Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Emigrantmaterialet: "kjendiser" eller spennende historier


Recommended Posts

Det er mange nordmenn og kvinner som kan løftes frem her Renathe. 

Min favoritt brukte navnet Andrew Furuseth i USA. Han var sjømann fra Romedal og rømte i land i USA. her var han en av grunnleggerne for en stor sjømannsorganisasjon. 

Sammen med kongressmannen La Follett klarte de å få implementert The Seamans Act. Den regnes som sjøens Magna Carta, og bidro til å forbedre sjøfolkenes vilkår i hele den vestlige verden. Han regnes derfor som sjømennenes Abe Lincoln.

Siden han var matros som sjømann, tok han aldri ut mer i lønn enn matros hyre. Ikke engang da han var president i den sjømannsforeningen.

Info om Andrew kan finnes en ved et Google søk, da det tar for mye plass å beskrive ham her.

Han fikk et Liberty-skip oppkalt etter seg.

 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_Furuseth

Det er også skrevet mye om ham på NB.no  https://www.nb.no/search?q="andrew Furuseth"

 

 

  • Liker 1

En annen kandidat er Guri Rosseland fra Hardanger. Guri sin innsats under indianeropprøret i 1860 årene gjorde henne "verdensberømt" både i USA og Norge.

Ved søk på Google får en mange treff på Guri.

 

 

Siden Arkivverket ber om referanse til emigrantmaterialet her på Digitalarkivet - er mitt tidligere innlegg her slettet.

Endret av Dag Arne Danielsen
  • Liker 1
På 20.4.2024 den 7.34, Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes skrev:

I anledning emigrantjubileet trenger Arkivverket hjelp til å finne fram til kjente personer eller interessante historier fra emigrantmaterialet. 

Har du kommet over en "kjendis" eller noe spennende?

Vi trenger referanse til emigrantmaterialet på Digitalarkivet for å kunne bruke det dere tipser om. 

Legg gjerne inn en kommentar med lenker her i debattforumet. 

 

Dessverre er det flere som ikke følger kriteriene for å poste i denne tråden. Og det er synd, siden mange av de interessante og spennende personene, som folk tipser om, kanskje ikke blir med videre.

Arkivverket ber om referanse til emigrantmaterialet her på Digitalarkivet fordi de trenger vår hjelp. Spennende personer og historier er det nok av, men finner vi emigrasjonen til den det er snakk om? La oss hjelpe Arkivverket med de kildene de ber om.

 

  • Liker 2
1 time siden, Grete Singstad skrev:

 

Dessverre er det flere som ikke følger kriteriene for å poste i denne tråden. Og det er synd, siden mange av de interessante og spennende personene, som folk tipser om, kanskje ikke blir med videre.

Arkivverket ber om referanse til emigrantmaterialet her på Digitalarkivet fordi de trenger vår hjelp. Spennende personer og historier er det nok av, men finner vi emigrasjonen til den det er snakk om? La oss hjelpe Arkivverket med de kildene de ber om.

 

 

Dette er dessverre ikke så enkelt i mitt tilfelle (de 7 mennene som i 1864 dro til New Zealand for å grave gull). Jeg har ikke funnet deres emigrasjon nedfelt i kirkebøkene. Men etterkommeren Ross Barnett som har skrevet en bok om disse mennene fra Hegra (med ett unntak som var fra Overhalla), skriver i boken at på den tiden (1864) var det ikke krav om at man skulle registrere emigrasjon. Et slikt krav kom først i 1869. Barnett bruker passagerlisten for "Royal Dane" som dokumentasjon på deres utvandring. Royal Dane seilte fra Liverpool (nordmennene dro fra Trondheim 15.4.1864 "to seek their fortunes under southern skies..."). I denne skipslisten er mennenes alder, fødselsår og fødested registrert (Kilde: Goldfield Entrepreneurs. The Norwegian Party of Waitahuna Gully, Otago"). Ut over dette har jeg ikke annen informasjon en den omtalte boken som utkom i Otago på New Zealand i 2016.

Landskapsmaler Svend Svendsen eller Svend Rasmussen Svendsen 21.03.1864 i Nittedal - 06.09.1945 i Chicago emigrerte til Chicago fra Kristiania 15.06.1882 som 18 åring. Han var elev av Fritz Thaulow og studerte ved Academie Delecluse i Paris. Han fikk flere priser i Amerika for sin landskapsbilder hvor motivene ofte var hentet fra Norge.
Svend Rasmussen Svendsen - Wikipedia

Svend Rasmussen Svendsen (1864-1945) - Find a Grave Memorial
 

Omtalt i boka Norway in America : four exhibitions invited from Vesterheim for showing in Hamar, Lillehammer, Gjøvik : May 13-August 27 1989, Utg. Vesterheim Production. 1989, side 58, 59, 80, 81 

https://www.nb.no/items/eedecaba909cd130d5e826bc41bc801f

 

Emigrasjonen. 

https://www.digitalarkivet.no/em20110222650129
Oslo politidistrikt, SAO/A-10085/E/Ee/Eef/L0009: Emigrantprotokoll, 1882-1883 Stykke/mappe L0009: Emigrantprotokoll, Protokollnr./tidsrom nr. 9/06.05.1882 - 28.04.1883, nr 7562: Svend Svendsen, Arb, 19, Kristiania, medbragte penger 40, Agentens navn: Fr. Lie, Route: New York, Dampskip Geiser, naar afreist 15/6, fragtbeløp 114 prepaid, nnmærkning

 

Flere lenker: Histreg - Personside

  • Liker 1

Waldemar Ager, eller Theodor Valdemar Ager som han ble døpt Han utvandret som 15-åring, i 1885 i følge Digitalarkivets utvandringsregister, personen foran ham i registeret er hans storesøster Kamilla M. Ager De var de siste i familien til å utvandre, resten hadde reist før i rykk og napp.

Her er familien i Norge i 1875-tellingen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052024002588 Waldemar og søsteren var de siste til å utvandre.

Broren Johans utvandring i 1878 Han var visst på hjembesøk i 1881 før han retunerte.

Farens utvandring i 1880 

Broren Ferdinands utvandring i 1884 Han reiste over sammen med moren som da stod som enke.

 

Waldemar Ager ble kjent som journalist, redaktør, forfatter (nybyggerlitteratur) og foredragsholder og ivret for avholdssaken. Han ble etter hvert dr. Litt., ridder av 1. klasse St. Olavsordnen  https://www.nb.no/items/1b6a9d4a2b27dc6b56b96501ef67c071?page=7&searchText="Waldemar Ager" Waldemar var sentral i det norsk-amerikanske miljøet i Wisconsin, engasjerte seg politisk ved blant annet å fremme kvinners stemmerett,  og selvfølgelig avholdssaken.

Død 1/8-1941 av komplikasjoner etter operasjon for blindtarmbetennelse. https://www.nb.no/items/09f7336ed141af671ebb7b683e86e2c1?page=0&searchText="Waldemar Ager"

 

  • Liker 1

Charles Monroe Scultz, tegneren bak Knøttene (Peanuts) hadde besteforeldre på morssiden som var født i Norge.

Hans mor, Dena Bertina Halverson, ble født 7. februar 1893 i Wisconsin.

 

I boken  "Charles M. Schulz: The Creator of PEANUTS in 100 Objects"  (https://books.google.no/books?id=QTmVEAAAQBAJ) er følgende sitert, s. 11: "My grandmother had a sly sense of humor; so did my mother and my aunts. That was the Norwegian side of the family."

 

Denas foreldre var født i Norge, og emigrerte til USA som barn. De giftet seg i Wisconsin 14. februar 1885.

Denas far er ved dåpen kalt Thorjus Olsen, født 28 januar 1862, sønn av Ole Halvorsen og Aasne Thorjusdatter, i Fyresdal Telemark (https://www.digitalarkivet.no/kb20070104660407). 
Familen er registrert som utflyttet i 1866, til Amerika, i Fyresdal ministerialbok (https://www.digitalarkivet.no/kb20051011020590). I Amerikanske kilder er Denas far kalt ulike varianter av Torgus eller Thomas Halverson.

 

Denas mor het Anne Sophie Borgen, født i Hole i Ringerike 20. januar 1866, datter av Daniel Larsen og Karen Christiansdatter (https://www.digitalarkivet.no/kb20051116030836). I 1866 bor familen på Grønvold under Moe, men ved den yngre søsteren Karines dåp i 1871 bor de på en plass under Borgen. Anne Sophies far, Daniel Larsen Borgen, gift snekker fra Hole, emigrerer med utreise 20. august 1872 (https://www.digitalarkivet.no/em20110222620747).
Anne Sophie selv, med mor og søsken, reiser 25. april 1873 (https://www.digitalarkivet.no/em20110222610684, Sofie Danielsen, l.nr. 215D). Her er Viger oppgitt som hjemsted. 

Her er en "kjendis" som jeg har forsket litt på, og som også finnes i emigrantmaterialet:

 

https://histreg.no/index.php/person/pe00000000154518

Olga Well, som noe ufortjent i min mening har fått rollen som "skurken" i historiene om Rombaksbotn, som de feirer i Narvik hvert år. Fra "Kokkevisa":

Om du blir nektat en flaske bokk

så akta deg å ta den med pokk

revolvren blikstrar, du hør et smell,

og den som skjøt, det var Olga Well

Noe de fleste fortellingene utelater, er at den revolverbærende vertshuseieren var gift med en rallar, Karl Viktor Vell, og emigrerte til Prince Rupert i Canada når Rombaksbotn ble avviklet. Etter noen år følgte søsteren Agnes Orkana Holm (altså Holm, ikke Well som hun blir omtalt som i mange historier!) etter. De fortsatte visst sin småkriminelle løpebane der borte, jeg har ikke tilgang på canadiske aviser men folk jeg kom i kontakt med sa at de ble nevnt flere ganger i sammenheng med ulovlig spritsalg. Familien Holm har visst mange etterkommere der borte, også noen etter Olga og Karl Viktor.

  • Liker 2
  • 2 måneder senere...

Joakim Gotsche Giæver 1856-1925 (Histreg) Født 15. august 1856, Lyngen, Troms

 

 

Bygningsingeniør
Joachim Giæver var en av de fremste ekspertene i USA på strukturell bruk av stål i bygninger og en pioner innen høyhus og tidlige skyskraper bygging på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Giæver ble uteksaminert fra bygningsteknisk linje ved Trondhjems tekniske læreanstalt 1881. Året etter emigrerte han til USA.

 

NRK - Norges ukjente skyskraperkonge

  • Liker 1
  • 4 uker senere...

Jeg vet ikke så mye om mer Ole Evenrud enn at han emigrerte til "Amerika" og startet påhengsmotorfabrikken ved navn Evinrude. Kan dette være ham?

 

https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001142968

  • Liker 1
  • 2 uker senere...

Ellen Prom (histreg) 1865-1925

 

Norsk skuespiller. Hun var født i Bergen, og både foreldrene og søsknene var skuespillere.

 

Hun dro til USA rund 1890, og mellom 1891-1894 turnerte hun de større byene i hele USA som en del av en amerikansk trupp. I 1896 er hun tilbake i Bergen og debuterer på den Nationale scene. Hun blir her fram til desember 1898, når hun sier opp for å dra til Japan for å gifte seg.

 

Mellom 1900-1907 emigrerer hun igjen til USA, og blir der livet ut.

 

Hun var kjent i sin samtid, men er glemt i dag.

  • Liker 1
  • 3 måneder senere...
På 23.4.2024 den 15.23, Jostein Stokke skrev:

Dette er Karstein Solheim - født i 1911 og utvandret i 1913.

Da dreier det seg om golf:

https://no.wikipedia.org/wiki/Karsten_Solheim

https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000734047

  • Liker 1
  • 4 måneder senere...

Dere må ha med litt legendarisk bilsportshistorie:

https://bilsport.no/gil-andersen-ukjent-norsk-racingstorhet/

 

Gil Andersen fra Horten i Indy 500

 

Regards / Hilsen

Vidar Holum

Leder FMK Motorsport

92200402

leder@fmkmotorsport.no

www.fmkmotorsport.no

Federation of Norwegian Independent Motorsport Clubs 

Fédération des clubs Norvégiens indépendants de sport automobile 

Endret av Vidar Holum

Hei 

Jeg har en i familien Karl Hovelsen opprinnelig fra Ringsaker, men vokste opp hos sin far som var skomaker i Pilestredet.

https://www.facebook.com/groups/19166171464/

 

https://tv.nrk.no/serie/skispor-fra-fortiden/sesong/2008/episode/KOID22004207

 

Kan være et bilde av ‎4 personer og ‎tekst som sier '‎THE MEFLYING צ מצ NORSEMAN Karl Hovelsen HOVELSEN 2 Han vant 5-mila under Holmenkollrennene bäde 1902 og 1903, samt sombinert 1903. H an ble tildelt Holmenkollmedaljen 1903. INNSNCAON M Nentetr. Nerke‎'‎‎

  • 5 måneder senere...
  • 2 måneder senere...

Louis Foss (Lars Nyttingnes)  frå Kinn i Sogn og Fj   truleg den fyrste nordmannen som vart delstatssenatoren i Usa
Har også ein by oppkalla etter seg Fosston, Polk county, Minnesota

Wikipedia skriv dette om Louis Foss:


 

Lars Nyttingnes (født 10. april 1849  Nyttingnes i Flora kommune (dengang Kind kommune), død 19. februar 1922 i San Diego[1]) var en norsk-amerikansk forretningsmann. Han tok navnet Louis Foss da han flyttet til USA.[2]

Liv og virke

Hans foreldre var Mathias Nyttingnes og Andrea Nyttingnes. Lars gikk på Voss Landsgymnas, der han tok artium i 1868. Etter dette arbeidet han i to år som lærer.

I juli 1870 tok han farvel med Norge og flyttet over til Amerika. Han skiftet der navn til Louis Foss. I 13 år flyttet han mellom forskjellige steder i Minnesota og Wisconsin (Red Wing, Eau Claire og Black Hills, Pelican Rapids).

I juli 1887 giftet han seg med svenske Minnie Magne, og de fikk seks barn: Marie, Elmer, Lottie, Laura, Ruth og Louis. To av barna, Elmer og Laura, døde i ung alder.

Forretningsmannen

I 1883 slo han seg for en periode ned i Polk county i Minnesota, der han for alvor startet sitt handelseventyr. Han fremviste et usedvanlig forretningstalent, og drev sin virksomhet med stor suksess. Men allerede i 1887 solgte Louis virksomheten og flyttet vestover til Tacoma.

Hans navn ble imidlertid aldri glemt i Polk county, for rundt hans tidligere forretningsbygg vokste det frem en by som fikk navn etter han; Foss town, eller rettere Fosston.

I Tacoma fortsatte Foss sitt forretningseventyr, både i Buckley og Mount Vernon. I perioden 1888 til 1892 ledet han det største forretningsselskapet i Tacoma.

I 1892 var han med å starte opp Scandinavian American Bank og ble selv direktør frem til 1895. Han fortsatte imidlertid også sin private forretningsdrift, og gjorde store investeringer i eiendommer i Tacoma, Seattle og flere andre steder.

Politikeren

I 1893 (-1897) ble han som demokrat valgt til å representere sitt distrikt i delstatssenatet i delstaten Washington.

Lars Nyttingnes var trolig den første nordmann som ble delstatssenator i USA.

Endret av Harald L. Bakke
7 timer siden, Harald L. Bakke skrev:

Hans foreldre var Mathias Nyttingnes og Andrea Nyttingnes. Lars gikk på Voss Landsgymnas, der han tok artium i 1868. Etter dette arbeidet han i to år som lærer.

Voss landsgymnas blei ikkje grunnlagt før i 1916. Men han har kanskje gått på eit lærarseminar på Voss?

  • Liker 1
7 timer siden, Anfinn Bernaas skrev:

Voss landsgymnas blei ikkje grunnlagt før i 1916. Men han har kanskje gått på eit lærarseminar på Voss?

Det er nok mest truleg du har rett i det då ja!
Ikkje alltid Wikipedia har korrekte opplysningar heller. 

  • Liker 1

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.