Gå til innhold
Arkivverket
Oddbjørn Johannessen

Hvem var Gunleik Vestre Røyseland (Søndeled, A-A), 1600-tallet?

Recommended Posts

Oddbjørn Johannessen

Gunleik Vestre Røyseland, Søndeled, er en kar som opptrer (minst) to ganger i anetreet mitt. Det finnes en del opplysninger om ham, men opphavet hans er ikke kjent. Vi vet heller ikke navnet på kona hans. Bygdeboka for Søndeled (Søndeled V) kaller ham Pedersen, uten å oppgi noen kilde for det. Det opplyses der ellers at han i 1627-28 leide halvparten av Vestre Røyseland "som Laurits for hannem oplod". Vestre Røyseland (3 1/2 h) var krongods på denne tiden, og før dette skal nevnte Laurits ha leid hele gården.

 

Søndeledboka spekulerer ellers i at Gunleik kan ha kommet fra Kroken i Holt. Det tviler jeg på. Han kjøpte riktignok 2 huder i Østre Kroken av Isach Lauritzen Falck i Risør - men det var først i 1649 (kjøpesum: 300 rdl.). Muligens kan forfatterne av Søndeledboka ha tenkt at den Peder som er nevnt som leilending på Østre Kroken i 1610 kan ha vært hans far - og at den Olluff Pedersen (antakelig leilendingen Peders sønn), med 4 ksk odel i Båsland, som er nevnt på Østre Kroken i 1624, kan ha vært Gunleiks bror. Jeg finner ingen konkrete holdepunkter for dette.

 

I 1645 (jf. Holtsboka) er en Henrik og hans kvinne nevnt på Østre Kroken, og i skattemanntallet 1647 eier Henrik Kroken 1 h i gården, mens han leier de resterende 2 huder av Isach Lauritzen. Det må være disse to hudene Gunleik V. Røyseland kjøper av Isach Lauritzen i 1649. I 1661 heter brukerne Henrik Torbjørnsen (1 h) og Nils Gunleksen (2 h). Nils var sønn til Gunlek V. Røyseland, og han hadde fått hånd om disse 2 hudene i 1656 via et pantebrev fra broren Peder Vestre Røyseland (kilde: Holtsboka). Antakelig var Gunleik død da. Henrik Torbjørnsen må være identisk med Henrik Kroken - og antakelig Gunleik Røyselands svigersønn. I hvert fall er enka Karen Gulichsdatter (Gunleksdatter?) oppsitter i 1664 ved siden av Nils - og i 1669 skjøter Karen Gunleksdatter Songe 4 ksk i Østre Kroken til Nils Gunleksen. Hun var da gift med Anders Pedersen Songe (Vestre Røyselands nabogård på Holts-siden av grensen). Senere giftet hun seg nok en gang med, da med Gjerulv Nilsen Hofsdal.

 

Men mitt hovedanliggende er altså: Hvem kan ha vært Gunleik (Pedersen??) Vestre Røyselands foreldre - og hvem var han gift med?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det fantes også en samtidig Gunleik Østre Røyseland i Søndeled. Han hadde patronymet Andersen - og må altså ikke blandes sammen med Gunleik Vestre Røyseland. Det er foreløpig ingen indikasjoner på at de to var i slekt (selv om det ikke kan utelukkes). Vi skal her også være oppmerksom på at de to Røyselands-gårdene i Søndeled ikke ligger i nærheten av hverandre. Vestre Røyseland ligger, som allerede nevnt, tett ved Songe i Holt - mens Østre Røyseland ligger nær Levang i Telemark.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Hmm... Forrige innlegg ble av en eller annen grunn dublert, så jeg har slettet det her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Må du absolutt gå videre bakover da. Kan vel kutte linjen her "på sikker grunn". Det har jeg gjort mange plasser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Må du absolutt gå videre bakover da. Kan vel kutte linjen her "på sikker grunn". Det har jeg gjort mange plasser.

 

Jo da, det gjør jeg også stadig vekk. I enkelte tilfeller er det imidlertid mulig å komme lenger bakover, forutsatt (selvsagt) at det finnes tilgjengelige kilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Gunleik Vestre Røyseland hadde muligens 5 barn (3 av dem kan dokumenteres):

 

1. Peder Gunleksen Vestre Røyseland, ant. f. ca. 1628; g.m. Ingeborg NNdatter. Bodde på Vestre Røyseland. Det skal ha vært skifte etter ham i 1683 - men jeg har ikke funnet kilden.

 

2. Nils Gunleksen Østre Kroken (ca. 1634-1709) g.m. Marthe Jonsdtr. Simonstad (død 1701).

 

3. Karen Gunleksdatter, ant. gift 3 ganger: 1) m. Henrik Torbjørnsen Ø. Kroken (død mellom 1661 og 1664); 2) Anders Pedersen Songe (ca. 1624 - etter 1666); 3) Gjerulv Nilsen Hofsdal (ca. 1650-1719).

 

4. NN Gunleksdatter, muligens g.m. Aanon Larsen Myklebustad.

 

5. NN Gunleksdatter, muligens g.m. Morten Andersen Gliddi.

 

Nr. 4 og 5 må betraktes som usikre - og når det gjelder de to ekteskapene, spriker sekundærkildene.

 

-----------

Søndeledboka kaller ham altså Gunleik Pedersen. Antakelig er dette bare en løs gjetning med utgangspunkt i at den eldste sønnen het Peder. Skulle vi ut fra samme logikk gjette videre, kunne vi kanskje anta at Gunleiks kone var ei Nilsdatter, siden den nest eldste sønnen ble kalt Nils.

 

Jeg har ellers lette etter mulige skifter etter Niels Gunleiksen Ø. Kroken (1709) og kona Marthe Jonsdatter (1701) - uten så langt å ha funnet noe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Nå fant jeg sannelig skiftet etter Gunleik Vestre Røyselands svigerdatter - Marthe Jonsdatter Østre Kroken! Selve skiftebrevet starter på fol. 24b i sk. prot. nr. 3 for Nedenes sorenskriveri: Østre Kroken, skifte 1701

 

Så - (merkelig nok!) adskilt av skiftet etter min 6xtippoldefar Aasuld Olufsen Buene - følger noen av de dokumentene jeg tidligere har referert til; bl.a. skjøtet på 2 h i Østre Kroken 1649 fra Isaach Lauritzen til Gunleik Vestre Røyseland. Også overdragelsen i 1669 av 4 ksk i Ø. K. fra Karen Gunleksdtr. Songe til Nils Gunleksen Kroken er med, og det blir der uttrykkelig sagt at de var søsken. Dessuten er det et dokument som godtgjør at hustruene til Aanon Larsen Myklebustad og Morten Andersen Gliddi var søstre - og døtre til Gunleik V. Røyseland.

 

Det er mye tekst å pløye gjennom her, noe som krever tid. For dere som eventuelt skulle være interessert i fortsettelsen (eller som kan bidra med mer informasjon): Jeg kommer tilbake med mer etter hvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Godt jobba, Oddbjørn ! Da var det litt rett fra hver slektsbok. Jeg kan legge til fra Vegårsheiboka at Karens ektemann Henrik Thorbjørnsen skal ha blitt halshugget i 1664, og alt hans jordegods beslaglagt av kronen "for hans avskyelige misgjerning". Jordegodset skal ha inkludert 5 og 7/8-del ksk i Moland og Myre, men Karen må ha sittet på eierdelen i Østre Kroken. Hva misgjerningen besto i er ikke spesifisert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Takk for tipset, Helge! I fjor kom det ut ei ny Vegårsheibok (er det den du refererer til?) av Knut Tørdal: Gårdar og plassar på Vegårshei. Der står det (under Moland, s. 723) en del om Henrik Kroken. Henrik Torbjørnsen Kroken, hevdes det, var en av sønnene til Torbjørn Andersen Moland - og han kom til Østre Kroken i Holt, og i 1661 brukte han alle Ø. Krokens 3 huder. Dette siste kan ikke stemme, siden Nils Gunleksen allerede i 1656 fikk overdradd 2 av disse hudene, som han satt med så lenge han levde (dvs. til 1709). Videre står det: "Ein mann ved navn Henrik Torbjørnsen blir ført opp som eigar av Molandsfolkets to kalveskinn i Lunde i Holt i dei same oppgavene (dvs. landkommisjonen av 1661). Det må vere den same karen. Henrik Torbjørnsen Østre Kroken frå Moland blei halshoggen som straff for eit drap i 1663".

 

Den Henrik Kroken som bor på Østre Kroken "med sin kvinne" i 1645, mener Knut Tørdal må være en annen - "kanskje helst ein Salvesønn frå Lunde i Holt" - og han fortsetter: "Henrik Kroken blir ført opp som eigar av fire kalveskinn i Lunde i ei lang rekke kjelder like frå 1644 og heilt fram til 1661. I landkommisjonens oppgåver frå 1661 blir ein mann ved navn Henrik Salvesen ført opp som eigar av det same jordegodset". Tørdal skriver så at det er vanskelig å vite om Karen Gunleksdatter var g.m. Henrik Salvesen elle rHenrik Torbjørnsen - og han lar henne så bli gift for 2. gang med Torbjørn Torbjørnsen Store Huggeto i Gjerstad (fra Søndre Mo, Vegårshei).

 

Her må det være noe som ikke stemmer! Enten må patronymet Salvesen være feilskrift i 1661, eller det må være snakk om en annen Henrik enn Henrik Kroken. At Karen Gunleksdatter hadde sønnen Salve Henriksen i 1664/1666, er ikke noe bevis på at faren var en Henrik Salvesen. Dessuten heter den Henrik som eide 1 h i Østre Kroken i 1661, Henrik Torbjørnsen. At Karen Gunleksdatter som enke skal ha blitt gift med Torbjørn Torbjørnsen Huggeto, høres rart ut. Det må i så fall ha vært et kort ekteskap, for i 1669 er hun gift med Anders Pedersen Songe i Holt, og deretter (senest 1673) er hun g.m. Gjerulv Nilsen Hofsdal.

 

Ikke mindre rart er det Knut Tørdal skriver på s. 983 (under Søndre Mo): "Då presten i Gjerstad skreiv opp det andre manntalet sitt i februar 1666, budde den 29 år gamle brukaren Torbjørn på Store Høggeto sammen med dei to stesønnene sine, den 12 år gamle Salve Henriksen og den 6 år gamle Gunleik Henriksen. Torbjørn Torbjørnsen Store Høggeto pantsette si kone Karen Gonleiksdotters odelsgods i Østre Kroken med ei skyld på ei hud til Nils Gonleiksen Østre Kroken. Om denne pantsettinga blir det fortalt i eit brev, som blei utgitt på Østre Kroken i august 1673. Torbjørn Torbjørnsen Store Høggeto døde utan livsarvingar i den første delen av 1700-talet".

 

Her er det litt av hvert å gripe fatt i!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Så - (merkelig nok!) adskilt av skiftet etter min 6xtippoldefar Aasuld Olufsen Buene - følger noen av de dokumentene jeg tidligere har referert til; bl.a. skjøtet på 2 h i Østre Kroken 1649 fra Isaach Lauritzen til Gunleik Vestre Røyseland. Også overdragelsen i 1669 av 4 ksk i Ø. K. fra Karen Gunleksdtr. Songe til Nils Gunleksen Kroken er med, og det blir der uttrykkelig sagt at de var søsken. Dessuten er det et dokument som godtgjør at hustruene til Aanon Larsen Myklebustad og Morten Andersen Gliddi var søstre - og døtre til Gunleik V. Røyseland.

 

Det krever tid å gå gjennom detaljene i disse dokumentene. Jeg ser nå at brevet om pantsettelsen av 1 h i Ø Kroken fra Karen Gunleksdatters mann Torbjørn Torbjørnsen S. Huggeto til Nils Gunleiksen (1673), er med her. Dessuten kan det se ut til at Karen Gunleiksdatter var g.m. Anders Pedersen Songe allerede i 1656. Dersom dette er rett, må Gunleik Vestre Røyseland ha hatt to døtre med navnet Karen: A) Karen Gunleiksdatter g.m. 1) Anders Pedersen Songe; g.m. 2) Gjerulv Nilsen Hofsdal. B) Karen Gunleiksdatter g.m. 1) Henrik Torbjørnsen Østre Kroken; g.m. 2) Torbjørn Torbjørnsen søndre Mo/Store Huggeto.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Litt til: Jeg har nå sett litt nærmere på de dokumentene der Østre Kroken overdras til Nils Gunleiksen - og da er det enkelte forhold som blir litt klarere. Følgende sitater tas med:

 

1. 11. april 1656:

 

Kommer da for Rætten Peder Vestre Røsseland paa hans vegne, Anders Pedersen Sange paa hans Hustrues Karen Gundleigsdaatters veigne, Aanon Lauritzøn Møgleboestad og Morten Anderssøn Gledie paa deres Hustruers veigne, opliuste og offentlig kundgiorde, at de samtl. hafuer pandtsatt, og nu i dag med deres Hustruers Villie, Ja og Samtøche (...), og til Niels Gundleigsøn Røeseland och hans Arfgs. (...) ere tilfaldne efter deres Sl. Forældre, udj Øster Krogen liggende i Holtssogn, (.........).

 

2. 23. januar 1669:

 

Kom da ror Rætten Karen Gundlichsdaatter, boende paa Sange i forn. Holt (...), lycheligen opliuste og kundgiorde, at hun hafuer soldt, skiødt og afhendt, og nu i dag fuldkommeligen selger skiøder og afhender, fra sig sine børn og arfg. Fire Kalfskind liggende udj Øster Krogen (...) til sin broder Niels Gundlichssøn Øster Krogen (......).

 

 

3. 28. august 1673:

 

Kiendes Ieg mig Efterskrefne Torbiørn Torbiørnssøn, boende paa Storre Hugetaae i Giærestad Sogn, og herved for alle witterligt giør, at ieg med min egen frj Villie og welberaad Huu samt min Kiere Hustrues Karen Gundlechsdaatters ia og samtøche, for nogen Tiid siden hafuer pandtsatt, og nu med dette mit aabne Brevs Kraft, fuldkommeligen under og udj pandtsetter, fra mig min Hustrue børn og Arfg., og til Niels Gundlegsøn boende paa Øster Krogen i Holtsogen, enn Huud i forn. hans paaboende Gaard, Øster Krogen, som er min Hustrues bml. Karen Gundlegsdaatters frj arvel. tilfaldne Oedelsgods, og (...............).

 

-------------

Det første dokumentet omhandler altså de to hudene i Østre Kroken som Gunleik Vestre Røyseland hadde kjøpt i Østre Kroken 1649 av Isaach Lauritzen. Her ser vi altså at Nils Gunleiksens søsken regnes opp: Peder (Gunleiksen) Vestre Røyseland, Karen Gunleiksen (g.m. Anders Pedersen Songe), NN Gunleiksdatter (g.m. Aanon Larsen Myklebustad) og NN Gunleiksdatter (g.m. Morten Andersen Gliddi). Vi kan av dette slutte at Karen Gunleiksdatter giftet seg med Anders Pedersen Songe før 1656, og at hun følgelig ikke kan være identisk med den Karen Gunleiksdatter som eide 1 h. i Østre Kroken i 1664 (og var enke etter den henrettede Henrik Torbjørnsen Kroken). Videre får vi bekreftet at Aanon Larsen Myklebustad og Morten Andersen Gliddi var svigersønner til Gunleik Røyseland (til tross for at såvel Holtsboka som Dypvågboka har giftet bort Aanon og Morten til noen andre):

 

Det andre dokumentet omhandler overdragelsen av 4 ksk i Østre Kroken fra Karen Gunleiksdatter Songe til broren Nils Gunleiksen Kroken.

 

Det tredje dokumentet er et åpent brev frs Torbjørn Torbjørnsen Huggeto som bekrefter pantsettelsen av 1 h i Østre Kroken til Nils Gunleiksen. Dette er konas, Karen Gunleiksdatters, arvelig tilfalne odelsgods - og må være identisk med den huden som samme Karen satt med i 1664, og som hun også eide sammen med ektemannen Henrik Kroken i 1645.

 

SPØRSMÅL: Har sistnevnte Karen Gunleiksdatter også vært ei datter av Gunleik Vestre Røyseland ( i så fall har han hatt to døtre med samme navn)? Hun er ikke omtalt i dokumentet fra 1656 - men det sier egentlig ingenting, siden dette dokumentet ikke omhandler den huden som Henrik og Karen allerede eide.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Den Henrik Kroken som bor på Østre Kroken "med sin kvinne" i 1645, mener Knut Tørdal må være en annen - "kanskje helst ein Salvesønn frå Lunde i Holt" - og han fortsetter: "Henrik Kroken blir ført opp som eigar av fire kalveskinn i Lunde i ei lang rekke kjelder like frå 1644 og heilt fram til 1661. I landkommisjonens oppgåver frå 1661 blir ein mann ved navn Henrik Salvesen ført opp som eigar av det same jordegodset". Tørdal skriver så at det er vanskelig å vite om Karen Gunleksdatter var g.m. Henrik Salvesen elle rHenrik Torbjørnsen - og han lar henne så bli gift for 2. gang med Torbjørn Torbjørnsen Store Huggeto i Gjerstad (fra Søndre Mo, Vegårshei).

 

Her må det være noe som ikke stemmer! Enten må patronymet Salvesen være feilskrift i 1661, eller det må være snakk om en annen Henrik enn Henrik Kroken. At Karen Gunleksdatter hadde sønnen Salve Henriksen i 1664/1666, er ikke noe bevis på at faren var en Henrik Salvesen. Dessuten heter den Henrik som eide 1 h i Østre Kroken i 1661, Henrik Torbjørnsen.

 

At Henrik Salvesen og Henrik Torbjørnsen var to forskjellige personer, kommer tydelig fram når det i landkommisjonen 1661 opplyses at begge satt med eierparter i Holt-gården Lunde (Henrik S. 4 ksk og Henrik T. 2 ksk). Henrik Salvesen var antakelig sønn til Salve Olufsen Lunde, og jeg kan ikke se at han har hatt noen tilknytning til Kroken. Det hadde imidlertid, som vi har sett, Henrik Torbjørnsen. Henrik Torbjørnsens lille part i Lunde er rundt 1650 knyttet til Knut Torbjørnsen Moland og søsknene hans (deri antakelig opptatt Henrik T.). Knut Tørdal regner med at dette var morsarv.

 

Når det gjelder Kroken, er det her interessant at Aasuld Torbjørnsen Moland i 1661 leier Vestre Kroken (4 h) av kongen og presten). Senere i 1660-årene er det han (og medeiere) som sitter med de 2 ksk i Lunde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg henviste til Tveitens Vegårsheibok, Oddbjørn. Underlig er det også at hverken Åsuld eller Henrik Torbjørnsen såvidt jeg vet er oppført blant Torbjørn Andersens sønner i Vegårsheiboka, eller andre bygdebøker for den saks skyld. Eller tar jeg feil ? Jeg har ikke Tørdals bok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg henviste til Tveitens Vegårsheibok, Oddbjørn. Underlig er det også at hverken Åsuld eller Henrik Torbjørnsen såvidt jeg vet er oppført blant Torbjørn Andersens sønner i Vegårsheiboka, eller andre bygdebøker for den saks skyld. Eller tar jeg feil ? Jeg har ikke Tørdals bok.

 

De er oppført som sannsynlige sønner i Tørdals bok, og jeg synes han argumenterer godt for det. Kanskje de har "falt ut" i tradisjonen på grunn av det som ser ut til å ha vært en forferdelig familietragedie. Sannsynligvis tok altså Henrik Torbjørnsen Østre Kroken livet av bror og nærmeste nabo Aasuld Torbjørnsen Vestre Kroken!

 

Jeg skal komme tilbake til Tørdals argumentasjon, men denne boka er en uredigert utgivelse av Knut Tørdals manuskript som var uavsluttet da han døde. Masse tekst - og litt vanskelig å finne fram i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

De er oppført som sannsynlige sønner i Tørdals bok, og jeg synes han argumenterer godt for det. Kanskje de har "falt ut" i tradisjonen på grunn av det som ser ut til å ha vært en forferdelig familietragedie. Sannsynligvis tok altså Henrik Torbjørnsen Østre Kroken livet av bror og nærmeste nabo Aasuld Torbjørnsen Vestre Kroken!

 

Jeg skal komme tilbake til Tørdals argumentasjon, men denne boka er en uredigert utgivelse av Knut Tørdals manuskript som var uavsluttet da han døde. Masse tekst - og litt vanskelig å finne fram i.

 

Knut Tørdal skriver at Torbjørn Andersen Moland (som døde i slutten av 1650-årene) var gift to ganger, og selv om vi ikke kjenner navnet på den første kona, er det mye som tyder på at hun var datter til Salve Olufsen Lunde i Holt (jf. først og fremst de eldste barnas arv av jordegods derfra). Torbjørn ble gift 2. gang i 1630-årene med Birgitte (Berette) Vraalsdatter fra Vestre Solberg i Holt. Tørdal regner så opp følgende barn fra 1. ekteskap:

 

1. Store Ola Torbjørnsen Moland, f. ca. 1614. Overtok den ene delen av Moland etter faren.

 

2. Knut Torbjørnsen Moland, f. ca. 1619. Etter noen år på Hommelskår tok også han over som en av brukerne på Moland. Oppført rundt 1650 med en odelspart på 2 ksk (sammen med sine søsken) i Lunde i Holt.

 

3. Lille Ola Torbjørnsen Moland, f. ca. 1624. Bodde på Moland i 1660-årene.

 

4. Åsol Torbjørnsen Vestre Kroken. Leide i 1661 Vestre Kroken i Holt av kongen og presten. Oppført 1661-1663 (med sine medeiere) som eier av 2 ksk i Lunde i Holt. Antakelig død i 1663 (drept av broren?). Arvingene oppført som eiere av 5 ksk i Moland 1665-68. Sønnene Knut, Anders og Torbjørn oppført som eiere av 4 2/3 ksk i Moland i 1670.

 

5. Henrik Torbjørnsen Østre Kroken. Kom til Østre Kroken i Holt. Oppført som eier av 2 ksk i Lunde i Holt i 1661. Henrettet 1663 for drap på broren (ant. Åsol Torbjørnsen Vestre Kroken). G.m. Karen Gunleiksdatter, som er oppført som enke på Østre Kroken i 1664 med sønnen Salve Henriksen. I 1666 er hun gift med Torbjørn Torbjørnsen Store Huggeto i Gjerstad (opprinnelig fra Søndre Mo, Vegårshei). Han er i 1666-manntallet registrert med stesønnene Salve Henriksen og Gunleik Henriksen.

 

Barn fra 2. ekteskap:

 

6. Anders Torbjørnsen Moland, f. ca. 1638. Bodde på Moland i 1666. Overtok senere som en av brukerne på gården. G.m. Karen Andersdatter Lauve.

 

7. Anne Torbjørnsdatter. g. 1) ca. 1660 m. Bjørn Børulsen (Berulvsen) Simonstad i Åmli (sønn til Børul Simonstad og Gunild Ingvorsdatter Heldal). Bodde først på Moland, deretter på Vestre Solberg i Holt. Anne g. 2) m. Ole Gjerulvsen Nedre Nes i Holt - som igjen som enkemann giftet seg med enka etter svogeren Anders - Karen Andersdatter Lauve!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det skal, ifølge Dypvågboka, ha vært skifte etter Gunleik Vestre Røyselands eldste sønn - Peder Gunleiksen Vestre Røyseland - i 1683. Kilden for dette er ikke oppgitt, og jeg har foreløpig ikke greid å oppspore den. Forfatterne av Søndeledboka skriver for øvrig at Vestre Røyseland i hans tid ble solgt til Isach Lauritzen Falch i Risør (der dukket sannelig han opp igjen!), men at Peder fortsatte å drive den som leilending. Han skal ellers har kjøpt 2 1/2 h i nabogården Lindland, som han brukte fra 1654 til han døde. En av sønnene, Christen Pedersen, sto som eier av Lindland i 1689.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Gunleik V. Røyselands slekt hadde altså (som så mange andre i dette området) en del med Isach Lauritzen Falck og hans "imperium" å gjøre. Lars Ove Wangensteen har skannet og publisert Finne-Grønns artikkel om Falck-slekta i Tønsberg og Risør (Personalh. tidsskr. 1901):

 

Falck (fra wangensteen.net)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Søndeledboka spekulerer ellers i at Gunleik kan ha kommet fra Kroken i Holt. Det tviler jeg på. Han kjøpte riktignok 2 huder i Østre Kroken av Isach Lauritzen Falck i Risør - men det var først i 1649 (kjøpesum: 300 rdl.). Muligens kan forfatterne av Søndeledboka ha tenkt at den Peder som er nevnt som leilending på Østre Kroken i 1610 kan ha vært hans far - og at den Olluff Pedersen (antakelig leilendingen Peders sønn), med 4 ksk odel i Båsland, som er nevnt på Østre Kroken i 1624, kan ha vært Gunleiks bror. Jeg finner ingen konkrete holdepunkter for dette.

 

For ordens skyld kan jeg jo ta med at Båsland (en av naboene til Kroken-gårdene) hadde følgende eiere: Olluff Pedersenn øester Kroegen (som nevnt ovenfor) 4 ksk (odel) og Jacob Gundlegssenn 4 ksk (odel). Resten av gården (1 h 4 ksk) er pantegods som Wrold Torgrimbsenn wester Soelberg sitter med. Det er jo interessant å merke seg Gunleiksen-navnet her. Når det gjelder Wrold Solberg, så var han far til den henrettede Henrik Torbjørnsen Krokens stemor (Birgitte Wroldsdatter) - uten at det nødvendigvis er viktig her (men Henrik Kroken var altså g.m. Karen Gunleiksdatter...).

 

Båsland 1645 (jf. Holtsboka): Jakob og hans kvinne, Olluff, Helleg og hans kvinne, Olluff og hans kvinne. I skattematrikkelen 1647 er ikke Jakob nevnt, så da er han vel død - men Olle Jakobsen eier 4 ksk og bruker 1 h.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Søndeledboka spekulerer ellers i at Gunleik kan ha kommet fra Kroken i Holt. Det tviler jeg på. Han kjøpte riktignok 2 huder i Østre Kroken av Isach Lauritzen Falck i Risør - men det var først i 1649 (kjøpesum: 300 rdl.). Muligens kan forfatterne av Søndeledboka ha tenkt at den Peder som er nevnt som leilending på Østre Kroken i 1610 kan ha vært hans far - og at den Olluff Pedersen (antakelig leilendingen Peders sønn), med 4 ksk odel i Båsland, som er nevnt på Østre Kroken i 1624, kan ha vært Gunleiks bror. Jeg finner ingen konkrete holdepunkter for dette.

 

Litt nytt: Referansen til "Søndeledboka" i sitatet ovenfor (fra innlegg 1) gjelder et av slektshistoriebindene (bind V). Jeg har nå også sjekket gårdshistorien i bind III, og da kan det virke som om forfatterne av Søndeledboka nok har hatt et bedre kildegrunnlag enn jeg antok. Vestre Røyseland var en av de gårdene i Søndeled som lensherre Erik Munk slo kloa i mens han styrte og stelte i perioden 1570-1585. Vestre Røyseland hadde han pantsatt til bonden på Vormeli da godset hans ble inndratt til fordel for Kronen i 1786, og kongen innløste da pantet. Helt fram til 1663 var Vestre Røyseland så krongods.

 

Gunleik Pedersen dukker opp som leilending på Vestre Røyseland i 1627-28 (leier halve gården, 1 1/2 h 1 gsk). Den andre halvparten er leid av en Lauritz, som til da har brukt hele Vestre Røyseland fra 1612. Fra 1642-43 er Gunleik enebruker. Også her hevdes det at Gunleik kom fra Kroken i Holt - og nå med et noe bedre grunnlag. Han sitter i hvert fall med en liten eierpart på 1 ksk i Båsland i 1644, noe som kan styrke antakelsen av et slektskap (brødre?) mellom Gunleik og den Oluff Pedersen Østre Kroken som i 1624 hadde 4 ksk odelsgods i Båsland, og som muligens var sønn til den Peder som satt på Båsland i 1610. Det ser ellers ut til at Søndeledbokas forfattere faktisk kan ha et kildegrunnlag (lensregnskap?) for å gi Gunleik patronymet Pedersen. Det nevnes ellers at han var lagrettemann både i 1641, 1644 og 1653.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det ser ellers ut til at Søndeledbokas forfattere faktisk kan ha et kildegrunnlag (lensregnskap?) for å gi Gunleik patronymet Pedersen.

 

 

Ja da! Se her - fra lensregnskap for Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1627-28:

 

Lensregnskap

 

Forsøk på transkribsjon: "Gundleg Pedersen leiget 1 1/2 Hud 1 giedskind i Røseland i første tage som Laurits for hannem oploed". Deretter er det ei linje hvor jeg mener det står:

"deraff................17 1/2 Dlrr". Tallet har jeg egentlig problemer med å lese, men slik er det i hvert fall tolket i Søndeledboka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Vi kan altså nå slå fast at Gunleik Vestre Røyseland hadde patronymet Pedersen, og det er jo da som forventet at eldste sønnen fikk navnet Peder. Når nest eldste sønn ble hetende Nils, er det vel rimelig å anta at Gunleiks kone var ei Nilsdatter. Den lille eierparten i Båsland gjør ellers en gjetting på at Oluf Pedersen kan ha vært broren i det minste halvkvalifisert. Interessant er dessuten Jacob Gunleiksen Båsland, som kan ha vært en slektning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg maser litt videre med noen av disse gamle aust-egdene mine. I odelsskatten for Nedenes en 1652-53 finner jeg følgende fra Søndeled sogn:

 

Gundlech Wester Røsseland, Eiger 2 Huder i Wester Krogen, eiger paa sin Broders Børns wegne 1 Kalschd i forne. Krogen. - Ehr......2 Huder 1 Kalschd.

 

Det vil undre meg mye om ikke broren her må være Oluff Pedersen Kroken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Halvor Jensen

Hei

 

Veldig interessant lesning, og godt jobbet! Jeg har også sporet min slekt til Gunleik. Har du funnet noe mere ut om ham eller hans far?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.