Kildetro transskribering - eller brukervennlig transkribering ?

[magne@varslot.net]

Jeg har nettopp vært snill gutt, men har jeg gjort en god eller slett jobb?

En kirkebok forelå med transkribering utom malen, og jeg påtok meg å gjøre den kildetro. 

Så stiller jeg meg spørsmålet: hvem er det vi transkriberer for? Som slektsgransker vil jeg si at hvis jeg skal gjøre en transkribering , så burde det være for å gjøre det lettere for oss som slektsgranskere å finne korrekt informasjon. Originalen gjøres jo uansett best tilgjengelig ved tilgjengelige scannede bilder. Transkriberingen vil aldri være noen primærkilde uansett.

Hva er det så jeg har gjort? 

Jo da, jeg har korrigert noen datoer og navn, jeg har  systematisert filen, og jeg har lagt til mer informasjon.  Jeg har også koblet filen til de scannede bildene og lagt til siderefetanser. Men ellers? Jo, jeg har endret husmann til Huusm./Hmd/Hm. Jeg har endret farsnavn til patronym (Ole til Ols/Ols./Olsen eller Olsd/Olsd./Olsdtr). Inderst er blitt til Ind. Gaardmann er blitt til Gmd/Gmd /Gm. Husmannsplassen Dillanvald er blitt til Dillanv./Dillv./Dillvd. Soldatkvarter er blitt til Soldq. (hvem forstår umiddelbart hva q-en står for?) Ridende jæger er blitt til Ridj.  Ridende Jægerlægd til Rid Jægerl.  Ridende Jægerlægd til Ridjl. (hva står l-en for?) Dragon til Drag. Fanejunker til Fahnej. Christen er blitt til Ckristen, og det er flere andre eksempler på at et navn er gjort vanskeligere å søke etter. Patronymer og boplasser som er lagt til av bygdehistorikere/lokalkjente folk er fjernet.  

Når jeg transkriberer finner jeg underveis ut en del om hva presten har ment, og hva hans kråketær og forkortelser betyr. Da mener jeg at det er viktigere å få fram betydningen enn at det skal være helt kildetro bokstavrett. 

Er det derfor riktig av vi som slektsgranskere skal bruke tid på slikt arbeid ?

Jeg stiller et stort spørsmål ved det, for jeg føler at jeg har gjort slektsgranskere en bjørnetjeneste ved min innsats !

 

 

 

[Arne Reidar Jullum]

Du er ikke alene om å stille dette spørsmålet. Jeg mener det er helt OK å skrive Olsen og Olsdatter i stedet for Olss og Olsd. Dette blir da også godtatt av digitalarkivet.
Når det gjelder andre forkortelser så mener jeg at det bør være være rom for å skrive navnene helt ut når det ikke er tvil om hva presten har ment. For eksempel så mener jeg at det er OK å skrive Kristiania i stedet for Xiania, Christiansand i stedet for Chand og Kristoffer i stedet for Xoffer da det går klart fram av sammenhengen hva presten har ment. Digitalarkivet er her av en annen mening og mener at slike forkortelser skal skrives bokstavtro. Jeg er snill gutt og retter meg etter digitalarkivets rettningslinjer selv om jeg er uenig.

Endret Juni 27 av Arne Reidar Jullum

[Sølvi Løchen]

Det riktigste er etter min mening å følge "Kyrre", den eneste fasiten vi har for transkribering av kirkebøker. Der står det: 

 

"Kjeldetruskap.

Noko av det viktigaste å tenkja på når ein registrerer kjelder for publisering, er at ein skal vera mest mogleg tru mot den originale kjelda. Registrator skal såleis ikkje tilføra informasjon ut frå opplysningar ein sit inne med frå andre kjelder, normalisera namn eller skrivemåtar, eller la sine eigne tolkingar av den originale kjelda koma til uttrykk på annan måte i det dataregistrerte materialet. Den som registrerer skal altså forsøka å formidla materialet mest mogleg likt den originale kjelda, og i størst mogleg grad overlata tolkinga til brukarane. I praksis vil ein likevel oppdaga at registrering av kjelder krev tilpassing, men dei tilpassingane 16 ein gjer skal så langt som råd berre gjelda strukturen og oppsettet, ikkje innhald."

 

Tolkning av materialet skal overlates til brukeren. Transkriberte lister skal være rene avskrifter av kilden, uten forenklinger eller tilpasninger av noe slag. Jeg tror at det kan være en fare for at det blir mange feil hvis hver og en av oss skal lage tilpasninger etter eget hode.

[magne@varslot.net]

Jeg ser absolutt den. Og følger instruksene så langt jeg evner, når jeg nå sitter og transkriberer kirkebøker.

Mitt anliggende var egentlig å få en diskusjon på om vi som slektsgranskere skal prioritere å bruke vår tid på å hjelpe Arkivverket, og underslå opplysninger som kunne vært en kilde til videre granskning. Men faren er naturligvis at da blir arkivstoff nesten som Geni o.l. Og det vil vi jo ikke ha heller.

Og jeg var nettopp inne på en samling skiftekort, som jo er sekundærkilder. De er på vårt lokale bibliotek, jeg finner dem ikke på Digitalarkivet. Der var det er masse opplysninger på noen kort som jeg ikke gjenfinner i selve skiftet, hvor jeg lurte på hvor de opplysningene kom fra. Det  var bl.a. fulle barnekull med fødsels- og dødsår, også de som var døde og ikke var nevnt i skiftet. Og noen årstall vil jeg bestemt hevde også var feil. Så jeg forstår at her er det et dilemma.