Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Hvem var Nils Jensen som bodde i Vestbytangen , Strømmen i 1668 ?


Recommended Posts

Nils Jensen bodde i Vestbytangen ved Strømmen i 1668 , hans hustrus navn og herkomst er ukjent .

 

På dette tidspunkt bor de under trange kår i en sagmesterstue på Vestbytangen .

 

Deres svigersønn Bastian Hansen Stalsberg sier på tinget under en rettsak på Berg i oktober 1668 at han må underholde sine svigerforeldre .

 

Nils Jensen hadde ikke bodd lenge på Vestbytangen , for i manntallet av 1664 er de ikke å finne der .

 

Det er tydelig av deres barn's gode utdannelse og gode giftermål at Nils Jensen og hustru tidligere har sittet i gode kår .

 

Den ene datteren var forøvrig Maren Nilsdatter som ble gift med trelasthandler Arent Torstensen sønn av Tosten Arnesønn fra Hof , Solør , bosatt i Oslo ( tidligere omtalt i tråd nr. 77414 i det gamle forumet )

 

Deres andre datter Anne Nilsdatter ble gift med ovenevnte Bastian Hansen Stalberg og i dette ekteskapet fikk de blant annet datteren Helvig som siden ble gift med Nils Gundersen Teig på Enebakknesset . Helvig døde i 1712 .

 

Nils Gundersen ble oppgiftet 1 gang til , men døde straks etter 1713 .

 

Her kommer da et mulig " mystisk " spor som kan gi en indikasjon om hvem Nils Jensen var :

 

I boet etter Nils Gundersen Teig oppgis to sølvskjeer som antageligvis er arvesølv fra Helvig Bastiansdatter med inskripsjonen : Jens Nilsen

" Wardburg " er det noen som har noen formening om hva navnet Wardburg kan fortelle om hvem Nils Jensen som bodde i Vestbytangen i 1668 var ? og eventuelt hvilken ætt og herkomst han var fra ?

Kan navnet " Wardburg " være en fordums skrivemåte / betegnelse på noe som omtales / skrives på en helt annen måte i dag ?

 

Skiftematriell etter Nils Jensen skulle jeg gjerne også hatt tak på ....

 

mvh. Bjørn

Det finnes en dansk slekt ved navn Warburg, som er av jødisk opprinnelse. Lenke: Slægten Warburg.<br><br>Men det er nok trolig ikke noen forbindelse dit.....<br>

Endret av Grete Singstad

Eller kanskje Vordingborg i Danmark ?

 

Jeg har faktisk overhodet ingen peiling på hva " Wardburg " kan bety eller stå for , jeg vet bare at det kan være en mulig ledetråd for å finne ut hvem Nils Jensen og frue var , så alle logiske tips som " henger på greip " mottas med takk .

 

mvh. Bjørn

Veit ikke om det henger på greip, men her er et par råtips:

 

Det kan ha vært Varberg i Halland som opprinnelig var dansk-norsk, men ble overlatt svenskene ved freden i Brõmsebro 1645. Eller de kan ha kommet enda mer langveis fra, for eksempel Wartburg i Tyskland.

Det finnes en dansk slekt ved navn Warburg, som er av jødisk opprinnelse. Lenke: Slægten Warburg.<br><br>Men det er nok trolig ikke noen forbindelse dit.....<br>

 

Tusen takk for link til en interesant slektshistorie Grete , men finner ikke noe her som indikerer forbindelse mellom Nils Jensen , Vestbytangen og denne danske Warburg slekten av jødisk opprinnelse . Dette her er nok ei skikkelig nøtt dette .

 

mvh Bjørn

Veit ikke om det henger på greip, men her er et par råtips:

 

Det kan ha vært Varberg i Halland som opprinnelig var dansk-norsk, men ble overlatt svenskene ved freden i Brõmsebro 1645. Eller de kan ha kommet enda mer langveis fra, for eksempel Wartburg i Tyskland.

 

Råtips er gode saker det ( kan være ) har vært inne på tanken om Varberg i syd Sverige jeg også , og da kan muligheten for at de opprinnelig var fra Danmark absolutt være til stede . Da Nils Jensen like gjerne kan være et dansk navn som norsk . Og også som du sier at dette området på den tiden lå under Danmark . Er det ikke på nettet et eller annet dansk arkiv som benevnes noe med : gule kort eller noe lignende .

 

mvh Bjørn .

Dette var det nærmeste jeg kom i Nygaards sedler

 

Ja det var Nygårds sedler jeg tenkte på Grete . Ad. gule kort så er vel det på en litt annen arena . Tusen takk for link . mvh Bjørn .

LEGGER UT DET JEG HAR AV INFORMASJON PÅ BARNA TIL NILS JENSEN OG HUSTRU FOR OM MULIG OM DETTE KAN BIDRA TIL NOGET , OG OM NOEN ANDRE KAN NYTE GODT AV INFORMASJONEN SOM GRANSKER PÅ SAMME SLEKT ( TAR FORBEHOLD OM MULIGE DETALJEFEIL )

 

Kjente barn av Nils Jensen og hans hustru :

 

- Jens Nilsen , født 1638 , død 27 desember 1714 og begravet ved Skedsmo kirke . Han ble

omkring 1670 , men før august 1673 gift med Lene Jensdatter Giedde . Lene var datter av sorenskriver på nedre Romerike , Jens Hansen Giedde ( født ca. 1620 ) og Anne Jørgensdatter . Jens Hansen Giedde ble begravet ved Skedsmo kirke 21 desember 1688 .

I den tid han var sorenskriver , fra 1662 til sin død i 1688 , bodde Jens og Anne på Tomt i Skedsmo . Og Jens Nilsen bosetter seg der etter svigerfarens død . I begynnelsen av 1670 årene omtales Jens Nilsen som oberst Ditlev Brockdorf’s tjener .

Jens Nilsen Tomt og kona Lene Jensdatter Giedde fikk 10 barn . Lene døde ca. 1736 .

Et av barna til Jens Nilsen var Helvig Jensdatter , etter hennes dødsbo ble det funnet to sølvskjeer med inskripsjonen : Jens Nilsen ” Wardburg ” dette var sannsynlig far til Nils Jensen som bodde på Vestbytangen i 1668 . Navnet ” Wardburg ” kan gi en pekepinn på hvem denne Nils Jensen var og hvor han kom ifra , men noen løsning på dette mysteriumet er ennu ikke funnet .

 

- Christense Nilsdatter , født ca. 1640 . Christense var i 1660 årene gift med Oluf

Torstensen den eldre . Oluf var av den mektige og store Arnebergætten fra Hof i Solør .

Christense var enke fra første ekteskap da hun ble gift med Oluf Torstensen d.e. Fra sitt første ekteskap hadde Christense sønnen Børger Bertelsen . Sammen med Oluf fikk hun 2 barn , den ene var sønnen Søfren Olsen som bodde på garden Arneberg i Solør i 1679 da hans far var død .

Den 5 august 1662 ble det på Oslo rådhus ” publiceret ” etter Romedalspresten og forfatteren Christen Steffensen Bang og hans hustru Ellen Hansdatter’s gavebrev på tiende og fjerdingsgavebrev ” bebrevet ” og gitt Christense Nilsdatter etter den sist gjenlevende av dem .

Dette gavebrevet er datert 28 april 1662 . Det er tinglest av sorenskriver over Hedemarken Niels Rasmussen Muus . Da brevet publiseres i Oslo , er Christen Steffensen Bang sitt bo under skifte og hans fullmektig Torkel Olsen protesterte mot gavebrevets gyldighet med den begrunnelse at loven forbyr noen å gi tiende og fjerdingsgave 2 ganger .

Man får av dette inntrykk av at Hr. Bang’s kone Ellen Hansdatter , som må være død på dette tidspunkt siden boet er under skifte , har stått Christense Nilsdatter nær , og at Ellen Hansdatter før sin død har ønsket å sikre Christense Nilsdatter verdier til henne , fremfor noen av de andre arvinger .

 

Bebrevet fjerdingsgave er en skriftlig sikkerhet for avtalen om at enhver kan gi hvem som helst en fjerdedel av det man selv har ervervet uten at dette kan bringes inn i et senere skifte

 

- Karen Nilsdatter , født ca. 1642 , hun bodde i 1680 på garden nedre Garder i Fet . Hun var da enke etter løytnat Trond Christoffersen Schøit . Han døde på Halden festning før 15 desember 1677 i aktiv tjeneste under Gyldenløvefeiden . Trond Christoffersen Schiøt hadde fra sitt første ekteskap datteren Berthe født ca. 1670 .

 

- Anne Nilsdatter , født 1632 og begravet 9 september 1710 , var i april enke etter

lensmann i Skedsmo Hans Madsen Stalsberg sin nest eldste sønn Nils Hanssønn Stalsberg

Nils hadde kort tid forut overtatt garden Stalsberg og drev fram til sin død trelastforretning med tømmerkjøp i Solør .

Anne og Nils hadde to barn sammen .

Anne Nilsdatter ble 2 gang gift med sin svoger Bastian Hansen Stalsberg ( bror av Anne’s første mann ) Det var denne Bastian Hansen Stalsberg som under rettsaken i oktober 1668 på Berg tingstue taler om sine svigerforeldre fra sitt 2 ekteskap som han måtte underholde med livsnødvendigheter .

BastianHansen omtales i 1659 og 1660 som fogedfullmektig på nedre Romerike . Da Bastian Hansen ble gift med Anne Nilsdatter flyttet han til garden Stalsberg hvor han delvis fortsatte sin avdødes bror ( Anne’s første mann ) trelastforretning og drev også et par sager ved Strømmen . Han opptrådte også som en iherdig og meget benyttet prokurator

Etter sin far’s død i oktober 1668 ble han utnevnt til lensmann i Skedsmo .

I 1683 ble han nok for egenrådig og mektig for fogd Jens Pedersen Holst . Holst fikk ham avsatt som ” ulydig og til den kongelige tjenestes beobagtning aldeles udyktig ”

Det ble rettssak i denne anledning , men Holst var en dyktig og innflytelsesrik person , så Bastian Hansen trakk nok den gang det korteste strået , til tross for sine mange underlige sakførerknep . En medvirkende årsak til hans tap i denne saken var sikkert at han i disse vanskelige år under og etter Gyldenløvefeiden tapte den store formuen han hadde skaffet seg via sine to hustruer . Hans økonomiske vanskeligheter begynte da han i 1670 årene tapte en kostbar rettssak mot en Nils Toller om bygselsretten til en del av Stalsberg og de 8 sagbruk som lå på Stalsberg sin grunn .

Bastian Hansen levde i april 1697 men var død før oktober 1700 .

Anne Nilsdatter og Bastian Hansen Stalsberg fikk 6 barn sammen .

 

- Maren Nilsdatter , født ca. 1628 og døde i oktober 1713 .

 

Maren Nilsdatter ble 24 desember 1648 gift i Opsloe ( Oslo ) med trelasthandler , handelsmann og store eiendomsbesitter Arent Torstensen .

 

Mvh. Bjørn

  • 2 måneder senere...

Nils Jensen bodde i Vestbytangen ved Strømmen i 1668 , hans hustrus navn og herkomst er ukjent .

 

På dette tidspunkt bor de under trange kår i en sagmesterstue på Vestbytangen .

 

Deres svigersønn Bastian Hansen Stalsberg sier på tinget under en rettsak på Berg i oktober 1668 at han må underholde sine svigerforeldre .

 

Nils Jensen hadde ikke bodd lenge på Vestbytangen , for i manntallet av 1664 er de ikke å finne der .

 

Det er tydelig av deres barn's gode utdannelse og gode giftermål at Nils Jensen og hustru tidligere har sittet i gode kår .

 

Den ene datteren var forøvrig Maren Nilsdatter som ble gift med trelasthandler Arent Torstensen sønn av Tosten Arnesønn fra Hof , Solør , bosatt i Oslo ( tidligere omtalt i tråd nr. 77414 i det gamle forumet )

 

Deres andre datter Anne Nilsdatter ble gift med ovenevnte Bastian Hansen Stalberg og i dette ekteskapet fikk de blant annet datteren Helvig som siden ble gift med Nils Gundersen Teig på Enebakknesset . Helvig døde i 1712 .

 

Nils Gundersen ble oppgiftet 1 gang til , men døde straks etter 1713 .

 

Her kommer da et mulig " mystisk " spor som kan gi en indikasjon om hvem Nils Jensen var :

 

I boet etter Nils Gundersen Teig oppgis to sølvskjeer som antageligvis er arvesølv fra Helvig Bastiansdatter med inskripsjonen : Jens Nilsen

" Wardburg " er det noen som har noen formening om hva navnet Wardburg kan fortelle om hvem Nils Jensen som bodde i Vestbytangen i 1668 var ? og eventuelt hvilken ætt og herkomst han var fra ?

Kan navnet " Wardburg " være en fordums skrivemåte / betegnelse på noe som omtales / skrives på en helt annen måte i dag ?

 

Skiftematriell etter Nils Jensen skulle jeg gjerne også hatt tak på ....

 

mvh. Bjørn

 

Kan " Wardburg " være garden Vardeberg og ligger denne i Stange ?

 

mvh. bjørn

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.