Folk og ætt på Agder: 4. Gjestene på Skjeggestad i Sør-Audnedal

[Per Reidar Christiansen]

Kaster ut litt materiale som ikke helt passer inn i en større artikkel om Eigeland i Sør-Audnedal. Det er snakk om løsrevne kildeopplysninger som med litt arbeid kan settes inn i større sammenhenger:

 

20.7 1669 avholdes det skifte på Skjeggestad etter Ragni Ormsdotter. Hun etterlater seg enkemannen Håkon Gjestsson og barna Gjest, Siri og Guro. Av fastegods er det 1 hud, som er halvparten av gården (Skjeggestad). Håkon Skjeggestad forteller at hans arvepart på 1/2 hud i Homme er tatt (opp) av øde skog og siden vært upåtalt i 40 år. Skifteretten anerkjenner det dermed som odelsgods (SAK, Lister sskr., Skifteprot. nr 2 (1668-1670), fol 132a-b).

 

Håkon var angivelig 80 år i 1666 og det oppgis at han har oppgitt boet til Gjest Håkonsson, angivelig 42 år gammel. Selv om Håkons alder kan være noe overdrevet, er det ingen tvil om at han var en gammel mann. Han skal derfor kunne identifiseres med den Håkon Gjestsson som sammen med ikke navngitte medeiere rundt 1617 skatter av 1/2 hud i Homme (Lister lens jordebok ca. 1617, nr 1981).

 

Sønnen Gjest Håkonsson (42 år i 1666) dør senest høsten 1682, da det igjen avholdes skifte på Skjeggestad. Han etterlater seg enka Randi Øysteinsdotter og to sønner og en datter, alle små og umyndige. I boet er det 5 engelsk odelsgods i Skjeggestad. Moren tar vergemålet for barna som ikke nevnes ved navn (SAK, Lister sskr., Skifteprot. 1682-1688, fol 26a), men som likevel kan identifiseres gjennom nok et skifte på Skjeggestad.

 

Håkon Gjestsson er død før 9.11 1726, men arves av søsknene Jon Gjestsson Haddeland og Randi Gjestsdotter samt halvsøsknene Gjest, Jon og Håkon Olssønner og Steinvor Olsdotter. Det refereres der til skiftet etter avdødes far Gjest Håkonsson i 1682 (SAK, Lister sskr., sk.prot. 1725-1729, fol 228b-230b).

 

Kombinasjonen av jord i Homme og Skjeggestad leder mot rosstjenesten i 1645, da Gjest Skjeggestad og Håkon Skjeggestad eier 1/2 hud hver i Homme og Skjeggestad (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 16.3.1. Rosstjeneste olsok 1645). I 1661 er ødegården Skjeggestad delt likt med 1/2 hud til Gjest Anbjørnsson og 1/2 hud til Håkon Gjestsson, som begge har bøkselsrett til sine respektive bruk (NRA, RK, ROA, Alminnelig jordebok Lista len, 1661).

 

Manntallet fra 1666 viser at det da var to oppsittere på Skjeggestad med samme fornavn. Gjest Anbjørnsson oppgis å være 63 år mens Gjest Håkonsson angivelig er 42 år. Under rubrikken sønner er det oppført en Hallkjell Gjestsson, uten at det klart fremgår hvem av de to navnebrødrene som var hans far.

 

En Gjest Skjeggestad skatter i 1656–1657 av 9 3/5 engelsk i Eigeland, i 1658–1659 av 7 4/5 engelsk og i 1661–1662 av 7 engelsk (NRA, RK, Lensr. Lista len, legg 21.3.2, 22.2.1 og 23.6.1. Odelsskatter 1656–1657, 1658-1659 og 1661–1662). Selv om skyldstørrelsene varierer er det åpenbart snakk om samme mann, nevnte Gjest Anbjørnsson.

 

Under en markegang i 1666 kalles Gjest Skjeggestad for «en gammel bedaged Mand» (Lister sskr., tingbok nr 5 (1666), fol 6a-b). Utsagnet må da referere seg til nevnte Gjest Anbjørnsson som da er 21 år eldre enn navnebroren Gjest Håkonsson. Gjest Skjeggestad var ikke mer «bedaget» at han likevel holdt ut noen år til. I 1671 står han oppført som eier av 3 1/8 engelsk i ytre Eigeland. Og noe lenger ned i skattelisten finner vi ham også som skattyter av 16 engelsk i Eigeland (NRA, RK, Fogderegnskap Lista, odelsskatt 1671).

 

Jeg har ikke forsøkt å følge Håkon Gjestssons etterkommere. Gjør bare oppmerksom på enka Sigri Håkonsdaatter som i 1666 driver ødegården Løkke under Homme, skyldsatt til 4 engelsk. Hun skal åpenbart identifiseres med Håkon Gjestssons datter Siri. Det var relativt kort tid siden ektemannens død, for sønnene Nils og Håkon er ikke mer enn 6 og 3 år gamle (NRA, Sokneprestenes manntall 1664-1666, nr 16: Lista prosti 1666, s 83).

 

Håper noen kan dra nytte av det jeg har funnet frem, og kanskje bidra med mer.