Tore H. Vigerust. "Et ættlegg fra Trondheim 1612"

[Leiv Skjerve]

Mange takk for alle svar og en spesiell takk til Johan M. Setsaas

 

Til foreløbig avslutning henviser jeg til min biografi om Hr Jon

http://leskjerv.seria.no/aner/0002/1422.htm

 

Forøvrig har jeg 01-05.2011 mottatt etterfølgende e.mail om et møte på Dora i Trondheim.

og håper at intereserte i Trondheim med nærområder (Selbu ?) møter opp.

Selv er jeg desverre forhindret

 

Vellkommen til medlemsmøte 5.mai kl.18.30 Arkivsentret på Dora om

 

Presten Hr John (Jon) og hans etterslekt

 

Elin Jacobsen, førstekonsulent ved Statsarkivet, forteller om Jon Jonssen, (Jonsson) prest og

 

 

forstander ved Hospitalet i Trondheim 1607-1618, senere sogneprest i

 

Orkdal .Hun vil orientere om sitt arbeid, bruk av kilder, hvor finner en

 

informasjon om personer på 1600-tallet. Nyttig for oss alle som arbeider med

 

personer på 1600-tallet.

 

Velkommen

 

Ketil Figenschou, leder DIS-Sør-Trø ndelag.

[Leiv Skjerve]

Det har fremkommet et spørsmål om hr Jon kunde ha forbindelse

til slekten Budde (Bude)

 

Jeg kan henvise til følgende artikler:

 

Personalhistorisk Tidsskrift 5.bind side 150

Den borgerlige familie Budde

Meddelt av H. J. Huitfeldt-.Kaas

 

NST XVIII

Budeætta frå Jemtland

Oddvar Grønli

[Johan M Setsaas]

Leiv:

 

Jeg hadde desverre ikke mulighet til å delta i DIS sitt møte om Jon J. Dog vil jeg neste uke forsøke å bringe på det rene, hvorvidt foredragsholder hadde noe nytt å komme med, med tanke på Hr. Jon Jonssøns opphav og slekt. Er det slik, så er det jo selvfølgelig spennende...

 

Imidlertid, vil jeg tro at dette foredraget i all hovedsak omhandlet Hr. Jons etterslekt, noe som jo er godt kjent for deg...

[Leiv Skjerve]

Efter DORA 5.mai.

 

1 Jeg ber Kent Figenschou om referat fra møtet.

 

2 K.F anmoder Elin Jakobsen om å få tilsendt

"oppsummeringen om din forsking om Hr J J som vi fikk utdelt på møtet."

 

3 Fra meg til E,J

 

Jeg har tidligere (1995) mottatt fra deg din forsking om J.J.s etterslekt og

ønsker å vite om du har funnet noe nytt om J.J.s herkomst

 

4 Fra E. J. til meg:

 

Jeg har ikke noe mer om Herr Jons aner. Det er svært vanlige navn, og kildene er

få. Det er sikkert en god del Haagen, Jon og Oluf å finne i lensregnskapene,

men problemet vil være å knytte dem til Hr. Jon. Jeg har tidligere vært gjennom

Norske Rigs-Registranter uten noe positivt resultat. Jeg har heller ikke funnet

noe merket sølv eller lignende i skifter etter etterkommere som kan gi noen

ledetråd.

 

Jeg kan vanskelig se at det vill være mulig å finde Hr. Jons aner og takker for innlegg.

 

 

Med ærbødig hilen fra en av H. Jon Jonssons ettekommere

 

Leiv

[Guri Dragseth Brekke]

Hei.

 

Jeg kom over denne: Biographiske Efterretninger om Geitligheden i Trondhjems Stift, av Andreas Erlandsen

 

På s. 85 under Hospitalkirken står følgende:

"John Johnsen var 6. Dec 1612 Forstander og formodentlig tillige Præst til Hospitalet, da Præstene fordum ogsaa bestyrede Forstanderskabet".

 

Tilført med penn nederst på siden: * John Johnsen Budde

[Leiv Skjerve]

Mit innlegg 29. april

 

Maleriet har et monogram som har vært tolket på to måter: Det står enten NIIB eller HIIB. Velges siste alternativ kan det være utlagt: " Her Jon Jonsson B", uten at "B" idag kan tolkes. Muligens kan den være tilføiet ved en "opadnying" i nyere tid, ut fra den herskende misforståelse at han tilhørte slekten Bude (Budde). Altertavla blev "Opmalet 1830" og det 200 år gamle maleriet blev kanskje "opmalet" samtidig.

 

I NRR er alle kjente kongebrev til hospitalpresten Jon Jonsson innført med en klammeform (Budde) bak navnet. Klammeformen virker anakronistisk. Mistanken om dette blir bekreftet av originalene i NRA. Det viser seg at "Budde" er tilføiet av utgiverne, som på denne måte følger Erlandsen.

 

Leiv

[Johan M Setsaas]

Leiv:

 

Kanskje på tide med litt oppdatering til ditt tema om Hr. Jon Jonssønn…

 

Som du vet, kom det ikke frem noe spesielt nytt under foredraget om Hr. Jon Jonssønn i regi av DIS 5.mai i fjor, så jeg bestemte meg derfor for å se litt på dette, parallelt med et annet omfattende historisk tema som jeg er i gang med.

 

Har derfor arbeidet litt med Hr. Jon Jonssønn i det siste, uten, å kunne konkludere noe egentlig, men jeg mener følgende kriterier for det videre arbeide med å finne hans forfedre kan listes opp:

 

A) Hans slektsbakgrunn:

 

1. Han hadde bakgrunn i et geistlig miljø, der en eller flere i hans slekt var prester, eller tjente erkebiskopen eller andre geistlige ( fortrinnsvis i Midt-Norge)

 

2. Han hadde bakgrunn i handels slekter (..Nord Norge handelen..), fortrinnsvis i Trondheim, Bergen eller i Nord Norge, og som kanskje også hadde en rådmann eller to i slekten..

 

Dessuten taler 3 eiendomsspor for mulig geografisk tilknytning, enten via hans embete, altså steder han hadde tjent, eller via hans slekt og familie. Hva som gjelder hvor, vet vi ikke ennå.

 

B. Hans Odel (?):

1.Hans eierpart i gården Reppe i Lånke i Stjørdal.

 

2.Hans eierpart i en ikke navngitt gård i Geite i Skogn.

 

3.Hans eierpart i gården Jerpstad i Meldal (sammen noen bønder i Surnadal)

 

Dessuten er jo uten tvil stamtavlen fra 1612 interessant. Her er det mye å hente. Dog er det et vanskelig arbeide, men jeg peker i et tidlig innlegg her (over) på særlig to steder der Haakon navnet brukes i Midt-Norge, nemlig på Nord-Møre og i Stjørdal / Innherred. Interessant er det jo også at alle disse "Haakon områdene" i Midt-Norge også gjenspeiles i eiendomspartene over….

 

C) Haakon navnet i slekta hans:

 

I hvert fall gjelder det å finne de Olav Haakonssønn personer som nevnes rundt år 1500, da en slik i "riktig krets" kan være "stamfaren" Olav Haakonssønn, nevnt på tavlen fra 1612.

 

Jeg prøver i en annen debatt her på DA å finne noen flere opplysninger om en mulig kandidat, Olav Haakonssønn, som nevnes i et brev fra 1539. Se denne debatten:

 

http://forum.arkivve...paa-nord-moere/

 

Er ikke sikker på at vi kommer i mål med dette, men, vi må forsøke. "Redselen", er jo at Olav Haakonssønn, skjuler seg som en Olav et eller annet sted…og at faren til Hr. Jon Jonssønn, Jon Haakonssønn, skjuler seg bak en Jon i kildene…Da sliter vi…

 

Men akkurat Haakon navnet, og kombinasjonen av dette, og sannsynlig slektsbakgrunn, gjør meg optimistisk i forhold til å minimere antall personer som kan være aktuelle som Hr. Jon Jonssøns forfedre.

 

(Kommer med en komplett oversikt over mulige kandidater etter hvert, men først må disse også "vektes" opp i mot de nevnte eiendommene til Hr. Jon, nemlig for å prøve å finne en sammenheng..)

 

Avgjørende vil det muligens være å kartlegge hans eiendommer nærmere, og eiendomshistorien for disse gårdene. Her kan det være mye å hente.

 

Har derfor begynt å se litt nærmere på det jordegods han eide, i hvert fall det han eide tidlig i sin karriere, og starter her med noen funderinger rundt gården Reppe i Lånke i Stjørdal.

 

Om Reppe i Lånke i Stjørdal:

 

Dessverre er ikke "Stjørdalsboka", altså bygdaboka for Stjørdal til særlig hjelp med tanke på eiendomshistorien eller brukshistorien til Reppe. Bøkene er skrevet for så lenge siden at man ikke har gjort seg bruk av svært mange (i dag) tilgjengelige kilder.. (..det samme gjelder i og for seg mange av de "gamle" bygdebøkene fra Trøndelag..). En oppdatering av bygdebøkene for Stjørdal kom for noen år siden, men de inneholder kun en videreføring av slektene på de enkelte bruk (fra 1950 årene og fem til i dag), og ingen revisjon av den eldste historien.

 

Derfor er det svært lite å hente i disse bøkene, så også når det gjelder Reppe. Derfor burde det vært foretatt en fullstendig gjennomgang av kildene (…og i dag er det svært mye tilgjengelig, også digitalt, ikke minst lensregnskapene her på DA..) . Noen burde ha tatt denne utfordringen…!!

 

Jeg har ikke tid nå Leiv, til å sjekke alle kildene med tanke på Reppe, dog har jeg sett litt nærmere på noen av de. Kanskje tillater tiden det etter hvert å gå dette noe mer i sømmene…

 

Det jeg i hvert fall konkluderer med (se under), er at eiendomsforholdene i Reppe ikke har vært slik mange har antydet.. (…. f.eks S.T.Dahl, i "Geistligheten…" , side 164 i omtalen av eiendomsforholdene i Reppe). Fra flere hold, har det vært antydet at gården var geistlig gods, eller kirkelig eie. Jeg vil hevde at det ikke er et fnugg av beviser for dette. Tvert om, så synes gården å ha vært odelsgods fra gammelt av ( se under)

 

I følge Stjørdalsboka, Lånke III, side 274, så var opphavelig landskyld i Reppe på 3 spann, 2 øre 12 mrkl. Det vises også samme sted til en Lagtingssak, datert 29. juli 1705 (Trondheim) som henviser til at et jordstykke ble utskilt i 1592 mv (Denne saken har jeg ikke fått tid til å sjekke ennå, men kanskje fremkommer det noen flere opplysninger i denne saken..)

 

Reppe nevnes første gang i AB (om lag 1430), dvs ikke gården, men en bruker (eier?) Sigurd på Reppe, som solgte 1 øre i gården Kyllo (i Hegra) til erkebispesetet. (AB, side 60, 1997 utg).

 

http://www.nb.no/utl...303b7acb1701017

 

(Interessant er det ellers at det i A.B. nevnes en Sigurd Arnessønn i Stjørdals dalføret, og som eide flere eiendommer. Denne kan være identisk med Sigurd på Reppe. Navnet Arne forekommer da også på Reppe i 1548, se under. Forfatteren av Stjørdalsboka, bind II, nevner på side 271 den samme teori, nemlig at disse to Sigurd nok er en og samme person..

 

Denne Sigurd Arnessønn fra AB kan være identisk med den Sigurd Arnessønn som nevnes i to diplom fra 1414, skjønt dette omhandler et makeskifte av jord i Verdal, fremkommer det at det er Sigurd Arnessøns kone som er odelsberettiget til jordeparten i Verdal. Sigurd Arnessønn kan slikt sett selv gjerne være fra Stjørdal…

 

(D.N.2, nr. 631) (1414)

 

http://www.dokpro.ui...?b=1763&s=n=

 

(D.N.2, nr. 632)(1414)

 

http://www.dokpro.ui....prl?b=1764&s=n

 

Bare for å avslutte disse korte betenkningene, så er det også spennende å peke på at det i AB nevnes flere steder en Svein Arnessønn, og som eide flere eiendommer i Stjørdal. Samme Svein Arnessønn, er det vel som i Bergen gir i 1363 en part av gården Kyllo i Hegra til Korsbrødrene i Nidaros. Verdt her, å merke seg at det er i samme gård, Kyllo i Hegra som Sigurd på Reppe selger 1 øre i til erkesetet (AB).

 

D.N.2, nr. 374)

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1506&s=n&str=

 

Det er grunn til å stille følgende spørsmål:

 

1.Var Sigurd (Arnessønn?) på Reppe og Svein Arnessønn, nevnt 1363 i slekt ?

 

2.Er denne Svein Arnessønn lik den person med samme navn som var g.m. Kristina Toraldsdtr. ? I så fall er vi vel inne på Aspa slekt… (Se Aspa seminaret, side 32)

 

 

Så tilbake til selve eiendoms / bruks historien til Reppe:

 

Neste kilde er "Norske regnskaper og jordebøker", der vi får vite at det i 1520 (21) sitter to brukere på Reppe, og begge betaler for odel. Dette kan godt ha vært av egen gård, men kan like fullt være for eiendom andre steder

 

(…på dette pkt er ikke de lærde enige, eller entydige, nemlig hvorvidt det i tiendepenningeskatten fra 1520(-21) virkelig ble betalt skatt av odel i egen gård, dvs av den gården man selv satt på og brukte, eller hvorvidt skatt for odel i denne skatteliste kun omfatter odel i andre gårder en den man selv brukte…)

 

NRJ, II, side 189 (1520 (-21) ):

 

http://da2.uib.no/cg...ldid=2=

 

Sjurd på Reppe betalte 6 lodd sølv, halvdelen for jorde gods

 

Einar på Reppe cum matre (med sin mor) 1 ½ lodd sølv, 1 mark og 4 ½ lod sølv for jordegods.

 

I 1548 (NLR, VI, side 33) er det stadig to brukere i Reppe, nemlig:

 

Sjurd på Reppe som betalte ½ spann smør og 2 voger mel i leidang,

 

Arne på Reppe som betalte ½ pund smør og 2 voger mel i leidang.

 

Disse to brukene var med andre ord omtrent like store, men ikke helt. ….Sjur kan være identisk med den Sjur som nevnes i 1520… Denne Sjur i 1548, nevnes også under kronens saker i 1548 (NLR, VI, side 172), der han bøtelegges fordi han var på reinkalv jakt…!!!

 

"Skipsskatten" (1557-59) (NLR VI, side 261) nevner stadig de to brukerene på Reppe: Sjur og Arne.

 

Gården Reppe MÅ ha vært odelsgods i lang tid, for gården omtales ikke som "sentraleid", mao eide verken geistlige institusjoner, eller kongen i Reppe. Jfr Audun Dybdahls: Matrikkel over sentraleid jordegods i Trøndelag på reformasjonstiden , side 51/52: Gården Reppe omtales ikke nevnt i denne matrikkel…,

 

http://www.nb.no/utl...c#&struct=DIV50

 

S.T.Dahl hevder i sin "Geistligheten i Nord Norge og Midt Norge 1536-1700 (2000), på side 164 i sin omtale av Hr. Jon Jonssønn at: "det er også momenter som tyder på at Reppe på 1500 tallet var geistlig gods, altså ikke privat odel. Hvis dette er riktig har Hr. Jon eller hans far kommet til Reppe ved makeskifte med kirken".

 

Dette kan ikke stemme, for som vist til over, nevnes ikke Reppe i noen av de matrikler som Audun Dybdahl har satt opp over sentral eid jordegods, mao må gården ha vært odelsgods i gammel tid.

 

(Mot dette kunne selvfølgelig tale at vi i dag mangler kilder som kunne fortelle noe om dette, men i det minste for de (sentral) kirkelige institusjoner foreligger det mer eller mindre komplette oversikter for 1500-tallet. Noe annet gjelder for lokal kirkelig gods, men også her, er det intet som tyder på at det var noe kirkelig eie i Reppe. Stjørdalsboka, bind II, side 114 gjengir oversikt over hva de ulike lokalkirkene i Stjørdal eide i 1723 og før, men her er heller ikke Reppe nevnt.)

 

I Audun Dybdahls "Jordeeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag" (1989), gjengir han på side 73, folio 20 fra Jordeboken fra 1610. Den viser at gården Reppe var på 4 spann, og at fordelingen var som følger:

 

Her Jon Joensen 3 spd

 

Arne Sørekill (kanskje en etterkommer etter Arne på Reppe som nevnes i 1548 og 1557?)

Anders Berig

 

Oluff Hiellset

 

Disse tre siste eide til sammen 1 spd

 

Så langt min lille oversikt over Reppe. Når det så gjelder Hr. Jon Jonssønn, så kan det ikke utelukkes at han hadde slekt som var odelsberettiget til Reppe, men dette kan like fullt ha vært kjøpegods. Vi må inntill videre holde begge muligheter for åpne…..Men odelsgård, det må Reppe ha vært i gammel tid, Ingen tvil om den saken.

[Johan M Setsaas]

Kjenner noen til hvor Hr. Jon Jonssønn studerte ?

[Leiv Skjerve]

Detser ikke ut til at noen kjenner til hvor

Hr. Jon Jonson har skaffet seg sin utdanning til prest

 

Trondhjems Katedralskole ble opprinnelig opprettet

for å utdanne unge disipler til prester og var underlagt domkapitlets

administrasjon og varetekt

Denne skolen ble etter reformasjonen avløst av Trondhjem latinskole

 

I 1629 blev kravet om teologisk embedseksamen for prester innført

 

NRR IV, side 238.

 

"Steen Bilde fik brev, Hr. Jon Jonssøn at forhjelpe til at betjene

 

Hospitalet ved Trondhjem."

 

"Vid , at eftersom vi naadigst komme udi Forfaring, hvorledes Hospitalets

 

Prest der ud i vår

 

kjøbstad Trondhjem ved døden skal være afgangen, da

 

eftersom nærværende Brevviser,

 

Jon Jonsson, hannem en tid lang haver tjent for en Kapellan.

 

han og haver sine gode Skudsmaal

 

og Testimonia fra de Steder, han haver været tilforn,

 

saafremt han ellers dertil kan findes dyktig efter Ordinantsen

 

til samme Bestilling

 

Kjøbenhavn 24. desember 1607"

 

000000000

 

Antatt utdannelse

 

Student fra Latinskolen 18 år gml fra 1572 til 1590

Studerte videre ved Latinskolen 5 år fra 1590 til 1595

 

Testamonia fra de tidlige steder som kapellan

 

fra 1595 til 1600

 

Lang tid som kapellan ved Hospitalet fra 1600 til 1607

 

0000000

 

Leiv

[Johan M Setsaas]

Kan se ut som om jeg har oversett en ting som har ligget lett tilgjengelig en god stund, nemlig et segl fra hyldingen i 1591 (NSF sin bok).

 

Etter å ha sett litt nærmere på Jon Jonssøns segl fra 1612, slår det meg at dette ikke er ulikt seglet som Jon Haakonssønn på Trøite i Stjørdal brukte under hyldingen i 1591.... Nå er seglet til Jon Jonssønn fra 1612 noe utydelig, men likevel mener jeg bestemt at det som kan sees, ligner svært mye på Jon på Trøites segl... På Trøite sitter en bruker med navnet Haakon i 1548 og 1557-59

(...dårlig med kilde henvisninger her og nu, men kommer tilbake på dette..)

 

Tror dette kan være et svært godt spor....

 

Kommer tilbake på dette, som så langt, tror kan være et godt spor. Det ville uten tvil hjelpe å finne et annet og bedre eksemplar av Hr. Jon Jonssøns segl. Har så langt vært igjennom fogderegnskapene for Orkdal, men uten napp. Derimot refererer G. Schønning til et brev som Hr. Jon har signert (og vel sigillert..). Dette brevet håper jeg finnes ved SA i Trondheim..

[Leiv Skjerve]

Kan se ut som om jeg har oversett en ting som har ligget lett tilgjengelig en god stund, nemlig et segl fra hyldingen i 1591 (NSF sin bok).

 

Etter å ha sett litt nærmere på Jon Jonssøns segl fra 1612, slår det meg at dette ikke er ulikt seglet som Jon Haakonssønn på Trøite i Stjørdal brukte under hyldingen i 1591.... Nå er seglet til Jon Jonssønn fra 1612 noe utydelig, men likevel mener jeg bestemt at det som kan sees, ligner svært mye på Jon på Trøites segl... På Trøite sitter en bruker med navnet Haakon i 1548 og 1557-59

(...dårlig med kilde henvisninger her og nu, men kommer tilbake på dette..)

 

Tror dette kan være et svært godt spor....

 

Kommer tilbake på dette, som så langt, tror kan være et godt spor. Det ville uten tvil hjelpe å finne et annet og bedre eksemplar av Hr. Jon Jonssøns segl. Har så langt vært igjennom fogderegnskapene for Orkdal, men uten napp. Derimot refererer G. Schønning til et brev som Hr. Jon har signert (og vel sigillert..). Dette brevet håper jeg finnes ved SA i Trondheim..

 

Fra en artikel i min Hjemmeside:

 

http://leskjerv.seria.no

 

"Jon Jonssons drikkehorn"

 

siteres følgende utdrag som ikke gav noe nresultat:

 

PRELUDIUM

 

Jeg skrev i nov. 2000 til Vitenskapsmuseet i Trondheim og ba om at det blev

vurdert å søke Universitetets oldsaksamling om å få J.J.s drikkehorn til

utlån. Svar fra Vitenskapsmuseet 15.mars 2001 ved førsteamanuensis Anne

Stalsberg anfører bl. a.:"Sparbu-hornet er utvilsomt et drikkehorn fra

middelalderen, laget på 1300-tallet. (Middelalder regnes i norsk historie fra

kristendommens innførelse til den lutherske reformasjon). Det er et kostbart

drikkekar, men er med sine kobberbeslag av en lavere klasse enn Bolt-familiens

horn som har forgylte sølvbeslag Salg. kjøp og arv av slike klenodier er en

naturlig del av deres historie.Dette hornet havnet altså til slutt i

Oslo. Ifølge Universitetets oldsakssamlings hovedprotokoll for 1852 står det

at hornet "kom fra Sparboen Nordre Trondhjems Amt

for lengre tid tilbake".. Det er

dermed en av de tidligste gjenstander som blev innlemmet i dette museets

samlinger.Dersom et slikt horn skulde få sin naturlige plass i en utstilling

på Vitenskapsmuseet, kan det bli aktuelt å søke Universitetets oldsaksamling om

utllån

 

Så langt Anne Stalsberg.

 

Ved e-post 19.mars 2001 til Anne

 

Stalsberg har jeg bedt om hennes hjelp

 

uten resultat

 

Leiv

[Leiv Skjerve]

J O N - S L E K T E N F R A O R K D A L

 

4 0 0 å r s - j u b i l e u m

 

1612 - 2012

 

Rådskone ved Spitalet i Trondheim, Kirsten Olsdatter, fkr 1583,

 

måtte tidlig i mars 1612 informere sin venn og tremenning,

 

forstander og prest ved Spitalet,

 

Jon Jnsson fkr 1580. om at hun "var blitt med barn".

 

Derav fulgte at 17.mars 1612 måtte hr Jon søke om a få gifte seg

 

med sin tremenning Kirsten Olsdatter

 

Søknaden ble ikke besvart.

 

Kirsten fikk datteren Dorthe muligens i oktober 1612

 

Dorthe ble gift med farens etterfølge, Steen Hansen

 

Barnas navn: Nils, Kirsten, Riborg, Cathrine, Jon og Øllegaard

 

Kirsten fikk datteren Idde muligens i 1614

 

Idde ble gift med sorenskriver Morten Knutsen.

 

Barnas navn: Kirsten, Knut, Dorthe og Jon

 

Kirsten Olsdatter døde muligens 1618

 

Hr. Jon hadde også etteslekt fra 2 senere ekteskap.

 

Bør ikke noen nå ta på seg å utgi en bok om:

 

"Jon-slekten fra Orkdal"

 

Leiv

 

　

[Guri Dragseth Brekke]

Stemmer dette?

Her står det år 1615.....

 

Hr. Jon Jonssøn (Budde) fik Brev, ut sequitur.

C. IV. G. a. v., at eftersom Hr. Jon Jonssøn, Sognreprest og Forstander til Hospitalet udi vor Kjøbsted Trondhjem, skal have forseet sig og besovet et Kvindfolk, som tjente udi for!! Hospital, som hannem var beslægtet udi tredie Led, da have vi af vor synderlige Gunst og Naade efterladt hannem samme hans Forseelse, dog at han derfore stiller vores Lendsmand der sammesteds tilbørligen tilfreds paa vore Vegne.

Cum inhib. sol.

Kjøbenhavn 13. December 1615.

R. III. 483. Afskr. VI. 774.

 

Mvh Guri

[Leiv Skjerve]

Hei Guri

 

Hyggelig å høre fra deg

 

Skjønner ikke dit spørsmål

 

Vennligst

 

Leiv

[Guri Dragseth Brekke]

Sitat fra deg av 8. mai: Derav fulgte at 17.mars 1612 måtte hr Jon søke om a få gifte seg med sin tremenning Kirsten Olsdatter. Søknaden ble ikke besvart.

Kirsten fikk datteren Dorthe muligens i oktober 1612. Kirsten fikk datteren Idde muligens i 1614.

 

 

Årstallet passer dårlig med det jeg siterer i forrige innlegg; brev datert Kjøbenhavn 13. December 1615 der han har besovet et Kvindfolk, som hannem var beslægtet udi tredie Led.

Dorthe eller Idde må da være født senere enn 1612 / 1614.

[Leiv Skjerve]

Du har nok rett

 

Barn nr 2, Kirsten, kom sikkert etter 3.desember 1615, muligens i 1616.

 

da Hr Jon, etter 3 år uten prestestilling. hadde blitt sogneprest i Orkdal.

 

Leiv