Folk og ætt på Agder: 6. En ubekreftet påstand i bygdeboka for Søgne

[Per Reidar Christiansen]

Kjell J. Bråstad skriver på s 76 i bind 1 av Søgneboka, Gårds- og slektshistorie for Søgne (utg. 1987) at den Nils Guttormsson som i 1670-årene overtok Odd Stianssons bruk i Kilen (gnr. 12) «… var trolig sønn av Guttorm Justnes og dattersønn av Syvert Jonsson Vige.»

 

Så langt Bråstad som, avgrenset av bygdebokas trange rammer naturlig nok ikke opplyser om hvilke kilder som ligger til grunn for hypotesen. Jeg har med dette innlegget tenkt at det må være mulig å dykke ned i slektskretsen rundt Sjurd Jonsson på Vige, i håp om å finne ut av Nils Guttormssons opphav. Dette er på langt nær ferdigtygd materiale, så jeg håper på hjelp og tips som kan føre nærmere en oppklaring. Og kanskje finner vi i fellesskap nye og uventede ting på veien.

 

I gårds- og slektshistorien for Vige (Søgneboka, bd 2, s 46-47), utgitt to år senere, oppgir Bråstad at Sjurd Jonsson på Vige var sønn av Jon Ormestad i Søgne. Videre at da det i 1615 ble skiftet etter Jon og Gunnhild fikk sønnen Sjurd 1 hud i Skarpeid, 1/2 hud i Ormestad samt Vige, som da skyldte 1/2 hud. Samme Bråstad hevder også at Sjurd og hans første kone, Tone Persdotter fra østre Vatne i Holum, hadde sønnen Anders og en datter som ble gift med en Guttorm. Deretter ble Sjurd Vige gift med Signe Torsteinsdotter fra Eigeland i Vennesla. De fikk datteren Tone Sjurdsdotter, gift med Nils Tollevsson på Skarpeid i Søgne.

 

Som man ser, nevner Bråstad i den siste bygdeboka ikke Nils Guttormsson, kun en ellers ukjent svigersønn ved navn Guttorm. Sammenstilles opplysningene fra begge bindene blir det likevel klart at Bråstad trolig ikke forlot standpunktet om at disse trolig var Nils’ foreldre.

 

* * * * *

 

Til tross for at Bråstad etter alt å dømme har hatt tilgang på kilden, nevner han ikke et dokument som forteller at det 19.9 1659 ble skiftet odelsgods etter avdøde Sjurd Jonsson og Tone Persdotter Vige. Arvingene var deres etterlatte barn, Anders Sjurdsson Vige, Adelus Guttormsdotter og Tone Sjurdsdotter «Som ehr halffSøster». Odelsgodset ble fordelt slik at Anders fikk 1 hud i Skarpeid og Vige, Adelus 1/2 hud i Ormestad og Tone 1/2 hud i samme gods som sin (halv)bror.

(NRA, Avskriftssamlingen, Hendrik J. Ormestad, Søgne. 4, orig. folioark).

 

Landkommisjonens jordebok fra 1661 reflekterer til en viss grad skiftefordelingen, samtidig som den introduserer en ny person, det som åpenbart er en enke. Anders Sjurdsson eier og bruker da 4 kalvskinn i Vige mens Signe Tostensdotter eier og bruker 2 kalvskinn «i sin vurning» [dvs som enke]. De samme eier- og bruksforholdene gjengis under Skarpeid, da med h.h.vis 8 og 4 kalvskinn hver. Under Ormestad står det at begge oppsittere leier 1/2 hud av Adelus Guttormsdotter.

 

Som disponent av vurningsgods må Signe Tostensdotter ha vært enke, noe som også bekreftes av flere avskrifter av utrykte diplomer fra Eigeland i Vennesla. Det er altså ingen grunn til å tvilsette Bråstads påstand om at hun var enke etter Sjurd Jonsson Vige. Samme med Anders Sjurdsson og hans [fedrene] halvsøster Tone Sjurdsdotter.

 

* * * * *

 

Spørsmålet jeg søker svar på, er todelt. Hvem var Adelus Guttormsdotter, hvor bodde hun og hvorfor er ikke Nils Guttormsson nevnt i 1659-skiftet?

 

Skiftet fra 1659 levner ingen tvil om at Adelus Guttormsdotter var livsarving etter Sjurd Jonsson og Tone Persdotter på Vige. Samtidig viser det at hun arvet halvparten av det Anders Sjurdsson fikk. Ergo må hun ha fått hånd om en søsterpart. Da er det grunn til å gi Bråstad rett i påstanden om at Anders hadde en helsøster gift med en Guttorm. Det nye i forhold til Bråstad er at han ikke nevnes Adelus, så her er vi kommet et lite skritt videre.

 

Siden Bråstads påstand om Nils Guttormssons bakgrunn er det eneste sporet vi har, bør spørsmålet undersøkes ut fra antagelsen om at bygdebokforfatteren hadde flere kilder å basere seg på, og at han faktisk kan ha hatt rett.

 

Nils Guttormsson kan i så fall ha vært bror til Adelus Guttormsdotter, som av en eller annen grunn opptrer på egenhånd. En mulighet er at Adelus var en del år eldre, og at hun som gift eller enke ikke bare representerte seg selv, men også en mindreårig bror. Eventuelt tjenestegjorde broren som mange andre unge menn i hær eller marine og var av den grunn forhindret fra å delta.

[Per Reidar Christiansen]

Bråstad hevder at Nils Guttormsson i Kilen trolig var sønn av Guttorm Gjusnes. Sistnevnte er trolig identisk med den Guttorm Jonsson i Gjusvik som 11.3 1633 ber sin venn Ola Eigeland om et lån på 8 daler (NRA-regest utrykt diplom).

 

Guttorm var igjen sønn av Jon Guttormsson (sk 1638) på Gjusvik/Gjusnes og Gunnild Nilsdotter. Jon og Gunnild hadde en datter gift med Bent Gullaugsson på Møll/Hogganvik, så Guttorm Jonsson var altså Bent Gullaugssons svoger, slik Kåre Rudjord forteller i bygdeboka for Oddernes (s 586). Rudjord nevner imidlertid ingen andre barn til Guttorm enn sønnen Jon Guttormsson, som var gm Barbro Steffensdotter og døde ca 1664.

 

Guttorm Jonsson kan likevel ha hatt flere barn, for det som i følge Rudjord skjedde med ham var at boet etter ham var fallitt da han døde i 1649. Det faktum at det ikke var noe å arve etter ham kan dermed gjøre det vanskelig å finne hele etterslekten.

 

Siden Guttorms morfar het Nils, er det en viss mulighet for at han også kan ha hatt en sønn Nils. Men det gjenstår å finne kilder som kan bekrefte eller avkrefte om denne er identisk med Nils Guttormsson i Kilen i Søgne. Noen som har informasjon å dele?

[Jan H. Trelsgård]

14 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Bråstad hevder at Nils Guttormsson i Kilen trolig var sønn av Guttorm Gjusnes. Sistnevnte er trolig identisk med den Guttorm Jonsson i Gjusvik som 11.3 1633 ber sin venn Ola Eigeland om et lån på 8 daler (NRA-regest utrykt diplom).

 

Guttorm var igjen sønn av Jon Guttormsson (sk 1638) på Gjusvik/Gjusnes og Gunnild Nilsdotter. Jon og Gunnild hadde en datter gift med Bent Gullaugsson på Møll/Hogganvik, så Guttorm Jonsson var altså Bent Gullaugssons svoger, slik Kåre Rudjord forteller i bygdeboka for Oddernes (s 586). Rudjord nevner imidlertid ingen andre barn til Guttorm enn sønnen Jon Guttormsson, som var gm Barbro Steffensdotter og døde ca 1664.

 

Guttorm Jonsson kan likevel ha hatt flere barn, for det som i følge Rudjord skjedde med ham var at boet etter ham var fallitt da han døde i 1649. Det faktum at det ikke var noe å arve etter ham kan dermed gjøre det vanskelig å finne hele etterslekten.

 

Siden Guttorms morfar het Nils, er det en viss mulighet for at han også kan ha hatt en sønn Nils. Men det gjenstår å finne kilder som kan bekrefte eller avkrefte om denne er identisk med Nils Guttormsson i Kilen i Søgne. Noen som har informasjon å dele?

 

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter"

Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080

Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det:

 

"Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters
sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig
Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud
Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters
vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger
Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild
Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min
hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg
bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut-
tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns
Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters 
vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn
og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle
vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa
egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland
uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi
Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl:
12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og
Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt
det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij
med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues
vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug
de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed
bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt
vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug
haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej 
Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen
haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk],
og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk]
paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...]
Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till
mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige
igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor-
gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 
2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen
paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for
hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...]
forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be-
talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig
skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer,
børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel,
Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods
udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have,
Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug
de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning
er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris
børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett
till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin
tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og 
Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og
tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger
af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]"

 

Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

 

[Per Reidar Christiansen]

Rakk bare å igangsette tråden før jobb og andre aktiviteter tok de neste dagene. Hadde ikke store forhåpninger om et snarlig gjennombrudd. Derfor var det svært tilfredsstillende å komme tilbake til dekket bord.

 

Takk for god og nyttig research, Jan Helge!

 

Min eneste innvending ift din transkripsjon av den dårlige skanningen er at patronymet "Gutorgsen" også kan leses som "Gulovgsen".  Det har imidlertid ikke noen som helst betydning. På bakgrunn av det andre kilder forteller om Nils Kilen er det ingen tvil om at ordet er en forvanskning av "Guttormsen".

 

Skanningen av pantebok nr 3 er mildt sagt dårlig, så tar forbehold om at Adelus Guttormsdotter kan være nevnt her, men at jeg ikke har klart å observere henne. 

 

Bråstad, som må ha brukt mye tid på å kartlegge eiendomsoverføringer av de ulike brukene på Ormestad, hevder bestemt at gårdparten som i 1728 overføres til Anders Jørgensson opprinnelig hadde tilhørt henne. Så føyer han til at Adelus døde barnløs, og at arvingene hennes var søsknene Nils Guttormsson Kilen, Torborg Guttormsdotter og Inger Guttormsdotter [på Føre i Søgne]. Påstanden støtter opp om min hypotese fremsatt i første innlegg, om at Adelus Guttormsdotter kan ha vært enke i 1659 og at hun da, samt i 1661 opptrer på vegne av umyndige/ikke fremmøtte søsken.

 

Siden Bråstad ikke tar forbehold i påstanden om hvem som var Adelus' arvinger, så tror jeg han kan ha hatt flere kilder å støtte seg til. Får etter hvert se hva vi eventuelt klarer å avdekke.

 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Ifølge Bråstad var Sjurd Jonsson på Vige første gang gift med Tone Persdotter fra østre Vatne i Holum, andre gang med Signe Tostensdotter fra Eigeland i Vennesla. Med Signe fikk han datteren Tone, som etter det jeg har påvist i 1659 opptrer som halvsøster til Anders Sjurdsson Vige og [eg. søsterdatter] Adelus Guttormsdotter. 

 

Det har ført meg til skiftet etter avdøde Per Olsson og Gunnhild Andersdotter, avholdt på østre Vatne 8.11 1649.

https://media.digitalarkivet.no/view/37809/2208

 

Arvingene navngis da som [opplysninger supplert fra andre steder i dokumentet er satt i klammer] Torgi [Persson] østre Vatne på egne og sin avdøde brors vegne [broren var trolig Anders Persson på vestre Vatne i det det opplyses at Torgi Andersson, Magnhild Andersdotter og Knut Skaiessons kone samlet arvet en brorlott etter avdøde Anders vestre Vatne], Tomas Matsson på Osnes på vegne av sin kone [Allaug Persdotter som arvet en søsterlott] og hennes avdøde bror Anders på vestre Vatnes arvinger, samt Sjurd Vige på hans barns vegne [arvet en søsterlott] og Guttorm Eigeland på sin kones vegne. Det var også en bror Bjørn Persson som arvet sin far, men døde barnløs før hans mor døde. Dokumentet gir ytterligere informasjon om arvingene.

 

Odelsgodset var:

- 1 1/2 hud 1/2 engelsk i østre Vatne

- 1/2 hud i Suvatne

- 1/2 hud i Heddeland

- 5 engelsk i vestre Vatne

 

Derav pantegods som var 2 huder i vestre Vatne, 1 hud i Eigebrekk, 3 huder i Osnes, 1 1/2 hud i Efterås og 8 engelsk i østre Vatne. De to søsterlottene forbeholdt Tomas Osnes og Sjurd Vige fikk jord i Suvatne og veste Valand i Holum.

(NRA, Avskriftssamlingen, Hendrik J. Ormestad, Søgne. 3, avskrift av dipl. orig. papir)

 

Hva kan vi så trekke ut av dette? Jo, i tillegg til opplysningen om at Sjurd Vige på hans barns [betyr at kona Tone Persdotter var død] vegne arvet en søsterlott, så hadde også Guttorm Eigeland på sin kones vegne krav på arv. Han nevnes rett etter Sjurd, men mens det i fordelingen spesifiseres at Sjurd hadde krav på en søsterlott så nevnes ikke Guttorm Eigeland lenger som arvtaker. Den mest logiske forklaringen er da at Guttorm på vegne av sin kone var tilstedeværende fordi konas morsarv lå i samme søsterlott som Sjurd Vige krevde på vegne av sine barn.

 

Jeg mener derfor at Guttorm Eigeland var far til Adelus Guttormsdotter og hennes søsken Nils, Torborg og Inger.

[Per Reidar Christiansen]

Bråstad lanserer altså en hypotese om at Guttorm Jonsson på Gjusnes trolig var svigersønn av Sjurd Vige og far til Nils Guttormsson i Kilen.

 

Det faktum at Guttorm Gjusnes og Guttorm Eigeland på samme tid nevnes som skattytere (Skm. 1647, bd 9, s 63, 72 og 75) innebærer imidlertid en svekkelse av hypotesen. For selv om Guttorm Jonsson i Gjusvik i 1633 låner penger av sine gode venn Ola på Eigeland i Vennesla, så betyr ikke det at han er identisk med navnebroren på Eigeland.

 

I 1645 betaler Guttorm og hans kvinne 16 skilling i koppskatt. Samtidig nevnes det ingen Guttorm på Eigeland i Vennesla, kun en Guttorm Hønnemyr og husmannen Guttorm «Hundzøn».

 

Bygdeboka for Vennesla er kun tilgjengelig på nett «… etter bestemte vilkår». Noen som har mulighet til å sjekke om Stein Tveite har flere opplysninger om Guttorm Eigeland?

[Jarl B Haagensen]

I Vennesla bygdebok side 605 står nevnt Guttorm Gjerulfsen som eide parter av Eigeland sammen med broren Gunvald. Det var arv fra konene deres. Etter hva jeg kan forstå var konenes far Gunvald Sjursen Vennesla som døde omkring 1600-1620 (side 467) og som ikke hadde sønner.  De to brødrene bodde på Vennesla gård. 

Endret Januar 12 av Jarl B Haagensen

[Jarl B Haagensen]

Forøvrig var Torstein (allikevel sønn av Gunvald Sjuersen?) og Kjerstine Olavsdatter eiere av Eigeland fra før 1600 (side 606) og blant deres 7 barn var Signe som ble gift med Sjuer Jonsen Vige, Søgne.

 

 

 

 

Endret Januar 12 av Jarl B Haagensen

[Per Reidar Christiansen]

Takk for oppslagene, Jarl. 
 

Sikker på at bygdeboka ikke nevner en Guttorm Olsson på Eigeland? Han nevnes som jordeier i 1644, samtidig med at Guttorm Gjusnes er jordeier. Det er altså ikke samme person. 
 

Kommer tilbake med lenke til kilden når jeg en gang mot kvelden har tilgang til en laptop.

[Jan H. Trelsgård]

På 12.1.2026 den 11.15, Per Reidar Christiansen skrev:

Bråstad, som må ha brukt mye tid på å kartlegge eiendomsoverføringer av de ulike brukene på Ormestad, hevder bestemt at gårdparten som i 1728 overføres til Anders Jørgensson opprinnelig hadde tilhørt henne. Så føyer han til at Adelus døde barnløs, og at arvingene hennes var søsknene Nils Guttormsson Kilen, Torborg Guttormsdotter og Inger Guttormsdotter [på Føre i Søgne]. Påstanden støtter opp om min hypotese fremsatt i første innlegg, om at Adelus Guttormsdotter kan ha vært enke i 1659 og at hun da, samt i 1661 opptrer på vegne av umyndige/ikke fremmøtte søsken.

 

Siden Bråstad ikke tar forbehold i påstanden om hvem som var Adelus' arvinger, så tror jeg han kan ha hatt flere kilder å støtte seg til. Får etter hvert se hva vi eventuelt klarer å avdekke.

 

Litt om eierforholdene i Ormestad:

 

Det ble holdt skifte etter Anders Jørgensens farfar Anders Sivertsen (Sjurdsen) Ormestad 21.11.1691. Ved skiftet fremkommer en del opplysninger om jordegods i Ormestad:

https://www.digitalarkivet.no/sk20081027320198 (Fol. 199a, nederst i venstre kolonne).

Stervboet eide:

3 geitskinn eller 9 engelsk jordegods i Vige.

1 geitskinn eller 3 engelsk jordegods i Skarpeid.

1 geitskinn eller 3 engelsk jordegods i Ormestad.

I tillegg var det følgende pantegods:

1/2 geitskinn eller 1 1/2 engelsk jordegods i Ormestad etter "et af Gunder Leivsen? udstedde pandtebrev dat. 1. Aug. Anno 1664".

8 1/4 engelsk jordegods i Ormestad "effter et andet af Joen Lev[...]sen, Ole Stiansen og Steffen Hallanvig paa egne og deris borte værende brødre og Suogeris vegne udstedde Pandtebrev, datt: 25 Julij Anno 1671".

 

Ifølge bygdeboka ble Ormestad delt i to bruk, hver på 1 1/2 hud, ved skiftet etter Jon Ormestad i 1615. Sønnen Ulf Jonsens part (bnr. 2 i bygdeboka) ble etter hvert overtatt av Ulfs sønnedatter Johanne Taraldsdatter og hennes mann Jakob Torjussen. Det ble holdt skifte etter Jakob 22.5.1704: https://www.digitalarkivet.no/sk20081027330058 

Stervboet eide da "Halv tyvende Gedskind" fastegods i Ormestad. "Halv tyvende" skulle bety 19 1/2, men det har antakelig vært snakk om Engelsk-skyld og ikke geitskinn. Ved delingen arver nemlig enka "Trei Gedskind og 3/4 Engl:", de tre sønnene arver hver 1 19/20 engelsk, mens de fire døtrene hver arver 39/40 engelsk. Dette skulle totalt bli 19 1/2 engelsk "Tolv Engelsker till huuden beregned", dvs. 1 1/2 hud.

 

Gården Ormestad hadde en skyld på 3 huder. Når 1 1/2 hud er gjort rede for i skiftet etter Jakob Torjussen i 1704 må det bety at den delen Adelus Guttormsdatter eide i gården hørte til den andre halvparten som i alle fall delvis er omtalt ved skiftet etter Anders Sivertsen Ormestad i 1691.

 

[Per Reidar Christiansen]

I en oversikt over hvem som i 1644 betaler rosstjeneste fra Mandals len, finner vi i Vennesla sokn (et godt stykke ned på siden):

Guttorm Oelsen, i Egeland ij huder 

https://www.digitalarkivet.no/rk20080812660993

 

Legg merke til kommaet mellom farsnavn og gårdsnavn. Det synes å markere et skille mellom skattyter og skatteobjekt. Mens de aller fleste skattytere nevnes med for- og gårdsnavn er altså Guttorm nevnt med for- og farsnavn. Det betyr igjen at man ikke kan ta det for gitt at han da bor på Eigeland. Og det gir mening, all den tid det ikke nevnes noen Guttorm på Eigeland i koppskatten året etter. I 1647 er Guttorm Eigeland oppført som bruker.

 

Tilbake til rosstjenesten i 1644, så kan det også bemerkes at Guttorm Gjusnes i Oddernes sokn skatter av 1 hud i Gjusvik (nest nederst venstre side).

https://www.digitalarkivet.no/rk20080812660991

 

Kilden bekrefter dermed min mistanke om at Guttorm Gjusnes og Guttorm Olsson, sistnevnte med eiendom i Eigeland, ikke kan ha vært samme person. Guttorm Olsson er, med et lite forbehold, identisk med den Guttorm Eigeland som i 1649 nevnes som Sjurd Jonsson Viges medarving under skiftet på østre Vatne.

 

Denne slutningen medfører langt på vei en falsifisering av Bråstads hypotese om at Adelus og hennes søsken var barn av Guttorm Jonsson på Gjusnes. Det lille forbeholdet jeg tar, er at det som Jarl er inne på kan ha vært to navnebrødre på Eigeland.

 

[Jan H. Trelsgård]

3 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Gården Ormestad hadde en skyld på 3 huder. Når 1 1/2 hud er gjort rede for i skiftet etter Jakob Torjussen i 1704 må det bety at den delen Adelus Guttormsdatter eide i gården hørte til den andre halvparten som i alle fall delvis er omtalt ved skiftet etter Anders Sivertsen Ormestad i 1691.

 

Denne siste setningen blir feil. Som du tidligere har omtalt blir Ormestad i landkommisjonens jordebok 1661 oppført med to parter på 5 geitskinn (15 engelsker) og en part på 1/2 hud (6 engelsker som var Adelus Guttormsdatters part). 

[Jarl B Haagensen]

"Kilden bekrefter dermed min mistanke om at Guttorm Gjusnes og Guttorm Olsson, sistnevnte med eiendom i Eigeland, ikke kan ha vært samme person. Guttorm Olsson er, med et lite forbehold, identisk med den Guttorm Eigeland som i 1649 nevnes som Sjurd Jonsson Viges medarving under skiftet på østre Vatne."

 

Det finnes en Guttorm Olsen på gården Rønninga i Vennesla (sønn av Ole Torsteinsen Eigeland) men han er født ca. 1615. Han har kanskje beholdt en eiendel i Eigeland. Han har til og med en datter Adelus ca. 1655-1717 gift med Gunstein Olsen Honnemyr boende på Rønninga (5 barn der).

 

Endret Onsdag 10:13 av Jarl B Haagensen