Gå til innhold
Arkivverket

Feil i bygdabok i arbeid


Helge Hålåsæter
 Del

Recommended Posts

Det er jo dere nynorskbrukere som på død og liv

bruker dobbel s og derfor må svare for uttalen.

Vi er forlengst komne over i det som heiter å diskutere pavens skjegg, men på ein søndags etter middag kan no det vere ei grei tidtrøyte det og.

 

Den doble s-en har eg ikkje heilt forstått problemet med. Patronymet blir laga på grunnlag av ei genitivs-form av farsnamnet, altså Ola, Anders sin son, Anders' son; der skal s-en vere dobbel når det er brukt som patronym - kva folk gjer når dei brukar det som etternamn blandar eg meg ikkje opp i - eller Harald sin son, Haralds son, eller Ola sin son, der ein slett ikkje skriv Olason, derimot Ols-son, som ikkje er svensk, derimot ei norsk genitivsform.

 

Eg trur ikkje skiljelinja i debatten går mellom bokmål og nynorsk, det trur eg er meir tilfeldig, men mellom filolog og ikkje filolog. Er ein opptekne av rota i ord-danninga kjem ein ikkje utanom den doble s'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 114
  • Opprettet
  • Siste svar

Topp bidragsytere i dette emnet

  • Aase R Sæther - Gloppen

    11

  • Ivar S. Ertesvåg

    6

  • Helge Hålåsæter

    30

  • Jonas Jonsson

    21

Du er professor og greier ikke å få med deg det enkle budskapet mitt:

 

Denne typen argumentasjon er mildt sagt usaklig og bør ikke forekomme på brukarforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har for eksempel Ola en sønn som heter Ivar, så skriver jeg Ivar Olson eller Olsen, men er det en Nils som har en sønn Ivar, så skriver jeg Ivar Nilsson eller Nilsen, kommer an på hva det står i bøkene eller kildene jeg bruker. Min oldefar skrev selv Olsen som etternavn, så da bruker jeg ofte det i hans navn. Bruker man Olsen Olson, eller Olsson, så ser man at faren er en Ole/Ola/Olav om det ikke det er ett gammelt slektsnavn, da er Ola en ane litt langt tilbake i tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er forlengst komne over i det som heiter å diskutere pavens skjegg, men på ein søndags etter middag kan no det vere ei grei tidtrøyte det og.

 

Den doble s-en har eg ikkje heilt forstått problemet med. Patronymet blir laga på grunnlag av ei genitivs-form av farsnamnet, altså Ola, Anders sin son, Anders' son; der skal s-en vere dobbel når det er brukt som patronym - kva folk gjer når dei brukar det som etternamn blandar eg meg ikkje opp i - eller Harald sin son, Haralds son, eller Ola sin son, der ein slett ikkje skriv Olason, derimot Ols-son, som ikkje er svensk, derimot ei norsk genitivsform.

 

Eg trur ikkje skiljelinja i debatten går mellom bokmål og nynorsk, det trur eg er meir tilfeldig, men mellom filolog og ikkje filolog. Er ein opptekne av rota i ord-danninga kjem ein ikkje utanom den doble s'en.

Jfr. òg t.d. Ot.prop. 31 om Namnelova og uttalelser om diskusjonar omkring s-genitiv i parentonym...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jfr. òg t.d. Ot.prop. 31 om Namnelova og uttalelser om diskusjonar omkring s-genitiv i parentonym...

I moderne patronym brukt som fast etternamn / mellomnamn er vel -son bortimot einerådande, så vidt eg kan sjå av praksis, uavhengig av bustadadresse.

 

Ei siste oppsummering frå meg før fjøstid: Eg heiv meg inn i debatten fordi Helge Hålåsæter hevda at det var feil å skrive Olsson i ei bygdebok for Heidal. Mitt ærend har vore å argumentere for at det IKKJE er feil. Men eg har heller ikkje sagt at det er påbode. Kvar forfattar gjer sine eigne vurderingar, presenterer dei gjerne i føreordet sitt, og bør vere konsekvent mot valet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I innlegget nr 98 bruker jeg presens.

Du må atter en gang lese på nytt.

Det er jo dere nynorskbrukere som på død og liv

bruker dobbel s og derfor må svare for uttalen.

 

Innlegg nr. 98 var det eg som skreiv; men det var kanskje nr.97 det skulle vere?

Du skriv i presens i nr. 97 om -sen; men saka galdt vel namn på folk som levde på 1800-talet?

 

Både enkel og dobbel s er vanleg praksis, og det har ikkje noko med uttalen å gjere.

Vi er framleis langt unna "på liv og død" og den einaste som med ei viss øsne har forsvara det eine framom det andre er vel du.

Då kunne det vere greit å få oppklara kvifor du meiner enkel s er rett og dobbel s er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen sterke synspunkter i debatten, men har selv følgende praksis: Alle kildereferanser er bokstavtro, men indeksering er normalisert. Referanser er slik jeg *tror* vedkommende brukte sitt eget navn.

 

Aagot var min farmors søster, døpt 1901 i Gjerpen (nr. 65). Hun snakket jeg med mens hun levde. Hun skrev faktisk om seg selv som både 'Aagot' og 'Ågot', litt avhengig av tid. Så vidt jeg har funnet ut, brukte hun 'Aagot' mest, så det er mitt referansenavn for henne. 'Ågot' er min indeksering av henne. Ellers mener jeg det blir for tungvindt å lete både på 'Aa' og 'Å' etter Aase og Aage. Alle 'Aa' og 'Å' finnes hos meg i indeksregisteret under 'Å'.

 

Hun er oppkalt etter sin oldemor, døpt 1801 i Egersund (høyre, nede). Dåpsinnføringen er 'Agathe'. Jeg regner med at at den faktiske uttalen var 'Ågot', siden min grandtante var oppkalt. 'Agathe' er derfor hos meg indeksert under 'Ågot', siden det mest trolig det var slik hun ble kalt. I tillegg ble hun ved FT1865 kalt 'Aagaat'.

 

Så 'Ågot Jacobsdatter Hadland' er gjenfinnbar på side 126. 130, 169 og 201 i boka mi. Du slipper å lete etter at hun kanskje er skrevet som Agathe og Aagaat, men du kan finne det i fritekstsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Ord til dei som er mot fornorsking av namn:

 

 

 

Det galdt aa gaa fram med varsemd, men attaat gjera det grundigt. So snart dei hadde heile embættsverket i si hand, og heilt paa si side, kunde dei gaa vidare. Det galdt no aa faa livet av alle gamle namn, eller iminsto aa faa dei i dansk form, so dei ikkje paa prent minte um den gamle tidi. Alle fylke og fylkesnamn vart burte, og amt med nye namn sett i staden. Alle gards­namn vart fordanska eller forvende. «Nautvik» vart til «Nødvig», «Vass­botn» til «Vandbund». Ja til med personnamn og familienamn laut dei vøle og vende paa. Ein gut skulde kje lenger faa lov aa heite Olav; «det skrives Ole», sa dei danske eller fordanska prestane. Det gamle «Sigurdson» vart til «Sivertsen», «Olavsson» til «Olsen».

Det er so ein maa skjemmast naar ein tenkjer paa kor det norske folk hev late dei fara aat med seg. – Og stort lenger er me kje komne enno. Ein ser, at bønder sit og klappar, naar bajadsar fraa byen kjem til dei og svivyrder maalet deira.

 

http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1244&id=3408

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Aase da, jeg har da ikke sagt at skrivemåten er viktigst, men uttale er rettesnor. I Heidal sier vi -en. Har nynorsk dobbel s som regel i navn, da ?

Det jeg skrev ovenfor er at vi på norsk har enkel s og på svensk dobbel. Det jeg lærte i det daværende gymnaset var at vi skulle respektere

skrivemåten av navn. Den respekten for andre er helt bortfalt. Du med noen andre vil bruke Ivar Åsen som fasit. Du godtar altså ikke at patronymene

ender på -sen men skal istedet være -sson ?

I mitt talemål sies hverken Olsen eller Olson,men derimot Olsn.

Ser jeg noen som heter Olson,tar jeg helt for gitt at vedkommende er svensk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen sterke synspunkter i debatten, men har selv følgende praksis: Alle kildereferanser er bokstavtro, men indeksering er normalisert. Referanser er slik jeg *tror* vedkommende brukte sitt eget navn.

 

Aagot var min farmors søster, døpt 1901 i Gjerpen (nr. 65). Hun snakket jeg med mens hun levde. Hun skrev faktisk om seg selv som både 'Aagot' og 'Ågot', litt avhengig av tid. Så vidt jeg har funnet ut, brukte hun 'Aagot' mest, så det er mitt referansenavn for henne. 'Ågot' er min indeksering av henne. Ellers mener jeg det blir for tungvindt å lete både på 'Aa' og 'Å' etter Aase og Aage. Alle 'Aa' og 'Å' finnes hos meg i indeksregisteret under 'Å'.

 

Hun er oppkalt etter sin oldemor, døpt 1801 i Egersund (høyre, nede). Dåpsinnføringen er 'Agathe'. Jeg regner med at at den faktiske uttalen var 'Ågot', siden min grandtante var oppkalt. 'Agathe' er derfor hos meg indeksert under 'Ågot', siden det mest trolig det var slik hun ble kalt. I tillegg ble hun ved FT1865 kalt 'Aagaat'.

 

Så 'Ågot Jacobsdatter Hadland' er gjenfinnbar på side 126. 130, 169 og 201 i boka mi. Du slipper å lete etter at hun kanskje er skrevet som Agathe og Aagaat, men du kan finne det i fritekstsøk.

 

Her i Egersund blir / ble eldre personer som het Ågot, kalt noe à la "åggådd". I dag sier vi selvsagt Ågot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usemja mellom oss går på om ein skal bruke skriftspråket til det danske "herrefolket" som fasit på korleis vi i dag skal skrive eit patronym - som ikkje er eit etternamn - når vi omtalar personar som levde før i verda. Eg trur eigentleg ikkje nokon av oss let seg overtale av den andre.

 

Jeg tro alle er enige om at vi ikke bør skrive på dialekt,ihvertfall!

Da gjenstår enten nynorsk eller bokmål.Har inntrykk av at noen har et nærmest "religiøst" forhold til nynorsk.

 

En viss person fra ei bygd ved Romsdalsfjorden sa det slik,(i dirrende harme):Sitat på vedkommendes dialekt: I vell hæller kåmme åt hælvete mæ nynorsk

ennj åt hemla mæ bokmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tro alle er enige om at vi ikke bør skrive på dialekt,ihvertfall!

 

Men mange navn ER jo opprinnelig dialektformer, for eks. Hege (av Helga) eller Terje (av Torgeir)! Det er dialektene som ofte lager nye og populære navn, ikke nynorsk eller bokmål, dermed blir et forbud mot dialektformer svært vanskelig å handtere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange navn ER jo opprinnelig dialektformer, for eks. Hege (av Helga) eller Terje (av Torgeir)! Det er dialektene som ofte lager nye og populære navn, ikke nynorsk eller bokmål, dermed blir et forbud mot dialektformer svært vanskelig å handtere.

 

 

Det jeg mente var at vi skal være takknemlige for at sms språket ikke har slått gjennomtil også å omfatte vanlig skriving i f.eks.debatt-innlegg,avisartikler,sportsreferater osv.

Sjøl jeg bruker av og til dialekt i tekstmeldinger,men mest for moro skyld.Det ville blitt mye kaos og frustrasjon hvis alle insisterte på å skrive på sin dialekt i f.eks avisdebatter.

 

Innholdet i det som skrives er det viktige,og da må alle skrive så folk forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Johan. Etternavnet mitt har jeg tatt fra dialekt uten problem (Tror faktisk jeg brukte det som argument)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Johan. Etternavnet mitt har jeg tatt fra dialekt uten problem (Tror faktisk jeg brukte det som argument)

 

Enkeltord og navn ,skrevet på dialekt er helt ok.Men ikke "lange" avhandlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.