Gå til innhold
Arkivverket
Øyvind Kallstad

Når navn endrer seg

Recommended Posts

Øyvind Kallstad

Hei til alle dere dyktige og erfarne slektsforskere, jeg har et spørsmål som jeg har grublet litt over en tid.

 

Man skal jo ikke langt bakover i tid før navn, særlig etternavn, endrer seg både en og flere ganger i løpet av en persons liv. Dette er jo i grunnen ikke noe problem i seg selv, men hvilket navn skal man velge når man fører det inn i slektstreet?

 

Et eksempel i fra min egen familie: Min tippoldefar var født Halvor Olesen (i følge kirkeboka), men på gravsteinen hans står det Halvor Kalstad. Jeg har valgt å føre han inn i slektstreet med etternavnet Kalstad, siden det tydeligvis var det siste han brukte, men dette fører til at søskenflokken inneholder en blanding av Kalstad og Olesen/Olsen.

 

Hva gjør dere? Finnes det noen gode grunner til å velge det ene over det andre?

 

Mvh

Øyvind

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Siw Merethe Sværholdt

Hei til alle dere dyktige og erfarne slektsforskere, jeg har et spørsmål som jeg har grublet litt over en tid.

 

Man skal jo ikke langt bakover i tid før navn, særlig etternavn, endrer seg både en og flere ganger i løpet av en persons liv. Dette er jo i grunnen ikke noe problem i seg selv, men hvilket navn skal man velge når man fører det inn i slektstreet?

 

Et eksempel i fra min egen familie: Min tippoldefar var født Halvor Olesen (i følge kirkeboka), men på gravsteinen hans står det Halvor Kalstad. Jeg har valgt å føre han inn i slektstreet med etternavnet Kalstad, siden det tydeligvis var det siste han brukte, men dette fører til at søskenflokken inneholder en blanding av Kalstad og Olesen/Olsen.

 

Hva gjør dere? Finnes det noen gode grunner til å velge det ene over det andre?

 

Mvh

Øyvind

 

Personlig tar jeg med patronymet også; altså Halvor Olesen Kalstad. Mest av praktiske grunner - mange med like navn, men også for å si noe om hvem de "tilhører". Vet ikke hva andre gjør?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Eg brukar Embla, og der legg eg inn alle namnevariasjonar eg kjem over. Men eg har ei "hovudforrm" for kvar person, og då brukar eg både patronym og adressenamn (gardsnamn). Adressenamnet kan skifte fleire gonger i livet, så då må eg vurdere kva for eit eg skal bruke - oftast blir det vel det namnet som vedkomande har i overgangen til det sjølvstendige vaksenlivet. "Pikenavn" er eit innarbeidd uttrykk, men hugs at menn også skifta adressenamn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Judith P Abrahamsen

Vanligvis fører jeg inn oppgitt navn ved dåp, når jeg kjenner det, som hovednavn i basen. Og så legger jeg til eventuelt andre navn og skrivemåter. Jeg fører alltid patronymikon, hvis det er kjent - og var i bruk.

 

Min oldefar het Anders Tollefson Selland. Siden flyttet han til Ure og ble hetende Urheim, men i basen fører jeg Selland som «etternavn», for det forteller hvor han hadde sitt opprinnelsessted. Og «Anders Tollefson» som fornavn, da patronymikonet vil skille ham fra eventuelle andre «Anders Selland» som måtte finnes.

 

På oppføringen ellers fører jeg både at han flyttet hit og dit, og at han også var kjent med andre navn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Vanligvis fører jeg inn oppgitt navn ved dåp, når jeg kjenner det, som hovednavn i basen.

 

Dette er sjølvsagt det vanlegaste i min base også, men særleg husmannsfamiliar flytta ofte, og har dei t.d. budd berre ei kort tid der barnet var fødd og seinare mange år på ein annan stad vel eg like gjerne dette siste namnet som hovudform. Men alle blir registrerte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Øyvind Kallstad

Takk for gode inspill. Er redd jeg ikke har vært helt konsekvent når det gjelder dette for mitt eget slektstre. Er fortsatt ikke helt sikker på hva jeg skal velge, men på mange måter så virker jo navnet de fikk som døpte å være et naturlig valg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Judith P Abrahamsen

Takk for gode inspill. Er redd jeg ikke har vært helt konsekvent når det gjelder dette for mitt eget slektstre. Er fortsatt ikke helt sikker på hva jeg skal velge, men på mange måter så virker jo navnet de fikk som døpte å være et naturlig valg.

Det finnes vel egentlig ingen Fastit™ for hva som er riktig. Man må vise litt skjønn fra person til person. Stavemåten i kirkebøkene var jo ofte slik presten fant det for godt, og ikke nødvendigvis slik personen selv skrev det (hvis han kunne skrive).

 

Men når det gjelder patronymikon og etternavn/stedsnavn, anbefaler jeg sterkt å ta med begge deler. Jeg brente meg på det i starten og tok ikke med gårdsnavn som etternavn (ikke spør meg om hvorfor). Etterhvert gikk jeg meg vill i alle Lars Olsen-ene, og klarte ikke å finne fram i hvem som var hvem, så jeg måtte gå igjennom hele basen å legge til gårdsnavn.

 

Det er ikke mulig å registrere for mye informasjon…:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Det er selvfølgelig fritt fram å føre som man vil. Men når folk ikke har slektsnavn finner jeg det feil å føre dem inn med slektsnavn. I mitt slektsprogram vil Anders Olsen bli ført inn som Anders Olsen, men skilles lett fra andre Anders Olsen ved at min Anders Olsen er født 1723 på Øverby.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Beate og Gunhild Hanssen

Min oldefar var født Hans Kristian Marinius Hansen, men senere i livet het han Hansen Toften, så vi har skrevet det inn slik i prgrammet. På gravstøtten står det Hans H. Toften, det samme står det på står det på 2 av søsknene som også brukte Hansen Toften.

 

Men når jeg har skrevet av bygdebøker der det ikke har stått mer enn et Sen-navn, så bruker jeg bare det som står der, og skiller dem ved årstall og fødested.

 

Hilsen Beate

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Jeg tar med mest mulig. I mitt slektsprogram ... Brother's Keeper ... er der rubrikk for alternative navn. Kvinner fører jeg inn med pikenavnet. Enkelte gifte kvinner har imidlertid insistert på at de vil ha mannens navn innført, og da får de selvsagt det. Rekkefølgen i en søskenflokk vil eventuelt senere si noe om tilhørighet.

 

Ellers er der jo ikke bare etternavn som endres gjennom personenes livsløp... ettersom prester og andre førte inn navn. Jeg har f.eks. notert meg 13 forskjellige skrivemåter på et så 'alminnelig' navn som Sara, som brukes både som for- og etternavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Øyvind - du stiller et enkelt spørsmål som det er vanskelig å gi et enkelt svar på. I de tilfellene der det finnes et tydelig slektsnavn, er det jo greit - og i de tilfellene vi har med mennesker å gjøre med tilknytning til en slektsgård, er valget også relativt enkelt. Problemet blir jo først påtrengende når vi har med mennesker å gjøre som har flyttet mye, f.eks husmannsfamilier (som flere har vært inne på her). Selv har jeg en 3xtippoldefar på Vegårshei i Aust-Agder som var skredder og husmann. Han står innført i bygdeboka med følgende navn: Eivind Tengelsen Nes-Sundodden-Lindtveit-Øygardslia-Haukestøl-Digernes! Ikke særlig praktisk...

 

I slike tilfeller blir det vel en smakssak hva en vil ta med, men i tida før mange fikk mer faste slekts-/etternavn, er det jo patronymet som er det stabile. Derfor bør det uansett være med, siden det viser farsopphavet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Jøraas

Etter en del nybegynnerfeil ble det mest naturlige for meg å legge inn en person med patrynom og gårdsnavnet hvor han/hun ble født. Det er det som er personens identitet, samtidig som dette gårdsnavnet viser hvor foreldrene (viss de var gift) også bodde dette året. Underveis i denne personens liv endrer gjerne gårdsnavn seg, og da blir det registret fortløpene i det jeg legger inn, eksempel: Ole Olsen Haug, konfirmert på Bø, gift på Sande, bosted familie: Vatne, død i Bergen. Likedan på kvinner, jeg legger inn konsekvent pikenavnet selv om hun tar mannens etternavn ved ekteskap, jeg beholder altså fødselsidentiten ved registrering i et slektsprogram.

 

Grete

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Jeg bruker patromynikon og sjelden gårdsnavn, selv med ufattelig mange Anna Olsdtr. Det blir allikevel skilt med dato og fødested. Når gårdsnavn tilslutt ble etternavn sammen med ulike sen navn så bruker jeg dette. Unntaket er for byer som f.eks Bergen der det tidlig ble vanlig med familienavn. Jeg registrerer alltid jentene med pikenavn og aldri det de har fått da de giftet seg. Noen endelig fasit er det nok ikke og enhver må finne sin egen stil her.

Mvh. Johan Arthur Hansen :rolleyes:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Når gårdsnavn tilslutt ble etternavn sammen med ulike sen navn så bruker jeg dette.

 

Her håpar eg at eg misforstår deg. Når t.d. namnet på faren til eit dåpsbarn er registrert som Anders Olsen Eide så registrerer du han vel under akkurat dette namnet - ikkje berre Anders Olsen? I motsett fall er du då ikkje tru mot kjeldene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Godt spørsmål.

Det meste av disse som jeg registrerer står kun med patromynikon, men ser jo av og til at de har et gårdsnavn etterpå og det hender vel at jeg har brukt det, men ikke så ofte. Det kan jo stilles spørsmål om jeg er tro mot kildene på den måten, men det er også en god del som skipper patromynikon og skriver kun gårdsnavnet. Vet ikke om det er noen endelig fasit på dette!

Mvh. Johan Arthur Hansen :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Godt spørsmål.

Det meste av disse som jeg registrerer står kun med patromynikon, men ser jo av og til at de har et gårdsnavn etterpå og det hender vel at jeg har brukt det, men ikke så ofte. Mvh. Johan Arthur Hansen :D

 

Kyrkjebøkene i Gloppen har i lange periodar gjerne BERRE gardsnamn, t.d. på fadrar. Marcus Støve, for eksempel. Eg veit godt at han står som Markus Gabrielson andre stader, men må forholde meg til det som står, og registrerer dermed namnevariasjonen Marcus Støve. Sjølvsagt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aѕbjørn Værnеѕ

Om vi snakker den hovedform en person står oppført med i slektsregisteret så er den praksis jeg selv etterhvert har lagt meg til å konsekvent bruke patronymikon samt navnet på fødegården. Jeg betrakter ikke det som står i kirkebøkene som noen fasit, kun som den navnepraksis presten fant det for godt å bruke. Når han skrev "Marcus Støve" så var det vel heller for å spare litt tid og papir enn fordi han mente det var den eneste rette forma. Enkelte prester brukte også patronymikon bare der det var flere ved samme navn på samme gård, for å skille de fra hverandre. Denne forsåvidt logiske metoden gir ikke samme mening i eget slektsregister.

 

Om det er snakk om avskrift av kilde, f.eks. faddere, så stiller det seg jo litt annerledes. Da må navnene skrives ordrett av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Her håpar eg at eg misforstår deg. Når t.d. namnet på faren til eit dåpsbarn er registrert som Anders Olsen Eide så registrerer du han vel under akkurat dette namnet - ikkje berre Anders Olsen? I motsett fall er du då ikkje tru mot kjeldene.

Så mekanisk går det ikke an å drive slektsforskning.

Dette vil jeg kalle en misforståelse og sammenblanding med noe annet. Å være kildetro er noe som kommer til anvendelse når man skriver av kilder. Slektsforskning er noe annet. Innnen slektsforskning dreier det seg mye om å tolke og ikke minst forstå hva man finner. Anders Olsen Eide i 1783 betyr normalt ikke det samme som Anders Olsen Eide i 1983. I et brev kan jeg skrive navnet mitt etterfulgt av hvor jeg bor, men det betyr ikke at adressa er etternavnet mitt.

 

Som hevdet i en tidligere post meiner jeg det er feil å føre etternavn på folk som ikke har etternavn. Man kunne kanskje starte med å definere hva et etternavn er. For meg er et av kjennetegnene ved et etternavn at det kan brukes uansett hvor du bor. Og Anders Olsen Eide i 1783 ville aldri blitt nevnt som Anders Olsen Eide uten en eller annen tilknytning til Eide.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aѕbjørn Værnеѕ

Jeg er enig med Arild unntatt den siste resonnementet, som jeg synes slår ihjel hans eget argument om at slektsforskning innebærer fortolkning. Dersom en legger dagens begreper til grunn så stemmer det at Anders i 1783 manglet et etternavn. Men det skal ikke rare fortolkningen til for å omskrive "han Anders på Eide" til "Anders Eide". Det er hverken rett eller galt, men en moderat modernisering til bruk i slektsforskning. Skulle en legge slik lesning til grunn så kunne vel like gjerne patronymikonet utgå fra personens navn, det har ikke annet meningsinnhold enn sønn-til-Ola, en opplysning som er overflødig siden den alt fremgår av slektstreet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Kvar person i min base kan ha mange ulike namnevariantar. Og når eg registrerer desse variantane MÅ eg nødvendigvis registrere varianten fullt ut på den måten skrivaren har skrive det. Eg filosoferer ikkje så mykje over om det som står der er eit etternamn eller eit adressenamn eller kva vi no vil kalle det i dag, eg berre konstaterer korleis skrivaren har identifisert personen, og den identifikasjonen skal eg følgje, noko anna vil ikkje vere aktuelt. Og då må Støve (Støyva) hamne i etternamnfeltet, sjølv om vi i dag godt veit at det er eit adressenamn. Enkelt og greit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Her fant jeg en interessant debatt ja, og jeg registrerer i mitt slektsprogram Brothers Keeper også gårdsnavnet som tillegg i navnet på den jeg skriver inn(f.eks. Gunder Monsen Breivik som ble født på Breivi på Frosta i 1791). Han var senere bruker i Hovdal indre på Frosta, og barna hans fikk tilnavnet Hovdal fordi det var der de var født. Historisk så brukte veldig mange på 1700-tallet og 1800-tallet gårdsnavnet som etternavn. Nålevende slektninger har blitt lagt inn med det etternavnet de var født med. Jeg kan ikke noe med å legge inn alternative navn i mitt slektsprogram.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

De fleste anene jeg har fra byene før 1900 har ikke slektsnavn, eller bostedsnavn som de har "tatt med seg" og brukt som slekrsnavn. Disse personene vil derfor bare stå med fornavn og patronym. En annen sak er at patronymene fryses rundt 1900, slik at heller ikke disse blir ekte, men blir den type slektsnavn vi kjenner i dag som Hansen og Olsen, uansett kjønn, og uansett om faren het Hans eller Ole, eller om det i virkeligheten var bestefedrenes fornavn.

 

For bondeaner har jeg holdt meg til følgende måte å registrere navn på: Mannen blir oppført med fornavn, patronym og det gårdsnavnet hvor han bodde lengst, dersom han bodde flere steder. Hans kone blir oppført med fornavn, patronym, samt den gården hun kom fra, evt. der hun var (i tjeneste) da hun giftet seg.

 

For de husmenn som flyttet mye på seg kan det være vanskelig å vite hvilket stedsnavn man skal velge. Der det dreier seg om flytting annet hvert år, kan det nesten være like greit å nøye seg med patronymet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hilde Rossing

For meg var det helt naturlig å legge inn fornavn- patronym - gårdsnavnet (bosted ved fødsel/dåp). På folka mine ser jeg da forflytningen via søskenflokkens fødesteder.

 

Konfirmasjon, vielse og begravelsesdata får sine hendelsessteder ved dato.

 

Jeg legger så inn etternavn de evnt senere blir mest kjent som i rubrikken "også kjent som" og for gifte kvinner " hustruens navn som gift". LEGACY.

 

Dette er jeg konsekvent på, slik at det er likt for alle mine registrerte, lett å holde styr på livsløpet deres, lett å se og lett å forklare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.