På leting etter arkiv / protokoller

[Frank Rusten]

Hei

 

Jeg er på leting etter et testamente og eventuelt et arvebrev som ifølge bygdeboken for Alvdal, ble skrevet/datert i 1803, og ble stadfestet av Christian VII‘s regjering.

Testatorene kom fra en gård i Alvdal (Lille-Elvdalen prestegjeld), der deres gjensidige testament/arvebrev inneholdt en forordning om at deres eiendom (gården) og formuen skulle overføres til en av deres nære slektninger. Ut fra disse opplysningene må vel dette dokumentet/-ene ha vært tinglyst? Jeg har imidlertid ikke klart å finne noen opplysninger om tinglysningen vedrørende testamentet, eller eiendomsoverdragelsen i digitale arkiver.

 

I hvilket arkiv tror dere et slikt dokument eventuelt vil kunne ligge? Jeg tenker kanskje Christians Amt`s arkiver, men jeg er usikker. Vil evt. protokoller eller dokumenter ligge hos Statsarkivet på Hamar eller i Riksarkivet i Oslo? At bygdeboken nevner spesifikt året 1803, betyr vel at de har funnet noen kildeopplysninger som underbygger dette. Men jeg har ikke klart å finne ut av hvor jeg skal lete.

 

Håper dere kan hjelpe meg litt med noen tips.

 

[Arkivverket - Anita Riise]

Kanskje kan det være i arkivet etter Danske kanselli. Her er iallfall en mulig pakke som du kan utforske via lesesalen til Riksarkivet i Oslo:

https://arkivportalen.no/entity/d18321b2-59ae-4ef1-ab8e-76a1956f517a?ins=AV

 

Om det gjelder Klokkerhaugen, så kan vi ikke se at panteregisteret inneholder opptegnelse om tinglyst testamente. Vi leita også opp et eldre panteregister, men kan ikke se at det blir referert til testamente her heller:

https://www.digitalarkivet.no/tl20071121610117

[Frank Rusten]

Takk for tipset.

Jeg skal ta meg en tur til Oslo å kikke på dette.

Tror du det kan være et alternativ om at testamentet kanskje kan ligge på Hamar, dersom de har en egen arkivpakke på selve eiendommen? At den ligger der som et juridisk dokument sammen med skjøtet, i og med at overdragelsen skjedde som en følge av arv? Jeg vet ikke om det var vanlig. Forfatterne fra bygdeboken har iallefall funnet ut noe om dette. Statsarkivet på Hamar har vel ikke åpnet før til uken?

 

Jeg har forresten sendt ut en forespørsel i forumet på å tyde et tinglyst skjøte på eiendommen Klokkerhaugen, der det er referert til noen datoer og årstall som kan være til hjelp i letingen, men jeg har ikke klart å tyde hva som står der.

 

Et siste spørsmål til Arkivverket. Vet dere om det vil være mulig etterhvert å bruke det nye digitale verktøyet Kunstig intelligens f.eks. Chat GPT til å oversette/tyde gamle håndskrevne tekster/skrift i protokoller og dokumenter, som ofte er utfordrende?

 

Endret April 4 av Frank Rusten

[Wenche Hervig]

Det er mulig du kan finne noe om arkivering av testamenter i denne mastergraden: https://www.duo.uio.no/handle/10852/23533

Jordisk gods, arv, kjønn og familiestrategi i norske testamenter 1810-1854 av Inger Hilde Killerud

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

3 timer siden, Wenche Hervig skrev:

Det er mulig du kan finne noe om arkivering av testamenter i denne mastergraden: https://www.duo.uio.no/handle/10852/23533

Jordisk gods, arv, kjønn og familiestrategi i norske testamenter 1810-1854 av Inger Hilde Killerud

 

Killerud har brukt bevillingsregnskaper med innlagte testamenter 1810-1854 i arkivet etter 1. revisjonskontor i Revisjonsdepartementet: https://www.arkivportalen.no/entity/76d24d66-f87b-4e7e-a8e8-e442315b0ee0

 

Men i 1803 var det 3. departement i Danske kanselli som befattet seg med testamenter, jf. min kollegas innlegg lenger oppe, samt jf. Håndbok for Riksarkivet: https://www.digitalarkivet.no/db10061208196346

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

7 timer siden, Anita Riise - Arkivverket skrev:

Kanskje kan det være i arkivet etter Danske kanselli. Her er iallfall en mulig pakke som du kan utforske via lesesalen til Riksarkivet i Oslo:

https://arkivportalen.no/entity/d18321b2-59ae-4ef1-ab8e-76a1956f517a?ins=AV

 

Arkivkatalogen bemerker "Fra Danmark 1851. Ikke på plass 1944.", dvs. at denne pakka (skap 16, pakke 108) skal ha blitt overført fra det danske riksarkivet i 1851, men at den var savnet i Riksarkivet pr. 1944. Siden bemerkningen ennå står i arkivkatalogen, er det grunn til å tro at pakka ennå ikke har kommet til rette. Den manglet i alle fall da Danske kansellis skapsaker ble mikrofilmet på 1990-tallet; mikrofilmen er skanna og publisert i Digitalarkivet uten pakke 108: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/66040

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

5 timer siden, Frank Rusten skrev:

Et siste spørsmål til Arkivverket. Vet dere om det vil være mulig etterhvert å bruke det nye digitale verktøyet Kunstig intelligens f.eks. Chat GPT til å oversette/tyde gamle håndskrevne tekster/skrift i protokoller og dokumenter, som ofte er utfordrende?

 

Maskinell håndskriftgjenkjenning er et satsningsområde for Arkivverket, som har ansatte som arbeider særskilt med testing og utvikling av dette.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

På 3.4.2024 den 11.25, Frank Rusten skrev:

Jeg er på leting etter et testamente og eventuelt et arvebrev som ifølge bygdeboken for Alvdal, ble skrevet/datert i 1803, og ble stadfestet av Christian VII‘s regjering.

Testatorene kom fra en gård i Alvdal (Lille-Elvdalen prestegjeld), der deres gjensidige testament/arvebrev inneholdt en forordning om at deres eiendom (gården) og formuen skulle overføres til en av deres nære slektninger. Ut fra disse opplysningene må vel dette dokumentet/-ene ha vært tinglyst? Jeg har imidlertid ikke klart å finne noen opplysninger om tinglysningen vedrørende testamentet, eller eiendomsoverdragelsen i digitale arkiver.

 

I hvilket arkiv tror dere et slikt dokument eventuelt vil kunne ligge? Jeg tenker kanskje Christians Amt`s arkiver, men jeg er usikker. Vil evt. protokoller eller dokumenter ligge hos Statsarkivet på Hamar eller i Riksarkivet i Oslo? At bygdeboken nevner spesifikt året 1803, betyr vel at de har funnet noen kildeopplysninger som underbygger dette. Men jeg har ikke klart å finne ut av hvor jeg skal lete.

 

5 timer siden, Frank Rusten skrev:

Tror du det kan være et alternativ om at testamentet kanskje kan ligge på Hamar, dersom de har en egen arkivpakke på selve eiendommen? At den ligger der som et juridisk dokument sammen med skjøtet, i og med at overdragelsen skjedde som en følge av arv? Jeg vet ikke om det var vanlig. Forfatterne fra bygdeboken har iallefall funnet ut noe om dette. Statsarkivet på Hamar har vel ikke åpnet før til uken?

 

Det er vel mest nærliggende å tro at bygdebokforfatterne har funnet dette i pantebøkene. Hvis du kan oppgi navn og bosted for de personene det gjelder, kan det kanskje være mulig å gi ytterligere veiledning.

[Frank Rusten]

Tusen takk for veiledningen.

Jeg venter på litt hjelp med transkriberingen av et tinglyst skjøte i forumet, som vil gi meg noen flere konkrete spor jeg kan gå etter.

[Frank Rusten]

Til Arkivverket

 

Leting i arkivene etter testamente eller arvebrev

Da har jeg fått transkribert et tinglyst skjøte nevnt ovenfor. Simen Arneson (1755-1809) og Sofie Jonsdatter (1755-1837) tok over Klokkerhaugen gård i Alvdal (Lille-Elvdalen) etter et skifte i 1772. I 1801 var gården Klokkerhaugen fortsatt et husmannsbruk under gården Eggen Gnr. 18 bnr 1. Da Klokkerhaugen ble skylddelt i 1847 fikk gården Gnr. 18 bnr. 10 - løpenr 148. Simen Arnesen Eggen døde i 1809. Enken Sofie Jonsdatter Eggen - Klokkerhaugen drev gården videre sammen med Simen Pedersen (1789-1863) og Abelone Bersvendsdatter Klokkerhaugen (1791-1883).

 

Skylddelingsforretningen i 1847 kan tyde på at Simen Pedersen Eggen (Klokkerhaugen) kjøpte eller fikk overdratt et skjøte på eiendommen mange år tidligere, trolig kanskje i forbindelse med overdragelsen med grunnlag i arvebrevet/testamentet i 1817-1827. Det finnes imidlertid ingen anføringer om dette i de digitale kildene. Kanskje eiendomsoverdragelsen finnes i en protokoll som ikke er scannet?

 

Skjøtet fra Simen Pedersen Klokkerhaugen til sønnen Peder Simensen Klokkerhaugen, tinglyst 6.9.1852, var det anført i panteboken at eiendommen ble av testamente datert 2. februar 1817, "confirmeret" den 6. januar 1827 - stadfestet av Christian VII‘s regjering, til Abelone fra tanten Sofie Jonsdatter Eggen .

Kilde; Nord-Østerdal tingrett, SAH/TING-020/H/Hb/Hba/L0002/0002: Pantebok nr. 2b, 1852-1857, s. 476, https://media.digitalarkivet.no/view/13624/42

 

Jeg håper Arkivverket har mulighet til å hjelpe meg å finne noen flere konkrete spor etter hvor dette angjeldende originale testamente eller arvebrev kan befinne seg.

Kanskje det ligger i mappen for eiendommen/gården?, eller i Christian Amts arkiver? 

 

 

Endret April 27 av Frank Rusten

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Alle panteregistre og pantebøker skal være skanna og tilgjengelige i Digitalarkivet.

 

Når det gjelder et originalt testamente eller arvebrev, vil det ha vært et dokument i privat eie, som dermed normalt ikke vil ha havnet i et offentlig arkiv. Den naturlige måten det kunne ha blitt del av et offentlig arkiv på, ville være ved at det ble tinglyst og kopiert (skrevet av) i den forbindelse. Arkivverket har ikke dokumentmapper for eiendommer.

 

Dette forumet er kun veiledende. Dersom du ønsker at Arkivverket skal gjøre undersøkelser i arkivene, utløser det saksbehandling, og da ber vi om at spørsmålet / ønsket blir framsatt her: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/opplysninger-om-eiendom#!/form/0

Du kan se bort fra kulepunktet om å ringe veiledningstelefonen, da dette tilsynelatende er en sak som ikke kan løses over telefon.

[Frank Rusten]

Etter min oppfatning må dette testamentet på en eller annen måte ha blitt kopier, eller sendt for godkjenning, da det tydeligvis ble stadfestet av Christian VII‘s regjering, sannsynligvis Christians Amt`s embetsverk.

De som skrev bygdebøkene i Alvdal har trolig sett dette dokumentet, da de har nevnt det spesifikt i sine bøker, så kilden må finnes et eller annet sted. Spørsmålet er hvor.

Det hadde iallefall vært artig om det kunne ha vært mulig å finne det.

Takk for hjelpen så langt.

 

FR

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Ja, bygdebokforfatterne må ha sett dokumentet, eller en avskrift. De kan ha funnet dokumentet/avskriften i arkivmateriale på Statsarkivet på Hamar eller i Riksarkivet. I så fall er det sannsynlig at det dreier seg om et av de sentrale arkivene, som sorenskriverarkivet, ettersom bygdebokforfattere sjelden har anledning til å fordype seg i arkiver hvor det er "langt mellom godbitene". Alternativt finnes dokumentet eller en avskrift i privat eie, og så har bygdefokforfatterne fått tilgang på den måten.