Jump to content
Arkivverket

Emigrantmaterialet: "kjendiser" eller spennende historier


Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes

Recommended Posts

I anledning emigrantjubileet trenger Arkivverket hjelp til å finne fram til kjente personer eller interessante historier fra emigrantmaterialet. 

Har du kommet over en "kjendis" eller noe spennende?

Vi trenger referanse til emigrantmaterialet på Digitalarkivet for å kunne bruke det dere tipser om. 

Legg gjerne inn en kommentar med lenker her i debattforumet. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Bondesønnen fra Odalen som ble en av Californias rikeste

Engasjerende bok om Peder Sather.

EMIGRANT: Peder Sather flyttet fra Odalen til USA på 1800-tallet, og ble etter hvert en av Californias aller rikeste menn. Foto: FRA BOKA EMIGRANT: Peder Sather flyttet fra Odalen til USA på 1800-tallet, og ble etter hvert en av Californias aller rikeste menn.
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Peder Christophersen fra Tønsberg som ble Don Pedro i Argentina og gift med 2 døtre av tidligere presidenter og ble handelsminister og «lommeboken» til Roald Amundsen

Link to comment
Share on other sites

Min historie handler om 5 ungdommer (4 fra Hegra i Stjørdalen og 1 fra Nord-Trøndelag) som dro til New Zealand i 1864 for å grave gull. En meget lang sjøreise på  seilbåt fra Liverpool. Årsaken var funn av gull i Otago på Sørøya i New Zealand. Da de kom fram, var gullrushet over, og gullgraverne dratt videre. De ga ikke opp, men bygde stedet opp en gullvirksomhet ved hjelp av mer industrielle metoder på de "restene" som var igjen. De gjorde det meget godt. Min mormor, som hadde stor slekt i USA, fortalte aldri om disse mennene, selv om en av dem var hennes grandonkel. Historien var kanskje glemt i løpet av 2-3 generasjoner.

 

4 av disse mennene dro aldri tilbake til Norge, men den siste av dem dro 20 år etter ankomsten til NZ hjem for å hente sin forlovede (!) som han da giftet seg med. De øvrige mennene fant seg engelskpråklige koner, for det meste skotter, som det var mange av på New Zealand. Presten var så ukjent med New Zealand at i kirkeboka skriver han inn Nyseland som mannens hjemsted!

 

For flere år siden kom jeg i kontakt med etterkommere og samarbeidet bl.a. med en av disse om en bok basert på denne utvandringen: "«Goldfield Entreprenours. The Norwegian Party of Waitahuna Gully, Otago». Utgitt i 2016.  Jeg har denne boken og den kan eventuelt utlånes til Arkivverket.

 

Det er en spennende utvandringshistorie, og helt forskjellig fra historien til Amerika-farerne. Jeg kan forøvrig legge til at utvandringen fra Stjørdalen i NT var særdeles stor, men den gikk nesten uten unntak til Amerika. Jeg har en fil som viser hele historien til disse mennene om dette skulle være interessant.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

On 4/20/2024 at 7:34 AM, Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes said:

Vi trenger referanse til emigrantmaterialet på Digitalarkivet for å kunne bruke det dere tipser om. 

 

Møter vel helst ikkje dette kravet men her er i alle fall mange kjente personar med samband til Norge ...

 

http://lawzone.com/half-nor/hallfame.html

Edited by Morten Sylte
Link to comment
Share on other sites

Ole Singstad, født 1882 i Lensvik, død 1969 i New York, regnes som en av verdens fremste tunnelkonstruktører. I 1957 fantes det totalt 16 undersjøiske veitunneler i verden og Ole Singstad var involvert i byggingen av samtlige, den første av disse var veitunnelen under Hudson River i New York.

Han ble uteksaminert 1905 fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt og emigrerte samme år til USA. Han ble amerikansk statsborger i 1911.

 

Utreisedato fra Trondheim var 4. sept. 1905: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000165713

Mer å lese her: https://nbl.snl.no/Ole_Singstad

 

 

Edited by Grete Singstad
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Martha Sjursdatter Østensø, senere kjent forfatter under navnet Martha Ostenso, emigrerte til USA i 1902, 2 år gammel. https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000702894

Hun reiste sammen med moren. https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000702289
Faren hadde emigrert i 1901 https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000698609

Det finnes en wikipediaartikkel om henne https://no.wikipedia.org/wiki/Martha_Ostenso

Det debatteres hvor mye forfatterskapet hennes var et samarbeide med hennes underviser, senere ektemannen, men Martha begynte svært tidlig å skrive, og hadde fått diverse småstykker og dikt på trykk lenge før hun ble hans student. Som elleveåring fikk hun allerede betalt for å skrive ungdomssider i Minneapolis Journal. I alle fall ble hun en berømt og svært godt betalt forfatter av romaner, noveller og dikt, hvilket startet med at hun vant en debutantpris for romanen Wild Geese (Graagas) i 1925. Ellers var det Spanskesyken som gjorde at hun begynte å studere litteratur ved universitetet. Hun var lærer, men skolen ble stengt på grunn av epidemien.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Dette er vel ganske kjent:

Amanda Ottilie Magnusdatter, f. 04.04.1861, på husmannsplassen Fallet under Botner i Høland.

Hun emigrerer med foreldre og søsken fra fra Christiania 19 april 1868,  og ankommer Quebec 6 juni 1868.

Hun er søskenbarn til min oldemor Rebekka.

Amanda gifter 1878, i Fish Creek, Wisconsin, med Ole Larsen Hagen fra Tofte, Sør Fron i Gudbrandsdalen.

22.02.1895 får de en datter, Victoria Adele Larson.

Victoria Adele, som blir gift med Charles Sherman Slayton, er foreldre til Donald Kent Slayton [Deke Slayton].

Deke Slayton foretok sin første romferd 1975 i forbindelse med Apollo-Soyuz prosjektet.

 

Men dette er ikke veldig kjent:

Men, oldemora til førstnevnte Amanda Ottile, som heter Maria Magnusdatter og er min 3xtippoldemor.

Det var ingen opplysninger om hennes forfedre og i 2018/2019 forsøkte jeg å finne svar på hvem hun var.

I følge Ft.1801 skulle hun være 73 år gammel og født i Sverige. Ved hennes trolovelse i Garnisonsmenigheten og i Aker 1776 er hun oppført som Maria Bradt, og vielsen i Høland som Brath.

I Høland og Setskog bygdebok var det ikke flere opplysninger om henne og jeg forsket mye på å finne ut hvem dette var.

Det viste seg etterhvert at hun ikke var 73, det var feil transkripsjon av Ft.1801, hun var 43 år gammel.

Med denne nye opplysningen begynte ting å nærme seg en trolig løsning.

Etterhvert fant jeg ei Maria Magnusdotter i Sverige i Ny kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VA/13406/A I/2 (1772-1778)

Hun skulle være født 1755 og står som Rymd 75 [Rømt 1775]. Hun har derfor god tid til vielsen i Norge i 1776.

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038488_00073

 

Ikke nok med det, hun er datter av Välborne Herr Magnus Bratt og fru Anna Sara Frumerie på Fiskevik i Värmland.

Magnus er en Bratt af Höglunda.

Mannen Maria "rømte" eller skal vi si, emigrerte til, var Gulbrand Gulbrandsen på Rørvik i Setskog og om det var der de traff hverandre, var det ikke så langt å rømme.

Jeg er 99.9% sikker på at dette er riktig Maria også på grunn av navneoppkalling.

Gulbrand og Maria første barn døpes Gulbrand, de to neste døpes Magnus og Anna Sara.

I tillegg døper Anna Sara ett av sine barn Clara Kristina og det heter ei søster til Maria.

- dette var jo sjeldne navn på den tiden i Norge.

 

Maria Magnusdotter Bratt af Höglunda er tipptippoldemor til Donald Kent Slayton.

Jeg synes dette var utrolig spennende når jeg skjønte at gåten var løst.:-)

 

Mvh BentØ

 

 

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke om denne er interessant eller spennende nok, men den viser i alle fall én av de mange nordmenn som var med i den amerikanske borgerkrigen.

 

Torkild A. Rossing ble som 21-åring innrullert 4. okt. 1861 og tjente i den amerikanske borgerkrigen. Han var med i det 15th Wisconsin Volunteer Infantry («Norwegian Regiment»), i Company E, som selv kalte seg «Odin’s Rifles». Som løytnant ved slaget ved Chickamauga fortelles det at han under en pause lå på bakken og skrev til sine slektninger om det helvete de var kommet inn i og at ingen av dem ventet å se sola stå opp igjen. Dette var borgerkrigens nest største slag og pågikk mellom 18.-20. sept. 1863 med over 34.000 falne.

På sin 24-årsdag, 7. april 1864, ble han forfremmet til kaptein og ble sjef for Company E. Han overlevde krigen, giftet seg i 1864 med Maria Johannesdatter Lyngstad fra Gran, og ble amerikansk statsborger i 1865. Han var handelsmann og bonde i Wisconsin og Iowa og døde i 1923.

 

Torkild ble født 7. april 1840 på plassen Landåsødegården (også kalt Nordre Ødegården) i Landåsbygda i dagens Søndre Land kommune. Foreldrene var Andreas Olsen Rossing (Rosing) og Berte Torkildsdatter. Berte døde i 1849 og Andreas giftet seg på nytt i 1853 med Inger Marthea Endresdatter.

Plassen ble også kalt Rossingødegården, etter Andreas’ far Ole Thomassen Hechman Rosing, som giftet seg til plassen i 1799 og kjøpte den i 1801.

Gården ble solgt i 1857 for 1500 spd. og hele familien utvandret til Amerika samme år.

Broren til Torkild, Ole, er ført utflyttet fra Land til Nord-Amerika 8. aug. 1856, og 20. april. året etter fulgte far, stemor og seks (sju) søsken. Andreas’ bror Johan Olsen Rossing utvandret 11. april 1857. Men Torkild finner jeg ikke, så han må være glemt innført.

 

Kilder:

Født 7. april 1840; Oppland fylke, Hov, Fluberg, Torpa, Nordsinni, Østsinni i Land, Ministerialbok nr. 8 (1830-1846), Fødte og døpte 1840, Side 77

Familien Rosing utvandret 1857; Oppland fylke, Fluberg, Hov i Land, Ministerialbok nr. 9 (1847-1859), Inn- og utflyttede 1856-1859, Side 177

Thorkild A. Rossing; Civil War Soldiers Record Database, 15th Wisconsin Volunteer Infantry, The Scandinavian Regiment

Utvandringen til Amerika fra Nordre og Søndre Land 1839-1915

Nordmænd i udenlandske Krige efter 1814. Række 2

Det femtende regiment Wisconsin frivillige ; tilegnet det norske folk i Amerika

https://iagenweb.org/humboldt/bios/trossing.htm

https://www.findagrave.com/memorial/129103780/torkild_a_rossing

 

 

thorkildrossing.jpg

TAS.png

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

Etter en barndom med båtsommere går det jo ikke an å hoppe over Ole Evinrude, eller Ole Andreassen Aaslundeie. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008827201
Hans far Andreas Olsen emigrerte i 1881, moren med de tre barna som da var født , 1882-10-06 med Cameo, reisemål Fort Atkinson
Beathe O. Evensrud (mor)

barn: Mina, Ole og Klara Evensrud

Enken Oline O. Evensrud som reiste med samme skip og skulle til samme sted var trolig en slektning.
https://nbl.snl.no/Ole_Evinrude

 

Link to comment
Share on other sites

Denne utvandringshistorien har nok heller ikke ikke "superkjendiser", men jeg synest selv at den er spennende.

Den handler om en famile fra Skiftun i Hjelmeland/Ryfylke, samt familien Gubberud fra Valdres.

Det som skjedde "over there" er publisert av Chad Olson i 2005. (All rights reserved). For meg virker historien å være godt dokumentert og skrevet.

En ganske lang historie: http://files.usgwarchives.net/mn/houston/bios/gubberud.txt

 

Jeg kjenner best til Skiftun slekten, da jeg er født/oppvoks på samme gård/bruk. Ola Gudmundson var min tip-oldefars eldste bror (odelsmann). og om han ikke hadde emigrert hadde jeg neppe eksistert, da gården senere ble overtatt av hans yngre bror Hans's etterkommere fra Meland.

Historien handler mest om Ola Gudmundson og Sissel Jonasdtr. Skiftun's yngste datter Malena, gift med Gulbrand Anderson Gubberud.

Her beskrives overfart, foreldre som dør fra ungeflokken i Koleraepedemi ved de store skjøer. og havner i massegrav, nybyggerlivet, og også frykt/flukt ved Sioux-Indianer opprøret i 1860.

 

Lokale kilder og sekundærkilder: 

Fra den gamle Bygdeboken for Hjelmaland av Tor Skiftun: https://www.nb.no/items/b2faa6a8325f25e6984cb37b5e483ccd?page=331

 

 Eldste sonen, Ola, bruka garden ca. 30 år [Ikke helt riktig]. Kona, Sissela,
var frå Nedre [Nordre] Skiftun. Dei hadde ein son og 4 døtre. Men i 1850
let han frå seg garden og reiste til Amerika med kona og 4 døtre
av alder millom 11 og 27 år. Etter ei lang og hard overferd med
seglfarty kom dei endeleg til Michigan. Her døydde Ola av kolera, og
då dei kom til Milwaukee døydde og mor Sissela av same sjukdomen.
Dei 4 foreldrelause borna heldt fram vestover og fekk hjelp av nokre
snilde numedølar. Dei stogga i Jefferson Prairie. Om ikkje lenge
vart dei gifte, den yngste 1856 med Gulbrand Gubberud frå Valdres.
Dei fekk 15 born og sleit seg fram gjenom mykje trengsla til vel-
stand. Denne yngste av dei 4 syskin derover heitte Mallin
Gubberud frå Skiftun og vart sers mykje kjend over heile Amerika
som den som i 1933 av alle norskfødde hadde livt lengst i landet.
Hu var då 95 år gamal. 
(Så hun var vel da en slags kjendis)

 

GENI: https://www.geni.com/people/Malene-Gubberud/6000000003784301515

 

Primærkilder:

Familien utflyttet fra Hjelmeland 1850, nr. 20-25: https://www.digitalarkivet.no/kb20051209010968

Deres reisfølge var Ola Gudmundson's søster Malene Gudmundsdtr. gift med naboen Jørgen Olsen Fosså.

 

Passkontroll Ryfylke fogderi: https://www.digitalarkivet.no/view/23/og00000000237217
Samme dag (som sin svoger Jørgen Olsen Fosså):
Ole Gudmundsen            49 År    Skiftun    1850-05-10    Nord-Amerika        Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Sidsele Jonasdtr.            59 År    Skiftun    1850-05-10    Nord-Amerika        Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Anne Olsdtr.                Skiftun    1850-05-10    Nord-Amerika        Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Arne Olsen                Skiftun    1850-05-10    Nord-Amerika        Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Sidsele Olsdtr.                Skiftun    1850-05-10    Nord-Amerika        Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Malene Olsdtr.                Skiftun    1850-05-10    Nord-Amerika        Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Britha Sørensdtr.            55 År    Skiftun/sævold    1850-05-10    Nord-Amerika        Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859


Folketelling USA 1850 Wisconcin>Rock>Clinton: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-66B2-KG?i=10&cc=1401638&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AM4DG-TRH (Innlogging kreves)

Her er trolig Jørgen Fosså blitt til John Oleson - 40 år

1: John Oleson - 40 år Occupation None - alder stemmer bra
2: Ann Oleson F 23 år (Trolig Anna d.e. Olsdtr Skiftun, foreldreløs. Alder skulle vært ca. 26-27)
3: Ann Olseon F 20 år (Trolig Anna d.y. Olsdtr Skiftun, foreldreløs. Alder skulle vært ca. 25)
4: Madline Olsesen F 12 år, (Trolig Malene Olsdtr Skiftun, foreldreløs. Alder stemmer presist)
5: Ole Johnson ; 12 år  (Sønn Ole Jørgensen alder stemmer bra)
6: Golman Johnson M 7 år (Sønn Gudmund, Alder stemmer presist)
7: Jargin Johnson M 5 år  (Sønn Jørgen, alder stemmer bra)
8: Ann Johnson F 1 år (Twin) (Datter Anna Malena, alder presis)
9: Cecelia Johnson F 1 år (Twin) (Datter Anna Sissela, alder presis)
10: Madlin Ulverson F 18 år (Må være Magla Ølversdr Fossaen fra utreise samme dag. Trolig ikke slekt)
11: Christian Johnson M 35 år Occupation None (Kan være Christen Johnsen Seltvedt Jelsa, passkontroll 14/5 1850 43 år, 4 dager etter Jørgen/Ole Gudmundsen dato. Alder stemmer ikke helt)
12: Hoster/Joster Stenderson? M 35  år Occupation None (Trolig Tosten Endresen Nesvik, konf. 23.07.1820 i Hjelmeland, fødeset Solbræk i Søvde Sogn. Utreist samme dag, alder stemmer)

Det betyr at 4 personer i reisfølget trolig er døde på turen:
Ola Gudmundson og Sissel Jonasdtr.  I tillegg trolig deres datter Sissel f. 1827. Og Jørgens Fossås kone/Ole Gudmundsens søster Malene Gudmundsdtr.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Karl Siegwart Andreas Olsen, født 1870 i Trondheim, døde på Titanic 15. april 1912.

Han utvandret fra Trondheim i 1894 og giftet seg i Amerika med Ragna Nilsen. De fikk 3. feb. 1903 sønnen Arthur Carl i Brooklyn New York. I 1906 døde Ragna og Charles (som han nå kalte seg) sendte sønnen hjem til sin farmor i Trondheim. Da hun døde noen år senere, dro han tilbake for å hente Arthur. De kom om bord på Titanic i Southampton og reiste på 3. klasse.

Arthur Carl ble hjulpet om bord i livbåt 13 av sin far - og overlevde. I samme livbåt var også Bernt Johannes Johannesen (f. 1882) og Fridtjof Arne Madsen (f. 1888), sistnevnte reiste sammen med Karl og var hans «pleiebror» og venn. Karl (Charles) Sigwart Andreas Olsen fulgte trolig med skipet ned og ble aldri gjenfunnet.

 

Kilder:

Trondheim politikammer, 1/32 Emigrantprotokoller, nr. 10: Emigrantprotokoll nr. 9b, 1893-1895

Sør-Trøndelag fylke, Emigrantprotokollregister nr. 19 (1891-1900)

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Emigrantprotokoll nr. 15 (1911-1916), Protokollside, Side 91
Folketelling 1891, Trondheim

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_passasjerer_på_«Titanic»

Encyclopedia Titanica: Karl Siegwart Andreas Olsen

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

Leonhard Seppala, eller som han står oppført i utvandrerregisteret: Leonard Isaks. Sæppæla.  https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000024261511 Han var 22 år gammel og ugift smed da han reiste over. https://www.digitalarkivet.no/en/view/8/pe00000000133192
Historien er godt kjent, men bragden hans står det ikke mindre respekt av for det. Her er en versjon av historien om hvordan han var med på å bringe difteriserumet den lange veien til Nome i Alaska. https://www.grunge.com/346502/the-true-story-behind-the-1925-nome-serum-run/ 

Link to comment
Share on other sites

Først tenkte jeg det bare var de som utvandret selv som var interessante, så jeg tok ikke med Jarl Grant Jacobsen (som ble født i USA av norske foreldre som reiste tilbake til Norge med familien før de utvandret på nytt) og hans kone Elsie, som bodde hele livet i USA men hadde norske foreldre. Men jeg ser at det er flere som har lagt inn etterkommere av utvandrere. Det var de definitivt begge to. Både 'onkel Jarl' og 'tante Else' var lokale kjendiser. Onkel Jarl som velstående frimerkesamler, og benefaktor til diverse veldedige formål, og Elsie var både lokalt kjent for veldedig arbeid og internasjonalt anerkjent for u-hjelpsarbeid på 1970-tallet, kan det tenkes å være verd en titt. De er lite kjent i Norge.

 

Link to comment
Share on other sites

Hvis man skal inkludere barn og etterkommere av emigranter også, bør man absolutt ha med sosialøkonomen Thorstein Veblen, med foreldre fra Vang i Valdres https://en.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Veblen og https://no.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Veblen sammen med nevøen og matematiker Oswald Veblen https://en.wikipedia.org/wiki/Oswald_Veblen

 

I tillegg har man Nobelprisvinner Norman Borlaug, som revolusjonerte jordbruk over hele verden https://en.wikipedia.org/wiki/Norman_Borlaug og https://no.wikipedia.org/wiki/Norman_Ernest_Borlaug

 

Men det er vel antageligvis utvandrerne selv de tenker på.

Link to comment
Share on other sites

 

Canute Ferdinand E. Peterson og hans kone Sarah Ann Nelson

Knut 1824-1902, utvandra saman med foreldra sine i 1837. I La Salle County kom han i kontakt med mormonarane. Då mora var død, drog han saman med kona si til Utah der han vart ein av Brigham Youngs mest tiltrudde medarbeidar. Han steig og i gradene til bisp, president og døydde som patriark.

Gift 1848 m Sarah Nelson 1827-96, niese av Cleng Pehrson.

Foreldra hennar kom over med «Restaurationen» i 1825 og ho var det første barnet i den flokken som vart fødd på amerikansk jord.

Canute Peterson Marset, som han kalla seg i USA, og Sarah hadde 7 born og har mange etterkommarar i Utah.

 

 

Fra Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bydesoga, side 98 til 100:

"Mormonbispen Knut Person Maurset
Mellom dei mange tusen emigrantar frå Hardanger er truleg Knut Maurset den merkelegaste. Han var fødd på Maurset i 1824 og fylgde foreldra til Amerika i 1837. I Fox River-distriktet, der han budde, var det mange som hadde slutta seg til den nye sekta «Jesu Kristi kyrkje av dei siste dagars heilage», og medlemene vart kalla mormonarar etter «profeten Mormon», som skulle ha skrive den såkalla« Mormons bok» på gulltavler. Joseph Smith som skapte denne nye sekta, hadde funne tavlene og briller til å lesa dei med. Smith døydde i fengsel i 1844, men Brigham Young tok då plassen hans, og i brodden for 10.000 tilhengjarar utvandra han til Utah og grunnla byen Salt. Lake. Det folk flest her i landet har visst om mormonarane, er at Young tillet fleirkoneri, noko som sjeldan vart praktisert og som det for lenge sidan er gjort slutt på, men det er ein merkelappe som enno blir hengt på tilhengjarar av dette samfunnet, då treng ein ikkje vita meir. Knut Person Maurset, eller Canute Peterson Marset, som han kalla seg i Amerika, var mellom dei som slutta seg til mormonarane. Han vart i 1848 gift med Sara Nelson, ei systerdotter til Kleng Peerson, og som nygifte gjekk dei til fots til Utah, det var ein slitsam tur som tok 5 månader. Brigham Young, som var ein stor administrator, oppdaga snart at han her ville få ein framifrå medarbeidar. Mormonarane hadde det til sams med haugianarane at dei tok seg ikkje berre av dei himmelske, men og av dei jordiske ting. Maurset vart send til Lehti litt lenger sør, der han skulle grunnlegg ja ein heilt ny koloni. Der vart bygd ein namngjeten sukkerfabrikk. I førstninga stod innflyttarane på god fot med indianarane. Men då landet meir og meir vart teke frå dei, vart det krig. Indianarane gjorde sine lynåtak, drap folk, røva eller slakta ned husdyr. Reint ille var det i kolonien Sanpet. Maurset vart boden å reisa dit for å ordna opp. Han bygde først eit fort av stein, der folk kunne forsvara seg under åtak. Striden vara i to år. Då kom 10 indianarhovdingar og bad om å få tala med Maurset. Dei ville slutta fred, og det var ikkje noko han heller ynskte. Dei røykte fredspipe og skildest som vener, og seinare vart venskapen så varm at dei kalla han «vår kvite far». Maurset var ikkje berre ein praktisk mann og administrator, han var og ein stor predikant. Frå 1877 var han president over 17 bispedøme i Utah. I 1852 vart han send til Noreg for å misjonera. Han gjesta då føde-
bygda si, budde hjå frenden sin Knut Stakseng og heldt fleire møte på Sæbø. Folk var samde om at han var ein stortalar, men han vart ingen profet i si eiga bygd. Ikkje ein einaste eidføre vart mormon. Han reiste rundt i Noreg i fire år og hadde eit fylgje på 600 norske emigrantar med seg attende til Utah. I 1871 gjorde han ei ny skandinavisk misjonsferd. Han hadde då hovudkvarter i København og var på turnear rundt i Danmark, Sverige og Noreg. Denne venda hadde han 1000 nyomvende med seg til mormonstaten."
 

https://en.wikipedia.org/wiki/Canute_Peterson

 

Arkivverket ber om referanse til emigrantmaterialet her på Digitalarkivet fordi de trenger vår hjelp.

Her er lenke til dette for Knut Maurset !

 

https://www.digitalarkivet.no/kb20070523630072

Knut Peterson døpes.jpg

Kari Nelson.jpg

Cleng.jpg

Edited by Dag Arne Danielsen
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.