Ole Bergesen Mæle

[Kjetil Øien]

Omkring 1730 dukker Ole Bergesen Mæle (ca 1705-71) opp på Røros. Han gifter seg 1741 med Gjertrud Mikkelsdatter (1720-95), datter av Mikkel Knudsen og hustru Lisbeth.

 

Etternavnet Mæle var nytt på Røros, og skulle derfor bety at Ole var innflytter. Iflg Norske Gaardnavne finnes Mæle som gardsnavn flere steder i landet. Stjørdal, Sunndal, Ørsta, Fossan herred (Rogaland) og Haus herred (Hordaland). Videre finnes navneformen Mælan i flere kommuner, deriblant Tynset og Åfjord. Jeg har søkt etter en Berge Mæle i mt 1701 for både Sunndal og Ørsta. Dessverre mangler dette manntallet både for Stjørdal og Tynset, som kanskje er de to mest aktuelle områdene med tanke på innflytting til Røros. Er det noen som har tilgang til bygdebøker eller andre kilder som kan avklare om det fantes noen Berge Mæle i disse bygdene i første del av 1700-tallet?

[Tore S. Falch]

Du finner stedsnavnet Mælan på Røros også, så det kan jo faktisk være at han ble kalt Mæle/Mælan først etterat han kom dit.

[Kjetil Øien]

Helt riktig, men siden ingen andre (såvidt jeg har oversikt over) brukte dette som etternavn, har jeg antatt at Ole Bergesen måtte ha med seg dette navnet da han kom til Røros. Videre finnes det en person ved navn Berge på Røros i 1701 (gruvesmed Berge Pedersen 37 år). Jeg har imidletid en eller annen gang skrevet i mine papirer at han ikke kan være Ole Bergesens far, dessverre uten at jeg har notert kilde eller begrunnelse for denne påstanden.....

[Svein Arnolf Bjørndal]

Se også tema 27325 i det gamle forumet http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=27325&sok=M%E6le&nr=4&antinnlegg=19&startnr=&antall=&spraak=n#anker

[Kjetil Øien]

Se også tema 27325 i det gamle forumet http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=27325&sok=M%E6le&nr=4&antinnlegg=19&startnr=&antall=&spraak=n#anker

 

Takk for det. Var ikke klar over at temaet hadde vært oppe tidligere. Men vi har iallefall kommet til samme konklusjon om Gjertru Mikkelsdatters opphav. Nok et eksempel på at vi slektsforskere utfører mye dobbeltarbeid :)

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det blir nok utført både dobbelt og trippelt arbeid, men det kan jo være en styrke når man kommer frem til samme resultat uavhengig av hverandre.

[KnutGGranmo]

Kanskje en ledetråd til Ole Bergesens opphav?

Ole Bergesens datter, Ellen f. 1748, kom tidlig til Støren. Hun er nevnt der allerede i 1762, altså før hun var konfirmert. Hun er ved ekstraskatten dette året ført som "pige over 12 aar" på gard nr 291, Soknes. Bonden hun bodde hos het Peder Jonsen.

RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, Ol/L0021: [Gg 10]: Ekstraskatten, 23.09.1762. Orkdal og Gauldal, 1762-1767, s. 190
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051201060199

 

Ellen bodde også her ved et nytt skattemanntall i 1766, og hun bodde her ved folketellingen 1769. Hun er også konfirmert under navnet Soknes i 1765.

 

Peder Jonsen Soknes sin kone nevnes i kildene ovenfor som Lisbeth. I kirkeboka finner vi giftermålet mellom de to 4. juledag 1746, og hun er da nevnt som Lisbeth Bergesdatter.

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 687/L0990: Ministerialbok nr. 687A01, 1690-1746, s. 137
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070910640142

 

Siden Lisbeth er datter av en Berge, og Ellen Olsdatter kom her allerede i ung alder, er det nærliggende å tro at Lisbeth er Ole Bergesens søster (altså Ellens tante)

 

Jeg  vet ikke om dette fører oss nærmere å finne ut hvor Ole Bergesen kom fra. Lisbeth Bergesdatter døde i 1786 og alderen oppgis da til 66 år. Det har ikke vært mulig å finne Lisbet Bergesdatter blant de døpte i Støren, så sannsynligvis var hun en innflytter. Hun vitner i en drapssak 29.4.1744, og på det tidspunktet ser hun ut til å ha vært tjener på Skårvold.

SAT, Gauldal sorenskriveri, 1/1A/L0003: Tingbok 2, 1743-1754, s. 27b-28a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090422370028

 

Skårvold var embetsmannsgård, og ser på denne tida ut til å ha vært bebodd av kapellanen Hans Brinckmann. Brinckmann var gift med ei datter av soknepresten i Støren. Kanskje er Lisbeth Bergesdatter en tjener som har vært med kapellanen eller noen andre av prestefamilien da de flyttet til Støren?

 

[Astrid Ryen]

Ellen Olsdatter er i 1801 gift med bonden på Skjervold, og broren Kristoffer er gift og husmann under samme gård: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058446003075

 

Dette stemmer med det som står i skiftet etter deres mor Gjertrud Mikkelsdatter i 1795.

Endret Mars 9, 2020 av Astrid Ryen
retting

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har funnet Ole Bergesen Mæle første gang på Røros da han nevnes som knekt ved Arvedals Schürf for 11. måned 1739. Han ble lønnet med 1-1-8, som Mr. Finne mottok på hans vegne.

 

En gang forsøkte jeg å gå gjennom alle steder som hadde gårdsnavnet Mæle og se om det fantes nevnt en Berge der på aktuelt tidspunkt. Jeg fant ingen slik kombinasjon. Jeg har tidligere erfart i Trøndelag at en person kan ha vært i tjeneste et sted, og så tatt navnet med seg da han flyttet. Det er derfor godt mulig at Ole Bergesen har vært i tjeneste et sted som het Mæle, men at han ellers ikke hadde noen tilknytning dit.

 

Hvis man søker på Berge/Bergesen i 1801, har navnet et klart tyngdepunkt i Hordaland. (Slik også i andre kilder enn tellingen). Det finnes i 1801 også lenger sør og lenger nord, men i Trøndelag finnes det knapt andre steder enn på Roros. Flere vestlendinger fant veien dit, kanskje spesielt fra Nordfjord? Navnet Berge kjennes i hvert fall også fra Sogn og Fjordane.

[KnutGGranmo]

På 10.3.2020 den 0.38, Astrid Ryen skrev:

Ellen Olsdatter er i 1801 gift med bonden på Skjervold, og broren Kristoffer er gift og husmann under samme gård: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058446003075

 

Dette stemmer med det som står i skiftet etter deres mor Gjertrud Mikkelsdatter i 1795.

Dette stemmer. Ellen Olsdatter ble gift med Iver Iversen fra en av de andre Soknesgardene, og de bygslet garden Skjervold i Horg i 1771.

[KnutGGranmo]

2 timer siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Jeg har funnet Ole Bergesen Mæle første gang på Røros da han nevnes som knekt ved Arvedals Schürf for 11. måned 1739. Han ble lønnet med 1-1-8, som Mr. Finne mottok på hans vegne.

 

Her har du spart meg for mye arbeid, siden jeg også har tenkt på å lete gjennom lønningslistene for å finne ut når han kom til Røros. Imidlertid kikket jeg gjennom fadderlistene for noen år tilbake, og da har jeg notert ham som fadder så tidlig som i 1736. (Dåp nr 61, Henrik Nilsen Fins barn). Det reiser spørsmålet om hvorfor han kom til Røros og hvorfor han ble værende der i flere år uten å arbeide ved Kobberverket. Trolig må han ha vært dreng på en av gardene i mellomtida, men hvorfor velge å være dreng på Røros om han ikke har noen tilknytning der?

 

2 timer siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Hvis man søker på Berge/Bergesen i 1801, har navnet et klart tyngdepunkt i Hordaland. (Slik også i andre kilder enn tellingen). Det finnes i 1801 også lenger sør og lenger nord, men i Trøndelag finnes det knapt andre steder enn på Roros. Flere vestlendinger fant veien dit, kanskje spesielt fra Nordfjord? Navnet Berge kjennes i hvert fall også fra Sogn og Fjordane.

Hvis vi søker etter navnet "Berger" i 1801, ser vi at det ikke var så uvanlig på Østlandet heller. Vi finner det flere steder i sørlige Østerdalen, slik som Elverum og Åmot (som på denne tida også ser ut til å ha omfattet Stor-Elvdal?). Også i Solør og Vinger er navnet mye brukt, med et særlig tyngdepunkt i Hoff prestegjeld.

Endret Mars 11, 2020 av KnutGGranmo

[Svein Arnolf Bjørndal]

3 minutter siden, KnutGGranmo skrev:

 

Her har du spart meg for mye arbeid, siden jeg også har tenkt på å lete gjennom lønningslistene for å finne ut når han kom til Røros. Imidlertid kikket jeg gjennom fadderlistene for noen år tilbake, og da har jeg notert ham som fadder så tidlig som i 1736. (Dåp nr 61, Henrik Nilsen Fins barn). Det reiser spørsmålet om hvorfor han kom til Røros og hvorfor han ble værende der i flere år uten å arbeide ved Kobberverket. Trolig må han ha vært dreng på en av gardene i mellomtida, men hvorfor velge å være dreng på Røros om han ikke har noen tilknytning der?

 

Hvis vi søker etter navnet "Berger" i 1801, ser vi at det ikke var så uvanlig på Østlandet heller. Vi finner det flere steder i sørlige Østerdalen, slik som Elverum og Åmot (som på denne tida også ser ut til å ha omfattet Stor-Elvdal?). Også i Vinger er navnet mye brukt.

 

Takk for informasjon om dåpen i 1736! Det er jo mulig at han kan ha kommet til Røros fordi han hadde slekt som var kommet dit før ham, og som han kan ha vært i tjeneste hos.

 

Det er godt mulig at "Berger" kan ha blitt til "Berge" - begge formene er norske former av Birger. Ifølge "Norsk personnamnleksikon" skal Berge være tradisjonelt navn på Vestlandet, særlig Hordaland og deler av Rogaland, ellers sjelden. Berger er etter samme kilde et tradisjonelt navn på Østlandet, med et tyngdepunkt i Hedmark.

 

Kanskje det uansett vil være enklere å finne Ole Bergesen hvis vi også ser etter en antatt søster Lisbeth. Ole skal ha vært født ca. 1705 og Lisbeth ca. 1720. Kanskje Ole ikke var fullt så gammel? Hans kone Gjertrud var født 1720, så Ole kan jo også ha vært født nærmere den tiden. I så fall var han ikke så gamle karen i 1736.

[KnutGGranmo]

På 11.3.2020 den 21.36, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Kanskje det uansett vil være enklere å finne Ole Bergesen hvis vi også ser etter en antatt søster Lisbeth. Ole skal ha vært født ca. 1705 og Lisbeth ca. 1720. Kanskje Ole ikke var fullt så gammel? Hans kone Gjertrud var født 1720, så Ole kan jo også ha vært født nærmere den tiden. I så fall var han ikke så gamle karen i 1736.

 

Jeg tror også at dette kan være riktig innfallsvinkel. Som du har vist ovenfor var Berge et uvanlig navn i Trøndelag, og hun kan derfor være født i en annen landsdel. Siden hun tjente hos en av prestene i bygda da hun kom til Støren, tenkte jeg at hun kunne fulgt med på flyttelasset til noen av prestestanden.

 

Dette var prestene på Støren i tida omkring 1740:

Sogneprest Christopher Bernhoft, kommet til Støren i 1715. Som enkemann ble han i 1738 gift med Susanne Meldal, datter av sognepresten på Tynset.

Kapellan Hans Brinckmann, kom til Støren fra Trondheim i 1737. Gift med Bernhofts datter.

 

Ut fra dette kan hun enten være kommet fra Tynset eller Trondheim. Jeg klarer ikke umiddelbart å finne noen Berge i kirkebøkene på Tynset (som starter i 1722). I Trondheim er nok mulighetene noe større, men samtidig kom jo folk flyttende dit fra "alle steder".

Endret Mars 12, 2020 av KnutGGranmo

[Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis vi er heldige, kan det kanskje finnes et skifte ett eller annet sted der et par av arvingene heter Ole Berge(r)sen og Lisbeth Berge(r)sdatter i passende tidsrom.

Endret Mars 12, 2020 av Svein Arnolf Bjørndal