Visepastor til Trondenes Rasmus Arvesen Warberg (ca 1630 - 1677)- hvem var hans foreldre?

[Johs H Hammer]

Jeg vil her legge fram tre problemstillinger til drøfting. Mange vil sikkert mene at svarene allerede fins. Jeg søker imidlertid svar med gode belegg i primærkilder. 

   Tilgrensende temaer har vært drøftet i dette forumet. Jeg finner det likevel naturlig å starte en ny tråd. Har jeg oversett viktige diskusjoner, får vi lenke til dem senere.

   Jeg starter med en problemstilling som godt kan vise seg å falle utenfor det temaet jeg har avgrenset:

 

Rådmann i Trondheim (1639 – 1651) Arve Torbernsen – hvem var hans ektefelle?

  Det er belagt i primærkilder at en Arffue(d) Torbernsen ble rådmann i Trondheim ca. 1639 og var det til han døde ca. 1651. I 1631 ble han kalt borger og innvåner i Trondheim. Svein Tore Dahl skrev også at han trolig var nordlandshandler (Se Dahl, Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, s. 68- 69).

  Av tiendeskatt for sild (Tiendesild Bjugn Stjørna i lensregnskapene) kan vi se at en Arffue Torbernsen drev litt sildefiske noenlunde årvisst mellom ca 1627 og 1640. En Arffue Torbernsen hadde også ei sag i Torp, som han betalte sagskatt for mellom 1633 og 1650. Enka betalte i 1651, så er hans navn oppført videre til og med 1655, selv om han da var død. Vi får tolke det som at hans arvinger betalte. Det er interessant å merke seg at Eiler Schøller hadde betalt 1 øre i odelsskatt av Torp i Strinda, i 1630 betalte hans enke Maren 1 øre.

  Henry Berg viste i boka «Trondheim før Cicignon» at Arve Torbernsen var gift med ei søsterdatter til Eilert Christophersen Schøller. (Berg, s. 271-272). 12. nov. 1631 utstedte Arvid Torbernsen i følge Berg en panteobligasjon til de fattige. Berg mente dette var ifm at Arvid overtok en eiendom (gård nr 209) Eiler Christophersen hadde hatt. Det ble i følge Berg uttrykkelig sagt at summen var de 50 rdlr. som Maren sl. Eyler Christophersens, som var Arvids hustrus morbror, hadde betalt for å få mannens lik hjem. Eiler døde i Varberg og liket ble transportert til Trondheim.

  Vi må kunne tro at alle disse opplysninger om Arve Torbernsen gjelder samme person

  Det er godt mulig at Arve også var den «Anfind Torbersøn», som 26. juli 1629 var fadder ved Christopher Caspersen Schøllers barndåp.

 

Problemstilling A: Identifisere rådmann i Trondheim Arve Torbensens ektefelle (og niese til Eiler Schøller). Hvem var hun?

Eiler Kristoffersen Schøller hadde brødrene Hans og Casper, som begge reiste til Trøndelag, og en Iver som bodde i Danmark og var skriver på Dragsholm (og hadde hatt sine brødre i opplæring). Eiler Kristoffersen Schøller hadde fire søstre, Else (i følge C E A Schøller død ugift etter 1622), Karen (i følge Schøller død som barn), Maren (i følge Schøller død ugift før 1622) og Anne. Av disse var det bare Anne som ble gift.  Hun ble gift to ganger. Hun hadde en datter Karen Mathiasdatter, som ble gift ca 1635. Eilers niese, som det siktes til, kan ha vært en datter av Else eller Maren, men kan også ha vært Karen Mathiasdatter, om hun ble skilt etter evt. å ha vært gift med Arve Torbernsen.
(C. E. A. Schøller: Slægtebogsoptegnelser om Familien Schøller, Personalhistorisk tidsskrift, 2.rekke, 5. bind, København 1890)

I tillegg: S. T. Dahl skrev
- «I 1631 kalles han [Arve Torbernsen] borger og innvåner i Trondheim», samt
- «Han nevnes i lensregnskapet som skipper og i 1637 førte han en skute»
Kjenner noen primærkildebelegg for disse opplysningene?
- at Torbernsen «var trolig nordlandshandler». Det hadde vært interessant å kunne bekrefte eller avkrefte dette.

[Johs H Hammer]

Hvem var foreldrene til visepastor i Trondenes Rasmus Arvesen Warberg?

Gudron Johnson har i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV skrevet en artikkel kalt «Slekten Warberg». I andre slektsledd nevner hun visepastor til Trondenes, Rasmus Arvesen Warberg, f. ca. 1630(?) i Trondheim, deponerte fra Trondheim, immatrikulert ved København universitet 3. nov. 1651 under navnet «Erasmus Arvoni». Han ble gift med Anne Hansdatter Nysted, datter av borger i Nysted i Lolland, Hans Nysted og Mette Bredal.

  Som far til Rasmus nevnte Gudron Johnson «Arve (Arvid) Warberg, bosatt i Trondheim i 1643, skal ha vært dansk, sikkert fra Varberg i Halland». Uten nærmere forklaring eller begrunnelse.

  Man finner hyppig påstått i slektsoversikter på nettet at far til Rasmus Arvesen Warberg var rådmannen Arve/Arvid Torber(n/g)sen

 

Problemstilling B: Identifiseringen av Rasmus Arvesen Warbergs far Arve.

Det ser ikke ut til å ha vært mange kandidater med navn «Arffue» i og rundt Trondheim i aktuell tidsperiode. Johnson kaller han Warberg, men noen Arve Warberg har jeg ikke kommet over i primærkildene. (Derimot en «Arffue Beenberg» i Leinstrand).  Rådmann Arve Torbernsen er i alle fall en meget aktuell kandidat å vurdere.

I tillegg: Finnes det belegg for noen Arve Warberg i primærkildene i Trondheim i 1643?

 

Problemstilling 😄 Identifisering av Rasmus Arvesen Warbergs mor

Man finner hyppig påstått i slektsoversikter på nettet at mor til Rasmus Arvesen Warberg var en niese til Eiler Kristoffersen Schøller. Det betinger imidlertid noen «djerve» slutninger, som jeg pt. ikke er klar til å trekke. Selv om vi både legger til grunn at rådmann Arve Torbernsen var Rasmus’ far, en niese av Eiler Schøller var Arves ektefelle i 1631 og Rasmus var født ca 1630, så kan vi selvsagt ikke ta det for gitt at niesa var Arves mor. Uansett hvilken Schøller-datter Arve ble gift med, så kan Rasmus ha vært barn av en annen kvinne.
 

Pr i dag har ikke jeg grunnlag for å konkludere for disse tre problemstillingene og søker belegg i primærkilder for å kunne konkludere.

[Johs H Hammer]

For ordens skyld: Den "latterlige problemstilling", C, ble skapt ved innleggingen av det andre innlegget.

 

Ad problemstilling B:

 

Etter litt sjekk av kilder for Salten og Senja, samt i og rundt Trondheim:

 

1. Hans Rasmussen Warberg og hans sønner.
Den tidligste bruk av navnet Warberg i denne slekt, som jeg så langt har funnet i primærkilder, er for Hans Rasmussen Warberg og hans fire sønner. Det er ved skiftet etter Hans’ ektefelle Lucia Henriksdatter Munch, som åpnet på Tjelde i Ofoten 17. oktober 1733. Hans sønner nevnes Rasmus Hansen Warberg, Henrik Mathias Warberg, Hans Hansen Warberg og Anders Hansen Warberg. Navnet ble til dels skrevet med d – dvs. Wardberg.

 

2. Hans’ far Hr. Rasmus Arvesen (Warberg)
I sogneprestenes manntall 1664 – 1666 er han skrevet Hr Rasmus Arfuesønn Capelan til Trondenes. I familieskatten 1675 Hr Rasmus Arfuessen og for 1676 Hr. Rasmus Arfuidsøn. Jeg har så langt ikke funnet han skrevet i noen primærkilde med navnet Warberg, derfor setter jeg dette navnet i parentes for han.

Trygve Lysaker skriver i Trondenes sogns historie, utgitt i 1958, på s. 165: «Rasmus Arvesen Warberg, som hadde vært personalkapellan hos Feld, fulgte etter ham i visepastoratet. Warberg døde allerede 1677».

Svein Tore Dahl nevner han i Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 – 1700, utgitt 2000, s. 360-361, bare Rasmus Arvesen (Varberg).

I NST bind XIV, hefte 3, skrev altså Gudron Johnson: «Rasmus Arvesen Warberg, f. ca. 1630(?) i Trondheim, deponerte fra Trondheim, immatrikulert ved København universitet 3. nov. 1651 under navnet «Erasmus Arvoni»».

 

3. Rasmus’ far Arve (Warberg)

I NST bind XIV, hefte 3, skrev Gudron Johnson som far til Rasmus: «Arve (Arvid) Warberg, bosatt i Trondheim i 1643, skal ha vært dansk, sikkert fra Varberg i Halland». Artikkelen er fri for kildehenvisninger, noe som gjør arbeidet med etterprøving mer krevende.

Et søk med term «Arffue» i Skm 1647 for Sør-Trøndelag viser at det var få med det navn der da. Som tidligere skrevet har jeg ikke funnet noen Arve Warberg nevnt i kildene, etter noe usystematiske søk i og rundt Trondheim. Jeg ser ikke bort for at Gudron Johnson kan ha feillest Benberg for Warberg. Om det virkelig finnes en innførsel for Arve Warberg i Trondheim i 1643, ville det være et nyttig kildefunn.

[Johs H Hammer]

Ad problemstilling A:

En Erik Brejl i Ringkøbing har lagt ut materiale fra en rekke kilder på sin hjemmeside. På en side «Nakskov Byfoged Skifteprotokol 1598-1806», finner vi

 

Sammendrag av Karen Mathiasdatters skifte:

«567 Karen i Nakskov. 21.1.1675, fol.71.
Enke efter Hans Jacobsen. B:
1) Ejler Hansen Wolf, kollega i Nakskov latinskole
2) Iver Hansen Wolf. kongens foged i Nordland
3) Jacob Hansen Wolf, bager på Christianshavn
4) Christoffer Hansen Wolf i Danzig
5) Anne Hansdatter, [skifte 26.3.1674 lbnr.552]. 2B:
a Hans Christensen
b Bodil Christensdatter».

 

Vi kan merke oss at ingen Rasmus Arvesen er nevnt her.

 

Sammendrag av skiftet etter Karen Mathiasdatters far:

«80 Mathias Nielsen i Nakskov. 2.3.1613, fol.69B, næste protokol fol.112B.
E: Anne, der ægter Mads Bergen. B:
1) Niels Mathiassen
2) Karen Mathiasdatter.

FM:
1 Anders Hansen i Nakskov
2 Jens Udsen i Nakskov.

Arv efter afdødes datter Maren Mathiasdatter».

 

Vi kan merke oss at Anne Christoffersdatter Schøller 1) var Mathias Nilsens enke, navnet på deres barn, at deres datter Maren allerede var død og 2) og at Anne hadde til hensikt å ekte Mads Bergen.

 

«Ribe tingbogsuddrag 1551-1660»

Ejnar C. Larsen har utarbeidet og gjort tilgjengelig  et utdrag fra Ribe byfogd. Dette er også lenket fra ovennevnte hjemmeside. I dette utdraget kan vi blant annet lese:

«21/6 1622. Mads Bergen, rådmand i Nakskov på Lolland, på egne og medarvingers vegne lavbød afd. Iver Christophersens hus i Sortebrødregade. Mads Bergen, på vegne af Elsebet Christophersdatter, Iver Eschildsens hustru, opsiger arv og gæld efter Iver Eschildsen, hvis rygtet om, at han er død og har efterladt sig gæld er sandt».

 

Mads Bergan representerer her og ved salget nedenfor opplagt sin ektefelle Anne Christophersdatter.

Vi kan merke oss at Else (Elsebeth) Christophersdatter levde i 1622. Videre at hun var gift(!) med Iver Eschildsen, selv om hun ikke visste om mannen levde(!). Det kan se ut som om de ofte gjengitte opplysninger om at Else døde ugift etter 1622 bare delvis er riktig.

 

I utdraget står det å lese: «25/6 1622. Mads Bergen, på egne og på vegne af dr. Jesper Rasmussen Brochmann, professor ved Kbh.s universitet og mester Hans Rasmussen, Enevold Rasmussen indvåner i Køge, og Søren Rasmussen, desligeste på vegne af sin egen og hans svoger Hans Christophersen, Casper Christophersen, Ejler Christophersen indvånere i Trondhjem, og på hans hustrus søster? Elsebet Christophersdatter, sælger til Johan Henriksen Vintapper, deres fælles ejendomme, som har tilhørt afd. Christopher skriver, og nu er tilfalden dem efter afd. Iver Christophersen = Iver Christophersen Schøller, og hans hustru afd. Bodil Ivers, (Bodil tidl. g.m. Rasmus Brochmann i Køge) huset i Sortebrødregade. Omtale i Biogr. Leksikon».

 

Om det er riktig at en ektefelle til Arve Torbernsen i Trondheim var ei niese av Eiler Schøller, så kan det være greit også å ta ovenstående i betraktning ved vurdering av hvem dette kan ha vært.

[Ole K. Rasmussen]

Blot en  kommentar vedr. bemærkningerne om Rasmus Arvesens hustru, Anne Hansdatter Nysted:

 

Jeg er ikke bekendt med, at der er bevis for, at hendes far skulle have heddet Hans Nysted. Navnet fremgår ikke af Nysteds kirkebog eller i andre kendte dokumenter fra byen. Derfor ved jeg kun, at farens fornavn var Hans. Sønnen Anders, der blev boende i Nysted, hvor han var kontrollør, byskriver og sidenhen  byfoged, ses aldrig kaldt andet end Anders Hansen, og de af Anders' børn, der siden ses nævnt med tilnavn, anvendte i stedet farmorens slægtsnavn Bredal.

 

"Tilnavnet" Nysted ses først anvendt i forbindelse med Anders' søskende, Ole Hansen Nysted og  Anne Hansdatter Nysted, da de begge er flyttet til Trondhjem. Som egentligt slægtsnavn er det derfor kun Ole Hansen Nysteds efterslægt, der har videreført slægtsnavnet, da søsterens efterslægt jo i stedet har videreført hendes ægtemænds efternavne, Warberg og Schielderup.

 

Mvh. Ole Rasmussen

[Johs H Hammer]

Ole,

takk for din bemerkning.

 

Jeg skrev det litt unøyaktig, også i forhold til hva jeg har notert meg: "Hans (Olufsen) Nysted" og "Mette Andersdatter Bredal".  Gudron Johnson skrev Hans Nysted i sin nevnte artikkel.

 

Jeg har regnet med at Nysted viser til stedet Hans kom fra. Bredal er jo fra den kjente slekt, og at det ble valgt er jo godt å forstå. I farta finner jeg ikke min kilde til Hans patronym, Oluf. Det kan jo også være så spinkelt som noens antakelse basert på navn for etterkommere.

 

Takk for opplysningen om Anders Hansen. Som barn av Hans og Mette har jeg så langt bare Oluf Hansen Nysted og Anne Hansdatter Nysted

 

Det er gledelig å finne danske kilder, transkriberte, på nett. Da er det håp om å kunne få noe mer opplysninger om sine danske aner. Etter reformasjonen kom det jo riktig mange til Norge fra Danmark, også til Trøndelag og Nord-Norge.

 

Jeg ser ikke bort fra at en grunn til at Hans Rasmussen tok i bruk tilnavnet "Wardberg/Warberg", var for å understreke en tilknytning dit. Om det da er Varberg i Halland som det siktes til. Noe vi kanskje ikke bør ta for gitt.

[Ole K. Rasmussen]

Hej Johs,

 

Hans fars baggrund kender jeg ikke, men at Ole Hansen Nysted selv var barnefødt i Nysted, er dokumenteret i korrespondance (på vers!) mellem Petter Dass og Ole Hansen Nysted, hvis mors navn, Mette kun kendes indirekte, da alle hendes 3 kendte børns ældste døtre hedder Mette, mens hendes patronym og slægtsnavn er dokumenteret ved et skifte, hvoraf fremgår, at sønnen Anders er søstersøn til biskop Erich Andersen Bredal.

 

Både Ole  Hansens og Anne Hansdatters ældste søn og datter hedder Hans og Mette, mens Anders Hansens ældste søn hedder Niels (antagelig efter hans hustru Sisses far), og parrets søn nummer to hedder Hans.

 

Hvis det har interesse, så kan jeg sende detaljerede oplysninger om Anders Hansen og hans efterslægt med kildehenvisninger m.v. som direkte mail til dig. Jeg kan også henvise til 3 større artikler om Bredalslægten på https://wiberg-net.dk portalens artikelside. Sagen diskuteres kort i artiklen om Biskop Bredals slægt.

 

Mvh. Ole

 

 

[Johs H Hammer]

Ole,

takk for dine opplysninger, som er av stor interesse for meg.

 

Jeg kjenner denne "korrespondansen" mellom Oluf, som var trondheimsborger med borgerleie på Liland i Ofoten, og Petter Dass. De utvekslet på rim, og denne korrespondansen er det første vitnesbyrd om Petter var i gang med sitt store prosjekt, som skulle komme til å bli kalt Nordlands Trompet. Oluf startet slik:

         "Jeg hafer læst nogle velrimede Ord,

         Som siges at Præsten paa Næsne [Petter Dass] har giord;

         Gid jeg kunde hans Værdighed kiende!

         Jeg skulde befale min dristige pen

         At bede ham saasom en arbeidsom Ven

         Sligt Tæcheligt tøy at fuldende.

         Jeg mange Aar hafver i Nordland self vært,

         Dog har jeg af same rim achtet og lært

         Adskilligt jeg ikke forgietter.

         Tack være dig, fliidlig og trøysomme Præst

         Som kalder og byder os alle till Giæst

         Paa gode Nordlandiske Retter!

         Halfanden Arck hafver jeg hafft i min Hand;

         Det laante mig Giedden [amtmann i Nordlands amt, Knut Gjedde ], hierte-god Mand,

         Saa snarist igiennum at lese".

.....

Ex Liland d. 13 Juli 1678

 

Gudron Johnson skrev i Norsk slektshistorisk Tidsskrift XIV hefte 3, s. 238, om Anne Hansdatter Nysted: «Datter av borger i Nysted, Lolland, Hans Nysted og Mette Ankersdr. [mente nok Andersdatter] Bredal (skal være søster av biskop Erich Bredal i Trondheim)». 

 

Når det gjelder Bredal, så har jeg en del slektsopplysninger tilbake til den kjente Nils Bredal. Men Olufs farsslekt kjenner jeg ikke noe nærmere til.

 

Jeg skal se på det du har lenket til. Så takker jeg for tilbudet om å få informasjon om Anders Hansen. Jeg vil gjerne det, men ønsker å kommet tilbake til det.

 

 

 

[Ole K. Rasmussen]

Hej igen - en tillægsoplysning (en teori) til dit oprindelige spørgsmål om Rasmus Arvesens forældre - men måske har du allerede den oplysning?

 

Rasmus Arvesen bliver som allerede nævnt optaget på Københavns universitetet i november 1651. Han deponerer fra Trondhjem Katedralskole.

 

To år senere (19/1-54) tildeles en anden elev på skolen, Torbern Arvesen, et stipendium på 6 rdl.

 

Denne Torbern er vel med god sandsynlighed en lillebror til Rasmus. Torbern ses ikke senere optaget på universitetet, og det er heller ikke oplyst, i hvilken lektie han gik, så det er uklart, hvor stor aldersforskel der er mellem disse formodede brødre. Men da han i givet fald vil være opkaldt efter sin farfar, er det ret sandsynligt, at storebroren så er opkaldt efter sin morfar, hvorfor hans mor antagelig er en Rasmusdatter.

 

Ifølge Dansk Biografisk Leksikon har Eiler Schøllers nevø, Christen Casparsen Schøller også en søn Rasmus. Det kunne tyde på, at Christens hustru så også kunne være en Rasmusdatter.  Kunne hun mon eventuelt være søster til Arve Torbernsens hustru, dvs. Arve Torbernsens ”versøster”?

 

Mvh. Ole

 

[Johs H Hammer]

Ole,

takk for spennende innspill og vurdering. Verken Torbern eller Arve har helt sjeldne navn i/ved Trondheim på denne tiden, men det virker jo plausibelt at Torbern kan ha vært en bror til Rasmus. I så fall må han vel ha vært nokså mye yngre, om det er rett at Rasmus var født ca 1630. 

 

Er primærkildene for deponeringen og immatrikuleringen tilgjengelig på nettet? I så fall ville jeg sette pris på å få vite hvor jeg kan finne det. Ellers legger jeg nå sekundær-kildehenvisningene til grunn, enn så lenge.

 

For meg ser det nå ut til, om det er riktig at Arve Torbernsen ble gift med ei niese av Eiler Schøller, at hun mer trolig var datter av Else/Elsebeth enn en datter av Anne. De to øvrige søstrene kan neppe ha vært denne niesens mor, om det er rett at de eller etterkommere ikke arvet Iver Schøller i 1622. Siden det virker som at Else var gift med en Iver Eschildsen i 1622, og hun var født i 1572, så må dette i så fall være et ekteskap/forhold før ekteskapet med Iver. Men denne niese kan jo også ha vært en datter av Iver Eschildsen.

 

Det er jo også mulig at opplysningen om at ektefellen til Arve var en niese til Eiler Schøller baserer seg på en feil. Noe tilknytning mellom Arve og Eiler/Maren ser det uansett ut til å ha vært.

 

Har sendt e-post på din gmail-adresse. Ønsker altså gjerne informasjon om Anders Hansen og etterslekt.

 

 

 

 

[Johs H Hammer]

 

Når det gjelder den første problemstillingen (A) så er det, ut fra det som alt er skrevet, grunnlag for å komme noe videre. Avskriftene av Ribe tingbok, foretatt av Ejnar C. Larsen, er viktige her.

 

Vi må kunne tolke innførselen med dato 25. juni 1622 slik at den lister opp arvingene etter Iver Christophersen Schøller og hans ektefelle, Bodil. Hun hadde tidligere vært gift med en Rasmus Brochmann i Køge. Siden Jesper, Hans, Enevold og Søren Rasmussen listes opp, virker det som om de også var Bodils sønner.

 

Er antakelsen riktig om dette var en opplisting også av arvingene etter Iver, så er det et argument for at verken Karen eller Maren eller eventuelle etterkommere tok arv etter Iver. Om det er riktig at ei niese av Eiler Schøller ble gift med Arve Torbjørnsen i Trondheim, kan hun da knapt ha vært datter av verken Karen eller Maren.

 

Jeg har også tidligere vist til at i skifteavskrift etter Anne Schøllers datter Karen Mathiasdatter, enke etter Hans Jacobsen, så forekommer ingen Rasmus Arvesen. Han var da neppe hennes sønn. Likeså har jeg vist til en avskrift fra Ribe tingbok, hvor det skal være innført for 21/6 1622 at «Mads Bergen, rådmand i Nakskov på Lolland, på egne og medarvingers vegne lavbød afd. Iver Christophersens hus i Sortebrødregade. Mads Bergen, på vegne af Elsebet Christophersdatter, Iver Eschildsens hustru, opsiger arv og gæld efter Iver Eschildsen, hvis rygtet om, at han er død og har efterladt sig gæld er sandt».

 

Det må vi kunne tolke slik at vi her har for oss Schøller-brødrenes søster Else (Elsebet), og at hun var gift i 1622 med en Iver Eskildsen, som hun riktig nok ikke visste om levde da (!)

 

Vi må altså kunne tolke ut av disse opplysningene at bare Anne og Else av søstrene levde i 1622 og at begge var gifte da, evt. hadde vært gift. Anne hadde en kjent datter som levde opp, Karen Mathiasdatter. Hun var neppe mor til Rasmus Arvesen. Annes etterkommere i to ekteskap er kjente.

 

Jeg har hyppig sett nevnt at Else var ugift da hun døde, noe som ikke ser ut til å være riktig. Om det er riktig at Arve Torbjørnsen ble gift med ei søsterdatter til Eiler Schøller, så skal vi mest trolig søke en, hittil ukjent, datter av Else.

[Johs H Hammer]

Både Gudron Johnson og Svein Tore Dahl har identifisert Rasmus Arvesen (Warberg), visepastoren til Trondenes, som den Erasmus Arvonis som ble immatrikulert ved København universitet den 3. november 1651. Ingen av dem oppgir noe farsnavn for Arve. Men Johnson knytter altså navnet Warberg til Arve, et navn som brukes av Rasmus’ sønner.

 

Innførselen er slik i gjengivelsen Fra Københavns Universitets Matrikkel, utgitt av S. Birket Smith, 1.bind, 1611- 1667, København, Gyldendal, 1890.

Under et avsnitt innledet slik:

 

Auspice Jehova
Anno 1651, 3. Novembr. Sacris academicis intiati civitate academica donate sunt:

kan vi finne
[Eksamen fra skole]                           [Navn]                                   [Veileder? e.l.]
…E. scola Nidrosiensj.  79 Erasmus Arvonis …                         M. Brockman
[Nidaros katedralskole]     [Rasmus Arvesen]

 

Svein Tore Dahl skrev også. «Han [Rasmus Arvesen] ble gift ca 1663 med Anne Hansdatter Nysted, hun var født ca 1640». Videre skrev han at «I hans kallsbrev til kapellan i 1665 heter det at han hadde vært kapellan i Hitterøen i et år». Det må vel være på Hitra.

 

Jeg kjenner ikke til når Rasmus Arvesen var ferdig utdannet prest, men man skulle vel tro at han ble det senest 1656/57. Siden han ikke er kjent i noen prestestilling i Norge før ca 1664, så kan man jo lure på hva han gjorde i mellomtiden og hvor han oppholdt seg. Han kan jo ha hatt en slags lærerstilling. Det virker ikke trolig at han hadde gått i lære noe sted, for han gjennomførte jo utdanningen på Trondheim katedralskole, og så presteutdanning. Hvis han gikk i lære, må det i så fall ha vært før utdanningsløpet hans startet.

 

Jeg er selvsagt ikke fremmed for at Rasmus kan ha vært sønn av rådmannen Arve Torbjørnsen i Trondheim, evt. en Arve Warberg, som jeg har til gode å finne i primærkildene. Men jeg savner ennå belegg for at noen av delene var tilfelle. Jeg skal komme tilbake til rådmannen i et senere innlegg.

Jeg har også til gode å se noen god forklaring på hvorfor navnet War(d)berg dukker opp. Varberg i Halland ble skrevet på mange ulike måter, Varbjerg, er en av dem. Et berg med en varde på, kan jo også være en alternativ opprinnelse?

 

Ettersom Danskernes Historie Online Danske Slægtsforskeres Bibliotek er tilgjengelig for søk, så åpnes jo en del kilder for praktisk bruk. Jeg har etter slikt søk kommet over en person med et navn som vekker min nysgjerrighet. I PHT 8.reke 6. binds 2 hefte 48 årgang 1927, finnes i en artikkel kalt Vor Frue Kirkes Gravbog av en Holger Malling. På s. 133, under XI – Dåps-koret eller Laurentii Capel, kan vi lese:

 

«IX. 116. Ø. for Enden af denne Grav er sl. Tømmermester Christen Nielsen Resens og Jesper Rasmussen Warberg, af dem selv bekostet at mure, dobb. m. Gr. 4 Sæt Kister dyb under en brun Sten med Luftrør ud til Kirkegården. Hans Hustru [dvs. Resens Hustru] døde 1691 in April. Resen nedsat 3. 5. 1692.
  I samme Grav hviler også Brændevinsbrænder Jesper Rasmussen Warberg d. 5. 2. 1697. Den tilhører nu Commerceråd og Renteskriver Peder Rasmussen, hvis Søn sl. Christen Nielsen gjorde til sin Arving.
  23. 6. 1707 er sl. Jesper Rasmussen Warbergs Enke Karen Andersdatter, æt. 78. — Skødet på begge dat. 8. 6. 1691».

 

Siden denne Jesper Rasmussen Warbergs enke var f. ca 1630, kan vi jo tro at han selv var født ca 1620-30. Jeg undres på om vi her bare har tilfeldig sammenfall i navnebruk, eller om det kan være noen forbindelse til Rasmus Arvesen Warberg? Dette var vel en mann gravlagt i København. Om denne Jesper hadde sitt opphav i Varberg kan vi jo igjen bare gjette på. Men Warberg brukt som slektsnavn/tilnavn ser ikke ut til å ha vært utbredt på denne tid, verken i Norge eller Danmark. Når det siktes til et stedsnavn, og ikke gårdsnavn, så ble vel stedsnavnet skrevet til navnet for dem som hadde flyttet fra stedet. I så måte har det jo neppe særlig identifiserende verdi. For dem som tok det som slektsnavn, blir det jo noe annet. 

[Johs H Hammer]

Jeg har pt. lite nytt å melde mht. de problemstillinger jeg opprinnelig tok opp. Men noen opplysninger om personer i familiekretsen kan jeg gi, etter at Ole Rasmussen har gjort meg oppmerksom på disse. Mange takk for opplysningene.

 

Oluf Hansen Nysted og Catrine Christensdatter Seested hadde flere barn enn Mette Olufsdatter

 F eks oppga Johan Hveding, i Nordlandsætta Hveding frå 1580, barna: Christen (død etter 1762), Hans Olufsen (14. aug 1664 - 21. des 1740) og Iver født 1676. Dette er bare delvis riktig, og også mangelfullt. At Hans og Christen var Olufs sønner, har vi nå godt belegg i (avskrift av) primærkilde for. Men lensmann Iver Olsen på Myklebostad i Lødingen var ikke deres sønn. Konrad Naustvik skrev i Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund IIB, s. 681, at han var sønn av Ole Iversen på Haukebø og hans ektefelle Marit. [Hun ble senere gift med Peder Rafaelsen Harr. Jeg har i primærkilder funnet skrivemåter Harr og Har for personer i denne slekta, aldri Haar etc,].

 

Av skiftet etter Oluf Hansens sønn Hans Olufsen Nysted, prest i Løsning og Korning i Danmark, holdt 31.12. 1740, går det fram at Hans, Christen og Mette hadde en søster som het Helene Cathrine Olufsdatter Nysted. Her er en kopi av skifteavskriften:

 

Vejle amt gejstlige skifter (brejl.dk)

 

«19 Hans Olufsen Nysted, (Neopolitan), præst i Løsning og Korning. 31.12.1740, fol.168B, 263, 281B.
Enkemand efter Maren Jensdatter Juul, [skifte 16.9.1738 lbnr.16]. B:
Hans A:
[Første ægteskab med Lene Holgersdatter, skifte 12.9.1714 lbnr.9].
1) bror Christen Olufsen Nysted, guldsmed i Vejle ved søn Hans Nysted, guldsmed i Horsens
2) søster Helene Cathrine Olufsdatter Nysted, død. 2B:
a Peder Jacob Abel, dansk skoleholder på kongens gods på Sjælland
b Helene Cathrine Sørensdatter g.m. Rasmus Hansen, skytte på Palsgård
3) søster Mette Olufsdatter Nysted i Lofoten sogn i Trondhjem stift i Norge, død, var g.m. Hans Haahr (Haar). B:
a Peder Hansen Haahr
b Oluf Hansen Haahr, død, var g.m. Ingeborg Eriksdatter, nu g.m. Henrik Meyer. 4B:
1 Erik Olufsen Haahr
2 Oluf Olufsen Haahr
3 Mette Olufsdatter Haahr
4 Kirsten Olufsdatter Haahr.
FM: Troels Aagum
c Sara Hansdatter Haahr».

 

Den Anders Hansen som Ole Rasmussen nevner i sitt innlegg fra 14. februar, omtalt i hans artikkel kalt Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt, ser også for meg ut til å ha vært en bror av Oluf Hansen Nysted og Anne Hansdatter Nysted. Om Ole ville omtale Anders og etterkommere noe, så ville jo det være fint. Ellers kan jeg jo komme tilbake til det.

[Ole K. Rasmussen]

Hej, 

 

Jeg er i færd med at lave en oversigt over et par generationer af efterkommere til hhv. Ole Hansen Nysted og hans bror Anders Hansen (der ikke kaldte sig Nysted, da han - i modsætning til Anne og Ole, der kom til Norge - aldrig selv flyttede væk fra Nysted, hvor han var byfoged). Flere af Anders Hansens egne efterkommere kaldte sig derimod Bredal efter deres farmors slægt.

 

Når oversigten bliver klar, vil jeg lægge den op i denne tråd her på Forum.

 

Mvh. Ole Rasmussen

 

 

[Johs H Hammer]

Ole,

det ser jeg fram til.

 

Jeg har søkt en del mer i kilder i og rundt Trondheim. Jeg finner Arve Torbjørnsen i koppskatten i 1645, som rådmann som betaler skatt for seg og sin kvinne, samt en arbeidskvinne, ikke noen stor husholdning. Man kan merke seg at ingen barn er ført opp. De over 12 år som bodde hjemme skulle jo føres opp. 

 

https://media.digitalarkivet.no/view/216773/8

 

I lensregnskapene (L36) finner jeg at 16.12.1628 selger "Arffue Torbjørnsen", borger i Trondheim, noen lester sild. Her skriver han navnet sitt selv slik. At han var skipper, synes jo opplagt. Men belegg for at han var nordlandshandler har jeg ikke funnet.

 

Da Rasmus Arvesen signerer sogneprestenes manntall for Trondenes sogn 6. august 1666 skriver han "Rasmus Arffvedson" og bruker et segl. Gjengivelsen på Digitalarkivet får jeg intet ut av. Om det er hans eget segl, og det lar seg tyde noenlunde, så kan jo det være et spor. Selvsagt ikke om det er en annens segl som er benyttet. Jeg prøver å få tak i et bedre foto.

 

Når det er skrevet at han først ble kapellan på Hitterøen i 1664, så har jeg tenkt Hitra. Det er jo en teoretisk mulighet for Hitterøen (Hidra) på Sørlandet. Men det er vel stor grunn til å tro at Rasmus kan ha blitt hjulpet til prestegjerning av sin kones onkel Erik Bredal, og da er det jo rimeligvis Hitra vi skal tolke Hitterøen som.

 

Det er nokså mange år der jeg savner spor etter Rasmus. Kanskje kunne han ikke gjøre seg ferdig som prest i et sammenhengende studie? Ellers skulle han vel bli ferdig etter ca 4 års tid, dvs. ca 1656. Ble han det, er det noe rart at han ikke knyttes til noen prestegjerning før 1664. Tok han studiet mer stegvis, og arbeidet i perioder, så er det mindre rart at det er så vanskelig å finne spor etter han i denne perioden. 

 

Jeg synes jo mye tyder på at han fant sin ektefelle i Trondheim, men skal jo selvsagt ikke utelukke at det skjedde i Danmark. Om Anne Hansdatter fortsatt var i Danmark ca 1664-5, så er det kanskje litt underlig at hun ikke var fadder i dåp for sin brors (Anders Hansens) eldste barn, særlig om hun da fortsatt bodde i Nysted. (Jeg regner med at det er en del slektsrelasjoner å finne i alle disse fadderskap for hans barn. Her vil jo opplysninger om Bredal-slekt kunne gi hjelp).

 

 

 

 

[Ole K. Rasmussen]

Hej,

 

Nu har jeg samlet min oversigt over Hans "Nysted" og Mette Andersdatters danske efterslægt i tre generationer i vedhæftede pdf-fil. 

 

Den er ikke "finpoleret", men indeholder dog enkelte direkte links til kilderne, der primært udgøres af diverse kirkebøger samt Nysteds tingbog. For alle personer er dog anført datering for kirkebogsopslagene.

 

Venlig hilsen

Ole Rasmussen

Om Hans NNs og Mette Andersdatter Bredals danske efterslægt.pdf

Endret Mars 21 av Ole K. Rasmussen
Noget gik galt ved tilføjelse af vedlagt fil.

[Johs H Hammer]

Ole,

takk for at du har lagt inn disse nye opplysninger. Pga andre gjøremål får jeg ikke satt meg inn i teksten før i morgen eller søndag. De oppklaringer du alt har bidratt med angående etterslekt til Hans og Mette verdsettes høyt.

[Johs H Hammer]

Ole,

det var interessant å lese gjennom ditt notat. Bortsett fra at du på side 1 skriver præsten Rasmus Torbernsen Warberg, hvor jeg ville skrevet Rasmus Arvesen (Warberg), så har jeg intet å bemerke. Utover at det er fint å få et så gjennomarbeidet materiale om slekt uten å måtte anstrenge seg. Jeg har jo kartlagt noe etterslekt etter både Ole Hansen Nysted og Anne Hansdatter Nysted, men kjente som nevnt ikke til Anders før jeg ble kjent med dine opplysninger.

 

Artig å lese om alle gullsmeder i slekta. Jens Christensen Seest var en kjent gullsmed fra Trondheim. 

 

Det har virkelig vært til nytte å få tilgang til så mange danske kilder på nettet. Ser fram til å gjøre meg mer bruk av dem.

 

Ser at du nevner Andreas Jobsen Dischington. Etter hva jeg har notert meg, så var han sønn av Job Jacobsen Dischington, født i Bergen ca 1660, og død 2. september 1706 i Nysted på Lolland. Hans farsslekt kjenner jeg til. Derimot ikke noe nærmere om Andreas mor, Johanne Winthers slekt. To av Jobs sønner reiste til Norge, Jørgen Ernst, f. 21.2. 1702 i Nysted og Herman, f. 4. 10.1698 (født i 1. ekteskap, mor Karen Hansdatter).  Om du har noe hint angående Johanne Winther, ville jeg sette pris på det, selv om det jo egentlig ikke har noe i denne tråden å gjøre.

 

Jeg synes også det er interessant å lese om karrierevegen til Hans Olufsen Nysted, med lærergjerning og stilling som rektor før han fikk prestestilling. Jeg ser for meg at Rasmus Arvesen kan ha hatt en tilsvarende periode før han fikk prestestilling.

 

 

[Ole K. Rasmussen]

Johs,

 

UUPS Ja, Torbernsen var jo generationen før, så det er naturligvis en "smutter"... Beklager!

 

Karrierevejen som hører - rektor - kapellan - sognepræst var uhyre almindelig. Fx. var biskop Bredal selv hører 1631-1633 , rektor 1633-1640 sognepræst 1640-1643, hvor han så blev biskop.

 

Mht. Dishingtons mor, Johanne Vinter, så har jeg desværre ingen information om hende ud over navnet.

 

[Johs H Hammer]

Nå har det gått ca 7 uker siden tråden ble startet. Beholdningen for meg er så langt beskjeden mht resultater innen de tre problemstillinger jeg startet med (A - C).

 

Jeg har ikke kunne bekrefte at noen Arve Warberg kan knyttes til Trondheim ca 1643.

 

Vi kan være nokså trygge på, om det er riktig at rådmann Arve Torbjørnsen var gift med en niese av Eiler Schøller, at denne ikke var Eilers søster Annes datter Karen Matiasdatter. Jeg har derimot vist at Annes søster Else var gift i 1622, hun var tross alt nevnt med ektefelle da. Vi må da heller kunne være åpen for muligheten av at hun kan ha vært svigermor til Arve Torbjørnsen.

 

Selv om Rasmus Arvesen i sekundærkilder hyppig nevnes R A Warberg, så har jeg til gode å se navnet hans skrevet slik ved handlinger han deltok i. Etterslekta hans brukte derimot Warberg som slektsnavn. Jeg håper å få et bedre foto av hans segl. Muligens kan det gi informasjon til å komme videre.

 

Det har vært fint å få en klargjøring av etterslekt til ektefellene Hans (Nysted) og (Mette) Andersdatter Bredal. Kunnskapen om at de hadde sønnen Anders Hansen i Nysted var altså ny for meg. Ole Rasmussens oversikt over han og hans familie blir det nok anledning til å arbeide noe med framover.

 

Nyttig har det også vært å få henvisning til og gjøre seg bruk av ulike danske hjemmesider

Erik Brejls udrag av skifter mm

Erik Brejl - Skifter

 

Nettutgave av Wibergs prestehistorie

https://wiberg-net.dk

 

.. og Danskernes Historie Online

https://slaegtsbibliotek.dk

 

To parenteser til slutt:

1)      Når fogden til Namdal, Helgeland og Kaupanger, Jesper Hansen, er nevnt i denne tråden så er det morsomt å kunne vise til et verk av Knud Gether hvor man kan lese om Jespers slekt. (Hans andre frus initialer K E D B, står altså for Karen Eriksdatter Blix, ikke Bredal, som flere fortsatt publiserer i sine tavler). Jesper Hansen har en riktig stor etterslekt i Norge.

https://slaegtsbibliotek.dk/900400.pdf

 

2) Når Andreas Jobsen Dishington (sønn av Jacob Thode i Bergen, fullmektig hos amtmannen på Lolland) nevnes i tråden, så gir skifteavskrifter av Fuglse herred Gejstlig skifteprotokol 1751-1789 (som finnes hos Brejl), opplysninger om skiftet etter han, hvor hel- og halvsøsken eller deres etterkommere arvet. Skiftet gir Vennemoe anledning til å justere sine opplysninger i hans artikkel i Genealogen 2/2017, kalt Jacob Andersen Dishington. Man kunne ellers lure på om skifteavskriftene var rett, når Andreas søster Wenche ble omtalt som en halvsøster, men det er riktig. Hennes mor var Karen Hansdatter, ikke Johanne Vinter.

 

I følge Meine Vorfahren, s. 220, av A. Halling var Wenche født 26. august 1691 og ikke i 1705 som Vennemoe skriver. 

https://slaegtsbibliotek.dk/931538.pdf

 

Noe "rart" som framgår av Andreas skifte, var at han hadde en halvbror Job Rahr og en halvsøster Anne Marie Rahr. For den som søker klarhet rundt slekten Dishington (og Thode), så finnes nok her noe å nøste i. Men slik nøsting hører ikke hjemme her. Likevel - det mest nærliggende var at Johanne Vinter hadde vært gift en andre gang med en nn Rahr.

To parenteser slutt.