Folk og ætt på Agder: 8. Skogsfjord og Tryland

[Per Reidar Christiansen]

I mitt ulønnete og tidkrevende arbeid som revisor av slektslitteratur fra Agder er turen nå kommet til ætten(e) på Skogsfjord i Halse og Tryland i Vigmostad.

 

Folkene på Skogsfjord er relativt godt dokumentert takket være Kristian A. Bentsens artikkel Vestre Skogsfjord i Halse (AHÅ nr 44, s 16-28) som utkom i 1966 og oppfølgingen fra Petrus Valand i 19?? (AHÅ nr ?, noen som kan hjelpe meg her? ). Når jeg likevel tar tak i temaet, er det fordi jeg ønsker å gå til primærkildene, bygge stein på stein og se hvor det ender. Etter det kan mine resultater sammenliknes med slektslitteraturen.

 

I forrige tråd (nr 7) av denne føljetongen pekte jeg nylig på et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne. Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var (etter NRA, NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1).

 

* * * * *

 

Snaue fire år senere opptrer Sommund Eriksson Tryland i nok en kilde, et åpent brev datert Tryland i Vigmostad 18.6 1602. I dette brevet bevitner fire lagrettemenn i Lista len hvordan to [slekts]grupperinger har skiftet odelsjord i trylandsgårdene. Det opplyses at jorda med tufter og tun, åker og eng, skog og mark er gammel odel som ble byttet for noen år siden.

 

Sommund Eriksson, Askjell Gautsson og alle deres medeiere på den ene siden blir da enige med Ola Torkjellsson, Sjurd Torkjellsson og Lars Ommundsson på den andre siden om at det samme byttet skal stå ved lag.

 

Gårdsgrenser beskrives og det fortelles at begge gårder er blitt jevnt lagt før utkåring. Sommund og Askjell, som har "førstekåret" [dvs åsetesrett], kårer seg den ytre gården og den ytre tuften. Gården skal heretter være odel og eie under dem, deres barn og arvinger. Ola, Sjurd, Lars og alle deres medeiere får dermed den øvre gården med tuften hvor Olas hus nå står. Ola og Sjurd og deres medeiere beholder tuftene hvor deres hus står. Loften og Loftstuften skal de eie sammen, men Ola Torkjellsson og hans medeiere skal ha en 9 alen lang tuft vest fra Loften. Det øvre kvernstøet skal ligge til den ytre gården og det ytre kvernstøet til den øvre gården. Det gjøres avtaler om annen bruksrett, som budrift og felles fiskerett i bekk og å. Det faktum at Sommund og Askjell sigillerer sammen med lagrettemennene tyder på at brevet er den andre sidens gjenpart (etter NRA, NHKI-avskrift av diplom folioark. Daniel Ekeland, Vigmostad, 1).

 

* * * * *

 

Sommund Eriksson opptrer her i lag med Askjell Gautsson. Sammen kårer de seg ytre Tryland som sin eiendom [og hovedbøl]. Deres felles odels- og åsetesrett gjør det lite risikabelt å slutte at Askjell er sønn av Sommunds avdøde bror, Gaut Eriksson på Skogsfjord. Slutningen kan i tillegg underbygges av flere kilder, som vi etter hvert skal se nærmere på. Men først litt om det de tre mennene som får hånd om gården øvre Tryland. På basis av FiNML1560-1611 har jeg laget en kort oversikt:

 

Ola Torkjellsson på øvre Tryland i Vigmostad:

Oluff Torckillsßenn paa Trÿllanndt opptrer 27.5 1585 som nr 7 av 7 lagrettemenn i Lista og Mandals len på Agdesiden som vurderer landskylden av øvre Foss i Audnedal (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937 XII 21. Norske Breve. Foss i S-A, 10). Gunnar Reidarsson er 22.7 1592 på Tryland i Audnedal (Vigmostad), hvor han med samtykke av sin kone, Tone Arnesdotter, pantsetter 1 hud i Konsmo og 1 hud i Sjævesland (Øyslebø) for 20 gode daler til Oluff Torkildsøn paa Tryland. Tone fikk disse gårdpartene da hun giftet seg med sin forrige mann, Torgeir Torjusson. Senere pantsatte Gunnar jordegodset til "uskyld folk" (folk uten odelsrett), hvorpå Ola innløste det for at Torgeirs sønn skal overta jorda når "han kommer til manns" (blir myndig). Frem til den tid, eller når neste odelsmann vil innløse, skal Ola nyte jordegodset. Merknad (PRC): Teksten må tolkes som at Ola Torkjellsson er verge for Torgeir Torjussons sønn, som er odelsmann, men neppe sønn av Tone Arnesdotter (NRA-diplom perg.).

 

Sjurd Torkjellsson på vestre Skogsfjord vestre i Halse (gnr. 65):

Sifvor Skoisfiordt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Siffuord Wester Skaagsfiord skatter i 1610 som leilending (Pengesk.). Siuffuer Schogsfior er 12.5 1610 nr 2 av 24 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Halse. Hans bumerkesegl viser initialene ST (1610-hyll.).

 

Lars Ånonsson [evt Ommundsson] på vestre Skogsfjord vestre i Halse (gnr. 65):

Farsnavnet er usikkert, jf. at han i 1602 (jf brev over) først kalles Amundßønn, deretter Annondtßønn. Trolig samme mann som den Lauffridtz Wester Skaagsfiord som i 1610 skatter som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.).

Endret Onsdag 09:39 av Per Reidar Christiansen
Korrektur

[Per Reidar Christiansen]

Før tiden renner ut for meg i dag, føyer jeg til nok en grunnleggende primærkilde til å forstå slektsforholdene på Skogsfjord- og Trylandsgårdene.

 

I en sak mellom Aslak Askjellsson på den ene siden og ekteparet Ola og Siri Skogsfjord på den andre siden, om hvem som har rett til å bygsle halvparten av krongården Skogsfjord i Halse, legges det 14.10 1633 frem to eldre dokumenter. Det eldste er et brev utstedt 1485 av kong Hans, hvor han gir brevviseren Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson rett til å bruke kronens gård Skogsfjord, som de nå besitter, ut deres livstid mot å svare alle avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla. Videre et brev fra 4.10 1587, hvor seks lagrettemenn på forespørsel fra Gaut Eriksson og Annond tor(c)kilsen på vestre Skogsfjord bekrefter at de mann etter mann har besittet gården etter at deres forfedre ryddet den. Alle har de gitt bygselspenger, leidang og landskyld av gården med ødegården Tørrisåker og en fiskebekk. De ber nå om at ødegården og fiskebekken ikke skilles ut fra vestre Skogsfjord. Tilbake til 1633 oppgis det at det var Aslaks eldste bror, Reier Skogsfjord, som brukte gården. Han var gift med Siri, som etter hans død giftet seg med Ola. Sammen har de fått stedsmål på gården. De 600 lodd sølv Reier Askjellsson bekostet på gården, ble tatt av hans og Siris fellesbo. Dommen i 1633 går i Aslaks disfavør, i det dommerne påpeker at kongebrevet (1485) kun ga far og sønn rett til å bruke Skogsfjord for deres livstid og at kongens ombudsmenn selv bestemmer hvem de skal bygsle kronens gårder til. Tingskriveren og lagrettemennene mener derfor at de ikke har rett til å dømme Ola og Siri til å fraflytte Skogsfjord. Ei heller har han noen rett til den andre halve gården, som Gunnbjørn og Ånon bruker. Den har deres forfedre brukt og besittes, som hans egne forfedre har brukt den andre halvparten (SAK, papirdokument i D/0414, gårdsarkiv Skogsfjord, Halse).

 

Ånon Torkjellsson nevnt på vestre Skogsfjord i 1587 er åpenbart identisk med den Anon Skoisfiordt som i 1591 opptrer som lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.).

 

Jeg mener at Ånon etter alt å dømme er far til Lars Ånonsson og bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, de to som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars.

Endret Onsdag 12:24 av Per Reidar Christiansen
Korrektur

[Jan H. Trelsgård]

"Aschell Vester Schousfiordt" kvitterer 8.4.1607 på at han har mottatt 1 1/2 rd. av fogden i Mandals len for halvparten i en båt som benyttes til laksefiske: https://www.digitalarkivet.no/rk20080811620336

Kvitteringen inneholder Askjells segl. Det lar seg ikke tyde i den nåværende avfotograferingen og er muligens ødelagt?

[Helge Simon Møll]

2 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Petrus Valand i 19?? (AHÅ nr ?, noen som kan hjelpe meg her?

Petrus Valands artikkel er i ÅAH 1967 (nr 45), s 87ff.

 

Mvh HelgeSM

[Per Reidar Christiansen]

I forrige innlegg konkluderte jeg med at Ånon Torkjellsson på vestre Skogsfjord etter alt å dømme var bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars Ånonsson. Sammen med Gaut Eriksson, som vi fra før av kjenner som bror til Sommund Eriksson Tryland, får Ånon Torkjellsson i 1587 seks menn til å gå god for deres påstand om at de [og deres forfedre] mann etter mann har brukt vestre Skogsfjord etter at deres forfedre ryddet gården. Vitnemål, sakskontekst og argumentasjon i 1633 peker dermed tilbake til 1485, hvor Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson mot å betale avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla sikrer seg bruksrett til krongården Skogsfjord, hvor de allerede bor.

 

Det de seks mennene i realiteten bevitner er at bruksretten, som opprinnelig ble gitt for livstid, også kom de neste generasjonene til gode. Gaut Eriksson og Ånon Torkjellsson var i 1587 siste ledd av en slektslinje tilbake til Torkjell Sveinsson. De var trolig eldre menn, for bare ett tiår senere var de begge døde. Det de åpenbart søker mot slutten av livet er å formalisere en sedvanebasert suksesjonsrett til vestre Skogsfjord for sine barn og etterkommere. Det lyktes de ikke helt med, for retten går tapt i 1633, etter at gården har vært i en og samme ætt i nærmere 150 år.

 

Aslak Askjellsson, som i 1633 er siste skudd av stammen, uttaler da at han selv ikke har rett til den andre halvparten av gården, den som Gunnbjørn og Ånon bruker. Gårdparten han hevder å ha rett til har deres (Aslaks) forfedre alltid brukt, i likhet med den andre halvparten, som hans (Aslaks) forfedre har brukt.

 

Uttalelsen kan tolkes som at det satt to ulike ætter på Skogsfjord, slik at Gunnbjørn og Ånon ikke skal koples opp i mot to dokumentene fra 1485 og 1587, som Aslak viste til retten. En rimelig tolkning ville da være at Gunnbjørn og Ånon satt på østre Skogsfjord. Så enkelt er det imidlertid ikke, for det kan kildebelegges at Gunnbjørn Sjurdsson og hans sønn Ånon faktisk bor på vestre Skogsfjord:

 

(Gundbiörn paa Wester Skaagsfiord skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Gunnbjørn på vestre Skogsfjord og hans medarvinger skatter i 1624 (Odelsmt. nr 1074) av 1 hud 5 engelsk odelsgods i Tryland i Vigmostad, 1/2 hud odelsgods i Steinsland i Valle sokn [Sør-Audnedal] og 6 engelsk pantegods i Skjeibstad [Halse]. Ånon Gunnbjørnsson betaler i 1649/50 førstebøksel av 1 hud i vestre Skogsfjord, som hans far Gunnbjørn Sjurdsson har overlatt til ham (NRA, RK, lensr.sk. Mandals len, legg 38.3.1).

 

Kildene avslører altså at Gunnbjørn hadde odel i Tryland og at hans far het Sjurd. Vi kan da slutte at han er sønn av Sjurd Torkjellsson på vestre Skogsfjord, nevnt 1602 med odel i nettopp Tryland.

 

Forklaringen på Aslak Askjellssons påstand i 1633 må da være at han og hans avdøde bror Reidar Askjellsson etter deres far Askjell Gautsson brukte en halvpart av vestre Skogsfjord, mens Gunnbjørn Sjurdsson og Ånon [skal trolig identifiseres med Ånon Larsson] brukte den andre halvparten. Delingen av vestre Skogsfjord i to bruk har trolig skjedd en gang på 1500-tallet, med en del til Askjells far Gaut Eriksson og en del til torkjellssønnene Ånon, Sjurd og Ola eller deres far.

 

Og med det tillater jeg meg å spole tilbake til 1539, da Erik på Skogsfjord i Halse sogn [erigh pa skosfyørdh] 7.7 1539 opptrer som nr 3 av 15 lagrettemenn som sammen med [lensherren] Stig Skafsten tar opp vitneutsagn om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdatter dagen før ble drept i et bryllup på Hille i Halse (DN 21 nr. 843, Spangereid).

 

Vi vet ikke mer om hvem denne Erik var, men for å foregripe litteraturen en liten smule, så lanserer Kristian A. Bentsen i 1966 en viss Erik Gunnarsson som leddet mellom Gunnar Torkjellsson på vestre Skogsfjord i 1485 og Gaut Eriksson på samme gård senest 1591.

 

Erich Gunnarsson nevnes 11.3 1554 fremst av seks lagrettemenn i Mandal som sammen med lagmannen utsteder en vidisse av et brev datert 26.5 1492 (DN 6, nr. 781, Holum).

 

Kronologien motsier ikke Bentsens hypotese. Ut fra det vi vet om ættens bruk av vestre Skogsfjord «mann etter mann» mellom 1485 og 1633 må den kunne anses som plausibel.

[Per Reidar Christiansen]

Avslutter mine empiriske studier av den eldste delen med å peke mot den Torkjell Gunnarsson [Torckil Gunnersen] som 2.10 1553 vitner om jordegods i Lone i Søgne og Haddeland i Holum (DN 6 nr. 779, Høllen i Søgne).

 

Kan det være så enkelt at Torkjell Gunnarsson var bror til Erik Gunnarsson nevnt 1554, og at de som brødre er leddet mellom Gunnar Torkjellsson i eldre tid og Ånon, Ola og Sjurd Torkjellssønner samt Sommund og Gaut Erikssønner (trolig også Jorann Eriksdotter) mot slutten av 1500-tallet? I så fall er det mulig å tenke seg at det var Erik og Torkjell som delte vestre Skogsfjord seg i mellom.

 

Utover det kan det kildebelegges en Reidulv på en av Skogsfjord-gårdene. Reidulff paa Skogisffiord nevnes 5.6 1555 sist av seks lagrettemenn i Mandal som sammen med lagmannen dømmer et makeskiftebrev mellom Sodeland og Haddeland gyldig (DN 6, nr. 783). Mest sannsynlig bodde Reidulv på østre Skogsfjord. Navnet var uvanlig i Mandals len, noe vanligere i Lista len.

 

Legger også til resten av det jeg har av opplysninger om Gaut Eriksson på vestre Skogsfjord, som var far til Fredrik Linland i Holum og hans brødre [derav Askjell Gautsson]: Gudt Skousfiordt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). I en dom fra 26.7 1604 oppgis det at Rasmus Olsson og hans arvinger har rett til hele Udøy, bortsett fra 1/2 hud som Osmund Toresson pantsatte til Goudt Eriksen paa Skogsfiord. (NRA-diplom på perg. Også inntatt i SAK, Mandals sskr., tb 13 (1702–1705), fol 625b).

 

[Jan H. Trelsgård]

På 28.1.2026 den 10.35, Per Reidar Christiansen skrev:

I mitt ulønnete og tidkrevende arbeid som revisor av slektslitteratur fra Agder er turen nå kommet til ætten(e) på Skogsfjord i Halse og Tryland i Vigmostad.

 

Folkene på Skogsfjord er relativt godt dokumentert takket være Kristian A. Bentsens artikkel Vestre Skogsfjord i Halse (AHÅ nr 44, s 16-28) som utkom i 1966 og oppfølgingen fra Petrus Valand i 19?? (AHÅ 1967 (nr 45), s 87ff). Når jeg likevel tar tak i temaet, er det fordi jeg ønsker å gå til primærkildene, bygge stein på stein og se hvor det ender. Etter det kan mine resultater sammenliknes med slektslitteraturen.

 

 

Du fortjener honnør for dette revisjonsarbeidet. Noe videre diskusjon om dine konklusjoner ser det ikke ut til å bli. Litt av årsaken er jeg redd skyldes at disse primærkildene er vanskelig tilgjengelige for de fleste av oss. En god del finnes vel bare som NHKI-avskrifter. Disse var i sin tid tilgjengelige på NSF sine nettsider: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/agderdokumenter-i-avskrift/ men for øyeblikket er bare omtrent halvparten av bind 1 av de såkalte Vest-Agder brevene tilgjengelig. Er det noe håp om å få disse avskriftene tilgjengeliggjort på ny? 

[Per Reidar Christiansen]

Det har du rett i, Jan Helge. Tilgjengelighet er viktig. Derfor har jeg nettopp sendt en purring til webredaktør og nettansvarlig i NSF, med håp om å få avskriftene tilgjengeliggjort på ny.

 

For interesserte er det likevel tilgang på en del relevante diplomavskrifter her:

https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37809

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Da er det tid for å se nærmere på Folk fra Skogsfjord og Tryland som skatter av jordeiendom ca 1617:

 

Oppslagsverket er det trykte Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandals len og Lister lens jordebok ca. 1617 (Kilder til Agders historie I, utgitt av Agder Historielag, Kristiansand 1979, ved Kjeld Helland-Hansen, Kristian A. Bentsen, Oddleif Hodne).

 

Legg merke til fargeleggingen. Etterkommere av torkjellssønnene Ånon, Ola og Sjurd er fargelagt med rødt, etterkommere av Erik Skogsfjord med blått.

 

nr 1912, Tryland i Trylands manntall i Foss tingsted, 6 huder:

Her eier Torgeir og Torjus Olsson på Vigmostad med deres søsken 1 hud, Sjurd Skogsfjord i Mandal 1 hud, Lars Skogsfjord 1 hud, Gjeru [Geirulv] Farbrot i Spind med sine medeiere 1 1/2 hud og Knut Tryland med sine medeiere 1/2 hud.

 

nr 1913, Augland i Trylands manntall i Foss tingsted, 1 hud:

Her eier Lars Skogsfjord med hans medeiere 13 1/2 eng og Torgeir Tryland med hans medeiere 6 1/2 eng

 

nr 1915, Eigeland i Trylands manntall i Foss tingsted, 2 huder:

Her eier Hallkjell Skofteland i Valle sokn 13 1/2 eng, Knut Tryland 13 eng og Erik Nøding i Mandal 13 1/2 eng

 

nr 1932, Konsmo i Trylands manntall i Foss tingsted, 4 huder:

Ommund eier her «uti en hud» [dvs part i 1 hud?], Ola og hans medeiere 1/2 hud 3 1/2 eng, Torgi Tryland med hans bror 1/2 hud 3 eng, Torjus Eilivsson 3 1/2 eng, Torbjørn Markland i Kvås sokn 7 eng, presten eier 1/2 hud, Ådne Ådnesson 5 eng og Eiliv Haraldstad 8 eng

 

nr 2024, Bue i Valle sokn, 1 hud: Reidar Skogsfjord og hans medeiere eier 6 eng, Tollev Vivlemo 7 eng og prestebolet i Audnedal 7 eng

 

nr 2125, Kollungtveit i Byremo manntall, 1 hud:

Knut eier det selv, dog er det pantsatt 1/2 hud til Knut Bue i Mandal og 1/2 hud til Knut Tryland i Audnedal

 

[Per Reidar Christiansen]

 

Eiere av Skogsfjord og Tryland i 1624:

 

nr 1042, Erik Nødings odelsgods [også en del kjøpe- og pantegods]: 1 hud i Hetland, 14 eng i Eigeland i Konsmo, 1 hud i Holte i Halse, 1/2 hud i Tryland i Vigmostad, 1 hud i Fyglestveit i Øyslebø sokn.

 

nr 1060, Ånon vestre Skogsfjord og hans bror «tilkommer» 1 hud odelsgods i Tryland i Vigmostad sokn, som er uskiftet dem i mellom

 

nr 1072, Birgitte Skjeibstad [i Halse] tilkommer 1 1/2 hud i samme gård, 1/2 hud i Tryland i Vigmostad sokn

 

nr 1074, Gunnbjørn vestre Skogsfjord med sine medarvinger tilkommer ubyttet 1 hud 5 engelsk odelsgods i Tryland i Vigmostad, 1/2 hud odelsgods i Steinsland i Valle sokn [Sør-Audnedal] og 1/2 hud i Haddeland i Holum sokn

 

nr 1075, Torgeir vestre Skogsfjord tilkommer 5 eng giftingsgods i Tryland

 

Legg merke til at nr 1060, Ånon [Larsson] på vestre Skogsfjord i 1624 har en bror. Så langt har det ikke lykkes meg å identifisere broren. Det kan også føyes til at Ola Torbjørnsson på Skjeibstad eier 1 hud odelsgods i Steinsland i Valle sokn [Sør-Audnedal], jf at nr 1074 Gunnbjørn vestre Skogsfjord og hans medarvinger eier halvparten i samme gård.

 

Utover dette kan det legges til at nr 1096, Reidar vestre Skogsfjords odelsgods er 1 hud i midt-Møll [Holum], 5 eng i Try i Søgne og 1 hud i Abisland i Laudal sokn (Reidar skatter også av pantegods). Reidar skal identifiseres med Reidar Askjellsson, nevnt i bla. disse kildene: Reijer Askildsen ibm. skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Forkortelsen ibm. [ibidem] betyr her vestre Skogsfjord, jevnført med at Gunnbjørn på Vestre Skogsfjord nevnes rett før ham). Han var som nevnt sønn av Askjell Gautsson: Askild Wester Skaagsfiord skatter i 1610 som leilending (Pengesk.).

 

[Per Reidar Christiansen]

Noen betraktninger etter en del empiri.

 

Jordegodsoppgavene under viser at Torgeir Olsson Tryland og Torjus Olsson på Vigmostad må ha vært brødre. Sammen med deres søsken eier de 1 hud i Tryland, like mye som landskyldpartene til Sjurd [Torkjellsson] Skogsfjord og Lars [Ånonsson] Skogsfjord. Sett i sammenheng med det øvrige kildematerialet jeg har fremlagt i denne tråden, mener jeg det er rom for å slutte at Torgeir, Torjus og deres søsken og barn var barn av den Ola Torkjellsson som sammen med Sjurd Torkjellsson og Lars Ånonsson kåret seg øvre Tryland som åsete i 1602. 

 

Om med det har jeg også funnet herkomsten til en av de sentrale personene i artikkelen Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom Egder med odel i Åmot i Sokndal, publisert i Genealogen nr 1/2023, s 21-39. Torjus Olsson på nedre Vigmostad, som var svigersønn til Gunnlaug Persdotter [Foss-ætten i Sør-Audnedal], skal etter dette være sønn av Ola Torkjellsson på Tryland.

 

7 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

nr 1912, Tryland i Trylands manntall i Foss tingsted, 6 huder:

Her eier Torgeir og Torjus Olsson på Vigmostad med deres søsken 1 hud, Sjurd Skogsfjord i Mandal 1 hud, Lars Skogsfjord 1 hud, Gjeru [Geirulv] Farbrot i Spind med sine medeiere 1 1/2 hud og Knut Tryland med sine medeiere 1/2 hud.

 

nr 1913, Augland i Trylands manntall i Foss tingsted, 1 hud:

Her eier Lars Skogsfjord med hans medeiere 13 1/2 eng og Torgeir Tryland med hans medeiere 6 1/2 eng

 

nr 1915, Eigeland i Trylands manntall i Foss tingsted, 2 huder:

Her eier Hallkjell Skofteland i Valle sokn 13 1/2 eng, Knut Tryland 13 eng og Erik Nøding i Mandal 13 1/2 eng

 

nr 1932, Konsmo i Trylands manntall i Foss tingsted, 4 huder:

Ommund eier her «uti en hud» [dvs part i 1 hud?], Ola og hans medeiere 1/2 hud 3 1/2 eng, Torgi Tryland med hans bror 1/2 hud 3 eng, Torjus Eilivsson 3 1/2 eng, Torbjørn Markland i Kvås sokn 7 eng, presten eier 1/2 hud, Ådne Ådnesson 5 eng og Eiliv Haraldstad 8 eng

 

De empiriske studiene har også gjort meg i stand til å se klarere i møtet med slektslitteraturen, slik at jeg kan sammenlikne de to artiklene som omhandler Skogsfjord i eldre tid, nemlig 

- Kristian A. Bentsen: Vestre Skogsfjord i Halse, AHÅ bd 44 (1966), s 16-28

- P.[etrus] Valand: Vestre og østre Skogsfjord i Halse. Var Gasse Torkellson (Bagge) av Skogsfjordætt?, AHÅ bd 45 (1967), s 87-97

 

Det overraskende er at konklusjonene i Bentsens artikkel står seg langt bedre enn det som kommer frem i Valands artikkel. Til tross for at Bentsen omtaler seg selv som "... en amatør og nybegynner i bygde og slektshistoriens uhyre interessante men vanskelige kunst ..." mener jeg han har landet på fornuftige konklusjoner. Han takker da også flere erfarne granskere og personalet ved Statsarkivet i Kristiansand for hjelp underveis. Valands artikkel er på sin side preget av luftige hypoteser fra en tid han i særlig grad var opptatt av Rauberg-ætten og fornavnet Gunnbjørn som ættemarkør. Med fokus på tenkelige forbindelser til Rauberg går det raskt galt, og han havner i en hengemyr han aldri kommer seg ut av.

 

Vedlagt bilde av slektstavlen Bentsen brukte til å oppsummere sine funn. Til tross for arkaiske navneformer skal det være mulig å gjenfinne aktørene fra foregående innlegg i denne tråden.

 

Endret 6 timer siden av Per Reidar Christiansen
korrektur

[Per Reidar Christiansen]

Endret 6 timer siden av Per Reidar Christiansen
Sliter med å få frem en fil