6a): De saksøkte hevder at deres lottseiere i samme gods og fiskerier ikke er stevnet. Nils Håland navngir i den forbindelse følgende medeiere i Raubergs gård og fiskeri: Sjurd Håland (Halse), Gullau Høksås (Halse), Torbjørn Hjorteland (Halse), Ommund «Eland» (trolig Erland i Sør-Audnedal), Kristoffer Skadberg (Halse), Ola Hogganvik (Halse), Ånon og Bjørn Ime (Halse), Nils Håland (Halse), Sjurd Haddeland (Holum), Erik Hilløy (Halse), Trond Valand (Halse), Gullau og Bent Skjeibstad (Halse), Lars Drivenes i Torridal, Ola Berge i Halse sokn, Fredrik Halså (Halse), Ånon vestre Skogsfjord (Halse) og Ola Halså (Halse).

 

Per Spilling (Vigmostad) navngir på sin side Knut Birkenes’ barn i Søgne, nemlig Atlak, Bjørn, Nils, Torgeir, Ola, Torgi med to piker, Torgi og Per Spilling, Vrei Rauberg, Tollak Greipstads kvinne, Per Lyngsvågs kvinne, Eivind Spilling, Huje Skofteland, Olaug («Ollu») Vigelands barn, Lars Hennestads arvinger, Atlak Lande og Rasmus «(f)ødie».

 

Vrei Rauberg anga seg selv, samt Skaje («schoie») Rolvsson Ramsland i Øyslebø sokn, Roes oppsittere i Halse sokn, Eskelands oppsittere og Torbjørn Halsås arvinger.

 

Trond Rauberg oppgir Øyu Eiåsland i Å sokn, Jon og Ola Gjemlestad, Endre Brådland, Bent Rauberg og Rasmus Oftenes.

 

Mot dette trekker David Anderssøn frem et vitneprov fra Reidar Eigeland og (fol 6b) Ola Sigmundsson Eigeland. De var med ham til Rauberg og traff der Vrei, den eldste og mest betydningsfulle lottseieren. På spørsmål om hvem som var hans lottseiere svarte Vrei at det er vanskelig å si, men vi er bare fire, nemlig meg, Trond, Per Spilling og Torkjell Skogsfjord.

 

Deretter spør David Anderssøn de innstevnede Eigelands menn og lottseiere, nemlig Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Gunnar, Reidar og Jørgen Eigeland, Per Ånonsson Rema (Spangereid) og en «gammel bedaged Mand» Gjest Skjeggestad om de vil tilegne seg deres rette endestav mellom Rauberg og Underøya. De svarer at flom og is har spylt deres endestav, men at den går mot den vestre kant av Danmark, mot elvebredden.

 

Raubergs lottseiere hevder at de ikke vil svare før de alle er stevnet etter Landsloven. Det sies også at Torkjell Skogsfjord, som på sine barns vegne er en av de beste lottseiere, etter Tingfårbalkens 9. kapittel ikke er lovlig stevnet.

 

Saken fortsetter 6. juli (fol. 25b-29a), og denne gangen fremlegges det også gamle brev. David Anderssøn opptrer nå på vegne av sin stefar, velfornemme mann Jesper Hanssøn. Eigeland og Hommes menn, representert ved Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Reidar, Ola og Jørgen Eigeland. De fremlegger et pergamentbrev fra 1487 som omhandler en semje. Av semjen fremgår det at endestaven mellom Eigeland og Homme og Kvåfjord og Homme da sto uti «Danmark» utenfor «Echerøen». På vegne av seg selv om Hommes menn forteller Børu Bjørnsson at de som endestav mellom Homme og Eigeland holdt seg til den nedfalne steinen på Danmarks elvebredd. (Semjen er på fol. 26b omtalt som «deres forfedres semjebrev»).

 

David Anderssøn fremlegger  et kjøpebrev datert Fredriksborg 22. juli 1647, hvor det fremgår at hans avdøde far Anders Jonssøn av kongen har ervervet seg 2 huder i Underøya.

 

Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der står det at Raubergs eiendom strekker seg til åmunningen. En dom fra 1530 (evt. 1430) angir også Raubergs grunn. Deretter drar lagretten vestover, gjennom Naversundet til Furuholmen. Der fortelles det at et markebrev fra 1550 angir at grensen mellom Rauberg og Lone skal gå i Tjaum. I mot David Anderssøns krav på land og fiskeri sør for Furuholmen fremlegger Raubergs eiere et fjerde brev, et odelsskifte datert 20. des. 1597 hvor det oppgis at alt fiske ligger under Rauberg.

 

Det femte brevet fra Raubergs eiere viser at Thorgier Thostenszøn i 1546 ga 5 1/2 månedmatsleie i Underøy i S-A til bispestolen (i Stavanger). Til gjengjeld skulle det holdes en årlig sjelemesse for ham og alle kristne sjeler. (Merknad PRC: Årstallet er trolig feil fordi kirken etter reformasjonen ikke lenger hadde lov til å ta i mot donasjoner for sjelehjelp. Etter konteksten kan Torgeir ha tilhørt ætta på Rauberg.) I deres siste brev (fol 28a), utstedt på Valle kirkegård 14. mars 1666, vitner 12 lagrettemenn at de aldri har hørt noe fra deres forfedre enn at Underøy-mannen har eid eller tilegnet seg noe over Naversund, hverken på land eller i laksefiskeriet. Fiskeriet har alltid ligget under Rauberg.

 

I dommen (fol 28b-29a) støtter retten seg til innholdet i de gamle brevene, og grensene fastsettes. Angitt at markegangen ble gått fra Danmark i Audnedalselva, deretter vest mot Snig, opp heia og ned til Furuholmen.

Endret Juli 2, 2023 av Per Reidar Christiansen

[Are S. Gustavsen]

10 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

(kutt)

Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der står det at Raubergs eiendom strekker seg til åmunningen.

(kutt)

 

Etter Marius Skadsems Lagmenn i Rogaland (1950, s. 12), så var "19.  Lavrans (Lares, Lauritz) Pederson" lagmann mellom 1492 og 1512, kanskje også identisk med lagmannen "Lasse Pedersen" i 1523. Forgjengeren "18. Tore Torkelson (Koll)", er nevnt som lagmann 1458 til 1490, og dennes forgjenger [17.] Eirik Torgilsson kun i 1458, og atter dennes forgjenger Jønes eller Jens Benktson er nevnt fra 1436 til 1444 (Skadsem, 1950, s. 11). 

 

Dermed kan vi ikke utelukke at dateringen av brevet hvor "Lars Persson" skal ha vært lagmann i Stavanger 1453, også kan ha vært utsatt for visse anakronistiske krefter idet pennen traff papiret i hine hårde dager.

 

Mvh Are

 

[Per Reidar Christiansen]

Takk for innspillet, Are. Verdt å ta med seg selv om innholdet i lagmannens dom/orskurd ikke er referert og dermed ikke får betydning utover det rent akademiske. Hvis kilden hadde vært gjengitt så ville vi kanskje hatt farsnavnet til Rauberg-ættens stamfar, den Ånon som nevnes posthumt i 1564 og som fikk stor etterslekt. Men det ville gitt oss to nye problemer, nemlig hvem som var hans foreldre. 

 

Ellers kan du vel ha rett i at anakronistiske krefter noen ganger gir oss et forklaringsproblem.

[Per Reidar Christiansen]

Målestevnet i 1666 gir oss navn på en rekke lottseiere i vestre og østre Rauberg samt det tilhørende fiskeriet. Antallet står i kontrast til eiendomsopplysninger i Landkommisjonen 1661 og lensregnskapene. Disse kildene nevner på langt nær så mange deleiere. Forklaringen kan være at enkeltpersoner i flere tilfeller opptrådte på vegne av flere (slektninger) når skatten skulle betales.

 

Vedlagt en lenke til en eldre tråd om den gamle ætten på Rauberg. I et innlegg 25. juni 2010 oppsummerer jeg de sikre (påviste) slektslinjene tilbake til Ånon og Sigrid på Rauberg.

 

Hvor mange av deleierne i 1666 stammet fra ham? Jeg sitter ikke med fasit, men det kan jo være interessant å få utredet dette. 

 

 

 

[Roger Tronstad]

Om avskrifter: Vi i Statsarkivet i Kristiansand har gjennom årene fått diverse avskrifter som privatpersoner har foretatt av originalkilder som oppbevares her i huset. Da har man vurdert det slik at det er bedre å la avskriftene være tilgjengelige for publikum enn å pakke dem bort eller takke nei til dem. I avskriftene av de eldste tingbøkene for Lister len står det at arbeidet er utført av «A. Haaland». Det er ikke statsarkivet som har skrevet av. Dessuten står det «Ikke konferert». Det betyr at statsarkivet ikke har korrekturlest og dermed heller ikke går god for kvaliteten. Når noen trenger å vite bokstavrett hva som står i en originalkilde, bør man selvsagt aldri stole hundre prosent på en avskrift som ikke er korrekturlest av en annen og kyndig person, men i stedet granske originalen. Avskrifter som ikke er korrekturlest, er ofte langt på vei til å stole på, og kan være nyttige for dem som er på jakt etter et tema. For øvrig er det alltid prisverdig når noen påtar seg å korrekturlese og gjøre korrekturen kjent for andre.

[Per Reidar Christiansen]

Ingen kritikk av SAK i innleggene mine, jeg advarer bare brukere av avskriftene mot svakheter i transkripsjonen, svakheter som kan være av avgjørende betydning. For øvrig er jeg tilhenger av å tilgjengeliggjøre avskrifter selv om de ikke nødvendigvis er korrekturlest. Men da bør avskriftene ledsages av tydelige advarsler.