Sølvtøy som genealogisk kilde (eldste belegg?)

[Are S. Gustavsen]

Sølv og sølvtøy står sentralt i norsk historie, så også i norsk slektshistorie. Temaet kommer opp fra tid til annen, særlig da opplysninger om sølvgjenstander i eldre arveskifter kan bidra til å løse genealogiske spørsmål.

 

 

Her på bruket var det tilløp til debatt om sølvtøyets betydning for over 15 år siden, altså i 2008, da som en ressurs til å finne aner. 

 

 

Jeg ønsker å ta dette litt videre. Derfor har jeg følgende spørsmål til DAs lesere og brukere:

 

1. Hva er den eldst daterte sølvgjenstanden du har funnet (med et faktisk inngravert årstall) i en skriftlig kilde knyttet til en navngitt person i en slektsammenheng?

2. Har du i din forskning hatt tilgang på eldre sølvgjenstander i original (i eget eller andres eie), som tilbyr samme type opplysninger? Om opplysninger om dette deles offentlig, så bør lokasjon for eventuelle gjenstander forbli ukjent av forståelige årsaker.

3. Har du klart å løse ett eller flere slektsproblem ved hjelp av opplysninger om årstall og initialer (eller fullt navn) på en sølvgjenstand? Del gjerne et eksempel eller to i denne tråden.

 

Vennlig hilsen

Are

 

Endret November 17, 2023 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Torbjørn Igelkjøn]

1. Eg har 2 skifte frå 1700-talet som nemner sølv merka Rasmus Fouboe 1618. Det eine av desse er skiftet etter Nils Markvardson Kapstad (Bygstad, Gaular, Sunnfjord) i 1784. Nils Markvardson var frå Sunde i Førde. Det andre etter Mons Erikson Tyssedal (Fjaler, Sunnfjord) i 1749. Bygdeboka for Gaular nemner at Kapstad hadde vore futegard på 1600-talet. I brukarrekkja er det nemnt Reinert Mortenson Våg g. med Margrethe, deretter dottera Karen Reinertsdtr. g. med ein Rasmus Pederson som var brukar frå 1621-ca 1650, og deretter dottera Karen Rasmusdtr. g. med Morten Meyer. Skiftet på Kapstad inneheld i tillegg m.a. sølv merka Morten Mejer, Karen Ras..d.(?) Spørsmålet er då om denne Rasmus Foubo kan vere identisk med Rasmus Pederson. Noko forklaring på korleis sølvet hamna i desse to skifta har eg derimot ikkje.

https://www.geni.com/people/Nils-Kapstad/6000000013650991435

 

3: Ein del skifte frå 1700-talet i Sunnfjord nemner sølv, men som regel er berre bokstavkombinasjonane nemnde. Sølvet kan stadfeste ting ein allereie veit om, og kan også gje teoriar om opphav. I enkelte tilfelle også stadfeste teoriar om opphav.

 

Eksempel: I følgje Ole M. Bakke si "Levnetshistorie" var oldefaren, Hans Olsson Bakke (1715-1767) frå Lone.

https://www.geni.com/people/Hans-Bakke/6000000001520400344

Skiftet nemner bokstavkombinasjonen O.G.S.K.H.D. Dermed kan ein slå fast at han må vere son til Ole Gulbrandson Lone (1690-). Kanskje var også mor til Hans Olsson Bakke ei dotter til Hans Pederson Lone (1637-) nemnd i MT1701.

 

Dette er uansett eit interessant tema som eg kunne tenkje meg å lære litt meir om.

Endret November 16, 2023 av Torbjørn Igelkjøn

[Ole Arild Vesthagen]

Blant mine aner er Johannes Hoversen Gårder i Nordre Land (ca. 1644-1718) og hans tredje kone Mari Christensdatter (ca. 1666-1742). Johannes var av bondeslekt i Nordre Land. Hvor Mari kom fra har det ikke lykkes meg å finne ut av. Johannes og Mari hadde flere barn, blant dem sønnen Hans Johannesen Gårder (ca. 1701-1748). Han var gift med Kirsti Olsdatter, men de hadde ingen barn. Han ble arvet av sine søsken og deres barn. I det omfattende skiftet 24.3.1748 nevnes en del sølvtøy, blant annet 1 Sølv bæger med tvende knapper under, og Navn Christen Christensen Randers og Magrete Gregersdater, samt årstahl 1677 og 1685 og udi et træk CJS vegtig 7 ¼ lod á 2 ₻ lodet er 3 rd 2 ₻ 12 s.

 

Hvem var Christen Christensen Randers og Magrete Gregersdatter? Og hvordan kunne en bonde i Nordre Land ha blitt eier av et slikt flott sølvbeger?

 

Det er fristende å gjette på at kona Mari Christensdatter var en datter eller søster av denne Christen Christensen Randers.  Men jeg har ikke funnet noen som helst bevis for det. 

 

Dette skiftet finnes i Statsarkivet Hamar, Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 285a.

[Grete Singstad]

For 10 år siden holdt NSF på med boka Eidsvollsmennene, hvor bl.a. deres aner skulle kartlegges. Eidsvollsmannen Jens Stubs mormor, Christine Marie Hegelund, hadde ukjente foreldre.

Jeg hadde en hypotese om at Christen Michelsen Hegelund og Maren Jørgensdatter Castens' datter Anne, f. ca 1685, var mor til Christine Marie, siden sistnevnte hadde en datter ved navn Anne Heggelund Krog. Vi fikk kildebelagt at Anne Christensdatter Hegelund var gift med Nils Eriksen, men pga manglende kilder lot ingen barn av paret seg finne.

Man måtte til den yngre generasjonen for å finne svar.

Christine Marie Hegelund var gift med Jens Trulssen Krog og i skiftet etter han i 1752 dukket disse gjenstandene opp:

• Forgylt sølvbolle: N:E:S – A:C:D:H 1716
• Rødt krus med sølvlokk: N:E:S – A:C:D:H 1706
• Krus: N:E:S – A:C:D:H
• Sølvbeger med «bogstaver og Navn Heggelund og en Christensdatter»

 

N.E.S + A.C.D.H bør stå for Nils EriksSon og Anne ChristensDatter Hegelund og er etter alle solemerker Christine Marie Hegelunds foreldre og eidsvollsmannen Jens Stubs oldeforeldre.

 

 

 

Endret November 17, 2023 av Grete Singstad

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det ble skiftet 8/6 1754 etter Ingeborg Lassesdtr. på Røsberg i Bolsøy, Møre og Romsdal. Hennes barn: Gjertrud Andersdtr., gift og Knut Andersen, død, etterlatt seg datteren Ragnhild 5 år, formynder: Knut Solumdalen. 

 

I boet fantes bl.a. en sølvskje merket M.B.S M.M.D. 1664 taksert for 1 rdl. 1 ort. Denne skjeen nevnes også i boet etter sønnen Knut i 1752, da det var nevnt at Knuts datter Ragnhild hadde fått skjeen i gave. Den har tydeligvis likevel tilfalt farmoren den gang, men Ragnhild arvet den ved dette skiftet. Det er trolig at første bokstav skal være en "N" istf. en "M", i hvert fall er det "N" som står i skiftet av 1752.

 

Ingeborg Lassesdatter hadde vært gift med Anders Knutsen Røsberg (ca. 1698-ca. 1742), og han var igjen sønn av Knut Eriksen Røsberg, fra Solemdalen, og Gjertrud, trolig fra Røsberg (ca. 1651-1733).

 

På Røsberg bodde innen 1650 Nils Børresen (ca. 1618-etter 1683), som nevnes i skattelister og matrikler frem til 1698, men Knut Eriksen fikk bygsel på gården i 1692, så det er ikke sikkert at Nils fortsatt levde da. Han nevnes ikke med sønner i manntallet 1664-66, så det kan ha vært en datter og svigersønn som overtok. En av Knut Eriksens sønner het Nils (f. ca. 1677/81). Hvis altså initialene er riktig ført i 1752, at de var N.B.S. M.M.D, kan de ha stått for Nils BørreSen og en kone som hadde initialer som begynte på M.M.Datter. Knut og Gjertrud hadde dessverre ikke døtre som er kjent, så vanskelig å vite sikkert hva kona kan ha hett.
 

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg vet ikke om det har interesse, men under omtale av gården Hellestvet i Bamble skriver den gamle mester C. S. Schilbred i en fotnote: «Ved skifte på Tråk i 1742 ble registrert et sølvstøp, som opplyses å være pantsatt av Karen Hellestvet. Det var påført bokstavene A. M. S. - K. A. D. 1712. Initialene stod for Anders MathiasSøn og Karen AbrahamsDtr.» (C. S. Schilbred: Bygdebok for Bamble, Bind I: Gårdenes historie til omkring 1814 (Oslo: Bamble kommune, 1968) Hellestvet (gnr. 2) side 7-17.)

 

Dette stemmer 100 prosent med begravelsen 15. august 1748 i Bamble av "Enken Karen Abrahamsdatter Hellestvet i sit 70de aar" og disse to kildene er tilsammen tilstrekkelige for å identifisere kona til Anders Mathiassen Lien / Hellestvet med både fornavn og farsnavn. Her er Karen på WikiTree.

 

Skiftet var etter min 6x-tippoldemor Ingeborg Jonsdatter.

 

Se skiftet i original her: Skifteprotokoll for Bamble Sorenskriveri SAKO/A-214/H/Hb/Hba/Hbaa/L0004, 1741-1760 side 151b. Tråk i Bamble 18.04.1742

Endret November 18, 2023 av Leif Biberg Kristensen

[Roger Fossum]

I skifte etter Kiersten Nielsdatter Hesselberg den 29 Apr. 1696 nevnes det mange sølvsaker med navn og årstall.
Kiersten var g.m.1. Peder [Poulsen ?], g.m.2. sorenskriver Mathias Pedersen på mellom Hyggen i Røyken:
http://slektsforskning.com/login/person/anetre1/tekst1/Kiersten Nielsdatter Hesselberg.asp

Her er skifte, bla frem en side:
https://media.digitalarkivet.no/view/23797/114

 

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Interessant spørsmål og tema. Jeg har lest en del kilder, blant annet skifteprotokoller fra Senja og Vesterålen, Trondheim og noen andre, systematisk fra de eldste og framover til et stykke utpå 1700-tallet, og ser en tendens til at sorenskriverne i mange av de eldste skiftene sjelden oppgir hvilken merking sølvgjenstandene har, men at dette oftere tas med i skiftene fra et stykke utpå 1700-tallet. Dermed blir det vanskeligere å spore slektsforhold gjennom initialene alene (finner sjelden igjen den samme merkingen i skifter gjennom flere generasjoner), men i noen tilfeller kan sølvgjenstander med spesielle karakteristika kjennes igjen. Ser også at sølv- og tinngjenstander ofte skifter eier av ulike årsaker, betaling av gjeld og liknende. Særlig skiftene etter prester og fogder (observert i skiftene fra Senja fogderi) har et stort antall sølvgjenstander som virker å ha varierende opprinnelse. Mange av gjenstandene har trolig reist store avstander med sine eiere og kan si noe om hvor de kom fra hvis de kunne spores. Men: Det er oftest bare initialer, noen ganger med årstall, sjelden med fullt navn.

 

De to eldste merkingene med årstall og initialer/navn jeg har funnet i Senja sorenskriveris skifteprotokoller er disse (ikke nødvendigvis med tilknytning til min slekt eller personer jeg er spesielt opptatt av):

 

«J.S.D.S.,H.S.B.,M.N.D.K. 1636.» Et stort sølvbeger, i skiftet (1734) etter Jacob Pedersen Winter på gården Tranøy i Dyrøy tinglag, Senja fogderi (Troms fylke i dag). Skiftemateriale: Senja og Tromsø sorenskriveri , SATØ/SATØ-31/H/Hb/L0138: Skifteutlodningsprotokoller, 1730-1771, s. 121b-122a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

"H.T.S.R.A.M.D.M. 1638". Et  «gammeldags beger" i skiftet (1754) etter sorenskriver Tobias Hichman på gården Harstad (som i moderne tid er blitt Harstad by) i Fauskevåg tinglag, Senja fogderi. Skiftemateriale: Senja og Tromsø sorenskriveri , SATØ/SATØ-31/H/Hb/L0141: Skifteutlodningsprotokoll - Senja distrikt, fol. 1-270b, 1753-1767, s. 155b-156a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) 

 

 

 

[Anita Holck]

Finn Oldervik hadde jo denne for mange år siden:

Då eg kom over ein inskripsjon på ei sølvskei i skiftet etter Surnadalspresten Johannes Irgens i 1760 (Sjå Geistlig skifte s. 165 b) var eg ikkje særleg i tvil kven det var snakk om. Inskripsjonen var om lag slik: Giert Davidsen & Adeluz Ågesdotter. Både Gjert og David er svært så sjeldne namn på Møre på den tida, og kombinasjonen Gjert Davidson trur eg ganske sikkert er eineståande. At denne mannen var identisk med sagbrukseigar på Kleive i Romsdal, ved same namn tvila eg ikkje det minste på, og gjer det framleis ikkje. Når det så gjeld Adeluz Ågesdtr. så var eg heller ikkje særleg i tvil om at ho var dotter til Åge Hansson og Synnøve Audunsdtr. på Lyngvær. Dette fekk nemleg alle brikkane til å falla på plass som eg tidlegare ikkje heilt hadde fått til. Eg hadde lenge vore obs på at det var ei slekt Mumme, Momme, Mom, Mun m.m. som heldt til i Romsdalen, men kvar ho heldt til, og korleis Hemnepresten, Gjert Mumme eventuelt nedstamma frå denne slekta grubla eg mykje på. I skiftet etter Gjert Gjertson i Hemne møtte Åge Kristofferson Holch frå Kristiansund og er nemnt som nær pårørande til den avdøde. Korleis dette hang saman hadde eg også grunda mykje på. No vart jo løysinga på dette problemet opplagt. I og med at Åge Kristofferson Holch var son til Kristoffer Zackariasson Holch og kone Anne Ågesdtr. (Lyngvær, Molde, Reknes), så vart jo Gjert Mumme i Hemne søskenbarnet til Åge Holch i Kristiansund.
Kilde: Finn Oldervik

 

[Lars Løberg II]

Jeg fikk engang vist meg en sølvskål med inskripsjoner. Den eldste er fra giftemål inngått i 1756, og skålen er i ettertid - med ett unntak - gitt som brudegave til eldste datter i hver generasjon - nå i tiende generasjons eie:

 

Inskripsjoner:

Ferdinand A Danholm – Gunhilde M. Fimmer gift 1756

Kristoffer Hagerup Anna C. Danholm gift 1793

Peder Hagerup Andrea N Landmark gift 1823

Olav Paulsen Ane Hagerup gift 1850

Ove Holm Petrine H Paulsen gift 1879

(pluss fem nye generasjoners giftermål etter 1900)

 

Ferdinand Anton Danholm (1738-1804) var handelsmann i Kristiansund og fra 1768 i Drynesund/Dryna (Midsund). Han ble født i St. Taastrup, Merløse Herred, Holbæk Amt. Her ble han døbt 29. juni 1738 som sønn av degnen Holger Christensen Danholm (1686-1765) og Anne Kirstine Christophersdatter. Enka Gunhilde betalte handelsskatt 1805-07. Boet i 1807 verdsatt til 4951 rd.

Om driften av Drynesund i 1785: Dette er et meget gammelt handelsstæd, beqvemt og fornødent baade nu og fremdeles. Stædet er vel bebygget og separeret 2 à 3 mile fra andre handelsstæder, hvorover en stoer deel almue søge derhen, ligesom og af nu værende ejer føres en betydelig og anseelig handel.

Anne Kristine Danholm gift 1793 med Christoffer Abelseth Hagerup (1765-1803), handelsmann, gjestgiver og eier av Giske. Faren var handelsmann på Giske og morfaren var handelsmann på Apelset i Skodje og denne også gjennom presteslekten Alstrup besvogret med handelsmenn flere steder på Sunnmøre. Ved Christoffers død 1803 var boet insolvent, men Anne Kristine kjøpte Giske og drev virksomheten videre til 1825.

Christoffer Hagerups far Nils Hagerup var sønn av Peter Jetmundsen Honningdal, handelsmann på Honningdal i Skodje, (borgersønn fra Stordalsholmen og lensmann i Valle skipreide 1720-66) og Emte Hansdtr Stokberg (Emte er kvinnenavn som følger Hagerupslekta i flere generasjoner). Emte f 1689 var datter av Hans Frantsen Stokberg tollvisitør ca 1663-68, overstyrmann og senere kaptein på en bergensk spaniafarer. Senere kjøpmann på Vågnesholmen i Borgund, fra 1691 i Djuvika. Født i Holbæk på Sjælland, handelsborger i Bergen 1674 g m Anne Nilsdtr. Suertz.

Nils Jensen f ved Horsens, Jylland, handelsborger i Bergen 1641. I Borgund i hvert fall fra 1645. Sorenskriver på Sunnmøre 1651-56. så kjøpmann på Vågnesholmen/ Nilsholmen. Gift med den hanseatiske damen Mein Clausdatter Suertz.

Peder Hagerup (1794-1878) var prokurator og bosatt på Ytre Brandal i Ulstein. Gift 1823 med Andrea Nordløv Landmark (1798-1891)

Olav Paulsen (1822-96) gift 1850 med Anne Kirstine Christopha Hagerup (1824-1917). Han var i 1865 dampskipsekspeditør i Bergen.

 

 

[Roger Fossum]

Her er et bilde av et sølvbeger med navnet til sognepresten i Hurum Rasmus Nielsøn Backe og årstallet 1698. Bildet er lånt fra en auksjonsside:
http://slektsforskning.com/login/person/anetre2/tekst2/Rasmus Nilsen Bache.asp

 

[Tore S. Falch]

I et skifte på Toten den 6.oktober 1699 etter avdøde Jens Guttormsen Sogstad og hans tidligere avdøde kone Siri Bjørnsdatter (Toten tingrett, skifteprotokoll 1697-1704, fol.44a) fikk alle barna hver sitt sølvbeger med sitt eget navn inngravert. Unntaket var yngstedatteren Berte som fikk et ti-lodds sølvbeger med bokstavene BSS og MGD inngravert. Dette er initialene til barnas morforeldre Bjørn Syversen Sogstad og Margrete Gulbrandsdatter (oppr. fra Majer).

[Hogne R Nilsen]

Av gamle sølvgjenstandar med inskripsjonar som eg har kome over i skifter, er kanskje denne den mest interessante:

 

Ildri Pedersdotter frå Eikesdalen, mi 4 x tippoldemor, skal ha bragt med seg eit sølvbeslått drikkehorn då ho vart gift med enkemannen Bersvend Sæmundson Stubø i Nesset, Møre og Romsdal. På drikkehornet er inngravert ANDERS ERICH.S  ILDRI IFVERS.D  1628. Anders Erikson, gift med Ildri Iversdotter, er nemnd som brukar av Austigard, Eikesdal i byrjinga av 1600-talet.
Arverekka fram til Ildri Pedersdotter er uklar, men det er anteke at ho bragte hornet med seg til Stubø som ein del av sitt heimanfylgje.
Ildri og Bersvend Sæmundson Stubø hadde fem born, ein son og fire døtre. I bygdebok for Nesset, og i skrifter om drikkehornet, er sonen Sæmund omtala som halvbror til dei fire jentene, og son til Bersvend frå fyrste ekteskap. At hornet vart lagt ut som arv til ei av døtrene, og ikkje (halv)broren Sæmund, er brukt som argument på at det var Ildri som bragte hornet til Stubø.

Dette får eg ikkje heilt til å stemme. I skifte etter både Bersvend (1756) og Ildri (1796) går det heilt klart fram at dei fem borna er heilsysken. Også i skifte etter Sæmund, som døde utan livsarvingar, er systrene omtala som "fuldsøstre".
Om det var slik at Ildri bragte med seg drikkehornet til Stubø som heimanfylgje, var det då ikkje etter lova å rekne som særeige? Og kunne det då leggast ut som arv etter Bersvend som døde 39 år før Ildri? Kanskje kom drikkehornet til Stubø via andre vegar, til dømes med fyrstekona til Bersvend, som døde barnlaus?

 

Dottera Maria som arva drikkehornet etter Bersvend, døde ugift og barnlaus i 1830, og hornet blei kjøpt på auksjon av halvsystersonen Paul Larson Vike. Etter å ha vore forsvunne i lang tid, dukka hornet opp att rundt 1940, og er i dag å finne i Kunstindustrimuseet i Oslo (trygg lokasjon 🙂 )

 

Årsskrift (Romsdal sogelag). 1975

Beskrivelse over Romsdals Fogderie, 1768 og 1789

Anetavler og ættegreiner for folket i Haugbrekka på Ljørvoll

Notater fra Eikesdal

Gards- og ættesoge for Nesset. 4

Skifte Bersvend Sæmundson 1756

Skifte Ildri Pedersdotter 1796

Skifte Sæmund Bersvendson 1815

 

Bilete av inskripsjon er henta frå digitaltmuseum.no

[Kjell Ove Hattrem]

På 17.11.2023 den 19.09, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Hvis altså initialene er riktig ført i 1752, at de var N.B.S. M.M.D, kan de ha stått for Nils BørreSen og en kone som hadde initialer som begynte på M.M.Datter.

I skiftet fra 1764 etter Synnøv Jonsdatter, kona til Finn Eriksson Solemdal i Molde, er nevnt en sølvskål på 10½ lodd merket NBS og MMD.

Det var også andre merkede gjenstander. https://kjellovehattrem.com/g0/p108.htm#i10763

[Svein Arnolf Bjørndal]

På 1.2.2024 den 3.50, Kjell Ove Hattrem skrev:

I skiftet fra 1764 etter Synnøv Jonsdatter, kona til Finn Eriksson Solemdal i Molde, er nevnt en sølvskål på 10½ lodd merket NBS og MMD.

Det var også andre merkede gjenstander. https://kjellovehattrem.com/g0/p108.htm#i10763

Interessant! Jeg ser at Finn Eriksson i din lenke kan føres tilbake til Erik Knutsson på Solemdalen (ca. 1673-etter 1773) og hans kone Marit Finnsdatter på Holsbøen. Jeg har, riktignok med spørsmålstegn, anført denne Erik Knutsson som sønn av Knut Eriksen Røsberg (som opprinnelig var fra Solemdalen) og Gjertrud Nilsdatter (Røsberg). Kan det være en annen måte etterslekten har fått tak i sølvskålen med disse initialene enn at Erik var sønn av dette ekteparet?  I 1724 døpte Erik (Knutsen) Solemdal i Bolsøy kirke datteren Gjertrud. Faddere: Hans Solemdal, Anders Røsberg, Ellen Solemdal, Barbra Gjære, Marthe Solemdal. - Dette er vel en av de to Gjertrud'ene du nevner på siden din. Fadderen Anders (Knutsen) Røsberg var i så fall Eriks bror.

 

En annen bror kan ha vært Nils Knutsen, reservesoldat i 1701, f. omkr. 1677/81. Hjemme på Røsberg i 1701. Han kan ha kommet til Gjerde (Solemdalsgjerdet): I 1723 døpte Nils Gjære i Kleve kirke datteren Gjertrud. Faddere: Elen Solemdal, Marthe ibid, Karen Gjeldnes, Hans Solemdal, Anders Røsberg. Skifte etter Nils Gjerde 11/10 1745. Barn: Erik, Knut og Marit. Formynder for barna var Knut Eriksen Solemdalen og Erik Eriksen Solemdalen.

 

Både Erik Solemdal og Nils Gjære var faddere for Anders Knutsen Røsbergs datter Gjertrud i 1727.