Jump to content
Arkivverket

Anne Cathrine Budde og Fredrik Budde


Renate Hagen

Recommended Posts

Anne Cathrine Budde hadde en admin-løs profil på wikitree som jeg adopterte. Den var importert fra en gedfil og det mangler en del kilder for henne. Noen som kan hjelpe? Jeg leter også etter et bilde av våpenskjoldet Wibe på Stange kirke sin altertavle. Helst en med åpne rettigheter slik at den kan legges ut på wikitree. Anne Cathrine og hennes mann, Peder Wibe, bekostet maling og forgylling av altertavlen. 

https://www.wikitree.com/wiki/Budde-31

 

Så var det hennes far, Friderich Mathiassen Budde. Noen sider har hans dødsår som 1648. Noen 1650. Steen Thomsen har på sin hjemmeside en liste med bemerkninger til Danmarks Adels Aarbog.

http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/0_DAA_bemarkninger.htm

Der står følgende «Han skrev testamente 9 maj 1651 på Tõlluste.
Kilde: Geneal Handb der baltischen Ritterschaften t Kurland bd 2. 1937. s 767ff.»

Den kilden er her. Kan noen finne denne opplysningen i teksten? Sidetallet 767 (s.144 digitalt) er begynnelsen på avsnittet om slekten Behr, og språket er ikke et jeg behersker. Ursula Behr (1569-) var Fredrik sin mor. 

https://www.digitale-sammlungen.de/en/view/bsb00000603?page=144,145

 

Link to comment
Share on other sites

På 20.12.2023 den 9.39, Renate Hagen skrev:

Så var det hennes far, Friderich Mathiassen Budde. Noen sider har hans dødsår som 1648. Noen 1650. Steen Thomsen har på sin hjemmeside en liste med bemerkninger til Danmarks Adels Aarbog.

http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/0_DAA_bemarkninger.htm

Der står følgende «Han skrev testamente 9 maj 1651 på Tõlluste.
Kilde: Geneal Handb der baltischen Ritterschaften t Kurland bd 2. 1937. s 767ff.»

Den kilden er her. Kan noen finne denne opplysningen i teksten? Sidetallet 767 (s.144 digitalt) er begynnelsen på avsnittet om slekten Behr, og språket er ikke et jeg behersker. Ursula Behr (1569-) var Fredrik sin mor. 

https://www.digitale-sammlungen.de/en/view/bsb00000603?page=144,145

 

 

Det einaste eg finn er dette, side 778 merknader til stamtavle 1:

 

image.thumb.png.33dc3a4d217d62d8032e85462b67722a.png

 

VIII 4) Ursula, født Edwahlen 1569 fredag etter pinse, gift 1. omkr. 1590 Matthias Badde a. Tallist, Oesel, død 1511 osv., ingenting om sonen Fredrik.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for hjelpen med en lang tekst, Richard Johan.

 

Takk, Berit. Skal ta en titt på Hitterslekt. 

 

Tusen takk for mange nyttige kilder, Torbjørn. Kilden til vielsen og våpenskjoldet er nå lagt til. En annen er admin for Peder Wibe, så der sender jeg han linkene så jeg ikke roter med formatet hans. Den siste linken vil jeg nok kose meg med i lang tid fremover. 

 

Et bilde av altertavlen er forresten funnet. Dog kun i sorthvitt. 

https://digitaltmuseum.no/011012782150/interior-stange-kirke-altertavle-detalj

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Detalj av Vibe–slektens våpen på altertavlen og to hele bilder av altertavlen (svart/hvit): https://digitaltmuseum.no/011012782472/interior-stange-kirke-altertavle & https://digitaltmuseum.no/011012782149/interior-stange-kirke-altertavle

Det er ingen opplysninger om hvem disse våpnene på altertavlen tilhører, så kanskje en kommentar burde legges igjen på DigitaltMuseums sider med henvisning til Stange kirke 750 år?

 

I Bygd og bonde : tidsskrift for historie og folkeminner. 1919 Vol. 1 (sidene 115 og 116) omtavles (og gjengis) en tekst på baksiden av altertavlen i Stange kirke som nevner Peder Vibe og Anne Cathrine Budde.

 

Omtale og fotografi (i farger) av altertavlen i Våre altertavler (1995) av Olava Øverland.
Stange kirke på kirkesok.no og direkte lenke til foto av altertavlen (forstørret og ikke av beste kvalitet)
På fargefotografiene kommer det frem at begge våpnene har tinkturvariasjoner fra den beskrivelsen som oppgis i Danmarks Adels Aarbog og Norske slektsvåpen, og Budde–slektens våpen er i tillegg speilvent. Er dette kjente tinkturvariasjoner eller en feil på altertavlen? Kanskje fargene er endret slik at de vises bedre mot bakgrunnsfargen på altertavlen, eller den er blitt malt over senere?

 

Steen Thomsens nettside nevner han flere variasjoner på våpnet til Budde–slekten, bl.a.: “Mange farvestillinger er set: […] På Saaremaa (Øsel) og i Norge sølv enhjørning i rødt (el omvendt) og sølv/sorte ruder. På hjelmen en krone og den halve enhjørning.”

I Danmarks Adels Aarbog beskrives Vibe–slektens våpen på følgende måte: “Skjoldet firedelt med et Hjerteskjold, hvori en Guld Lilje i Blaat; i 1. og 4. Felt en siddende sort Vibe i Sølv; i 2. og 3. fem sorte Skraabjelker i Sølv, maaske Stamvaabnet; paa Hjelmen to sorte, krummede, mod hinanden vendte Svanehalse, holdende en Guld Lilje.”

I Norske slektsvåpen beskrives våpenet slik: “Kvadrert i sølv og sølv; i 1. og 4. felt en svart vibe, i 2. og 3. felt fem svarte skråbjelker; i blått hjerteskjold en gull lilje. På hjelmen to sølv svanehalser bitende i en gull lilje.”

 

Steen Thomsen har også en side om Godslev Buddes liksteinen i Vadum Kirke. Godslev og Mathias Budde var brødre, så disse opplysningene er like så relevante for Anne Cathrine Budde, som var Mathias’ sønnedatter.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for nok en mengde med informasjon om familiene Budde og Wibe, Torbjørn. 
 

Jeg visste ikke om skriften bak på tavlen. Så fantastisk å kunne direkte koble den til Peder og Anne. Boka om Stange kirke omtalte henne bare som «frue», uten navn. 

Steen Thomsen har gjort mye arbeide med Budde-slekten. Hans arbeid med våpenskjoldene har bl.a kastet lys over Henning Budde sin hustru. Hun er omtalt som Dorothe Russ (og varianter av Ruske). Thomsen har identifisert våpenskjoldet som Rausche. Han har også vist at Anders Budde nok muligens var gift med Margarete Winterfeld, men hennes våpenskjold er ikke på Godslev sin liksten. Der det skulle vært en rev er det istedet en hjort. Så hun er nok ikke Godslev sin bestemor.

 

Kilden til Margarete Winterfeld er nok liktalen til Jochum Budde, Anne Cathrines bror. Anders Budde og hustru var hans tippoldeforeldre.  http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm

Link to comment
Share on other sites

Fant tilfeldigvis Anne Cathrine Buddes Mønsterbog av Bodil Tornehave fra 1988 som virker svært interessant. Boka inneholder svart/hvite tegninger og fotografier og har også et sammendrag på engelsk. Beskrivelse: “En gengivelse af en dansk adelsdames håndtegnede mønstre fra 1644 og en omtale af disse mønstres anvendelse ud fra bevaret materiale.”
https://www.bogtorvet.net/anne-cathrine-buddes-moensterbog_tornehave-bodil_1670215
https://bookstone.dk/shop/1465-broderi--haekling-orkis--knipling/54997-anne-cathrine-buddes-moensterbog-bodil-tornehave/
http://www.antikvar-classensgade.dk/vb.php?k=Sy og strik
Den finnes også på antikvariat.net

Engelsk beskrivelse fra nordicartbooks.com: “This is the [pattern book] of a Danish noblewoman who was born in 1619. It contains mostly reticella patterns, a special kind of intricate lace embroidery that developed in Italy in the 16th century. This book describes the many steps and the tools needed to produce this beautiful material.”

På omslaget av boka er Anne Cathrines Buddes initialer og egenhendige tegning av Budde–slektens våpen fra 1644. Våpenet er identisk med det på altertavlen i Stange kirke, og er igjen speilvent sammenlignet med våpenet gjengitt av Anders Thiset i Danmarks Adels Aarbog og våpenet på Godslev Buddes likstein i Vadum Kirke.

Anne Cathrine Buddes Mønsterbog av Bodil Tornehave (1988).jpg

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ved å bruke søkemotoren din, Torbjørn, dukket denne lille saken opp, Christian IV sine brev. I et av dem beskrives hvordan Wibe ble gift med Anne Cathrine. Fredrick Wibe hadde invitert Ellen Marsvin (Christian IVs svigermor og Anne Cathrines grandtante), og det ble foreslått ekteskapet. Foreldrene ble enige og Peder kom hjem til Danmark for vielsen og kongen stelte istand en fest. Det mest interessante var at bruden måtte flyttes til et annet hus, da hennes moder ikke var tillat å være i kongens nærvær fordi det var en «dom på hendes mund». Hva hadde Karen Urup gjort for å få denne dommen?

https://archive.org/details/kongchristiande00chrigoog/page/130/mode/2up?q=Urup

 

Karen her omtalt som frue av Øssel som fikk en klemme satt på sin munn.

https://archive.org/details/kongchristiande00chrigoog/page/64/mode/2up?q=Urup

Link to comment
Share on other sites

Har jeg forstått saken riktig så har Anne Cathrine Buddes mor, Karen Axelsdatter Urup, meklet mellom sin tante, Ellen Marsvin og dennes datter, Kirsten Munk, da “[fru Ellen] med datterens dondt uar Ilde tiil friidtz” og “lod […] briide neder aff hussen pa begge garden ald ded, som briidis och bordtføris kunde, Saat uy formendte, att hinders urede ymod datteren uar saa fiihrig, at wand den inted kunde slycke.”
Årssaken til at de var så ille tilfreds med hverandre var at forholdet (“ekteskapet”) mellom Kirsten Munk og kong Christian IV hadde raknet. Kirsten var en av kongens elskere, og henens mor, Ellen, hadde forhandlet frem en ekteskapsavtale mellom datteren og kongen; siden Kirsten var adelig skulle hun ikke kun være hans elskerinne. Resultatet var at kongen utstette et juridisk bindende brev, og 31. desember 1615 ble de gift, men uten en kirkelig vielse og Kirsten ble ikke dronning. Derimot fikk hun i 1627 tittelen “grevinde af Slesvig og Holsten”.
Forholdet mellom kongen og Kirsten var tidvis så stormende at han fikk henne satt i husarrest flere ganger; i 1635 på Stjernholm slott ved Horsens, i 1637 på Boller, i desember 1646 påny på Boller…

Karen Urup (“den frue aff Øssel”) var ifølge kongen den som sørget for at mor (Ellen) og datter (Kirsten) ble gode venner igjen: “Mens dentyd den frue aff Øssel, huiss mund der bleeff lagdt En klemme pa Paa En almyndeliige herredag, med hinders anhang kam tiil at tractere ymellom Moder och datter, Da bleffue dy sa gode uenner, Att dy med yderlige Skriiffuen och Senden aldrig huylede.”

Kongen har kanskje straffet Karen Urup på grunn av den rollen hun hadde hatt i den lange feiden mellom hans svigermor og kone?
Hvis Karen Urup ble pålagt en munnkurv slik at hun ikke kunne omtale saken burde vel dette være dokumentasjon på når og hva dette gjaldt i detalj?

 

Brev til Jørgen Urne (#92), datert 7. oktober 1641, i femte bind av Kong Christian den fjerdes egenændige breve som omtaler bryllupet til Peder Vibe of Anne Cathrine Budde.

#46 a., også i femte bind, datert april 1641 beskrives som “Kongens Udkast til en Fremstilling af Kristine Munks Forhold til ham”, og Karen Urup (“den frue aff Øssel”) nevnes på side 64.

#57 “Kongens Fremstilling af Kristine Munks Forhold til Ham.” i sjuende bind av Kong Christian den fjerdes egenændige breve; dette har en litt annen ordlyd enn #46 a. i femte bind.
#49 også i sjuende bind, datert 25. april 1635 er til Ellen Marsvin, hvor han aviser hennes begjering om at han skal ta Kirsten Munk til seg igjen.

Brev til Jørgen Urne (#92), datert 7. oktober 1641, i femte bind som omtaler bryllupet til Peder Vibe of Anne Cathrine Budde.

En lengre artikkel om Kristen Munk på Dansk Biografisk Leksikon.
Artikkel om hennes mor, Ellen Marsvin, på Dansk Biografisk Leksikon.

 

denne bloggen fant jeg også “Utdrag ur bref från Danska residenten i Stockholm Peder Wibe till regeringen i Köpenhamn*)” trykt i första delen av Handlingar rörande Sverges historia, ur utrikes arkiver samlade och utgifna af And. Fryxell (1836).
Peder Wibe i Norsk biografisk leksikon, bind XIX (av en eller annen grunn er denne artikkelen på nettversjonen).

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

L. D. Klüwer omtaler Christian Vibes gravskrift og våpen i Alstadhaug kirke i Norske Mindesmærker (1823):

Sitat

Hans Kongelige Majeſted til Danmarc, beſtalter Capitain oc Comendant paa
Schognæs velædle og velbyrdige Mand Chriſtian Wibe, döde paa Schognæs Schantze
Anno 1697 den 24de November udi hans Alders 50 Aar — Gud gife hannem med alle
troende Guds Börn en glædelig Opſtandelse.

Wibernes Vaaben: Skjoldet deelt i fire Qvarterer. I førſte og tredie en
Vibe i ſort, og udi andet og fjerde fire røde Bjelker i hvidt Feldt. Paa Hjelmen
tvende Vibehalſe, bidende i en Guldlillie.

Årstallet har Klüwer lest feil, det skal være 1692, ikke 1697, og det skal vel være to svanehalser, ikke vibehalser, men som farens våpen i Stange kirke fører også Christian også våpenet i rødt og hvitt! Underlig at Danmarks Adels Aarbog og Norske slektsvåpen nevner disse fargene. Kan det være at familiene Budde og Vibe/Wibe har endret fargene på våpenene sine basert på Dannebrogen?

 

Skogn historie IV har mye om familien Vibe, bl.a. Peder og to av hans sønner, og det siteres også et brev han skrev til kong Frederik III før den planlagte dansk-norske gjentakelsen av Jamtland og Herjedalen.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Torbjørn, jeg jobber meg igjennom tråden din om Steen og Vibe. På stamtavlen du har delt er det en Michael Wibe, fjerde rad, helt til høyre, d.1690. Han var Wibe på morssiden. Hans våpenskjold er en del forskjellig fra «min» Wibe, men de 2 kvartdelene med viber er røde. Det er disse som Finn Holbek har under Wibe II på sin nettside. 

 

Flere Wibe-våpenskjold finnes i Drannebogordenens våbenbogen. Her er de fra boken 171-1622

http://static-vb.kongehuset.dk/vb/04/html5forpc.html?page=0

Michael Wibe med flammende sverd og røde felt med viber,  digital side 99, fysisk side 79.

Sønnen Detlovius Wibe med flammende sverd og røde felt med viber, finnes på digital side 223

Johannes Wibe (Peder Wibes sønn, Johan) med våpenskjoldet med bjelkefeltene og ingen røde felt. Digital side 188, fysisk side 141

 

Edited by Renate Hagen
Link to comment
Share on other sites

Anne Cathrine Buddes Mønsterbok ankom igår. Her er en kort oppsummering for eventuelt nysgjerrige. Orginalen er i Det kongelige Biblioteks håndskriftssamling, Ny kongelig Samling, katalognummer 309 ck, 4. I boken er orginalen fotografert hvorav 1 bilde er tegningen av våpenskjoldet til Budde, mens de 33 andre bildene gjengir rutemønstre. Det er ingen tekst på sidene, men sidene var nummererte. Våpenskjoldet er s.4. De neste fotografiene er s.8-20, fulgt av 24-43. Det står ingenting om de manglende sidene . 

 

Så følger 3 sider om Anne Cathrine Budde, Peder Vibe og tiden da mønsterboken ble laget. Det er den vanlige biografien med deres foreldre, bryllupet (basert på brevet over), Peders studier i Tyskland, opphold i Frankrike og hendelsene der og adlingen av Peder i Frankrike og Danmark. 

 

November 1634 ble han utnevnt til resident i Stockholm (vi ville idag kalle det ambassadør). Han advarte gjentatte ganger at svenskene planla et angrep og siste advarsel var i desember 1643. 12.desember krysset svenskene grensen til Holsten og krigen var igang. «Fra midt i december 1643, da krigen var en realitet, har Peder Vibe og hans familie været holdt under bevogtning i deres hjem i Stockholm, afventende den utveksling med den svenske resident i København, som de kunne forvente ville ske, og som fandt sted 1.mars 1644, hvor de passerede grænsen til Halland.» Teorien her er at Anne Cathrine laget boken under dette svenske fangenskapet for å ha noe a henge fingrene i nå som hennes sosiale liv var borte, og for å få tankene vekk fra hennes usikre situasjon. 

 

Videre følger en oppsummering av Peder sitt videre liv og en del om adelige pikers opplæring i håndarbeide. Tegning og ansamling av mønstre var en viktig del av denne opplæringen, men tegningen ble gjerne laget på løst papir og derfor sjelden bevart. Mønsterarkene gikk gjerne i arv. Det var kun i de øvre samfunnslag at man brukte mønsterark. I bondestanden sydde man etter ting man allerede hadde. En pike som tjente på en gård kunne bli satt til å sy og brodere, og tok kunnskapen med seg hjem. Mens mønstre gikk raskt av moten blant adel, så holdt de seg lenger hos bondestanden. 

 

Hoveddelen av boken er skrevet for tekstilhistorikere. Den tar for seg de trykte mønsterbøkene, reticella, filering, diverse teknikker, historiske eksempler og analyser av Anne Cathrine sine mønstre. 

Link to comment
Share on other sites

Har sett litt på skiftet etter Christian Vibe fra 1693. Det er to skiftekort som dekker skiftet og det andre inneholder flere detaljer, bl.a. at formynderen for barna ble deres onkel, generalmajor Johan Vibe (død 28. februar 1710),
Første skiftekort.
Andre skiftekort.
 

La merke til to ting i skiftet, det første er en sølvskje tilhørende datteren jomfru Sophie Amalie med hennes navn og årstallet 1688.

Christian og Alettes datter Sophie Amalie var oppkalt etter Christians søster, Sophie Amalie Vibe, født 15. mars 1651 i København, død 3. januar 1655 på Gjerdrup.
Fødselsåret til Christian og Alettes datter kjennes ikke; Fin Holbek skrev i en e-post til meg i 2012: “[Faderen] dør 1692, og hun bliver selv gift 1693. Hun er derfor antageligt født omkring 1670-1675, men det er naturligvis kun mit eget gæt.”
Hvis Sophie Amalie eide en sølvskje med navnet sitt og årstallet 1688 kan dette ha vært en konfirmasjonsgave?
Hun kan da være født ca. 1672, konfirmert i 1688 i en alder av 16, og gift i 1693 med løytant Søren (Christensen) Steen i en alder av 21.
Sophie Amalie er oppført først blant døtrene i skiftet etter faren, og jeg antar barna er oppført etter alder. Sønnene er oppført først, men Sophie Amalie må være født før broren Johan som ble født 1688 i Trondheim, og kanskje også før broren Peder og dermed vært eldst av søsknene.

 

Det andre i skiftet som er interessant er “1 guld Signette Ring, som Veledle Hʳ Capit Vibes sall Moder hafuer eiet”.
En signetring som altså har tilhørt Anne Cathrine Budde. Denne ringen har nok hatt Budde-familiens våpen, og trolig hennes initialer ACB; kanskje identisk med hennes tegning av våpenet og initialene som er benyttet på framsiden av mønsterboken? Sammenlign med signetringen av gull på framsiden av Benkestok-seminaret som har tilhørt Trond Benkestokk (død 1626)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hva du finner! Var forresten sølvskjeer en vanlig konfirmasjonsgave? Har du kommet over signetringen i noen av de senere skiftene? 

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke hva som var vanlig konfirmasjonsgave blant adelen, kanskje er det noen andre her på forumet som vet mer om dette. Det kan jo også ha vært en bursdagsgave samme år som konfirmasjonen? Årstallet 1688 passer bra med hva som kan ha vært konfirmasjonen.

 

Skal se igjennom skiftene etter Christians sønner etter denne signetringen. Christian og Alette hadde to sønner; Peder døde ifølge Thaarups stamtavle om løytnant, uten at det nevnes år eller sted. Den andre sønnen het Johan og var født 18. juli 1688 i Trondheim og døde 13. november 1726.

Et spor er kanskje at kong Ludvig XIIIs adelspatent til Peder Wibe er bevart og i 1948 tilhørte “Sekretær J. C. Vibe, Oslo.”
Det opplyses i Stamtavle over Slægten de Vibe af Louis Bobé, særtryk af Danmarks Adels Aarbog 1948 (direkte lenke til pdf-fil).
Kanskje har adelspatentet og Anne Cathrines signetring gått i arv samlet? Det ville vært svært leit om den er blitt smeltet om eller solgt ut av slekten.

 

I andre bind av Bille-ættens historie står det en god del om ekteparet Frederik Budde og Karen Urup på Øsel (side 402 til 406).
Forfatteren har kanskje hat fordommer mot Budde og Urup? Øsel omtales som et “hvepserede”, og fru Karen som “Hvepsedronningen”.

Det er nok rettsaken mellom Frederik Budde og Karen Urup mot statholder Anders Bille i 1639 som er årssaken til at det på hennes “mund der bleff lagdt En klemme Pa En offendtlig herredag”. Boka argumenterer for at det var “Fru Karen Urups indflydelsesrige Familieskab¹) i Danmark” som var grunnen til at “det ikke gik hende og hendes Husbond saa ilde som det var tiltænkt dem.”
Denne fotnoten opplyser at “Netop Aᵒ 1639 den 24. October ægtede Fru Karens Datter, Cathrina Urup, den indflydelsesrige Peter Vibe, Michelsen, til Gjerdrup, og Sönnen Mathias Budde f. Aᵒ 1613 var gift første Gang med en Datter af den berømte Ove Gedde, Rigsadmiralen.”

Årstallet for ekteskapet som oppgis her stemmer altså ikke og det skal være 1641 ifølge brevet fra kongen som før er omtalt, så det kan ikke være datterens (Anne Cathrine Budde) ekteskap med Peder Vibe som har bidrat til en milde dommen.

 

Citangregister til herredagsdomsbog: Frederik Budde till Tøllist cit. Anders Bille till Damsboe [side] 496.

Selve saken i Herredagsdombogen: Friedrich Budde till Tøllist, cit. Anders Bille til Damsboe, stattholder paa Øssell

Dommen gjengis i boka om Bille-ætten, men med endret rettskriving. Slik er ordlyden i domsboken slik jeg tolker det:

Sitat

Da effter tiltale, Giensuar och denne Sags Leilighed, Och
effterdj befindes Frue Karen Wrup haffuer sig i adskillige maa-
der forgrebet Mod Statholdern Vden billig Aarsdag, Er hende
hermed befaldet, Sig herefter saadant at entholde, med mindre
hans Kongl. Maytt skall skaffe Andet Raad dertill, Og skall
Anders Bille haffue aff Frederik Budde 100 Rdlr. till Kost
og Thæring, Datum ut supra


Urup skrives også Ugerup i kildene, i dommen tyder jeg det som Wrup. Bokstaven V/v brukes ofte istedet for U/u, og her ser det ut som W istedet for V.
Gjør en om fra den julianske datoen 8. mai 1639 som nevnes i domsboken tilsvarer dette 18. mai 1639 med dagens gregorianske kalender.
Saken mellom Frederik Budde og Karen Urup mot statholder Anders Bille er svært lang og jeg har ikke fått gått igjennom den ennå. Så bl.a. ordet “libel” som nok henviser til æreskrenkelse. Karen Urup (ifølge boka om Bille-ætten) ha sagt at “Anders Bille var fuld af Had og Hovmod, tillod sig uden Dom at lade Adelens Tjenere kagstryge og at paalægge Adelsmænd Mulkter, foruden at han fordrev Landets Indbyggere og indførte barbariske Straffemaader som den, at lade bortløbne Bønders halve Hovedhaar og halve Skjæg aftage.”

Ser at det er to bind i Kongens Retterting 1537-1660 (2003) ved Ditlev Tamm som kanskje er avskrifter av dommene i Rettertinget?

 

En annen fotnote på samme side i boken om Bille-ætten opplyser at “I Vinteren 1638—39 indløb en Mængde Klager fra Øsel over Fru Karen Urups Mishandling af hendes Bønder (Sk. T. VI. 328).”

Fru Karen Urup i Register til Skånske tegnelser.
Fru Karen Urup og Frederik Budde i Skånske tegnelser.


På side 409 av Bille-ættens historie står det at Reinhold von Howe ble anbefalt ansatt som “Hopmand” på Arnsborg, og her er det en fotnote om denne von Howe som fortsetter på neste side: “Vistnok den Samme, der paa Stamtavlen i Pers. hist. Tidskr. I., 2, 202 kaldes Reinhold v. Howen til Vestnes. Vi bemærke det fordi han var gift med Helle Budde, en Datter af Fredrik Budde Gotsalfssön til Rødslet i hans 1ste Ægteskab med Anne Urup, Søster til den Karen Urup, som var Fjende af Anders Bille. Denne stod sig altsaa godt med Budde-Familiens jydsk-norske Linie, Gotsalfs Efterkommere, medens Mathias Buddes øselske Linie gav ham de værste Uvenner. Om disse to Linier jvfr. ovennævnte Stamtavle af H. J. Huitfeldt.”


I 12. og siste bind av Danmarks gamle Folkeviser, utgitt 1976 nevnes søstrene Anne og Karen Urup. Tydeligvis har Anne skrevet ned en folkevise og Karen har skrevet navnet sitt og en kort setning mellom to av visene. Dette manuskriptet gjengis på side 421, men en får kun se en liten del av teksten under. Skulle gjerne sett dette manuskriptet med signaturen og setningen som Karen har skrevet. Får se om denne boka finnes på biblioteket.

 

Kjøbenhavns diplomatarium. Samling af dokumenter, breve og andre kilder:

Sitat

[#]834.
7 Maj 1654.
Peder Vibe maa flytte ud paa Landet paa Grund af Pesten.
Til Peder Wiibe.
F. 3. Vor gunst tilforn. Efftersom vi naadigst erfarer den
grasserende smitsom siuge i vor kiøbsted Kiøbenhaffn udi dit naaboe-
laug att vere antend, och en pige udi dit huus att vere bleffuen siug,
ere vi naadigst tillfrids, att du en tid lang maa begiffue dig ud paa
landett, indtill erfaris kand, huorledis dermed vorder beskaffett.
Flensborghuus 7 Maij 1654.
Sæl. Tegn. XXXIII. 72.

Koncepter og indlæg til Sjællandske Tegnelser.

 

Signaturen til Peder i Sjællandske Tegnelser 1654

 

Bevilling for Peder Wibe på Buskerud gård og gods i 8 år 1654 (signatur nederst på siste side).

Dom mot Fredrik Budde til Tøllist og Karen Urup 8 mai 1639.png

Link to comment
Share on other sites

Ja, det var litt av en gullgruve du kom med her.  At Karen var hard mot bøndene overrasker vel egentlig ikke med tanke på hvordan hennes sønn, Fredrik Otto, behandlet bøndene i Østfold. Bille-ættens historie er heller ikke nådig mot Fredrik Budde til Rødslet. «Sønnen Fredrik der blev en lige saa ødsel og uvederhæftig Person i Pengesager som en tapper Eventyrer i 30-aarskrigen. Efter 25 Aars Omflakken vendte han tilbage til Danmark,…»

 

Min helg ble brukt til å lese Johan Wibes militærbiografi. Der er det en anekdote om Fredrik Budde til Rødslet sine økonomiske problemer. 

https://www.nb.no/items/4890ec18890d6e7ffe6b304cad08c863?page=137&searchText=Budde

 

Boken er forøvrig en artig og lettlest bok som inneholder en mengde av Wibes brev. I tillegg til en haug med militære beretninger så finnes det informasjon om bybrannen i Trondheim, maktkampene, Wibes pengeproblemer, militærets organisering, et jordskjelv og til og med en kort spøkelseshistorie. Han ber om en majortittel til von Schlippenbach siden han ikke hadde noen medgift å gi i hans giftemål med Johanna Wibe. Om hans andre svigersønner sier han lite. Von der Osten omtaler han som sin allierte. Von Ahnen var han i konflikt med, men nå ble von Ahnen gift med Margrethe Marie Wibe først etter Johan Wibes død. Vincens Budde og Poffuel Steen nevnes bare såvidt. 

 

Datoen til vielsen mellom Anne Cathrine og Peder er noe diskutert. Hoffpredikanten har notert betaling for vielsen 24.oktober 1639. Dette blir vel på en torsdag? Mens i 1641 falt 24.oktober på en søndag. Og så er det jo brevet til kongen som også sier 1641. 

Edited by Renate Hagen
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Det er et fotografi av gravplaten til Matthias Budde på Wikimedia og en artikkelen om Matthias på den tyske Wikipedia.

Gravplaten befinner seg i kirken Gramzow i den tyske delstaten Mecklenburg–Vorpommern og viser slektsvåpenet til Matthias Budde og kona Ursula Behr samt en avbildning av Matthias i rustning. Våpenet på gravplaten er identisk med det som Anne Cathrine tegnet i 1644 og finnes på altertavlen i Stange kirke; enhjørningen er vendt mot høyre, ikke mot venstre som våpenet i DAA.
Kan dessverre ikke tyde innskriften på gravplaten bortsett fra navnene BVDDE og BERE (Behr).

Slekten Budde omtales på side 468 og 469 av Genealogisches Handbuch der Oeselschen Ritterschaft som det lenkes til på Wikipedia.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)

Tusen takk. En Paul Budde har en hjemmeside med sine interesser. Han er ikke i slekt med «våre» Budde, men er interessert i alle ting Budde og glad i å reise. På han hjemmeside finnes det bilder fra hans reiser. F.eks et stykke ned på denne siden er 2 bilder av inskripsjoner tilhørende Fredrik Budde og Anne Urup. Det første er noe utydelig, men det andre viser Budde og Urups våpenskjold.

https://paulbuddehistory.com/family/knights-and-other-renown-buddes-in-history/

 

Siden jeg nå er innom Urup så legger jeg ved denne linken til et utdrag fra Badens familiebok hvor Karen og Anne er skrevet inn. Jeg har aldri funnet noen komplett scan av denne boken som skal være i den arnemagnæske samling i Danmark. 

https://archive.org/details/personalhistori00persgoog/page/n29/mode/2up?q="anne+urup"

Edited by Renate Hagen
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.