Kongelig vielsesbevilling 1815 – Gran, Oppland

[Christopher Flaat]

Hei – Jeg har lest relevante innlegg her og søkt mye i de digitale arkivene og på portalen, og søker nå hjelp til å finne en kongelig vielsesbevilling fra 1815. Den ble utstedt til et par i Gran, Oppland.  Vielsen (lenke nedenfor) viser at «Ungkarl og Dragon Amund Amundsen Rognlien og Pigen Thore Erichs Dtr Kjos» giftet seg 13. juni. Det står: «Viede i Huset efter Kongelig Bevilling af 29de Juni 1815.» Det er uklart hvorfor bevillingen var nødvendig, men det kan ha sammenheng med hans militærtjeneste.

 

7. oppføring på venstre side, 13. juli: https://nye.digitalarkivet.no/source/9344/parish/7f095ae4-19d2-490a-b4f5-8d15b164f3c3

 

Hvor kan jeg finne søknaden om denne kongelige bevillingen, som vil inneholde detaljer om hvorfor det ble søkt? Siden jeg befinner meg i utlandet, trenger jeg nok informasjon om den spesifikke esken i Arkivportalen til at jeg kan sende en formell forespørsel til det aktuelle arkivet. Jeg er usikker på om dette finnes i et statsarkiv (Akershus?) eller i Riksarkivet.

 

Jeg har forsøkt å søke grundig på nettsiden, inkludert ved hjelp av AI, men uten hell. Jeg er svært takknemlig for all hjelp!

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg antar at bevillinga var nødvendig nettopp for å kunne gifte seg heime med vilkårleg prest.

[Anne-Lise Hansen]

Årsaker til vielse med kongelig bevilling var, og er fortsatt, unntak fra lovens hovedregler. Dette kunne for eksempel være ekteskap mellom nære slektninger, vielse uten tradisjonell lysing, eller når en av partene ikke oppfylte de gjeldende formelle kravene.

Tradisjonelt sett har kongelig bevilling vært nødvendig av flere historiske og juridiske årsaker: [1]

• Slektskap (slekt i forbudne ledd): Dette var den vanligste årsaken. Frem til 1918 måtte man søke om tillatelse for å gifte seg hvis man var i nær slekt, typisk søskenbarn eller tremenninger.
• Vielse utenfor kirken: Hvis paret ønsket å gifte seg hjemme eller et annet uformelt sted, krevde det ofte kongelig bevilling. 
• Manglende dåp eller konfirmasjon: Tidligere var det et absolutt krav at begge parter var døpt og konfirmert for å inngå ekteskap. Manglet man dette, måtte man søke bevilling.
• Skilte personer: Før i tiden kunne skilte måtte ha kongelig bevilling for å gifte seg på nytt.
• Kortere ventetid (hastesak): Det var påkrevd med tre søndagers lysing i kirken før vielsen. Hvis paret ønsket å gifte seg raskere, krevde dette bevilling. [1, 2]

Endret Mai 16 av Anne-Lise Hansen

[Christopher Flaat]

Takk til Thorbjørn og Anne-Lise for svarene deres. Jeg vet at det finnes flere mulige forklaringer (selv om de ikke ser ut til å være nært beslektet). Målet mitt her er å finne ut hvor den opprinnelige lisenssøknaden skulle befinne seg, slik at jeg kan be om den og finne ut den faktiske årsaken, som en del av forskningen min på denne familien.

Endret Mai 17 av Christopher Flaat

[Ivar S. Ertesvåg]

På 16.5.2026 den 9.02, Anne-Lise Hansen skrev:

 av flere historiske og juridiske årsaker: [1]

• Slektskap (slekt i forbudne ledd): Dette var den vanligste årsaken. Frem til 1918 måtte man søke om tillatelse for å gifte seg hvis man var i nær slekt, typisk søskenbarn eller tremenninger.

Det kan hende dette stemmer... - men kjelda du viser til, https://arkivgransking.blogspot.com/2021/

seier at "Påbudet om å søke falt bort i 1800, unntatt ved ekteskap med enke etter bror, morbror eller farbror. (Forordning 23.05.1800.) "

Det er nok det siste som er rett. Etter forordninga i 1800 kan og syskenborn gifte seg med kvarandre - så då er det ikkje noko å søkje løyve om.

 

Kjelda seier også at etter 1800 vart dei dei fleste sakene der ein framleis trong løyve, vart delegerte til amtmann/stiftsamtmann. 

Det gjeld truleg løyve til vigsel i huset.  Altså kan arkivet etter amtmann/stiftsamtmann gje eit svar.

Gran ligg i Kristians amt (Oppland fylke frå 1919) og Akershus stiftsamt.

Sjølve løyvet kan også vere teke vare på i arkivet etter soknepresten (altså Gran; i Statsarkivet på Hamar) - men sjølve søknadsteksten er

kanskje berre i beste fall kortfatta referert i løyvet.

 

 

[Christopher Flaat]

Ansatte ved Riksarkivet – Jeg ville vært veldig takknemlig om noen kunne belyse dette for meg, slik at jeg kan komme med noen fornuftige oppfølgingsforespørsler mot spesifikke esker/mapper. (Jeg vet at det finnes forskjellige grunner til at lisensen kan ha vært nødvendig, men målet mitt er å finne lisenssøknaden og lære detaljene.)

 

Tusen Takk!

Chris

 

[Nasjonalarkivet - Stian Myrabø Løkeberg]

Ordlyden «kongelig bevilling» eller «kongebrev», kan enkelte ganger være litt misvisende, ettersom det ikke nødvendigvis var kongen som ga slike ekteskapsbevillinger.

Før 1800 finner man kopi av kongelig bevilling til ekteskap i kopibøkene i arkiv RA-EA-3023 – Danske Kanselli 1572-1799, i seriene Fcaa – Norske register og Fcab – Norske tegnelser.  Disse er publisert på Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives%5B%5D=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=.

Søknadsdokumentene er vanligvis arkivert i samme arkiv, i serien Fcc – Norske innlegg. Dessverre kom det bestemmelser på sent 1700-tall og ved inngangen av 1800-tallet som ga Danske Kanselli mulighet til å kassere dokumenter i mange sakstyper. Det kan se ut til at saksdokumenter til ekteskapsbevillinger er systematisk luket ut fra «Norske innlegg». I bispearkivene kan man også finne materiale angående ekteskapsbevillinger fra begynnelsen av 1700-tallet til like etter 1800.

Som det helt riktig vises til, gjorde loven av 23. mai 1800 det ikke lenger nødvendig å søke kongen om bevilling i enkelte tilfeller, blant annet for «Vielse-Breve, eller Tilladelse til at vies hjemme i Huset», det vil si utenfor kirkerommet. Bevillingsmyndigheten ble heretter overdratt til aktuell amtmann eller stiftamtmann.

For perioden 1819-1831 kan man finne ekteskapsbevillinger i arkivet etter sekretariatet (ekspedisjonskontoret) i Justisdepartementet. Arkiv RA-S-1034. Men dette er jo for sent for ditt tilfelle. Som Ivar skriver, er det nok arkivene etter amtmannen eller stiftamtmannen du bør rette søkelyset mot – i tillegg til aktuelt prestekontor. Slike undersøkelser kan imidlertid være ganske tidkrevende, og Nasjonalarkivet har begrensede ressurser til å gjøre oppslag i fritt tilgjengelig materiale.

[Christopher Flaat]

Takk til Stian og andre som har svart i denne tråden.  Alt dette er veldig nyttig.