Gå til innhold
Arkivverket
Helge Hålåsæter

Feil i bygdabok i arbeid

Recommended Posts

Helge Hålåsæter

Bygdebok for Heidal er i arbeid.Jeg har fått til korrekturlesning bruket til bestefar. Der er flere fødselsår feil sammenliknet med kirkebok. Nå har vi skanna kirkebøker, og i dette aktuelle området i Oppland er dåpsbarna med alle tilleggsopplysninger registrert 1809 til ca 1890 (Arkivnett Oppland) og lett søkbart. Lederen i bygdebokkommitéen skriver til meg: Vi må leve like godt med 1 til 2 års feil i fødselsår. Her prøves det det ikke å være kildetro mot Kirkebok og heller holde seg til lettvinte data fra 1865 ? Informasjon bør i størst grad kryssjekkes. Når navn normaliseres, er det heller ikke kildetrohet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Kvifor skal ein ikkje normalisere namn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Hvorfor skal vi det ? Det er etter mitt syn nynorskfolk som normaliserer. Hvordan skal jeg for eksempel vite hvordan navn

står oppført i kilder som jeg søker i ? Og når så årstall er feil ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Alsén

Når en leder i en bygdebokkommité har denne holdningen, er det ikke rart at det blir mange feil i nye bygdebøker. I dag har vi lett tilgang til primærkilder på internett, så det burde være en enkel sak å finne riktig fødselsår. Ved å bruke folketellinger som vi vet inneholder mange feil, bare for å spare tid og få ei bok utgitt fortest mulig, vitner om liten respekt for eget arbeide og omdømme. Kommunen som oppdragsgiver, kan umulig gå med på å utgi ei søppelbok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Kjell, du har presentert poenget bedre enn meg selv. Feil årsatall og feil navn. Eksempelvis er det gjennomgående brukt Pål. I 1910 var det 4 Pål'er og 6189 Paul.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Vel, folk kalte seg som oftast ikkje med dei same namna som står i kyrkjebøkene. Til dømes skreiv prestane på Romerike som oftast 'Christopher' om dei av forfedrane mine som bar det namnet og budde der, men av og til gløymde dei seg og skreiv noko slikt som 'Chrestopher'. Då kan ein vere temmeleg trygg på at namnet vart uttala 'Krestoffer', og det er det berre jåleri å nytte ei stavemåte som ikkje har rot i det røynlege språket, nemleg det talte, som det skrivne språket berre er eit uheilt bilete av.

 

At bygdeboka ikkje er nøye med årstal er ikkje bra. Men det er bra at dei normaliserer namn, i mange eldre bygdebøker har man ikkje gjort det og då er det ofte vanskeleg for ein utanbygds slektsgranskar å vite kva for namneformer som vart nytta i ei bygd. Og det er jo noko som døyr ut med dei eldre generasjonane. Eit døme: ein eldre mann eg kjenner heiter i alle offisielle samanhengar 'Ole', men kona kallar alltid mannen sin for Ola. Kva er rett namn på fyren? Ola, sjølvsagt! Ole heiter han vel fordi det er døypenamnet, ei form man tidlegare berre nytta i skrift, men som no har breidd seg frå skriftspråket til talemålet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Siden det nå er anledning til å rette opp det som opprettes kan, skulle det bare mangle at ikke det blir gjort også. Hva er ellers korrekturlesning godt for?

 

Jeg har inntrykk av at det nesten alltid blir mye feil og mangler i slike bøker. Ett eksempel er en anerkjent bygdebok fra nær tid, der hovedforfatteren til og med har 'uteglemt' sin egen sønns første ekteskap og barn, og litt senere har han også utelatt samme sønnens eskapade innenfor ekteskap ... med en dame, der det også resulterte i et barn. :(

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Ett eksempel er en anerkjent bygdebok fra nær tid, der hovedforfatteren til og med har 'uteglemt' sin egen sønns første ekteskap og barn, og litt senere har han også utelatt samme sønnens eskapade innenfor ekteskap ... med en dame, der det også resulterte i et barn. :(

 

Problemet med å føre bygdebøker helt frem til nåtiden, er jo slike tilfeller som det der, som neppe er enestående. Det er nok begrenset hva en bygdebokforfatter har lov til å sette på trykk av slikt, av personvernhensyn. Kanskje det hadde vært bedre å sette strek for arbeidet en generasjon eller to tidligere, selv om "ubehagelige" forhold nok lett kan komme til syne da også. Det er vel også trolig slik at forfatteren ikke har lov til å skrive mer om nålevende personers forhold, enn hva de gir ham tillatelse til, eller hvilken informasjon forfatteren blir gitt via utdelte spørreskjemaer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Marianne, jeg er ikke stø på uttalen av navn for tre hundre år siden. Men det skriflige er bevart, og det er der vi søker. Tolker jeg deg rett må vi her i det aktuelle manuset

skrive Jo, som navnet til Johannes/John fordi talemålet var slik ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Eg freistar å leggje namneformene så tett opp til uttalen som mogleg, men der eg ikkje veit kva for former folk nytta, forenklar eg berre rettskrivinga. Til dømes: dersom eit namn alltid er skrive John, og eg ikkje veit om man sa Jon eller Jo, så skriv eg Jon. Av di det er enklast og det eg utan vidare kan vite er nærmast lokal uttale. Har ein lest litt i kyrkjebøker ser ein jo òg at prestane og dei andre skriveføre ikkje hadde peiling, dei kan stave same gardsnamnet på fleire ulike vis i same kyrkjebokinnføringa, farsnamn på sysken kan òg stavast ulikt i eit og same skifte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Myhre

Støtter Helge her. Når kildene er så til de grader tilgjengelige i dag så er det tull å bare bruk en stipulert alder på folk. Normalisering /generalisering av navn er noe tull. Når Christopher finnes i kirkebok og andre kilder hele livet, også når han dør burde det skrives Christopher. Men i bygdeboka vil det også være noen født mye senere med navnet Kristoffer. Noen er skrevet Joen senere blir dette til John, og Halfour blir senere til Halvor. Er det da ikke interessant å se når disse skifningene av skrivemåten opptrer?

Hans Myhre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Jonas, nå snur du på det: Alle ble kalt Jo, altså skal alle som er døpt Johannes, skrives Jo ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

I Jo-området: Kanskje Jonas i såfall skal bli til den vanlige uttaleformen, Jo ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Inger Eik

Jeg tar med alle de navneformer jeg finner når jeg registrerer en person i mitt slektsprogram. Programmet har et dertil egnet felt. Det burde vel også være mulig for en bygdebokforfatter å nevne flere navnevarianter der de forekommer i kirkebøker, folketellinger og andre steder. Navnet Kristoffer, som var nevnt som eksempel ovenfor, har jeg også i slekten, med skrivemåter som Christopher, Xstpher, Krestofer og en hel del til. Mitt eget etternavn, Eik, har jeg 8 varianter av.

 

Jeg synes det er meget slapt av en bygdebokforfatter når han ikke vil være kildetro og heller ikke er så nøye med årstall. En slik bok har knapt noen verdi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Jonas, nå snur du på det: Alle ble kalt Jo, altså skal alle som er døpt Johannes, skrives Jo ?

 

No skjønar eg ikkje kva du vil fram til. Om ein vet at bygdeuttalen av Johannes var Jo, så lyt ein skrive Jo. Men eg kjenner ikkje nokon stad i Noreg der det høvde seg slik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Til Inger og Hans: Prestane og dei skriveføre i 'gamle dagar' var folk utan filologiske kunnskapar. Dei kunne finne på å skrive same namnet på ulike vis i ei og same setning. Gardsnamn klarte dei ikkje å tyde rett, dei levde i tid der ein visste særs lite om etymologi. Eit døme: i Blaker på Romerike er det ein gard som har fått mykje oppmerksemd i samband med ei drapssak. Garden vert alltid nemnt som Orderud, men heiter i røynda Olerud. Forma Orderud er ei skriftform som har oppstått av di ein prest eller annan skrivefør kar har fått for seg at tjukk l alltid kjem frå rd, som til dømes i romeriksnamnet Bål, som opphavleg heit Bård. Men tjukk l treng ikkje kome frå rd, det kan ha vore tjukk l frå førstninga av. Så ein skal ikkje stole for mykje på dei namneformene prestane nyttar i kjeldene, dei speglar ofte prestane sitt vis å tenkje på meir enn lokal namnetradisjon. Eg kan heller ikkje sjå kvifor ein skal vere så oppteken med små endringar i stavemåtar. Ein må kome i hug at det danske skriftmålet ikkje fekk ei nokolunde fast form før langt ut på 1700-talet. Så eg synest vi må velje ei stavemåte som ligg tettast mogleg opp til uttalen, for å velje 'Christopher' når namnet òg vert skrive 'Chrestopher' og 'Christoffer' er berre etter eige godtykke. Skriv Kristoffer, eller enda betre, Krestoffer! Eg ser ingen grunn til å pynte på ein husmann eller bonde ved å krøkje på namnet hans etter utanlandsk mønster.

 

Skal Hans vere følgestreng, må han stave gardsnamnet på same vis det vert skrive i kjelda. Sjølv om forma namnet har fått i kjelda er riv ruskande gal og ofte er vanskeleg å kjenne igjen frå slik namnet vert skrive i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Jonas, nå kjenner du i alle fall det aktuelle stedet i Norge hvor Johannes ble til Jo i uttalt form. Å stole på ?? Det korrekte Poul Olsen 1838 blir i manus til bygabok, nevnt i innledningen,

til Pål Olsson 1837. Så det er spørsmål om normalisering og om lemfeldig omgang med fødselsår.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

I Heidal, meiner du?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Jonas, analysen din er riktig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Og kjelda di for den utsegna er...?

 

Eg går ut frå at karen du omtaler er han som vert døypt 20.5.1838 i Heidal. Du seier det 'korrekte' namnet er Poul Olsen, men kyrkjeboka har jo Paul! Det kan ein sjå på dei ulike visa liten o og liten a vert skrive. Kva er 'korrekt', Helge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Kilden min derifa er like sikker som at du hevder at dette navnet ikke ble forenklet

over hele landet ellers. Da har du i såfall mange kilder. Da er det faktisk muntlig tradisjon jeg fremfører, og det var faktisk det du selv framførte isted,

som skulle legges til grunn i normalisering. Da angriper du i såfall deg selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Og kva byggjer under denne 'munnlege tradisjonen'?

 

Så du forresten det eg skreiv om 'Poul Olsen' frå Heidal?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Myhre

Ja ja Jonas du får mene hva du vil, men jeg er ikke enig i din måte å normalisere navn på. Av hvilken grunn må det gjøres slik? Og, hvorfor skrive "lydskrift" er det noen som lever i dag som vet hvordah Halfour eller Laurss eller Jon eller Johanes ble uttalt? Nei, hold dere til de skriflige kildene.

Men: Når det i en bygdebok her på Nes skrives Eik om en gard så er den gamle skrivemåten Eeg og garden heter Eeg i dag også. Hvorfor skal bygdebokforfattere alltid vri og vrenge på navn som i kildene er skrevet anderledes?

 

Hans Myhre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Nei, du tar feil. Dette viser generell bruk av normalisering og feil år. Det er altså ikke den personen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Ja ja Jonas du får mene hva du vil, men jeg er ikke enig i din måte å normalisere navn på. Av hvilken grunn må det gjøres slik?

Men: Når det i en bygdebok her på Nes skrives Eik om en gard så er den gamle skrivemåten Eeg og garden heter Eeg i dag også. Hvorfor skal bygdebokforfattere alltid vri og vrenge på navn som i kildene er skrevet anderledes?

 

Hans Myhre

 

Garden heiter jo Eik (hvis du meiner Eik på Helgøya i Ringsaker, så heiter staden Eik i alle kart eg har funne på nettet). Eeg er ei dansk form, og om nokon i dag kallar garden for det, er det av di dei ikkje veit betre (og kvifor skal ein skrive namnet med to vokalar, til og med danskane skriv i dag med berre éin vokal). Er det så vanskeleg å skjøne at skriftmålet i Noreg var dansk heilt fram til børjinga av 1900-talet, og at stadnamn og personnamn slik dei er skrivne i kjelder før denne tida er ei omsetjing av ei munnleg, norsk form til ei skriftleg, dansk form?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.