Gå til innhold
Arkivverket
Leiv Skjerve

Tore H. Vigerust. "Et ættlegg fra Trondheim 1612"

Recommended Posts

Leiv Skjerve

Det fremgår at

 

Ættefaren var Haagen Antatt fkr 1450

 

Han har sønnen Oluf Haagensen Antatt fkr 1480

 

Som har to sønner Haagen Olufsen og Jon Olufsen Antatt fkr 1510

 

Søskenbarn Jon Haagensen og Oluf Jonsen Antatt fkr 1540

 

Tremenninger: Jon Jonsen antatt fkr 1570 o g Kirsten Olufsdatter antatt fkr 1580

 

Jon Jonsson var prest og forstander ved Hospitalet i Trondheim fra 1607,

 

kappelan fra 1601, med gode skudsmåål fra de steder han hadde tjent tidliger

 

Kirsten Olufsdatter var Rådskone (husholdningskvinde) ved hospitalet fra 1605 ?

 

 

Jeg er interessert i å bli kjent med hvor denne slekten stammer fra.

 

Deres videre historie er godt kjent fra min Hjemmeside

 

og ønskes ikke gjentatt her.

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Hei Leiv.

Regner med du er kjent med opplysningene hos Dahl(Geistligheten...)?

Han nevner på side 164 en av de gårdene som Jon Jonssønn eide odel i, nemlig Jerpstad, og nevner samtidig at en Ole Biørnaas i Sunndalen eide 2 øre i samme gård i 1647. Samme sted nevner Dahl at en Haagen Biørnaas eide 2 øre i Jerpstad i 1624.

 

Navnene Haagen og Ole kan jo tyde på at det er et eller annet slektsskap med de Haakon og Ola som nevnes i ætteleggen... Dette er jo bare løse tanker, men absolutt verdt å se nærmere på.

 

Nå ser jeg samtidig at gården Biørnaas i Sunndalen vel ikke nevnes før 1590, så det er vel neppe mulig å finne gården i NLR eller NRJ.. Se O.Rygh:

http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS218803%4048609=on

 

Ole Biørnaas i 1647:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattmoreogromsdal1647&sideid=145&innhaldid=5&storleik=

 

og ei Brønild Biørnaas i 1647 her:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattmoreogromsdal1647&sideid=147&storleik=

 

Ellers kan det være interessant å se nærmere på Hr. Jons eiendom i Reppe og i Geite i Skogn. Dette kan selvfølgelig ha tilkommet han ved kjøp eller makeskifte, men det kan også ha en annen forklaring.

 

Ikke så mye konkret Leiv, men det kan være noen spor å følge. Det er vel enda ikke forsket skikkelig på Hr. Jons bakgrunn (..så vidt jeg vet..)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

 

Deres videre historie er godt kjent fra min Hjemmeside

Leiv

 

Er du så grei at du legg ei lenke til heimesida di og?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Leiv: En måte er også å se på hvor navnet Haakon forekommer i Midt Norge. Navnet kan ikke sies å være utpreget vanlig på 1500-tallet. Et eksempel: Min hjembygd, Selbu, nevnes ikke en eneste med navnet Haakon i kildene fra 1500-tallet.

 

Haakon navnet har en "opphopning" i Nord-Trøndelag, gjerne rundt Sparbu, og forekommer forsåvidt også både i Stjørdal (hvor gården Reppe ligger) og i Skogn (hvor gården Geite ligger..). En av de mer kjente bærere av dette navnet fra begynnelsen av 1500 tallet, var Haakon Torsteinssønn på Egge i Sparbu, som bla. sto i erkebiskop Olav Engelbregtssons tjeneste.

 

Et annet sted Haakon navnet forekommer med en viss hyppighet, er på Nordmøre. Dersom slekten til Jon Jonssønn trekkes mot dette området (..noe eksemplet over kan åpne for..), er dette absolutt verdt å se nærmere på. Pussig nok, forekommer det på Nordmøre både en Haakon Olssønn og en Olav Haakonssønn i NRJ 1520(21). Noen Haakon personer fra Nordmøre:

 

NRJ, bind II (1520-21)):

 

Nordmøre

 

side 58 (Sula)

Lauris Hogensen

Sefus Hogensen

Sten Hogensen

 

side 59 (Sula)

Hoghen Sefusen

 

side 63 (Halsnø)

Hoghen i Nerwighen

 

side 68 (Mydik)

Oluff Hogensen prestens drengh. B. 2 lodd sølv 1 pund rosk.

 

side 74 (Veien)

Hoghen Olsen. b. 1 lod 1 1/2 quint sølv 2 sk 6 voger rosk.

 

side 78 (sunndal)

Hoghen på Hole. b. 2 1/2 lodd sølv, 1/2 mark

 

(Det skal bemerkes at ingen av disse betalte for odel i 1520 (21)

 

NRJ bind II (1520 (-21 )

 

Trondheim by

side 145

Haakon Olssøn bet 5 mark

side 146

Haakon Perssønn bet 16 lodd sølv og 11 mark.

Hermen Hogensen betalte 6 lodd sølv 12 mark

side 147

Hoghen muremester betalte 1 mark.

side 150

Anna Hogensdatter betalte 5 lodd sølv.

 

 

NLR, bind 6

Regnskap 1548-1549

 

side 64 "Kronnens ledingh aff Nordmørtz lenn"

Haagen i Qwelle ghierd

 

side 180 "Gordffestninng aff Nordmordz leenn"

Hockenn y Neruicknn

 

NLR, bind 6

Regnskap 1557-1559

 

side 312

Haakenn y Walsøy

side 313

Hakenn paa Semundsett

Hakenn paa Giell

Hakenn paa Bleche

side 320

Hakenn Olssønn y Weien

Hagenn Ottherssønn

 

NLR, bind 6

Regnskap 1548-1549

 

"Kronens ledingh aff Trondheiims by"

 

side18

Haakon Helligssønn

side 19

Mikkel Haakonssønn

side 22

Jon Haakonssønn

side 24

Jens Haakonssønn

 

-------

Jeg mener fortsatt at det kan være mye å hente på å sjekke Haakon navnet, og de slekter/ personer som brukte dette. Så er det dette med jordegods selvfølgelig, og, som er et godt spor å følge. Nå som Lensregnskapene er lagt ut her i DA, så er det bare å sette igang å lese...

 

Tror det er mye å hente på å sjekke ut disse Haakon personene på Nordmøre, men en skal selvfølgelig være åpen for at Hr. Jon hadde sine ahner et annet sted. Som jeg skrev over, betaler ingen av disse Haakon personene på Nord Møre fra 1520, skatt av jordegods. Kan hende kan Nordmøre spesialistene hjelpe litt med disse personene nevnt over ? ( Finn ? )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Mange takk til Johan og øvrige for vist interesse.

 

Dette blir mye å fundere på og ligger delvis utenfor min kompetanse

 

Svein T.Dahl og jeg slekter begge bakover til Hr. John

og vi hadde god forbindelse pr e-post i 1999

og frem til han døde 2.oktober 2000.

 

Jeg siterer fra en mail av 13.oktober 2009 fra Svein Tore:

 

"Jeg kommer til å se litt nærmere på Jon Jonssons slekt,

og regner med at jrg kommer til å sende deg

noen e-mailer om dette fremover"

 

Fra en mail av 3.februar 2000:

 

"I forbindelse med Hr. John er det tegn som tyder på

at han kan være beslektet med folk i Sunndal.

 

I 1610 eier Hr. John og noen bønder i Sunndal odel i Jerpstad i Meldal.

 

I 1617 er Hr John i Hospitalet og bøndene i Sunndal oppført.

 

I 1624 eier en Haagen Bjørnaas i Sunndal odel i Jerpstad.

 

Hr John er kun oppført med samlet 3sp i Orkdal,men må ha eid en del av Jerpstad.

 

I 1647 er Hr. John eier av odel og likeså en Ole Bjørnaas.

 

Navnene Haagen og Ole kan jo peke på en slektsforbindelse med Hr, john og at de samtidig eier i samme gård fra 1610 til 1647 forsterker dette inntrykk.

 

Når det gjelder Reppe er dette muligens et blindspor da det ser ut til at Reppe

er eid av kirken på 1500 -tallet og dermed kommet i Hr Johns eie

ved makeskifte med kirken.

 

Hilsen Svein Tore"

 

Jeg kommer tilbake.

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Fra min kontakt med Svein Tore:

 

I en mail av 7.februar 2000 anførr Svein Tore:

 

"Et moment om Hr. Jon er at i 1610 nevnes en

Ole Broch som eier odel på Frosta.

 

Denne Ole har bl. a. en datter Ide , som ifølge Berg ble g m

en borger i Trondhjem, og en sønn Seval.

 

Slekten ser ut til å komme fra Innherred, og muligens

har Hr. Jon vært av denne slekten

.

Kanskje var hans navn Jon Jonsson Broch"

 

Min kommentar:

 

Denne Beg er ukjent for meg.

 

Kirsten Olsdatter fkr 1583 hadde en datter Ide og muligens en farmor Ide fkr 1560.

 

Maleriet av Hr. Jon med familie hadde bokstavrekken: H J J B

 

Kan være: Hr Jon Jonssøn Broch

 

http://leskjerv.seria.no/epithafi.htm

 

Fra mit svar på denne mail anføres:

 

i Verdalsboka V nevnes under Støre Nordre side 483:

 

gårdsn. r242

 

Haghen på Stene betalte i 1520 1 kvntin sølv og 4 skilling i tiendepenningskatt.

 

Joggn på Stene står i 1549 for et pund smør i leding

 

Jon på Stene nevnes fler ganger

 

Skogn IV A

 

side 328 Håkon på Rossvoll 1688

 

side 340 Olav Jonsen 1528

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Jeg fortsetter med mine notater

 

Mit notat om Reppe - Geite.

 

Det er tegn som tyder på at J. J. var fra Trøndelag. I lensregnskapene er han oppført

som eier av gården Reppe i Lånke 1 1610, uten at det lar seg påvise at hans

forfedre satt på Reppe i 1521, 1549 eller 1558.

 

Reppe var odelsgods som etterhvert økte fra 1 spann 2 1/2 øre i 1610

til 4 spann i 1626.

 

J. J. eide også i i 1617 2 ørtuger i en gård i Geite Tinglag , Levanger.

 

Det kan vel også tenkes at slekten hadde sin bakgrund i kirkelige

miljøer i Trondhjem, ettersom borgermester i Trondhjem, Christen Jenssen, kunde

bekrefte slektskapet til Jon og hans tremenning Kirsten i flere generasjoner.

 

Brukarforumet 43348. Nils Olsen Støre fra Skogm.

 

Her nevner Wenche Østen: Ole Haagensen Langskipet fkr 1733

 

Værnes kirke 900 år side 138:

 

Henrik Anderson Alstadhaug dryga ikkje med å gå til aksjon i 1609. Han kalte sammen

menigheita og fekk dei til å sette opp et skriv.

 

Gjennem underskriftene på kallsbrevet og på skrivet som vart sett opp til stønad for Hr Henrik,

får vi namna til mange bønder på den tida. Somme av dei er ikkje nemnd i slektshistoria.

Bl. a. Jon Trøyte, Oluf Re, Oluf Vik, Jon Haldorsen Forbord, Jon Hågensen Forbord, Jon

Hollan, Jon Hammer.

 

Min kommentar:

Jon Hågensen Forbord kan være født kring 1550 og være far til Hr Jon født kring 1580.

Oluf Re eller Oluf Vik kan være sønn av Jon og være far til Kirsten Olufsdatter f kring 1580

 

Stjørdalsboka , Skatval IV, side 204 Forbord.

Håkon i 1696, Jon i 1520, Ola i 1557, Jon Håkonson i 1608

.

Lei

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Leiv.

Innleggene dine viser at en, som jeg nevner over, finner navnet Håkon godt utbredt i Stjørdal, men, grunnet eierskapet i den oven nevnte gård Jerpstad, holder jeg en knapp på Nord-Møre.

Når en så også finner en Oluff Hogensen som prestens drengh i Mydik i 1520-21, mener jeg at dette er verdt å se nærmere på.

 

Når det så er sagt, finner en flere eksempler på koblinger mellom Innherred-Nordmøre, så en skal heller ikke utelukke en slik mulighet.

 

Skal en i det hele tatt komme videre med dette, må et videre kildedykk foretaes. Nå som svært mange kilder ligger online, vil en gjennomgang kunne være fruktbar. hr. Jons familiebakgrunn er absolutt interessant. Det vil ikke forbause meg om flere innen hans slektskrets, hadde geistlig bakgrunn.

 

Men, en kommer ikke særlig videre før en dykker ned i kildene.

 

Kilden "Berg" som du refererer til over, er = Henry Berg: "Trondheim før Cicignon" (1951)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Jeg snulet over en annen mulig navne- kilde

 

DIS Slektsforum

 

Etterlysninger

 

Sør-Trøndelag

 

Sør-TRøndelag - ukjent sted -

 

Søker en Ole Haagensen f ca 1803-1805

 

Av Hanne Line Osberg Eide

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Leif: Vil anbefale å starte med å nøste opp i Haakon personene som nevnes i midt-Norge på 1500-tallet og ved 1600-tallets begynnelse, og da gjerne med fokus på de som eide i gården Jerpstad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Tore H. Vigerust. "Et ættlegg fra Trondheim 1612", Genealogen 2/99

.

Denne overskrift skulde være et "FYRTÅRN "

 

for mit etterfølgende ønske :

 

"Jeg er interessert i å bli kjent med hvor denne slekten stammer fra".

 

Selve artikkelen til Tore W. Vigerust er noe villledende og basert

 

på misforståelser

.

og bør igrunnen forbigåes i taushet.

 

Jeg har imidlertid forsøkt å rette opp dette i min artikkel i Genealogen 1/2003:

 

"Ættleggen fra Trondhjem 1612 var vedlagt en søknad som ikke ble innvilget".

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Tore H. Vigerust. "Et ættlegg fra Trondheim 1612", Genealogen 2/99

.

Denne overskrift skulde være et "FYRTÅRN "

 

for mit etterfølgende ønske :

 

"Jeg er interessert i å bli kjent med hvor denne slekten stammer fra".

 

Selve artikkelen til Tore W. Vigerust er noe villledende og basert

 

på misforståelser

.

og bør igrunnen forbigåes i taushet.

 

Jeg har imidlertid forsøkt å rette opp dette i min artikkel i Genealogen 1/2003:

 

"Ættleggen fra Trondhjem 1612 var vedlagt en søknad som ikke ble innvilget".

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Svein Tore Dahl døde for 11 år siden, ennå ikke 42 år gammel..

 

Han var svært interessert i i sin egen slekt,

 

men la det til side for å fullføre bøkene:

 

"EMBETSMENN I MIDT - NORGE I TIDEN 1660 - 1700"

 

"EMBETSMENN I MIDT- NORGE I TIDEN 1536 - 1660"

 

Med senere "Rettelser og tilføyelser" , av Støttegruppe.

 

"EMBETSMENN I NORD - NORGE I TIDEN 1536 . 1700"

 

Sammen med Kåre Hasselberg

 

"GEISTLIGHETEN I NORD -NORGE OG MIDT-NORGE I TIDEN 1536-1700"

 

Med senere "Register over geistlige embeter"

 

Dette tll stor nytte for alle slektforskere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Ja, bøkene til Svein Tore Dahl kan man godt reklamere for. Har selv hatt mye nytte og glede av disse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Innlegget la seg inn to ganger, så det ene redigerte jeg.

Endret av Grete Singstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Innlegget la seg inn to ganger, så det ene redigerte jeg.

 

 

Den omdiskuterte søknad av 17. mars 1612 fra Herr Jon Jonsson

har jeg tydet som følger.

 

Riksarkivet. Fra Danske kanselli

Norske henlagte saker pakke 1578-1625.

 

Minn Ganndske ydmyge och wnnderdanige Hillsenn nu och Allthide

meth Gud Allermegtte forsenndt : Gunstige och Welb:her Cantzler

Gud Allermegtte were nu och Allthide hoss Æ : Welbiurdisth fromhede

Och Naadeligen Wdi Æ :W : høie kalld och Regiering beuare thill

Langewaarendis Liffs sundhed och Alld Wellferdt, som haffr beuist

mig fattige mand Alld gunst och gott: Gunstige her

Canttzeller, Giffuer ieg Æ : W : ydmyglige thill kiennde, Att ieg

fattige mand haffuer ved Herrens Forsiunn i hellig

threfoldigheths Nauffn satt mig fore at wille æcte en fattige

ærlige piige wid Nauffn Kiersten ollsdatter som Langsommelig thid

haffr bethiendt dj fattige i min formandz thid saa well som migh

siden ieg kom att forestaae de fattige Lemmer:Huillken saare well

wid dj siuges willkorde och leilighed aff lang thieniste wdi Alld

henndis Arbede thend thilhøer och Gauffligtt kannde Were, Huillken

hindis duelighede och de fattiges Welluiste Leilighed thill

Hiellp att forestaae, mig Aff Gudz forsiunn thill benugtt haffr

Hinde At willde æcte:Och nu mit festerøll schulle staae mienthis

aff Nogen Att samme piige skulle Were i thridie Leed slegtt meth

migh, doug effter Lougen och Arffue bollken paa Olldefaderen att

regne miener ieg iche saa Nære att were epptr itt Indlugtte

Zedille Liudellse paa slegtten Huorfor min Ganndsche ydmyg bøn

och begierings ehr: Æ ::W: Willde Werdis thill for Gudz skyllde Att

hiellppe mig fattige mand Wid Æ : W: gode skriffuelse thill

Welb : Steen Bille, samptt Superintendenten, att samme Woris

Forthagne iche motte Affslaes, mens komme thill sammens Æptter

Gudz ordning, Gud thll Loff och de fattige Lemmer wy thiener thil

gauffn och gode: For sadan . Æ : W: Gode och gunnstige beuisnings, Jeg

Idelig meth min Bøn thill Gud (som ieg doug pliktig ære) will bede

att Were Æ : W: Løn, Och ieg alle mine dauge will findis Æ : W :

willige och thropligttige thienere, Aff min yderste magtt och

formue att forthiene. Jeg sendr och nu her indlaggt en Ringe

foræringh,Æ :W :for Gudz skyld iche wilde forsmaae, Æ : W : store Wmaug

her Wdinden ieg ydermiere meth Alld thilbørlig thacknemmelighethd

Pligttuilligen forthienne Will saa lenge ieg Leffuer:Bedenudis

Gunstligen Æ : W : Wille denne min Ringe Schriffuellse mig

Wemistenugtt i en god mennings optage:Gud Allermeggte Will ieg

her med haffue Æ : W :Æuindelige befallett,med Languarige och

Lychsallige Regiering och Liffs helbredt.

 

Achtum thrunndhiem den 17. Martij 1612

 

Æ : Welb:

Ydmyge och thropligtige thiener

Jon Jonsson de fattiges forstander i

Thrundhiembs hospitall:

 

Ærligh och welbiurdige mand Christiann

Friis thill Borrebye.Kongl.Mayes

her Cantzler min Gunnstige herre

och Fordrer:Gandsche

 

Ydmygligs thillschreffuitt

"Kruseduller"

3 segl

 

 

 

Vennligst

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Borch

Fra min kontakt med Svein Tore:

 

I en mail av 7.februar 2000 anførr Svein Tore:

 

"Et moment om Hr. Jon er at i 1610 nevnes en

Ole Broch som eier odel på Frosta.

 

Denne Ole har bl. a. en datter Ide , som ifølge Berg ble g m

en borger i Trondhjem, og en sønn Seval.

 

Slekten ser ut til å komme fra Innherred, og muligens

har Hr. Jon vært av denne slekten

.

Kanskje var hans navn Jon Jonsson Broch"

 

Min kommentar:

 

Denne Beg er ukjent for meg.

 

Kirsten Olsdatter fkr 1583 hadde en datter Ide og muligens en farmor Ide fkr 1560.

 

Maleriet av Hr. Jon med familie hadde bokstavrekken: H J J B

 

Kan være: Hr Jon Jonssøn Broch

 

http://leskjerv.seria.no/epithafi.htm

 

Fra mit svar på denne mail anføres:

 

i Verdalsboka V nevnes under Støre Nordre side 483:

 

gårdsn. r242

 

Haghen på Stene betalte i 1520 1 kvntin sølv og 4 skilling i tiendepenningskatt.

 

Joggn på Stene står i 1549 for et pund smør i leding

 

Jon på Stene nevnes fler ganger

 

Skogn IV A

 

side 328 Håkon på Rossvoll 1688

 

side 340 Olav Jonsen 1528

 

Leiv

 

Jeg vet ikke om dette er litt utenfor emnet, men i skattemanntall for Inderøy 1610, nevnes en Ide Borch, enke etter Trondhjemsborger Oluf Borch.

 

mvh Oddbjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Av slekten Borch har jeeg registrert:

 

Peder Borch fkr 1630, visepastor til Stod

 

Peder Pedersen Borch fkr1660, sogneprest Stjørdal

 

Jakob Borch fkr 1630, prest Elverum

 

leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Av slekten Borch har jeeg registrert:

 

Peder Borch fkr 1630, visepastor til Stod

 

Peder Pedersen Borch fkr1660, sogneprest Stjørdal

 

Jakob Borch fkr 1630, prest Elverum

 

leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Norske Rigsregisranter 7. bind, side 523.

 

Jeg har et nokkså uklart notat sålydende.

 

Jon Jonson Sunndalen

 

Sunndalen nevnt i 1639

 

Olaf Haagensen antatt f 1590

 

Kan noen være så vennlig å referere fra N. R. 7 523

 

Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

Artikkel fra min Hjemmeside om Hr. Jons Drikkehorn

 

PRELUDIUM mars 2001

 

Revidert mars 2001.

 

Jeg skrev i nov. 2000 til Vitenskapsmuseet i Trondheim og ba om at det blev vurdert

å søke Universitetets oldsaksamling om å få JJs drikkehorn til utlån.

Svar fra Vitenskapsmuseet 15.mars 2001 ved førsteamanuensis Anne Stalsberg anfører bl. a.:

"Sparbu-hornet er utvilsomt et drikkehorn fra middelalderen, laget på 1300-tallet.

(Middelalder regnes i norsk historie fra kristendommens innførelse til den lutherske reformasjon). Det er et kostbart drikkekar, men er med sine kobberbeslag av en lavere klasse enn Bolt-familiens horn som har forgylte sølvbeslag.

Salg, kjøp og arv av slike klenodier er en naturlig del av deres historie.Dette hornet havnet

altså til slutt i Oslo.

Ifølge Universitetets oldsakssamlings hovedprotokoll for 1852 står det at hornet "kom fra Sparboen Nordre Trondhjems Amt for lengre tid tilbake".. Det er dermed en av de tidligste gjenstander som blev innlemmet i dette museets samlinger.

Dersom et slikt horn skulde få sin naturlige plass i en utstilling på Vitenskapsmuseet, kan det bli aktuelt å søke Universitetets oldsaksamling om utlån"

Så langt Anne Stalsberg.

 

Ved e-post 19.mars 2001 til Anne Stalsberg har jeg bedt om hennes hjelp

J O N J O N S S O N S D R I K K E H O R N

 

Ifølge brev fra De Sandvigske Samlinger til Joh. Brodal 12.11.47,

(Brodalske Samlinger, Statsarkivet i Trondheim), skal det i

Universitetets Oldsaksamling finnes et middelaldersk drikkehorn

fra Sparbu som sansynligvis har vært i Her Jon Jonssons eie.

 

Mottatt brev av 22. juli 1996 fra Universitetet i Oslo

vedrørende "DRIKKEHORN FRA SPARBU" vedlagt tre fotokopier av

hornet.

Ved brev av 26.9.96 mottatt ytterligere to fotografier av hornet.

 

Arkivopplysninger:

"Randbeslaget i kobber med de hellige tre kongers navn. På

det midtre beslag innskrifter fra 1659-1693. Underkanten på

randbeslaget tunget. Selve beslaget glatt,- men bunnen under

innskriften riflet. De to tverrbeslag også glatte med

tungete kanter med en lett strekornering. På det nederste

følgende innskrifter: "Her Joen Pastor i Orchedal 1659.

B. Iens Nielsen Friis 1662. Vincentz Iensen Friis 1665.

Støchopmands S. Svenson 1668." Det mindre tverbeslag har

følgende innskrift: " Tol. Hans Ulderich Tyrholm 1693"

Endebeslaget glatt. Ytterst en kule avdelt på midten.

Utenfor denne en tapp omgitt av stiliserte blader."

 

Hornets innskrifter er da som følger:

 

Her Joen Pastor i Orckedal 1659

B. Jens Nielsen Friis 1662

Vincentz Jensen Friis 1665

Støchopmands S. Suenson 1668

Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693

 

Personalia for disse så langt det har latt seg påvise:

 

"Her Joen Pastor i Orchedal 1659":

 

Født kring 1580.

Eide odelsgården Reppen i Lånke og en part i en gard

i Geite Tinglag, Levanger.

Prest og forstander ved Hospitalet i Trondheim fra 1607-1614

Sogneprest i Orkdal fra 1614 til ca 1644.

Han døde sansynligvis i 1659.

Hans etterfølger og svigersønn Hr. Steen Hansen f 1608

antaes å være sønn av Fogd i Gauldal, Hans Lauritsen f 1560.

Og derved svoger til Anders Jensen Helkand f 1599 som fra

1631 var toller og borgermester i Trondhjem. Han hadde

tidligere vært fogd i Herjedalen.

En annen svoger var Mogens Lauritsen Blix f 1567, sogneprest

til Domkirken fra 1622.

 

"B. Jens Nielsen Friis 1662":

 

Født kring 1600 i Tønder, Sønder Jylland.

Fogd over Reinsklosterets gods fra 1628.

Borgermester i Trondheim fra 1639 til 1659.

Fogd over Inderøy og Sparbu fra 1634.

Død 1662.

Omkring 1641 blev han utnevnt til kirkeverge for Mære kirke

og de øvrige kirkene i Sparbu prestegjeld og hadde

innkomstene til sin død i 1662. Innkomstene brukte han for

en stor del til vedlikehold av kirkene.

I 1646 blev han utnevnt til stiftskriver over hele

Trondhjems len.

Den siste periode han er med som kirkeverge er fra 1656 til

1659.

Som sagbrukseier er han oppført med 10 sager.

 

Hans sønn Jens Jensen Friis er nevnt som notarius og

assessor ved Trondhjem kapitel. Efter farens død i 1662 fikk

han brev på kirkene i Sparbu prestegjeld og hadde

innkomstene av alle de tre kirkene fra 1662 til 1669.

Han bygde i 1664 ny kirke på Skei.

Han eide i 1661 Stavne Nedre. Han døde i 1680 og gården

eides så av hans enke Anna Eilertsdatter Schøller.

Hun videresolgte til tolder Hans Ulrik Tyrholm.

 

Vincentz Jensen Friis 1665":

 

Sønn av ovennevnte Jens Nielsen Friis.

Født 1633, levde i 1687, dødsår ikke kjendt.

Gift med Anne Mortensdatter Lerche, som døde barnløs på

Strinda i 1726.

Iflg. Schønning:

"På alteret står (Stiklestad kirke) 2de store messing

lysestaker, og på dem i en inskripsjon at de ere kjøbte, til

kirken, av dens Ombudsmann Vincentz Friis"

 

"Støchopmand S. Suenson 1668":

 

Identisk med Svend Svendsen Skien (Scheen), som var stykk-

kaptein ved Munkholmen fra 1.1.1662 til 2.12.1674, da han

blev kommandant på Munkholmen. Han avanserte til

oberstløytnant og fremdeles kommandant på Munkholmen fra

21.5.1690. (Ovenstad).

Han døde 2.12.1693 i Trondhjem etter tidligere på året å ha

fraflyttet Munkholmen.

Melchior Augustinusen sier at han døde i september 1693.

Det foreligger en bok om "Svend Svendsen Scheen" av

Thomas B. Scheen, Kolbotn juli 1976.

S S var sjef for garnisonskompaniet i Trondheim fra 1676 til

1690.

Han var gift med Catharina Thomasdatter, ukjent opprinnelse.

De hadde 3 barn.

Thomas Svendsn Scheen f 3.mars 1655 d 6.juni 1724.

g m Elisabeth Pedersdatter Brandal

Helene Svendsdatter Scheen.

g 1689 m Henrik Henriksen Holck

Isabella Margrethe Svendsdatter Scheen.

g 1681 m Morten Madssen Gram

 

Som kommandant på Munkholmen mottok han i juni 1680 en fange

ved navn Peder Schumacher (Griffenfeldt) , som skulde

tilbringe de neste 18 år på Munkholmen.

 

Kaptein Anders Pihl tjenestegjorde også på Munkholmen på

denne tid.

 

Ofiserssønnene Thomas Scheen og Joachim Pihl var elever av

Schumacher og blev senere kjente prester.

Thomas Svendsen Scheen blev prest i Verdal.

 

Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693":

 

Hans Ulrik Tyrholm var kongelig majestets toller i

Trondheim.

I flg. "Tollere gjennem 300 år":

"Tyrholm, Hans Ulrik. Forvalter i Trondhjem i 1670-80,

senere generaltollforvalter, nevnt som toller samme sted

(og president) 1692. Død i 1720 årene."

Gift 1688 i Trondhjem med Cathrina Johansdatter som var

datter av rådmann i Trondhjem Johan Pettersen og Stinchen

Henrichsdatter Sommerschield.

Han levde i Trondheim kring 1696, da han får skjøte på en

gård.

Stavne Nedre (nu Cicilienborg) i Strinda er han oppført som

eier av i 1701. Han overtok den fra Jens Nilsen Friis sin

svigerdatter Anna Eilertsdatter Schøller. Hans enke skjøtet

i 1713 gården over til sønnen Hans Christian Tyrholm som

døde før 1737.

 

Vurdering:

Fra "Drikkehorn og sølvtøj. Fra Middelalder og renaissance." ved

Jørgen Olrich, siteres:

"Først henimot Middelalderens slutning sagtner strømmen (av

drikkehorn), for med en forbavsende Hurtighed nesten helt at

tørre hen i det 16. årh."

"Dette horn (gave til de hellige tre Konger i Køln) er langtfra

det eneste, der bærer de hellige tre Kongers Navne; tvertimot er

denne innskrift yderst almindelig på Drikkehorn, og har

formodentlig haft en magisk betydning."

Det heter om et av de beskrevne horn: "I den forneden udtungete

Kant er graveret med store gotiske Minuskler:

iaspar - melchior - baltazar".

 

Så langt Jørgen Olrich.

 

Fra Aschehougs leksikon:

"Hellige tre konger er den senere legendes navn på de vise fra

Østerland som omtales i Mat 2,1-12. Navnene Kaspar, Melkior og

Baltasar forekommer først på 500 tallet. Den tysk-romerske keiser

Fredrik Barbarossa hentet deres lik fra Milano til Køln i 1164,

hvor de ennå hører til domkirkens viktigste relikvier. I

middelalderen avbildes Kaspar, konge av Persia, som en hvit mann

i 60 årene, Melkior, konge av Nubia, som en 40 åring med et

ansikt av rødbrun farge, og Baltasar, konge av Saba, som en 20

årig svart mann. I dem symboliseres hedningenes hyllest til

Frelseren"

 

Videre vurdering:

Drikkehornet har muligens vært i Jon Jonssons slekt i

generasjoner ettersom det er karakterisert som "Middelalderhorn".

(Middelalder fra ca1000 til 1536).

 

Etter Jon Jonssons død i 1659 har Jens Nielsen Friis ervervet

drikkehornet. På hvilken mte vites ikke.

En tid etter Jens Nilsenn Friises død i 1662 har det kommet i

hans sønn Vincentz eie.

Vincentz erholder drikkehornet i 1665 og markerer dette ved

å sette på en navneplate med dødsårene til de to tidligere kjente

eiere Jon Jonsson død 1659 og Jens Nilsen Friis død 1662, samt

sitt navn med årstallet for erholdelsen 1665.

 

Den neste eier S. Svenson overtar hornet i 1668 og beholder det

til sin død i 1693. Arvingene avhender så hornet.

 

Fra 1693 er Hans Ulrik Tyrholm eier av hornet og markerer detter

med sette på en ny navneplate med sitt navn og årstallet for

erhvervelsen 1693.

 

Drikkehornet har så vært på vandring i rundt 150 år inntil det stopper

opp i Sparbu

 

Iflg. Orkdalsboka I side 119 (1958):

Drikkehornet til her Jon vart i si tid funne hos en bonde på

Strinda og skal nå være i Bergen museum."

Dette viser seg altså å være feil.

 

På et tidspunkt før 1852 (lengre tid tilbake) har drikkehornet så funnet veien til

"Middelalderavdelingen" ved Universitetet i Oslo og fått den

fattigslige etikett:

 

"DRIKKEHORN FRA SPARBU."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leiv Skjerve

M A L E R I

AV HER JON JONSSON MED FAMILIE I ORKDAL KIRKE.

I Orkdal kirke henger et maleri av J J og hans familie. Her Jon gav maleriet til kirka i 1634.

 

Etter bestilling mottok jeg i mai 1993 to bilder av dette maleri fra fotograf Gunnar I. Ustad, Orkanger.

 

Jeg overvar gudstjenesten i Orkdal kirke Påskedag 1995 og fikk da ved selvsyn se maleriet.

Prost Iver Fagerli ytret ved den anledning ønske om å bli gjort kjent med min gransking av maleriet da det ved omvisning ofte blev stilt spørsmål om hr Jon.

Kopi av denne "Gransking" blev sendt prost Iver Fagerli ved brev av 12.3.1997.

 

Maleriet har denne tekst:

 

"Anno.1634 den 20. octobr: Till guds ere oc kierkens beprydelse hafuer HER Joen Jonsen foræret denne Tafle till Ørchedals Kierche, den tid pastor her samesteds. N I I B"

 

 

 

Maleriet har et monogram som har vært tolket på to måter: Det står enten NIIB eller HIIB. Velges siste alternativ kan det være utlagt: " Her Jon Jonsson B", uten at "B" idag kan tolkes. Muligens kan den være tilføiet ved en "opadnying" i nyere tid, ut fra den herskende misforståelse at han tilhørte slekten Bude (Budde). Altertavla blev "Opmalet 1830" og det 200 år gamle maleriet blev kanskje "opmalet" samtidig.

 

I NRR er alle kjente kongebrev til hospitalpresten Jon Jonsson innført med en klammeform (Budde) bak navnet. Klammeformen virker anakronistisk. Mistanken om dette blir bekreftet av originalene i NRA. Det viser seg at "Budde" er tilføiet av utgiverne, som på denne måte følger Erlandsen.

 

Min vurdering: av monogrammet (januar 2000):

 

Nå flytter vi blikket opp på maleriet og analyserer "Monogrammet":

Hvis de to stolpene med prikker over - midt i "Monogrammet" - skal referere til

"joen joensen" blir det lite igjen til en bokstav "H", eventuelt "N".

Hvis vi forutsetter at nevnte prikker er "oppadnying" kan vi forsøksvis sløife dem.

Hvis siste bokstav "B" også er en følge av "oppadnying" av en opprinnelig "S", for å referere til navnet Budde, kan vi likevis endre denne til "S".

 

Vi nærmer oss da forhåpentligvis det opprinnelige og sitter igjen med: I I I S.

 

En skråstrek går fra toppen av første stolpe til bunden av "S" for å binde bokstavene sammen samt kompletere en mulig "H" av de to stolpene i midten.

 

Vi sitter da igjen med: I H S

som er "Jesusmonogrammet" eller "Kristusmonogrammet".

 

Fra Horg kirke 100 år i 1993 er nevnt et Messehakel fra 1671 med et brodert kors og initiala

HH, MMD og IHS sammenskrevet.

Det heter videre: "IHS er Jesusmonogrammet som blir tyda som Iesus Haminus (Hominum) Salvator.

Eigentlig kjem IHS frå dei tre første bokstaven i Jesus-namnet (IHSous=Jesus)"

 

.Fra "Leksvik kirke 300" år siteres:

"Til 300-årsjubileet blev det anskaffet nytt rødt alterklede med Kristusmonogram, og trekk til bedeskammelen og prekestolkanten av samma stoff. Det har også Kristusmonogram".

 

"Jesusmonogrammet" finnes videre nevnt i:

"Austråt" av Håkon A. Andersen

 

”Innset II” side 165, gravplate med bokstavene IHS øverst.

 

 

Fra Orkdalsboka , bind I side 177

”Alterduken (i Orkdalskyrkja) som Dorte prestefrue (gift med Hr Steen Hansen og datter av Hr Jon) i si tid hadde gjeve, er i 1670-åra ” af vox forbrendt og forderfuit”. Men lagmann Peder Dreyer, som hadde jordegods i Orkdal, skaffa no kyrkja eit reint praktverk av ein messehakel. Han var fiolinbrun med smale gullkniplinger – ein krans av drive sølv med Kristi initial

J.N.R.J

i forgylte bokstavar”

Som refererer til innskriften over Jesu kors og er en annen form for Kristusmonogrammet :

Utlagt: Jesus Nazarenus Rex Judaeorum

 

Vurdering av maleriet

 

(Samtlige kilder med omtale av maleriet har hittil anført at det er av her Jon med kone og 11 barn.)

 

Her Jon var kapellan ved Hospitalet i Trondheim fra 1601. Han hadde gode attester fra de steder han tidligere hadde vært. Han må antaes å være født kring 1580.

 

Hr. Jon var sogneprest i Orkdal fra 1616 til 1644. Han døde i 1659.

 

Kirsten, den første kona, har ei rose i handa og ei lenke rundt venstre hand. Det sier oss at hun er død og lenket til dødsriket. Den andre kona (som muligens kan hete Johanne Christoffersdatter) holder tak i Kirstens arm og er derfor også å betrakte som lenket til dødsriket.

 

J J er følgelig på maleriet avbildet med 3 koner og tre barnekull (Rolf Grankvist sier i brev av 28.1.94: "Situasjonsbildet av 1634 viser trolig Jon Jonsson med tre koner og tre barnekull.")

 

(Sigrid Christie hos Riksantikvaren sier i brev av 8.11.93: "Men jeg anser det som sansynlig at disse to kvinnene som har ensartet blondekantet hue, er avdøde, og at den ferme kvinnen med vanlig konehette er hans tredje kone.")

 

Aldersvurdering 1634

 

· 1. kull

 

Dorte 19 år

Idde 17 år

2. kull

Jon 14 år

 

Christoffer 13 år

Gutt III 12 år

Gutt IV 11 år

 

3. kull

Johanne 7 år

 

Gutt V 6 år

Gutt VI 5 år

 

Den første kona var nok Kirsten Olsdatter, som i 1607 i langsommelig tid hadde vært

Rådskvinde ved Hospitalet. Hun kan vel da være født kring 1580.

 

Formodninger:

Første kone:

Kirsten Olsdatter f. kring 1583, d. kring 1618, gift med J J kring 1615,

Barn:

Dorte Jonsdatter f. kring 1615

Idde Jonsdatter f. kring 1617

Kommentar:

Dorte og Idde hadde begge døtre oppkalt etter mormor Kirsten Olsdatter.

Dorte blev gift med farens ettermann Hr. Steen Hansen

Idde blev gift med sorenskriver Morten Knudsen

 

Annen kone:

Johanne Christoffersdatter f.kr 1590, d.kr 1625, gift med J J kr. 1619

Barn:

Jon Jonsson f.kr 1620

Christoffer Jonsson f.kr 1621. Ved folketellinga i 1666 er han 44 år

Gutt III Jonsson f.kr 1622

Gutt IV Jonsson f.kr 1623

Kommentar:

Anen kone er antatt å være datter av sogneprest i Melhus Christoffer Larsen Påske

1565-1624:

Jens Christoffersen Påske, som var sogneprest i Orkdal til sin død i 1614 var søskenbarn av Christffer Larsen Påske

Indisier er at en sønn har fått navnet Christoffer. Indisier på på fornavnet Johanne, er at datteren i tredje ekteskap får navnet Johanne.

 

Vedrørende anførte sønn Jon Jonsson f.kr 1620 baseres det på en anførsel i Tingbok for Orkdal i 1689 hvor det heter at Hans Joensen Sundli gifter seg med Ingeborg Olsdatter dette år. Han kan da være f.kr 1650-1660 og godt ha en far, Jon Jonsson f.kr 1620.

 

I 1699 finner vi en Anders Joensen Sundlie trolovet med Inger Olsdatter Kjeldgård, som også antyder en far med navn Jon Jonsson.

 

"I 1660/61 er Hr Joens sønn, Christoffer Joensen på Sundli, som han eier med sine søsken." Christoffer overtok Sundli etter sin far og er nevnt som bruker og eier i 1661, 1665 og 1696.

 

Tredje kone:

Idde f.kr 1594 d. etter 1634 gift med J J kr. 1626

Barn:

Johanne Jonsdatter f.kr 1627

Gutt V Jonsson f.kr 1628

Gutt VI Jonsson f.kr 1629

Kommentar:

Idde er nevnt som J Js kone i Orkdalsboka uten kildeangivelse.

Datteren Johanne Jonsdatter blev gift med Christian Rasbech kring 1651.

 

Kildehenvisninger på "Index-siden"

 

 

 

Tilbake til min HOVEDSIDE

 

 

 

Tilbake til hovedsiden

 

 

www.seria.no

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×