Arkivhjelp til kirkeinnberetning i Biri 1574-1577

[Baard Vidar Pettersen]

I Biri og Snertingdal : en bygdebok. 1 : Kirkenes, prestenes og en del av skolens historie s. 47, fortelles det at David Heggen og Halvor Nøss var kirkeverger i en innberetning 1574-77. 

https://www.nb.no/items/9f0097de9cd785633dd8a5d028f3a362?page=51&searchText=heggen

 

Noen som kan hjelpe meg å finne hvor originalen er?

[Baard Vidar Pettersen]

Jeg er et steg videre på denne, men fremdeles ikke i mål. I Hedmark slektshistorielags tidsskrift Vol. 7 (1971) er det en artikkel av B.O. Stuve.

https://www.nb.no/items/c09518569464c6307a969914100a9819?page=13 (sperret)

 

Stuve oppgir stort sett referanse til kildene sine, men skriver om kirkevergen kun: 

I stiftsboka nevnes (1577) en Daffin Hegge, og jeg antar at han må være en sønn av Torger Jonsen Hegge i 1561. 

 

Hvor finner jeg denne Stiftsboka?

 

Den eneste "Stiftsbok*" jeg finner i denne perioden i Arkivportalen er for Eiker:

https://arkivportalen.no/search/1?text=stiftsbok*&periodFrom=1570&periodTo=1580

[Jan H. Trelsgård]

Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 (Pouel Huitfeldts stiftsbok):

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701086?page=247

[Baard Vidar Pettersen]

Aha. Hjertelig takk, Jan! 🙏

[Are S. Gustavsen]

Det anbefales særlig å lese forordet.

 

Om jeg ikke husker helt feil, så er jordeboken ikke bevart i original (med muligheter for originale segl etc), men i en dels samtidig vidisse fra 1601. Legg også merke til at kirkene i Båhuslen helt mangler.

 

God bok!

 

Mvh Are

[Baard Vidar Pettersen]

Takk Are!

 

Trodde jeg hadde funnet originalen i Arkivportalen, men ser det er "Avskrift med tilføyelser senest 1600". Nyttig spesifisering!

[Leif Baardseth]

Dette var meget interresant og mange kan finne "sin gård" på 1570-tallet. Men jeg forstår ikke alt Se eksempelvis garden Friisslid i Ringsager. Kan noen forklare meg hva skylda egentlig var. det er bokstaven i iij osv j både frittstående og sammen med andre bokstaver jeg lurer på. j med og uten strek over:
 

Håper noen kan hjelpe meg

Leif

Endret Torsdag 06:05 av Leif Baardseth

[Baard Vidar Pettersen]

1 time siden, Leif Baardseth skrev:

Dette var meget interresant og mange kan finne "sin gård" på 1570-tallet. Men jeg forstår ikke alt Se eksempelvis garden Friisslid i Ringsager. Kan noen forklare meg hva skylda egentlig var. det er bokstaven i iij osv j både frittstående og sammen med andre bokstaver jeg lurer på. j med og uten strek over:
 

Håper noen kan hjelpe meg

Leif

 

En strek over j'en ( j ) betyr minus en halv. j betyr altså en halv, iiij betyr 3,5 osv. Du kan finne lignende streker over v og x også, men det greier jeg ikke repetere her. Du ser en v med strek på s. 150 nesten nederst. V med strek blir da 4,5. X med strek tilsvarer 9,5.

[Leif Baardseth]

Mange takk!

Leif

[Leif Baardseth]

Jeg ble sittende fast da det dukket opp en dobbel s, altså ß, men jeg skulle også gjerne ha visst hva v betyr i dette dokumentet.

Håper noen kan hjelpe!P

lEIF

[Ivar S. Ertesvåg]

31 minutter siden, Leif Baardseth skrev:

Jeg ble sittende fast da det dukket opp en dobbel s, altså ß, men jeg skulle også gjerne ha visst hva v betyr i dette dokumentet.

Håper noen kan hjelpe!P

Det spørs kvar du fann det, men det kan vere  ss = skilling (i skattesummar) og v = 5 (romartal)

[Leif Baardseth]

Ivar takk for svar. Selvsagt kan det være shilling, men det ser ut til at penger ikke er brukt mye i jrdeboka.

Ja, jeg fant det i Ovennevnte jordebok, altså Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 (Pouel Huitfeldts stiftsbok): Jeg prøvde meg på chat gpt og google gemini, men intet brukbart svar der.

Det dreier seg om tegn brukt i forbindelse med avgift utskrevet på gardene i Ringsaker for min del. Men du finner det samme i andre sogn også

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

jDet er flere bokstaver her jeg skulle hatt forklaring på. Dobbel s ß

[Ivar S. Ertesvåg]

Vi får halde oss til den naturlege intelligensen ...

 

"dobbel s" kan like gjerne lesast som ein enkel s; men det er også brukt som forkorting av skilling i fleirtal.

på s. 176 (oppslaget Jan lenkjer til) er det ei oppsummering som, i tillegg til varer som korn, huder, humle, skinn og fisk

inneheld

"Penndinge     iiij ss" - så det er opplagt at "ss" er mynt.  "album", som er nemnt på s. 177 er også ein mynt (=1/3 skilling)

 

Litt ovanfor oppsummeringa s. 176 er "ss" brukt for skilling i eintal. "j ss".

[Are S. Gustavsen]

Noen ekstra tanker:

 

Album (av latin Albus nom. m.; hvit) er da også den samme mynten som en dansk hvid.

 

Ellers er det jo lett å glemme at det faktisk het skilling på norsk, idet man kanskje har betalt med shilling i England eller schilling i Østerrike, da i hine hårde dage.

 

Skillemynt ble ofte brukt som begrep inntil nylig, helt det papirløse tok overhånd.

 

Skal se dette til slutt ikke betyr så mye idet den kunstige intelligens får lov til å bre seg, og dermed kidnappe både språk og kultur over en lav sko. Fremtiden kan være et skummelt sted.

 

Med det samme, før jeg glemmer det, opplysningene om eierforhold i den kirkelig jordeboken fra 1570-tallet angir jo selvsagt kun hva ulike prestebol (mensalgods, skjøttet av presten selv) og kirker (fabrica, til kirkens bygning, skjøtter av kirkevergene) eide, og er da ikke noen oppgave over totalskylden til de angjeldende gårdene. Unntaket er da de eiendommene som var heleide på geistlige hender.

 

Mvh Are