Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Fantes det noen fornuftig grunn til å oppgi feil fødselsår ved folketellinger?


Recommended Posts

Jeg har kommet over et "tilfelle" som gjør meg veldig nysgjerrig.  Dette er ikke en av mine aner, så jeg er litt forsiktig med detaljer:  Alt tyder på at denne kvinnen var født i 1887.  Hun bodde hele sitt voksne liv i Kristiania/Oslo, og jeg finner henne i FT1910 og FT1923.  Her kommer det rare: I begge folketellingene er hun oppgitt å være født i 1878.  Når hun døpte sine barn (flere av dem utenfor ekteskap), oppga hun korrekt fødselsår.  Dag/måned er den samme der hvor det er oppgitt.

 

Det virker konsekvent, og derfor lurer jeg på om det fantes noen - skal vi si - positiv side ved å lyve på alder.  Kan det ha noe å gjøre med at hun flere ganger ble tatt for tyveri?  Da er det forresten oppgitt riktig fødselsår.

 

Har noen en teori?

Det er generelt mange feil og upresise opplysninger i folketellingene, og man kan se for seg misforståelser i muntlig kommunikasjon, at opplysninger er gitt av en annen enn personen selv, osv. Slike feil trenger ikke være et resultat av bevisst ljuging.

  • Liker 4
  • 3 uker senere...

Jeg har en oldefar hvor hans dåpsdato feilaktig ble brukt som fødselsdato. Feilen forekom opprinnelig i en presteattest, og den fulgte ham i mange situasjoner senere. Hvis din ane var født sent på året, og ble døpt tidlig på neste år, kan det være årsaken til at hun i enkelte tilfeller fikk dåpsdato oppgitt som fødselsdato. Ofte er det jo slik at man bruker den tilgjengelige opplysningen om igjen. Om den er riktig eller ikke, blir neppe vurdert, når den først finnes i et offentlig register.

Endret av Olaf Larsen

Folketellingen 1801 er en rasjonell folketelling. Det finnes mange som er 50, 55, 60, 65 og 75 men ekstremt få som er 51, 57, 63 og 78 år.

  • Liker 1
8 timer siden, Torbjørn Steen_Karlsen skrev:

Folketellingen 1801 er en rasjonell folketelling. Det finnes mange som er 50, 55, 60, 65 og 75 men ekstremt få som er 51, 57, 63 og 78 år.

 

"Ekstremt få" er nok å ta hardt i, men Torbjørns poeng er grunnleggende riktig. Ser vi på FT1801 for det senere Vestfold, finner vi:

  • Liker 1
10 minutter siden, Arkivverket - Kristian Hunskaar skrev:

 

"Ekstremt få" er nok å ta hardt i, men Torbjørns poeng er grunnleggende riktig. Ser vi på FT1801 for det senere Vestfold, finner vi:

 

Hvis man googler "age heaping", så vil man se at dette er et vanlig fenomen i historisk demografi.

  • Liker 2
2 timer siden, Ola Teige skrev:

 

Hvis man googler "age heaping", så vil man se at dette er et vanlig fenomen i historisk demografi.

Nytt for meg - og veldig interessant.  Det forklarer ikke helt avviket mellom 1878 og 1887, men der får jeg som tidligere nevnt vente til FT1920 blir søkbar for Kristiania.

På 4.7.2024 den 15.18, Ellen Fakset skrev:

Det forklarer ikke helt avviket mellom 1878 og 1887

Kan det være snakk om forbytting av de siste to sifrene? Det er selvfølgelig litt merkelig at det skulle ha skjedd både i 1910 og 1923, men den gang telte man jo på gamlemåten, dvs. sa "syv-og-åtti", som i en travel situasjon kanskje kan ha blitt skrevet 78? 

 

Har du funnet henne i ft. 1900? Der står det bare oppført alder, men du vil jo fort se om du havner i 1878 eller 1887 når du teller bakover.

Hun var faktisk født i 1887.  Derfor hadde hun i 1900 verken kommet i gang med sin kriminelle karriere eller å få barn utenfor ekteskap 😄.  Hvis jeg har rett i at hun bevisst oppga feil fødselsår, skjedde det først etter at hun som voksen flyttet til Kristiania.

  • 1 måned senere...

Er det kanskje en "reisende"?

 

Jeg er fra "reisende" slekt, og vet at flere av mine fjerne slektninger noen ganger oppga litt feile tall, og stavet etternavnene sine litt forskjellig ved folketellinger, reisepass, osv.

Dette for å gå litt "under radaren" til myndighetene, da de ikke akkurat stolte på Øvrigheten.

 

rgds

Kai

Jeg tror også det kommer an på hvilken tidsperiode vi snakker om. Er det en tid og et distrikt med dårlig skolegang, dvs. utbredt analfabetisme, så var tall og bokstaver ikke så veldig viktig, hverken for de som skulle oppgi sine navn og datoer, eller også for de som samlet inn informasjonen. At prestene hadde sitt opphav og/eller utdannelse fra Danmark eller Sverige, eller kanskje enda lenger sydfra i Europa, hjalp vel heller ikke på skrivemåtene.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.