Betraktninger ved avslutning av et nytt AMF-korrekturoppdrag

[Per Jørgen Olafsen]

Hei,

Jeg er akkurat ferdig med å korrekturlese 2373 linjer om fødte og døpte i ministerialbok 1909-1919 fra kommunen og prestegjeldet der jeg vokste opp: Sandar i nåværende Sandefjord kommune. Jeg har ført tidsregnskap for det meste av arbeidet og anslår at jeg har brukt i overkant av 100 arbeidstimer effektivt, tilsvarende gjennomsnitlig 3 minutter pr linje. Under slikt relativt monotont arbeid gjør man seg jo noen tanker, både generelt om arbeidet og om individene spesielt. Tenkte jeg ville dele noen generelle betraktninger, og kanskje er det noen som kjenner seg igjen.

 

Umiddelbart er det imponerende at personer i India (er det ikke der transkripsjonsarbeidet er utført?) kan klare å tolke så mye utydelig og ofte slurvete håndskrift, som er mer enn 100 år gammel. All ære til dem som har gjort denne jobben. Samtidig skal transkripsjonene være til hjelp og støtte, ikke minst for slektninger som søker sine norske røtter. Da må det oppleves sårt og vemmelig å se at slektningenes personnavn, slektsnavn og bostedsnavn ofte er radbrukket til det ugjenkjennelige. Det er ganske få av de 2373 linjene jeg har sjekket som er feilfrie. Ofte har fornavn blitt forkludret slik at navnet framstår tilhørende det andre kjønnet (Sigurd har blitt Sigrid og motsatt). I mitt tilfelle med landkommunen Sandar har det naturlig nok vært mange referanser til bykommunen Sandefjord, men dette bynavnet var gjennomgående forvrengt til det ugjenkjennelige. - Så hva er da verdien av dette transkripsjonsarbeidet for oss som også har behov for å benytte oss av det? Jeg tror verdien ofte er beskjeden, når man ikke kan stole på avskriften. Underveis i korrekturarbeidet har jeg flere ganger tenkt tanken om det ville ha tatt meg mer tid å utføre transkripsjonen selv, enn det nå har tatt meg å korrekturlese materialet. Jeg tror samlet tidsbruk ikke ville ha blitt vesentlig større. Dessuten har jeg jo som alle korrekturlesere tilføyd opplysning om barnefarens yrke, og jeg har også utført førstegangs transkripsjon av teksten i merknadsfeltet.

 

En forutsetning for god transkripsjon er selvsagt også godt kjennskap til stedet der kirkeboka kommer fra. Det første korrekturarbeidet jeg utførte var fra et område jeg ikke hadde inngående kjennskap til, mens jeg denne gang har hatt god oversikt over både stedsnavn og typiske yrkesbetegnelser, fornavn og slektsnavn i Sandar/Sandefjord. Kjennskap til stedets næringsveier ved begynnelsen av forrige århundre er også viktig når man skal avlese yrkestitler. Yrkestittelen "flenser" gir for eksempel ikke mye mening hvis man ikke assosierer den med hvalfangst.

 

At korrekturarbeidet utføres på ubetalt dugnadsgrunnlag for det statlige forvaltningsorganet Nasjonalarkivet er greit, og jeg tenker at belønningen er at slektsinteresserte personer i eller fra mitt hjemsted er sikret korrekte opplysninger om de personene de leter etter. Det jeg derimot kunne ha ønsket meg var enklere og kjappere kontakt med de ansvarlige for AMF-dugnaden i Nasjonalarkivet. Akkurat nå sliter jeg med å få sendt inn elektronisk skjema med spørsmål om sider ved arbeidet, der jeg hele tiden får feilmeldingen "There was an error submitting the form". Og før jeg får orden på dette problemet, får jeg heller ikke oversendt resultatet av mitt korrekturarbeid.

 

[Arkivverket - Marianne Herfindal Johannessen]

Hei!
Takk for dine betraktninger.
Det er synd å høre at du synes det er vanskelig å komme i kontakt med de ansvarlige for AMF-dugnaden. Når du skal sende inn den ferdige korrekturleste filen er det enklest om du svarer på eposten du fikk når vi sendte deg filen som skulle korrekturleses. (Der står også telefonnummeret mitt). Jeg sendte deg akkurat en eposten fra sakssystemet vårt slik at det skal gå greit å finne igjen eposten du skal svare på. 

Med vennlig hilsen 

Marianne Herfindal Johannessen