Gå til innhold
Arkivverket
Trond Arild Hansen

Peder Engerdalen

Recommended Posts

Trond Arild Hansen

I min andre hjembygd Engerdal skal den første oppsitter ha vært en ved navn Peder.

 

Legger ved en avskrift av den første skyldsetning av Engerdalen (hentet fra bygdebok for Engerdal, bind I - side 187):

 

Kongelig Mayts Allernaadigst tilforordnede Sorenskrifver ofver Sollør og Øster-

dallen Bendix Heide, Samt Semming Nielsen Haarset, Tore Simendsen Berset, Sem-

ming Erichsen Berger, Olle Arnesen ibdm., Erich Berset og Knud Olsen ibdm.,

Edsorne LaugRettis mend udj øfre Ringdallens Annex I Aamodz Prestegield I

bemte Østerdallen, kiendis og vitterl.giør, at Anno Christy 1705 d. 2 Octobr. vare

min Fuldmegtig Effter Kongl. Mayts Foget velfornemme mand Sinr. Christian Juels

andordnig, paa dend pladz Engerdallen kaldendes, beliggende: Imellem bemte. Ring-

dallen og Trydsel Annex, ungeferlig 7 Miele fra bøyden udj hans Kongl. Mayts Ald-

minding, hvor tilforn skal hafve veret en Rødnings Pladz og af en opsider beboet,

der formedelst paakommende Krig og Feyde hafver veret foraarsaget sig derfra at

begifve, effter som samme pladz paa dend Østere side Iche langt fra Sverig er be-

liggende, ofver verende udj Kongl. Mayts Foget velfornemme mand Sinr. Christian

Juels forfal, bøyde Lensmanden velagte Jachob Larsen Søerhøyden, tilligemed op-

siderne paa samme pladz, Erich Svendsen Berger, Lars Halsten. Møem, som af forige

Foget nu sal. Jens Heide er tillat sig her at nedsette-.

Hvorda forbemte Foges Fuldmegtig, til Allerhøystbemte hans Kongl. Mayts

Interesses Iagt tagend, vare begierende besigtelse og grandskning paa denne pladz,

og hvad der kand vere opRødet, Effter som dend for hend skal hafve veret beboet,

ha haver vj og samme Plads taget udj Øyensiun hvor nogle smaa støcher agerland

befindes at vere opRødet, hvorpaa saaes allene 9 Eller 10 skepper Korn, og fast Iche

videre til agerland kan opRødes Og tilmed, langt tilfeldz beliggende, hvor Iche aar-

lig Korn kand voxe, uden aaringene ere des bedre, saa dend forige Rødning og

bygning, som der hafve veret komme dennem Iche til nogen nøtte, efftersom

alting er som ødemarch og derforuden lidet Eng til, uden allene myre slaatter, der

Iche videre, enda andet og hver tredie aar, kand slaaes og høstes, og saa fremt at

dese forbemte opsidere paa samme Pladz Sig skal kunde ernere, der Iche paa anden

maade skee kand, end ved Chreaturer, Effter som iche befindes, hverchen til saug-

tømmer eller braade land, saa er samme pladz til udrast nembl. Søer Effter,

dend Øye Hegger Riset, til setter boel sampt nordeffter en half mil og Vest effter

en mil og Øst effter Intil det svendske Raa imodtager, saa som samme udvisning

Iche kommer nogen af de øfrige Almue til fornermelse paa deris fidske eller dyre

veyde, Ellers føder og underholder bemte opsidere paa samme Pladz til 13 støcher

Stort Fee, sampt af søfver og gieder 24 Støcher, med 2 hester og naar de bemte Øe

Hegger Riset kand faa opRøddet, saa andleger de og vel flere Chreaturer, hvor ved

de da des bedre kan Subsistere, Effter hvilchen grandskning, vj samme pladz Iche

høyere kunde legge og Taxere end som for 2de skind, hans Kongl. Mayts at vere

tilhørende, hvor effter alle paabudne Rettigheder fra nytaars dagen førstkomende

udredes bøer og saaledes at Continuere, og udj øfrige maader hafver de at holde sig

laugen effterretl. Des til bekrefftelse under vores forseiglinger, Tempore et Loco

ut Supra.

 

Bendix Hejde (7 segl.)

 

Denne Peder skal ha hatt '40 støcher Fæe', som dermed ikke må bety bare storfe. Han er ellers ikke (så vidt jeg kan se) nevnt i lensregnskapene. Han måtte i følge samme bygdebok 'sig derfra begifve, formedelst krig og feyde'. Ut fra tradisjonen om at han skal ha vært fra Idre i Sverige, kan Gyldenløvefeiden 1675-78 være ett aktuelt tidsrom.

 

En ordveksling mellom Tryslinger og Rendøler i anledning dette fins her:

 

http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/28918/91

 

Er det noen som har gjort seg tanker om hvem han var? Kan det være slektskap til de senere oppsitterne?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.