Feil i bygdabok i arbeid

[Johan I. Borgos]

Sjølv er eg ikkje i tvil om at det er rett å normalisere skrivemåten av gamle namn, og då ut frå dagens rettskrivingsprinsipp og lokal uttale av namna. Eg er heller ikkje i tvil om at nolevande personar sjølv veit best kva dei heiter, og korleis namnet deira skal skrivast. Det største problemet blir overgangsperioden, folk fødde mellom 1850 og 1920, og med ulike namneformer i ulike kjelder.

 

Dette er etter mi meining ei svært god rettesnor for alle som skriver bygdebok, og temmelig lik den jeg sjøl har benytta i mine 25 år som bygdebokforfatter. Å bruke tilfeldige skriveformer som en prest med anna dialekt- og kulturbakgrunn førte i kirkeboka, blir en "falsk" presisjon som tilslører den fortidige virkeligheta. Et eksempel: I jente som blei født i Øksnes i 1740 blei døpt Birgithe. Neste prest konfirmerte henne som Berthe, og neste igjen vigde henne som Beret. Hun døde forøvrig som Birthe, etter å ha blitt mor under andre varianter av navnet. Hun skifta sjølsagt ikke navn for hver ny prest som kom, hun het det samme i alle år - Beret eller Berit, og blei i hvert fall aldri kalt Birgithe. Skriveformene for en rekke navn skifta med prestene - det var de som normerte navnene etter si mer eller mindre private rettskriving. Jeg har sett det som min jobb å komme bakom de tilfeldige skriveformene for å finne ut hva folk egentlig sa.

 

Med økte leseferdigheter utover 1800-tallet blei skriftbildet etter hvert like viktig som uttalen av navnet, da blei ulike skriftformer av samme navn etablert som sjølstendige navn, ikke bare blei Birgitte og Berit ulike navn, men det oppsto forskjell også mellom Birgitte og Bergitte. En bygdebokforfatter må ha oversikt også over slike kulturprosesser og ta hensyn til dem i teksten.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Og da skulle vel Ivar Aasen bli til Ivar Åsen. Det har jeg aldri sett i et skoleverk før.

Nei, her snakkar vi om eit person-namn som personen sjølv brukte; kronprinsen vår heiter også Haakon Magnus så vidt eg veit, men t.d. han med tilnamnet Den Gode skal skrivast Håkon.

[Jonas Jonsson]

Nei, her snakkar vi om eit person-namn som personen sjølv brukte; kronprinsen vår heiter også Haakon Magnus så vidt eg veit, men t.d. han med tilnamnet Den Gode skal skrivast Håkon.

 

Ein kan jo òg nemne at Ivar Aasen ville ha aa for å i landsmålet, men at dette ikkje slog gjennom. Men dette er vel heilt på sida av ordskiftet...

[Johan Arthur Hansen]

I Haugesund har vi Håkon den godesgt. og Haakonsvegen. Jeg velger også å bruke dobbel aa når navnet ble brukt slik. Ellers så har jeg normalisert de fleste navn. Har et lass med Kristoffer og Kristoffersson og tør ikke tenke på hvor vanskelig det skulle være å søke i mitt slektsprogram på de utallige variasjoner av dette navnet.

Mvh. Johan Arthur Hansen

[Bengt E Vesthagen Oslo]

Nei, her snakkar vi om eit person-namn som personen sjølv brukte; kronprinsen vår heiter også Haakon Magnus så vidt eg veit, men t.d. han med tilnamnet Den Gode skal skrivast Håkon.

Ifølge Ivar S. Ertesvåg i innlegg 49 er det pålegg å bruke normalisering av navn på historiske personer i skoleverket. Ivar Assen er vel en historisk person?

[Leif Biberg Kristensen]

Har et lass med Kristoffer og Kristoffersson og tør ikke tenke på hvor vanskelig det skulle være å søke i mitt slektsprogram på de utallige variasjoner av dette navnet.

 

Jeg løser det med å søke på '(Ch|K)risto(ph|ff?)ers', men så bruker jeg heller ikke noe hyllevareprogram :P

[Arild Kompelien]

Ifølge Ivar S. Ertesvåg i innlegg 49 er det pålegg å bruke normalisering av navn på historiske personer i skoleverket. Ivar Assen er vel en historisk person?

 

Selv blant de som vil normalisere er det vel nærmest enighet om å skille mellom fornavn og stedsnavn på den eine sida og slektsnavn på den andre sida. At de to første kan være gjenstand for normaliserng, mens folk kan skrive slektsnavnet sitt som de vil. Og Aasen er et slektsnavn, og når Ivar skreiv det slik er det ingen som vil røre ved det i dag. Man skal samtidig være klar over at Ivar Aasen brukte dansk skriftspråk, til og med i hans bok "Norsk Navnebog".

[Aase R Sæther - Gloppen]

Ifølge Ivar S. Ertesvåg i innlegg 49 er det pålegg å bruke normalisering av navn på historiske personer i skoleverket. Ivar Assen er vel en historisk person?

Ivar Assen har vel uansett aldri vore nokon aktuell skrivemåte.

[Helge Hålåsæter]

Ivar skriver at jeg blander sammen to ting. Jeg skrev at Poul Olsen 1838 blir til Pål Olsson 1837.

 

Nei, det er tre hendelser for samme person : fornavn forandres, patronym forandres og årstall er feil.

 

Det blir til sammen noe forandret.

[Helge Hålåsæter]

Ivar, hvor finner jeg pålegg om normalisering av historiske navn i skoleverket ?

Har aldri hørt om det. Google har heller ikke hørt om det.

[Johan Arthur Hansen]

Til Leif!

 

Hva skulle være hyllevareprogram og det som eventuelt ikke er det!

Mvh. Johan Arthur Hansen

[Ken V. Nordberg]

Jeg har bygdebøker fra hele landet, og alle disse ser ut til å være normalisert til en viss grad. Det må man nesten gjøre dersom kildegrunnlaget for dataene er bygget på mer enn en kilde. Ett par hundre år tilbake så er det nesten ikke en eneste kilde som er enig i hvordan navnet skrives. Jeg har sett forskjeller mellom ministerialboken og klokkerboken fra samme sognet. Når det da er snakk om bygdebøker som i mange tilfeller har ett spenn på over 300 år, så er det uhyrlig mange skriveformer av samme navnet ute og går. Jeg synes derfor ikke det er urimelig at en viss grad av normalisering må finne sted.

 

Bygdebokforfattere skulle kanskje gjøre det klart i bøkene sine. Sigurd Unneberg (Nøtterøy bygdebok) skriver for eksempel i innledningen: "Personnavn som er dannet av et fornavn har endelsen -son i middelalderen, -søn fra ca. 1520 til ca. 1700, senere -sen. Enkelte personnavn fra Bergs bok er brakt mer i overenstemmelse med skrevne kilder. For nyere tid har vi søkt og finne fran til den form vedkommende selv brukte."

 

Jeg synes normalisering er helt greit dersom forfatteren gir helt klart utrykt for hvordan den er brukt og i hvilken grad.

 

Selv har jeg ett slektsprogram (TMG) som tillater å registrere så mange navn man vil for en person, så jeg normaliserer bare "visningsnavnet", mens jeg registrerer alle navn nøyaktig slik de er skrevne i kildene. Det kan føre til at en person har 5-6 navn, men da får det bare være sånn.

[Knut Skorpen]

Pålegg vert vel feil, det er vel snakk om retningsliner: http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Rettskrivning_Ordboeker/Historiske_navn/Retningslinjer/

 

Retningslinene er ikkje heilt gode, etter mitt syn. Men det er ein annan diskusjon. Dei seier i alle fall Ivar Aasen.

 

Helge: Dersom nokon fann ei anna kjelde for namnet enn dåpslista, og namnet der var skrive "Paal", ville du då endre syn?

[Helge Hålåsæter]

Knut, Nå får du gi deg ! Jeg har ovenfor uttrykt at jeg ikke er imot normalisering, Men her dette gjelder, har det vært og er tradisjon for Olsen. Da skjærer det i øynene at det

blir vridd til Olsson, og ikke normalisert til det naturlige, Olsen.

[Helge Hålåsæter]

Olsson/Olsen kunne vel løses pålag som de gamle embetesmenn gjorde : Ols.

[Jonas Jonsson]

Ivar skriver at jeg blander sammen to ting. Jeg skrev at Poul Olsen 1838 blir til Pål Olsson 1837.

 

Nei, det er tre hendelser for samme person : fornavn forandres, patronym forandres og årstall er feil.

 

Det blir til sammen noe forandret.

 

Eg trur ikkje nokon vil ha feil årstal i ei bygdebok, vi er alle samde om det. Men du tek i miss når du seier at bygdebokforfattaren(e) brigdar fornamnet og farsnamnet. Pål, Poul og Paul og Olsen, Olsson og Olssøn er same namnet, berre stava på ulike vis. Det er først på 1900-talet vi har vorte så omhyggjelege med namna vi berer, dei fleste tòler ikkje eingong at folk legg trykk på feil staving i namna deira, då vert ein sett på plass med det første.

[Aase R Sæther - Gloppen]

 

Selv har jeg ett slektsprogram (TMG) som tillater å registrere så mange navn man vil for en person, så jeg normaliserer bare "visningsnavnet", mens jeg registrerer alle navn nøyaktig slik de er skrevne i kildene. Det kan føre til at en person har 5-6 navn, men da får det bare være sånn.

Det same gjer eg i Embla.

[Ivar S. Ertesvåg]

Ivar, hvor finner jeg pålegg om normalisering av historiske navn i skoleverket ?

Har aldri hørt om det. Google har heller ikke hørt om det.

Det vart vedteke Språknemnda (forløpar til Språkrådet) april og juni 1962.

Gjeldande retningslinjer, som er ein del oppmjuka i mellomtida, står på sidene til Norsk Språkråd.

Det var også ein artikkel om det i "Språknytt" nr.3/1988 - men no kan eg ikkje finne denne årgangen (ligg nok ikkje på nettet, ser det ut til.)

[Leif Biberg Kristensen]

Hva skulle være hyllevareprogram og det som eventuelt ikke er det!

 

Alt av ferdiglagde slektsprogram, både kjøpeprogram og frivare, er «hyllevare». Mitt hjemmesnekrede program er bygd over relasjonsdatabasen PostgreSQL og et tynt webgrensesnitt i PHP. Jeg har skrevet litt på norsk om programmet på sida om Solumslekt, og en kort introduksjon på engelsk i bloggen min Me And My Database. Du finner lenker til en utvidet beskrivelse på engelsk på begge stedene.

 

Her er et bilde av programmet i aksjon.

[Ivar S. Ertesvåg]

Om Ivar Aasen: I kyrkjeboka http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15957&idx_id=15957&uid=ny&idx_side=-160 (nr. 3 8.s.e.tr) er han døypt som "Iver Andreas", men skreiv sjølv Ivar det meste av livet. Kven var det som dreiv med "normalisering" her?

 

Det finst ei anekdote om at Ivar Aasen ville ha "å" for å-lyden i norsk. Men ikkje i sitt eige namn, for då vart det "Asen" når nokon gløymde ringen over a-en - og noko asen ville han ikkje vere.

[Litta]

Jeg løser det med å søke på '(Ch|K)risto(ph|ff?)ers', men så bruker jeg heller ikke noe hyllevareprogram :P

 

 

Jeg bruker å søke på 'risto' :D

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg bruker å søke på 'risto' :D

 

Det er faktisk det jeg også pleier å gjøre for enkelhets skyld. Dette var bare et eksempel på bruk av regulære uttrykk, som jeg ikke vet om er implementert i noe standard slektsprogram.

[Johan Arthur Hansen]

Alt av ferdiglagde slektsprogram, både kjøpeprogram og frivare, er «hyllevare». Mitt hjemmesnekrede program er bygd over relasjonsdatabasen PostgreSQL og et tynt webgrensesnitt i PHP. Jeg har skrevet litt på norsk om programmet på sida om Solumslekt, og en kort introduksjon på engelsk i bloggen min Me And My Database. Du finner lenker til en utvidet beskrivelse på engelsk på begge stedene.

 

Her er et bilde av programmet i aksjon.

 

Da er det fint at du trives med ditt hjemmesnekrede program. Jeg trives veldig godt med mitt hyllevareprogram, med de mangler det måtte være på det.

Mvh. Johan Arthur Hansen

[Leif Biberg Kristensen]

Da er det fint at du trives med ditt hjemmesnekrede program. Jeg trives veldig godt med mitt hyllevareprogram, med de mangler det måtte være på det.

 

Ja hver sin lyst :D

[Knut Skorpen]

Knut, Nå får du gi deg

Jada, eg skal gi meg! Vi er altså samde om at Paal/Povel/Poul kan normaliserast til Pål, mens vi er usamde om Olsen/Oluffsøn skal normaliserst til Olson eller Olsen.

Når det gjelder fødselsåret, er eg samd med deg - det skal ikkje forandrast.