[LØYST]: SFJ: Drapssak på Hage i Gaular 1690-talet

[Torbjørn Igelkjøn]

Bygdebok for Gaular, bd. 4, side 573:

https://www.nb.no/items/a0e81fabef843064ecf88f03d9214a5f?page=576&searchText="Sivert larsson"

 

Det er ikkje tingbøker for perioden, bortsett frå ei tingbok for Svanøy birk. Tingbøkene for Bergen lagting startar i 1702.

 

Kvar kan ein finne kjelda/kjeldene for opplysninga i bygdeboka.

Edited May 12 by Torbjørn Igelkjøn

[Ivar S. Ertesvåg]

4 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Kvar kan ein finne kjelda/kjeldene for opplysninga i bygdeboka.

 

Det er vel rimelegvis suplikken som er referert.

I tillegg vil nok futerekneskapen innehalde postar om utgifter til skarprettaren m.m., og kanskje fengsel og transport av fangen.

[Torbjørn Igelkjøn]

No fann eg omsider dokumenta som omhandlar saka i futerekneskapen:

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R53/L3424: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1699, s. 148
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081307081149
 

Det kan sjå ut som "supplikken" eigentleg er referatet frå rettsmøtet i desember 1696 på futegarden Ask i Askvoll med vitneførsel, og ført i pennen av sorenskrivaren som signerer saman med dei 8 lagrettemennene frå Askvoll. Det går elles fram at saka hadde vore oppe på tinget i Gaular i februar 1694. (Tingboka er ikkje bevart bortsett frå eit fragment frå hausten 1694).

 

Deretter er det referat av lagtingsdommen, kvitteringar for utgifter og til slutt blir buet oppgjort mellom kreditorane. Det vart såleis ikkje noko att til kongen.

 

Dermed var nok måfåleiting i Danske kanselli feil innfallsvinkel. Saka er med dette løyst.

Edited May 12 by Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

7 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det kan sjå ut som "supplikken" eigentleg er referatet frå rettsmøtet i desember 1696 på futegarden Ask i Askvoll med vitneførsel, og ført i pennen av sorenskrivaren som signerer saman med dei 8 lagrettemennene frå Askvoll.

 

At kilder har blitt misforstått, og at misforståelsene deretter har blitt satt på trykk i bygdebøker og annen litteratur, er jo et ikke ukjent fenomen. Kombinert med manglende kildereferanser fører det gjerne til utfordringer med å finne fram til originalkildene. Når man ikke finner originalkilden, vil mange slå seg til ro med forfatterens framstilling, for "han/hun må jo ha hatt det fra et sted". Og ja, forfatteren har det nok som regel fra "et sted", men det er ikke dermed sagt at gjengivelsen av originalkilden er 100 % riktig. Og om "et sted" skulle være ei bok eller en annen sekundærkilde, kan det ha skjedd misforståelser i tidligere ledd.

 

Når det gjelder bygdebøker, så kan vi som lesere vanligvis ha som utgangspunkt, at forfatterne har gjennomgått de enklest tilgjengelige kildene, kombinert med de kildene som er rikest på informasjon om den aktuelle bygda. Fogderegnskapene er nok ikke de aller enklest tilgjengelige kildene, selv om regnskapene t.o.m. 1718 nå har vært digitalt tilgjengelige i ti års tid, men opplysningene i fogderegnskapene er i alle fall geografisk konsentrerte til det aktuelle fogderiet, så bygdebokforfattere vil være oppmerksomme på dem og ønske å få dem gjennomgått. Gjennomgang av Norske innlegg i Danske kansellis arkiv, hvor supplikkene oftest befinner seg, er nok lavere prioritert, siden det vil være langt mellom sakene fra bygdebokforfatterens interesseområde. Mitt poeng er at man neppe trenger å gå til de mer perifere originalkildene, for å finne grunnlaget for bygdebøkenes framstillinger. Riktignok har jo også bygdeboksjangeren blitt profesjonalisert, men forfattere som benytter seg av mer perifere originalkilder, vil kanskje også være mer bevisste på å oppgi presise kildereferanser.

 

Fint at denne saken løste seg!

[Torbjørn Igelkjøn]

@Arkivverket - Kristian Hunskaar Ville ein evt. supplikk ha vore nemnd i serien "Norske registre"?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Norske registre var kopibok for åpne kongebrev, stilet til befolkninga i Norge, jf. https://no.wikipedia.org/wiki/Registre_og_tegnelser.

 

Så en supplikk kunne utløse et åpent kongebrev, som dermed vil være å finne i Norske registre, men supplikken vil ikke være gjengitt der.