Skifter fra Finnmark 1840-1850

[Harald Korneliussen]

Jeg leter etter et skifte etter Kirsten Nilsdatter Magga, født rundt 1758, skal ha dødd 3 feb 1842. Hun var gift to ganger, først med Nils (eller Nikolaus) Aslaksen Guttorm (d. 1794), siden med Per Jensen Jauva. Når jeg søker på skifter fra Finnmark fra perioden rundt da hun døde, får jeg ingen treff. Er ingenting bevart, eller må jeg lete et annet sted?

[Inger Hohler]

Dette er nok dødsfallet https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000002170039 

Kirsten Nilsdatter, Elvefinn, Død 03. februar 1842, begravet 6. februar, Karasjok, henimot 80 år gammel, pårørende Per Jonsen i følge transkripsjonen. Men det kan godt stå Jensen.

Siden mannen var oppført som pårørende var det sannsynligvis ikke aktuelt med skifte før han døde. Men hvis hun var nærmere 80, og han også godt oppe i årene, er det ikke sikkert at det var noen arv å fordele. Det var nokså vanlig at eldre mennesker ikke  eide stort mer enn klærne sine når de døde, med mindre de kom fra en velbeslått familie.

[Grethe Flood]

Her står det litt om arveskifter på 1800-tallet:

https://arkivsenteret.no/nyveileder/personopplysninger/dod/arveskifte/

https://www.arkivverket.no/skifte-og-arv-en-innforing/#færre-offentlige-skifter-utover-1800-tallet

 

[Harald Korneliussen]

Det kan jo hende, men i og med at jeg ikke finner noen skifter i det hele tatt fra perioden, er det vel for tidlig å anta det? Jeg har skiftet fra hennes første mann, de ser ikke ut til å ha vært direkte fattige da, det var i alle fall noe å fordele. Og ettersom hun hadde barn fra to forskjellige ekteskap, var det vel ikke bare å utsette ting til mann nr.2 døde?

[Inger Hohler]

5 hours ago, Harald Korneliussen said:

Og ettersom hun hadde barn fra to forskjellige ekteskap, var det vel ikke bare å utsette ting til mann nr.2 døde?

Det ble foretatt skifte etter hennes første mann. Hennes andre mann kunne sitte i uskiftet bo:

Quote

Hovedregelen i Christian Vs Norske lov fra 1687 var at det skulle skiftes etter alle som etterlot seg umyndige barn. Fra slutten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet finnes det mange skifter etter folk som etterlot seg umyndige arvinger.

Hvis hun var nærmere 80 da hun døde, ville hun ikke ha hatt umyndige barn. 

Vi kan selvsagt ikke konkludere med at det ikke ble foretatt offentlig skifte av andre grunner, eller at det ikke står noe i tingbøkene om eiendomsforhold etc. Men offentlige skifter kostet, og det var sjelden noe folk valgte frivillig. Det er ikke lagt ut dødsfallmeldinger om perioden, som kunne ha fortalt om skifte ble foretatt. Jeg finner heler ikke noe fra fattigvesenet i Karasjok.

 

5 hours ago, Harald Korneliussen said:

Jeg har skiftet fra hennes første mann, de ser ikke ut til å ha vært direkte fattige da, det var i alle fall noe å fordele.

Har du lenke til skiftet så det går an å se hva det dreier seg om?
Barna ville ha hatt krav på halvparten av overskuddet i farens og morens felles bo. Det er sannsynlig at de i minst 10 år før de døde hadde begrenset arbeidskapasitet, og dermed enten tæret på oppsparte midler (som kunne gå veldig fort unna), og/ eller at de for lengst hadde solgt gård/plass mot kår. 

 

Uten flere opplysninger om hvor de bodde, etterkommere etc. er det vanskelig å finne ut mer om familien.