Gå til innhold
Arkivverket
Finn Gunnar Oldervik

84374: Forb. mellom ættene Tronds, Benkestokk/Haar og Austråttfolket i reformasjonstida

Recommended Posts

Finn Gunnar Oldervik

Lager eit framhald av debatt nr. 84374 her Tidlegare debatt.

 

Som eit framhald av debatten om slektssamband mellom Sophie Krummedike, Kristoffer Tronds og slekta på Austrått legg eg inn ei tavle over dei eldste ledda av Krummedike som vel skulle visa at Hartvig Krummedike neppe hadde ei tredje kone som eventuelt var mor til Henrik Krummedike slik Bjørn Jonson Dale først kom med framlegg om og som eg sidan har følgd litt opp i denne aktuelle debatten. Tavla er henta frå Nye Danske Magasin. Siette Binds Første Hefte.

post-654-0-22090400-1297973064_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

I det same heftet av Nye Danske Magasin er det også gjengjeve ein kopi av eit brev som Eske Bille i sin tid skreiv, truleg til ein lagrett ev herredag om Brunlaug gard og gods. Eske fortel korleis Brunlaug er kommet i eiga til borna hans med Sofie Krummedike. Brevet er interessant på fleire måtar, ikkje minst fordi det går tydeleg fram at Hartvik Krummedike "fekk" Brunlaug ved å arva dei tre borna han hadde med Katharina Buck. Katharina var elles dotterdotter til Ingeborg Erlingsdotter (Erling Hildugards ætt) som var gift med riddar og riksråd Nikolaus Galle. Ingeborg er av fleire rekna å vera syster til Adalis Erlingsdotter som m.a. var gift med den no mykje omtalte Hr. Toralde Sigurdsson.

 

Thette er hr. hartwigh Krummedyes atthkome ttyl brunlogh gordh och gods.

 

Item kom Hr. hartuigh ther indh wtty Rygedt (Norge) och fyk ther endh godh mans, Jacopp Bucknes datter (vel egentlig Marquard Buck) ttyl syn ekte høstro och wor hun hans eneste barn. Medh henne begaffued gudh thennem ttyl hoppe meth III barn.

Item nogle Aar thereffter bleff forne Hr. hartuigh kromedyes hostro døødh och leffued same III begge terrys barn effter hynne.

Item i nogle Aar thereffter borthdøødhe same III begge terrys barn.

Item Taa effter Norye logh aruede Hr. hartuigh krumedy brunlogh gordh och goss effter syne barn.

Item i noghle tydh thereffter at forne hr. hartuigh hostro och barn wore døødh, thaa gyffte han segh ighen och fyk Hr. Anners hakys datter, paa Monstorp her wtty Danmark, och begaffued gudz thennem tyll hoppe medt 1 Søøn, som wor Hr. henrygh Kromedygh medt nogle flere barn.

Item i noghle Tydh thereffter bleff hr. Hartuigh Kromedyghe døødh och taa wor hr. henrygh krommedyge hans eneste barn och wor han ikke mere en paa VII Aar gammel och aruedh han effter hr. Hartuigh Kromedige sin Fader forne Brunlogh gordh och gods.

Item nogle Aar thereffter gyffth Hr. Henrygh Krummedyge segh och fygh Jeren Rudz datter (Anna, Jørgen Ruuds datter) paa Meyby, och begaffued gudh tennem tyll hoppe medh en datter, som hed Suphia, meth flere Børn.

Item then same hans datter Suphia fygh Jegh, Eske Bylle, tyll myn hostrro och begaffued gudh oss tyll hoppe medh xiii Barn.

Item noghle tydh thereffter bleff forne myn hostro Suphia dødh och leffuer ther ennu effter hynne vii aff begges wores Barn, huylkedh jegh, eske Bylle, medh same myne Barn arffuet forne Brunlogh gordh och gods effter myn hostro.

Item effterty then alsommektyeste gudh haffuer thet nu saa forseeth och forstyckedh, ath samme Brønlogh gordh och gods er kommen Hr. hartuigh Kromedyge och aff i gyfftinghe och arff, Led effter Ledh, som forskreffuen, fory I d xx aar (120 år.

Item taa haffuer jegh nu therfor tysse effterne Spørsmaal tyll ether lagmen effter wores logh.

 

Ferste; Item om noen wylle talle paa forne Brønlogh gord eller gods, om tennem taa ikke hade borth ath tylltalledh Hr. Hartuigh Krommedyghe, then tydh hans ferste hostro och Barn wore dødhe, och thet nu beuise meth breff och segell, som then tydh wore giord, ath saa i Sanningh skeeth ær.

 

Annez; Haffde forne Hr. Hartuik Kromedyghe forne Brønlogh gordh och gods wtty alle syn lyffztydh angersles och wten all Tylltale.

 

Trygde. Item hun thet strax effter at Hr. Hartuigh Krummedigh wor døødh icke taa tylltalledh hans Søn Hr. Henryk Kromedyge.

 

Thet Tredy. Item sameledes och saa ther som noghle haffde wysth sygh ath haffue noken Tylltalle eller rettough tyll forne Brunlogh gordh eller gos, hun the taa thet icke gyorde den Tyd hr. Henryk Kromdigh effter hans Faders døødh wor et wmyndigh barn och hade huyrken Fader eller Moder, Slekt eller Wenner y laanedh och thet saa syden framdelys haffde wlasthed i alle mote som hans Fader hade.

 

Fyerde. Item om then icke hadhe burth tyllforrene at paa æsketh same gordh och godz strax effter hr. hartuigh hostro och barn worw døøde wty huert treye aar paa Lagtyngeth for Lagman och louen, etterty at the haffue alltyd wered innen lans i Rycked, eller eller fore terre herre och Konghe och Norys Raadh och thet i Sanninghen beuise medh nødaktigh breff oc syegdh att the thet saa gyort haffue i Sanheth.

 

Thet v. Item synes och saa i worys logh, om noet godz komer wnner Krunen, Beyasp, eller Kirke medh woll eller welle och wrettw, taa bør thet ighen at komme wnder reth aruinghe.

 

Thet vi. Item synes ther noet godz, som er komen i gyfftyngh och arff medh slekt och wenners raadh, wylly och samtycke, led effter ledh, som forskreffuen star, taa bør thet ath bliue wnner rette arffuinghe.

 

Thet vii. Fynnes ther och i louen i huath som helst ten eldste Søn han seller och affhender ifran segh och syne medbrødre, om thet bør ey ath holles med maktth effter wores Løgh och hannem bør at staae syne medbrødre och arffuinghe terfor tyll rette.

 

Item paa thet ath huer man skall wethe, ath Hr. Henryk Kromedye offuerbedyegætth tyll ath wylle pleghe och gøre huer man Logh och reth, taa wor han aff Kongh Hans, hues syell gudh nade, begerdh, at hans nadhe wylle hoolle medh hans Søn, Kong Crystyern paa hans weghne, ath han matte indkome wtty Norys rycke medh Kongh Chrystyern for Dannemarkes och Norys Radh, som i ten Tydh her forsamledh wor, ath pleye huer man Logh och Retth, om her wor noghle, som hade tylltall tyll hanem, huylket han ogsaa gyordhe, och skyllnedh han Kongh Chrystyern for samme Saak och Lelyghes Skyll trenne Reser in i Norys Rycke och taa kom ther inghen, som hannem wylle tylltalle om forne Brunlogh gord eller godz for Kong Crystyern och Dannemarkys och Norys radh i noghle mote.

 

Item er thet och alle man weterligh, huorledes hogborne Ferste Kongh Freryk, hues syell gudh nade, aff en crysteligh och Kongheligh akth och mennyngh, paa thet ath huer man skulle ske logh och rett wtty worys rycke, taa indsenthe han syn Søøn, Kong Krystyern som nw er Danmarkys och Norys Konghe, med nogle flere aff Danmarkys Rykens radh och wor ther i Rykedh langh tydh, som huer mand wetterliigh er. Tha wor och same tydh Hr. Henryk Kromedyge medh, och ey wor han ther i nogle mote steuendh eller kalledh for forne Brønlogh gord och gods for Kongel. Majest. eller Danmarkys och Norys Rykens radh.

 

Item therfor er jegh kerlighen aff ether begerendes gode radh och wnderuisningh effter som Norys logh inneholler och formeller och huerth artykell for sygh och regystreredh.

 

Eske fekk svar på nokre få av spørsmåla sine og dette vil eg koma attende til

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Tror Tore V var inne på det samme i den første debatten (..som Bjørn startet..)..

 

Men, når Magdalena Olavsdtr på Hatteberg også omtaler datteren til Vincents Lunge som slektning ( i samme brev der hun gir Adelis Benkestokk gave), så lukter det ihvertfall Austråt (igjen).

At Magdalena var i slekt med Benkestokk gjennom Smør, er velkjent, men hvor kommer så "Gyldenløve" inn ? Er det igjen den "gamle" Rømer forbindelsen som det her menes ?

 

En annen ting er jo som du peker på selv fra D.N.22, at Magdalena kaller sønnen til Eske Bille for en "Krummedike", og til og med "Bagge"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Ah...der kom det Krummedike stoff... Er i gang med dette, men venter til jeg har kommet igjennom alle kildene først, før jeg drar inn Krummedike.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

For at Eske Billes innlegg i lagretten skal være enklere å forstå for de som ikke er særlig vant med å lese brev fra 1500-tallet har jeg prøvd å uttrykke Eskes mening slik vi i dag ville ha skrevet det samme. Håper det er til hjep for noen; Det er jo ikke opplagt hva som er bakgrunnen for Eskes spørsmål, men et par ganger skriver han hun som om det er en kvinne som er foranledningen for hans bekymring. Det er heller ikke opplagt hva han mener med de siste spørsmålene som omhandler gods som er gått tapt på grunn av voldshandlinger eller noe i den retning. Gode forslag mottas med takk.

 

Dette handler om hvordan Hartvik Krummedike fikk atkomst til Brunla gard og gods.

Da Hartvik først kom til Norge, fikk han en framtredende mann, Jacob (egentleg Marquard) Bucks datter til sin hustru og hun var Jacobs (Marquards) eneste barn. Noen år deretter døde Hartviks hustru, men det levde tre barn etter henne som hun hadde avlet sammen med mannen. Etter en tid døde alle tre barna og etter norsk lov arvet Hartvik Brunla gard og gods etter sine barn. Noen år etter at både hustruen og de tre barna var døde, giftet Hr. Hartvik seg på nytt, - denne gangen med Anders Haks datter på Monstrup her i Danmark, og de ble da velsignet med en sønn Henrik, samt noen flere barn.

 

Så døde også Hartvik og Henrik var da hans eneste gjenlevende barn og han var ikke mer enn på syvende året da faren døde. Henrik arvet så Brunla gård og gods etter faren. Da Henrik ble voksen giftet han seg med Jørgen Ruuds datter, Anna. Henrik og Anna fikk datteren, Sofia samt noen flere barn. Denne Sofia fikk så jeg, Eske Bille til min hustru og vi fikk i alt 13 barn. Noen tid deretter døde Sofia og av de 13 barna som vi hadde avlet i sammen levde det ennå 7 da hun døde og sammen med mine barn har altså jeg arvet Brunla gård og gods etter henne. Så, fordi den allmektige gud nå har styrt skjebnen slik at Hartvik Krummedike, gjennom gifte og arv har fått tilegnet seg Brunla gård og gods, og deretter ledd etter ledd i 120 år som forklart, så har jeg disse etterfølgende spørsmål å stille til dere lagmenn:

 

Første;[/u] Om noen ville påtale atkomsten til Brunla, burde de da ikke ha tiltalt Hr. Hartvik Krummedike den tid hans første kone og barn døde, og i tilfelle bevise dette nå med brev og segl at dette virkelig har skjedd.

 

Andre;[/u] Hadde forannevnte Hartvik Brunla gård og gods "angersløst" og uten noen tiltale i hele sin livstid?

 

Tredje;[/u] Om hun ikke straks etter at Hr. Hartvik var død ikke burde tiltale hans sønn, Hr. Henrik Krummedike?

 

Det tredje;[/u] På samme måte også om det hadde vist seg at noen hadde kommet med tiltale fordi de hadde rett til Brunla gård og gods, hvorfor gjorde hun ikke det den tiden Henrik Krummedike bare var et umyndig barn etter sin fars død. På den tiden hadde han hverken far eller mor, slekt eller venner i landet og siden har han levd ulastelig på alle måter i sin gjerning slik hans far gjorde.

 

Fjerde;[/u] Burde de ikke tidligere ha gjort sine krav gjeldende hvert tredje år på lagtinget straks etter at Hartviks hustru og barn døde? Dette fordi de alltid hadde vært innenlands. I det minste burde de ha gjort slik overfor deres herre og konge og Norges råd, og nå bevise sannheten i dette med nøyaktige brev og seil at de har gjort dette.

 

Det femte;[/u] Så synes det slik i vår lov at om noe gods kommer under kronen, biskopen eller kirken med "vold elle velle", da bør dette igjen komme under rette arving.

 

Det sjette;[/u] Det synes også som om gods som er tilkommet ved gifting og arv og med slekt og venners råd, vilje og samtykke, ledd etter ledd, slik det står beskrevet, då bør dette godset forbli under rett arving.

 

Det sjuende;[/u] Finnes det noe i loven som omhandler tilfeller der den eldste sønn selger og avhender fra seg og sine medbrødre? Om det da ikke er slik at salget står ved makt etter loven, og at selgeren i tilfelle må stå til rette overfor sine medbrødre og arvinger?

 

Til slutt bør hver mann vite at Henrik Krummedike hadde til hensikt å ville behandle hver mann slik lov og rett tilsier. Han var også oppfordret av kong Hans (hvis sjel guds nåde) at hans nåde ville holde med hans sønn, kong Kristian på hans vegne, at han måtte komme til Norge med kong Kristian for Danmarks og Norges råd som på den tiden var samlet for å sørge for at hver mann ble behandlet etter lov og rett. Det gjorde Henrik, - hele tre ganger deltok han ved disse rådene, men ingen møtte opp for å tiltale ham om Brunla gård og gods overfor kongen og Danmarks og Norges råd på noen måte. Det bør også være hver mann vitterlig at Fredrik den første (hans sjel guds nåde) av en kristelig og kongelig akt og mening, fordi det skulle tilkomme hver mann lov og rett i landet vårt, sendte sin sønn, kong Kristian som nå er Danmarks og Norges konge, sammen med flere av Danmarks rikes råd og de var i landet i lang tid for at alle skulle få prøvd sin sak slik alle vet. Også Henrik Krummedike var med den gangen, men ingen hadde stevnet ham for kongen eller rådet, eller på annen måte gjort krav på Brunla gård og gods. På bakgrunn av dette ber jeg dere om gode råd og undervisning om hva Norges lov inneholder og melder om hvert punkt for seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trond Arild Hansen

Må innrømme at jeg skvatt litt da jeg så dette sammendraget:

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13278&s=n&str=

 

'x' og 'p' kan forveksles i gotisk skrift. Jeg har imidlertid i ettertid sett tilbakevist at det kan dreie seg om Teksdalselva i nåværende Bjugn kommune (Teksdal kommer av det gammelnorske ordet 'Tox' som betyr grevling). Det bedrives ennå idag laksefiske her.

 

Dette var mest ment for å prøve det nye forumet ;) .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn Jonson Dale

Må innrømme at jeg skvatt litt da jeg så dette sammendraget:

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13278&s=n&str=

 

'x' og 'p' kan forveksles i gotisk skrift. Jeg har imidlertid i ettertid sett tilbakevist at det kan dreie seg om Teksdalselva i nåværende Bjugn kommune (Teksdal kommer av det gammelnorske ordet 'Tox' som betyr grevling). Det bedrives ennå idag laksefiske her.

 

Dette var mest ment for å prøve det nye forumet ;) .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn Jonson Dale

Kven var "hun"? Ja, det kan ikkje ha vore fru Ingerd Ottesdatter, for ho var vel snautt fødd før 1490. Men det kan ha vore ei anna fru Ingerd, nemlig Ingerd Erlendsdatter av Losna. I skrivande stund har eg ingen andre forslag. Sjå her om denne fru Ingerd: http://www.snl.no/Ingerd_Erlendsdatter

 

Ho var ei vaksa dame då Hartvig Krummedike døydde kring 1470, og ho døydde først i 1526.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Så vidt eg hugsar, så døydde Sofie Krummedike i 1539. Det må då bety at Eske skreiv dette innlegget etter den tid, - truleg ein gong mellom 1540 og 1550. Eg kan ikkje koma på nokon annan enn Fru Inger Ottesdotter ( til Austrått) som kan vera "hun" som ville hevda rett på på Brunla på denne tida. Men kvifor?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Finn:

 

Det må i utgangspunktet være etterkommere etter søsken av Markvard Bukk, eller slektninger av disse, som har reist sak om Brunla gods, og altså mot Eske Bille. Alternativt, kan det ha vært helt fremmede, men med bakgrunn i at de er arvinger etter noen som er gitt en forlening i sk.. "forbrutt gods". Åpenbart, var det også en "hun" i spissen for de (vel i meningen av en familie, eller en samling arvinger..)

 

Utfordringen er bare å finne ut hvem disse var...

 

Når det gjelder "forbrutt gods", kan det faktisk se ut som om det er linjen ned til Eske Bille som på et eller annet tidspunkt har forbrutt godset, men at dette senere lovlig er kommet tilbake til arvingene (...mao Eske Bille) (...nettopp slik Eske selv anfører er gjeldende praksis for behandlingen avr slikt gods....), altså er det den motstridende part som påberoper seg at godset er forbrutt, og at det dermed ikke kan tilfalle arvingene (..Eske..). Det kan således umiddelbart se ut som om at det er den klagende parts forfedre som er gitt Brunla gods,men da som en følge at det var "forbrutt gods". Er det slik, trenger det nødvendigvis ikke være rene arvinger av søsken til Markvard Bukk, eller slektninger av disse som reiser saken. Da kan det rett og slett være helt fremmede vi her snakker om...

 

Men, de som reiser saken, har ihvertfall vært bofaste i Norge, skal vi tro Eske Bille.Klager (..klagerene..) bodde fast i Norge, og burde slikt sett hatt muligheten til å innklaget saken lokalt hvert tredje år....Uansett, må striden ligge et godt stykke tilbake i tid.. (..hjemmelen/striden som ligger til grunn for saken mot Eske..)

 

Men, jeg ønsker for min del å gå noen flere runder før jeg uttaler meg endelig om dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Johan

 

Det var nok Galleætta som opphavleg åtte Brunla, nemleg riksråden Hr. Nikolaus Sveinsson Galle Lenke. Nikolaus var først gift med ei Margrete, seinare med Ingeborg Erlingsdotter (Erling i Hildugards ætt). Nikolaus og Ingeborg hadde ein son Erling som visstnok døydde tidleg og ei dotter Sigrid som vart gift med Markvard Buck. Det var dotter til det siste paret, Katarina som vart første kona til Hartvik Krummedike og som hadde med seg bl.a. Brunla inn i boet.

 

Desse spørsmåla har vel vore drøfta tidlegare i ein eller annan debatt her på forumet, men ikkje så godt å hugsa i kva for ein. Olav Galle reiste elles arvekrav på Brunla, men noko "hun" var han neppe. Gallane var nærslekta med Austrått og Kane, truleg også med Aspaætta.

 

I B I av NST har forresten Johan Agerholt ein artikkel om Galle-ætta.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Her kommer resten av skriftet som omhandler Henrik Krummedike og Eske Billes spørsmål om samme. Det er lagmennenes svar som blir meddelt her.

 

Swaar paa nogre her Eske Billis Spørsmaal, skriffteligen hydt till oss senndt

 

Først ath Hr. Hartuig Krumedig fich Jacob Buckes Datter til egte husfrue oc aflede met henne iii barne.

 

Item ther effter affdøde samme hans Hustrue oc forne trende Barn arffwede tha Brynlagh gaardt oc gos effter theris Moder.

 

Herpaa svares: at samme arff er tilbørlig oc laugligt skiedt effter Noriges Loug.

 

Andet Spørsmaal: om Hr. hartwich motte arffue Brynlog Gaard oc gos effter forne try Børn som døde for hanem. Swaar herpaa formelder Noriges Loug: at thet ikke tilfaldt hr. hartwich til nogenn arff wdhen till en heffdt syne Liffstiidt at brwgw oc effter hans Dødh at komme under rette odalzmendh igen, om thet haffde louglig søgt weridh, efftersom bewises i Konning hagens Rettebodh.

 

Item effter hr. hartwigs affgang, fald samme godz oc hefdt unner hanns echte søn Hr. henrik Krwmedig, som wor affledt met Hr. Andres Haks Datter i Dannemark.

 

Nu effter Hr. henrich fulde Frue Sophia, som wpr hans echte Datter, samme heffdt, oc effter samme Frue Sophia følger nw hennes echte Barn samme heffdt, som aldrig y nogenn forledne Tydh haffuer weridt aamagit.

 

Uppaa forne Article swares, at effterdy samme heffdt er saa fuldt then ene effther then annen, thaa blyffuer samme Brunlog gordh oc godz wnner samme heffdh, indtill saa lenge at huilchen som thet søge will, hann først bewiser samme godz aff hanns rette ettlog were kommen oc saa met Breff oc Segel giør seg till rette oc neste Breigdermandt oc siden søge thet som bør effter Noriges logh.

 

Item alle the andre articler oc Spørsmaal, som Her Eskis schrifft formelder oc icke her ind berørdh er, widhe wy ingen andhen Swaar at giffue, effter Norges Loug, endt som nu her foresiger. Dog er thet et ganske got swaar, at Hr. henrich wor altydh offerbodich her i landet at svare huer mandh Loug oc Ret, som er bewyslich bode i Konning Christierns Tydh oc Konning Frederiks, oc dhaa enghen Tiltall fich.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Dette er jo også interessant, spesiellt tilsvaret på spørsmål 2:

 

Andet Spørsmaal: om Hr. hartwich motte arffue Brynlog Gaard oc gos effter forne try Børn som døde for hanem. Swaar herpaa formelder Noriges Loug: at thet ikke tilfaldt hr. hartwich til nogenn arff wdhen till en heffdt syne Liffstiidt at brwgw oc effter hans Dødh at komme under rette odalzmendh igen, om thet haffde louglig søgt weridh, efftersom bewises i Konning hagens Rettebodh.

 

Fru Inger på Austråt rettet jo som kjent krav i øst og vest, og det forbauser meg ikke om det også her er hun som er ute...

 

Ja, Gallene og forholdet til Brunla er godt kjent.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Finn. Jeg er litt knapp, men det er en volsom materia vi er inne på (jfr overskriften til debatten). Jeg tror en revidering av "Gyldenløve" er på sin plass. Føler at det er mye "upløyd mark" her ennå.

En revidering av slekten på Austråt ville kunne besvare mange spørsmål, bla. forholdet mellom Benkestokk og "Gyldenløve".

 

En liten detalj som jeg vel egentlig aldri har koblet i denne forbindelse, er at Trond Benkestokk faktisk nevnes å ha Herjedalen i forlening ca 1525 (opplysningen refereres i Benkestokk boken, men uten kilde henvisning. Kilden ligger hos Tore V: http://www.vigerust.net/adel/kilde_1525len.html.

 

Hele denne opplysning synes merkelig, om det ikke skulle være et eller annet slektsskap mellom Trond Benkestokk og folket på Austråt(...og da nærmere en den "gamle" Rømer forbindelsen som Johs. viser til i den gamle debatten). Saken er jo den, at i 1464, fikk Henrik Jenssønn (Gyldenløve) overdratt kronens lehn ”Støwredals fylke” som brugeligt Pant for sig og Arvinger, indtil Kongen har betalt de 800 lette Gylden, som Hr. Henrik har udlagt for at löse sig af svensk Fangenskab. (D.N.3, nr. 865)http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3163&s=n&str= Av senere beskrivelser, er det all grunn til å tro at dette også omfattet Selbu og Herjedalen. I teksten til diplomet, heter det også: ” …Støwredals fylke

meth alle sinæ tilliggilse..”. Det virker som om Austråt familien satt med dette ”pante lehnet” helt til Fru Inger på Austråts "pantelehn" i 1541 ble lagt til ”Slottslehnet” (NRR I, side 60), kun med et avbrudd (1525?) der Trond Benkestokk synet å inneha Herjedalen, og med avbrudd for de perioder erkebiskopen satt med Herjedalen.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Ja, det er nok mykje upløygd mark endå og sidan vi er inne på Gallane så kan vel dette brevet takast med også Slektskap mellom Karine Olavsdotter Galle og Karine Alfsdotter. Korleis var dette slektskapet?, - nokon som har oversikt?

 

Elles var svaret frå lagmennene til Eske Bille omlag som venta. Dette punktet om at odelsgods skal gå attende til rette odelsmann når mann eller kone arvar sine born visste eg jo frå før og har for så vidt skrive ein del om det tidlegare også. Det er kanskje rett at Gallane hadde krav på Brunla, men etter som eg forstår så gjorde dei krav på gods som hadde tilhøyrd Erling Einarsson av Hildugard også. Kva for heimel dei hadde til dette er meir uklårt.

 

Det er nok rett som du skriv at Fru Inger sette fram krav der ho meinte å ha ei mulegheit for¨å nå fram. Her er eit slikt krav Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Slektsskapet mellom Karine Olavsdtr Galle og Karine Alvsdtr, gikk via Henrik Friis til Holma..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Takk for svar Johan, men eg kunne vel tenkja meg å få eit meir utfyllande svar om nokon skulle sitja med fasiten. Om det skulle vera rett det som er oppført i B 4 av Aschehougs Norgeshistorie (1996), så var foreldra til Karine Alfsdotter, Alf Knutsson (Tre rosor) og Magnhild Oddsdotter (Finne). Det var desse som kjøpte Tolstad av Bottolf Eindridesson som han hadde arva etter Fru Kristina Toraldsdotter. Foreldra til Alf Knutsson var Knut Jønsson og Agnes Alvsdotter (Aspånga). Foreldra til Magnhild var Odd Bottolfsson og Bothild Torsteinsdotter (Månstadætta).

 

Eg kan ikkje utan vidare sjå noko som tyder på slektsskap ut frå dette, men truleg er det nokon med sikrare kunnskap her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik
Dette skulle gje ein grei oversikt over Olav Galle og ætta hans. Oversikten ser ut til å vera laga av John Aarønes med utgangspunkt i Agerholts artikkel i NST B I. Men framleis har eg vanskar med å sjå slektsskapen mellom Karine Olavsdotter Galle og Karine Alfsdotter "til Grefsen".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Løberg

Johan har rett i at ett slektskapsforhold gikk via Henrik Friis. De to var etterkommere etter hver sin av Havtoresønnene. Dette slektskapet blir likevel såpass perifert at det er grunn til å tro at det kan ha vært et nærmere slektskap som Karine hadde i tankene da hun ga gaven.

 

Du vil finne de respektive linjene med kommentarer i et manus som jeg har liggende for trykking hos NSF.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Johan har rett i at ett slektskapsforhold gikk via Henrik Friis. De to var etterkommere etter hver sin av Havtoresønnene. Dette slektskapet blir likevel såpass perifert at det er grunn til å tro at det kan ha vært et nærmere slektskap som Karine hadde i tankene da hun ga gaven.

 

Du vil finne de respektive linjene med kommentarer i et manus som jeg har liggende for trykking hos NSF.

 

 

Ja, eg kunne tenkja meg at det var der vi hamna, men som du seier så vert det mange ledd: Eg har berre linja til Karine Alfsdotter så nokolunde klar, og den skulle vel bli omlag slik:

 

1. Karine Alvsdotter, 2. Alf Knutsson 3. Agnes Alvsdotter (g.m. Knut Jønsson, Tre Rosor), 4. Katarina Jonsdotter (g.m. Alv Haraldsson Bolt?), 5 Agnes Sigurdsdotter (g.m. Jon Marteinsson (Stjerne) på Sørum), 6. Sigurd Haftoresson (Sørum-ætta) (g.m. Ingebjørg Erlingsdotter) 7. Haftore Jonsson.

 

Dette skulle vel visa klårt nok at slektskapen måtte vera noko utvatna, då Haftore Jonsson vert tipp-tipp-tippoldefar til Karine Alvsdotter og tidsrommet gjekk vel over ca 200 år. Da er det kanskje meir sannsynleg at slektsskapen er å finna på Olav Galle si side, - kanskje Kane?

 

Spanande med manuset ditt. Når du seier at det ligg til trykking hos NSF, så betyr det kanskje at det kjem i neste hefte?

 

Elles takk for innspel!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Finn: Beklager at jeg var så kort som jeg var, men det er nesten et helt eget arbeide med å redegjøre for slektsskapen, og kan godt referere dette her. Dog ser jeg, som Lars påpeker over, at dette slektskapet nok er for fjernt til at det er det som ligger til grunn for "gave-utdelingen" som du refererer til over. Vi er nede på 6-menning nivå, så en kan gjøre lurt i å følge Lars sitt råd om å søke et evt nærmere slektsskap. Spørsmålet er bare hvorledes... Jeg makter ihvertfall ikke å finne noe (...skulle vel bare mangle, for var dette åpenbart, tipper jeg at genealogene hadde funnet dette tidligere..). Her er "kort versjonen" av linjene som Lars refererer til over: (...men uten kildereferanser her og nu-bare det, er et kjempe arbeide i seg selv, men disse linjer er fullt ut dokumenterbare..)

 

Havtore Jonssønn(død 1320)

 

Sigurd Havtoressønn

g.m.Ingebjørg Erlingsdtr.(Bjarkøy)

 

Agnes Sigurdstr.

g.m.Jon Marteinssønn

 

Katarina Jonsdtr

g.m. Alv Haraldssønn

 

Agnes Alvsdtr

g.m.Knut Jønsson ,lagmann.

 

Alv Knutssønn

 

Karine Alvsdtr

 

(den andre linjen)

 

Jon Havtoressønn

g.m.Birgitta Knutsdtr

 

Brynjulf Jonssønn

 

Ulvhild Brynjulfsdtr

g.m.Engelbregt Staffanssønn (Maanestjerne)

 

Katarina Engelbregtsdtr.

g.m. Henrik Ellendssønn Friis til Holma (Holmegaard)

 

Ulvhild Henriksdtr Friis

g.m.Olav Galle

 

Karine Olsdtr Galle

 

Tore V, tar kort for seg den ene linjen her : http://www.vigerust.net/redaksjon/adel2003_skakk.html Nei, slektsskapet må i så fall finnes et annet sted (om mulig...) Ellers, så er det det å si, at rundt Henrik Friis til Holma og dennes nærmeste slekt, kretser svært mange interessante slekter, Galle, Haakon Torsteinssønn på Egges slekt, Krumme, Nils Ravaldssøns slekt, Erik Sæmundssønn (Skanke) `s slekt mfl. Ser derfor virkelig frem i mot Lars sin artikkel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Løberg

Det som kommer er ikke en artikkel i NST, men et arbeid jeg gjorde som oppdragsforskning for et par år siden og som oppdragsgiveren nå har stilt til disposisjon for NSF. Det skal etter planen komme som et eget hefte i NSFs nye skriftserie.

 

Hva angår slektskapet mellom disse to adelsdamene, har jeg ellers fundert noe over nettopp et mulig slektskap mellom Alv Knutsson og Gaute Kane Nilsson i artikkelen min om metodepoblem i norsk middelaldergenealogi i NST XXXIX, særlig s 13-14 og note 17. Det har tidligere vært hevdet at de er hhv svigersønn av sønn av døtre av Torstein Skjeldulvsson, mens jeg altså antyder at de kan ha vært beslektet eller besvogret med Jon Eilivsson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Uansett artikkel eller ei, så ser jeg frem i mot denne. Når du først er inne på Jon Ellivsønn, og din tidl art i NST, så er vi vel igjen tilbake i Østfold/Bohuslen...

 

I denne forbindelse, må jeg innrømme, at jeg har fundert mye over Haakon Torsteinssøn (på Egge)`s bakgrunn. Det er med beklagelse å erkjenne at det ikke er skrevet stort om denne personen. Kjenner du til om hvorvidt noen har vurdert hans (ellers) ukjente far, Torstein, som den Torstein som nevnes på "Smør tavla" ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Lars (22).

 

Denne nye skriftserien fra NSF har jeg ikke hørt om tidligere. Kan du gi ytterligere opplysninger om denne serien?

 

Jeg viste jeg hadde lest disse funderingene dine om eventuelt slektskap tidligere, men kunne ikke komme på hvor, så takk for henvisningen. Jeg husker at da jeg las disse funderingene, så forbauset det meg litt at ikke en eventuell forbindelse med Aspa-ætta ble trukket inn som en del av funderingene. Vi har jo sett at Gaute Nilsson Kane ble eier av gods som Ivar Trondsson i Aspa hadde kjøpt på sine gamle dager.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

<P> </P>

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.