Gå til innhold
Arkivverket
Anders J. Moen

Niels Jakobson Høegh - Borgermester i Stavanger

Recommended Posts

Anders J. Moen

Er det noen som kjenner opphavet til denne mannen:

 

Niels Jakobson Høegh som var borgermester i Stavanger 15.08.1622.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Er det noen som kjenner opphavet til denne mannen:

 

Niels Jakobson Høegh som var borgermester i Stavanger 15.08.1622.

 

Slektstavler på nettet skal man være forsiktig med å stole på - men du kan jo sjekke om du finner noe relevant her: Høgh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
arne kvitrud

Jeg har ikke svar på ditt spørsmål, men det jeg har på Nils Høg i mine filer r:

 

Nils Jakopsen Høg ble sorenskriver på Jæren om lag 1603 og borgermester i Stavanger i 1622 (Rostrup med flere, 2001, side 47). Han var fortsatt sorenskriver 10.3.1620 (NRA, Kildeskriftavdelingen – avskrift).

 

Nils Høg betalte ikke leidang i årene til og med 1606-07, men i 1607-08, 1608-09 og 1613-16 (langt nede på lista mellom Willom Barkeland og Oluf Kjellsen – nær Torvet?) - 1616-1618 (lengre nede i lista mellom presten Lauritz gård og Jakop snekker), men ikke i 1618-19/1619-20.

 

13.10.1609 (SBA, Kiellands samlinger pakke 2 og NRA, Kjeldeskriftavdelingen - regeste) eide Peder Hanssen en grunn nedenfor grunnen til Jesper baker. Her sto to gamle hus som Peder Hanssen solgte til borger Nils Høg for ni riksdaler. Nils Høg kunne fritt rive dem eller mot årlig grunnleie reparere og benytte dem. 15.10.1609 (NRA, Kildeskriftavdelingen – regeste) hadde Peder Hanssen pantsatt eiendommen til kongen. 4.7.1612 hadde han ikke levert sine atkomstbrev fra seg, men Nils Høg skulle likevel betale grunnleien til kongen.

 

13.9.1613 (Brandrud, 1901, side 475) leide Nils Jakopsen Høg en grunn på Grimsåkeren mellom Annikens - enka til Jon Østensen - huset som Lauritz Brorsen bor i på den ene side, og Kristen skredders hus på den andre siden. I lengde fra øvre gate til den andre gate 31 norske alen og 21 norske alen fra nedre gate til ut på sjøen. I bredde over og nedenfor 15,5 norske alen. 40 skilling danske i grunnleie. Gjertrud i Vikedal skal ha leien i sin levetid.

Omkring 1620 (Hodne, 1986, side 73) leide Nils Høg en av domkapitlets grunner på Grimsakeren. Leien ble ikke oppgitt, da den ble gitt til Gjertrud. Så Nils Høg hadde da to tomter på Straen.

 

9.11.1614 (SBA; Kiellands samlinger pakke 2) var Nils Høg og Jesper baker naboer. Høgh hadde bygget et hus og for en tid siden kjøpt av Jesper baker en hageplass. 22.4.1616 (Kiellands samlinger pakke 2) var Jesper baker og Nils Høg fortsatt naboer. Han hadde for en tid siden kjøpt en hageplass av Jesper. Høg hadde bygget et hus.

 

25.11.1614 (Brandrud, 1901, side 477-478) laget domkapitlet et åpent brev. Povel Hanssen og hans formann hadde brukt en av kapitelets grunner på Grimsåkeren. Povel Hanssen hadde latt lagmannen Povel Lett nedlegge et bolverk hvor det allerede var atskillige hus og bygninger. Povel Lett fikk leie en del av den øvre grunn og innhegnet åker. Povel Lett skal bruke og beholde begge grunnene. Den øvre grunn strekker seg i lengde øst og vest fra nedre gate og til den øvre vei 76 norske alen. I lengde på den nedre grunn nedenfor gaten og i øst ut på sjøen til det ytterste bolverk 21 norske alen. Bredden på begge grunner langs gaten i sør og nord fra borgermesteren (Søfren Jenssen eller Nils Høg??) planke og grunn nord på er 34,5 norske alen. Grunnleie 6 riksmark.

 

Nils Høg betalte grunnleie til kongen i 1615-18 (han er ført aller sist i listene og etter Gregers Aslaksen), i 1619-20 (mellom Gregers Aslaksen og presten Jens) i 1620-22 (Kiellands samlinger pakke 3). Han betalte 24 skilling, men ikke i årene 1622-24. Han betaler igjen 24 skilling i 1624-26. I 1629-31 var det Niels Skauboe som betalte grunnleie for Sinklegården.

 

12.10.1622 (Erichsen, 1903, side 95) makeskiftet Anne Ollertsdatter - enka etter Eilert Brynning, sitt hus og tomt med borgermester Nils Høg (og hans hustru Kirsten Kristensdatter iht Kielland samlinger pakke 2). Hennes eiendom var en ”fri frels” odelsgrunn. Nils Høg avhendet sitt hus. Nils Høg hadde flere eiendommer, og en er ikke her presis med hensyn til hvilken dette var.

 

12-31.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109-110) var det strid om grensene mellom eiendommene til Willum Jonsen og borgermester Nils Høgs odelsgrunn. Willum Jonsen betalte for en del av Nils Høgs tomt. Eiendommen grenset til den nedre gate.

 

I 1617-23 betalte Nils Høg i tillegg 22 skilling i grunnleie for Sinklegården. Den er ført rett etter Niels Høgs øvrige eiendommer – naboeiendom? Han mangler fra lista 1623-24. I 1627-28 betaler han igjen grunnleie for Sinklegården – nå 32 skilling. I 1628-29 er det 22 skilling. Fra 1629-30 er det Nils Skaubo som betaler grunnleien for Zinklegården. I 1629-31 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Nils Skaubo 22 skilling i grunnleie til kongen for Zinklegrunnen. 28.7.1635 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 187) tilbød Nils Høg på egne og medarvingers vegne en grunn som han tidligere hadde bodd på, og en hagegrunn som ble kalt for Sinklegården til salgs. Bærheim (1957 – Dreyer mappen) plasserte Sinklegården ved Breiavatnet.

 

5.4 1628 (Gundersen, 1953, side 32) leide Nils Høg to eiendommer av Bjørn Melle.

 

28.3.1634 (Erichsen, 1903, side 185 og Kielland samlinger, pakke 2, legg 3) lot Søfren Pedersen (Godtzen) lese et skjøte og kjøpebrev fra Anne Hansdatter – enka etter borgermester Nils Høg på en hagegrunn i Østervåg som avdøde Kristen Gundersen hadde hatt før. Anne Hansdatter hadde arvet denne.

 

6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 497-498) fikk Nils Høg domkapitelets brev på en grunn opp mot Kristen Gundersens barns sjøgrunn.

 

24.9.1638 (Gundersen, 1953, sude 53) var Anne enke etter Nils Høg.

 

11.8.1659 (SBA; Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) var det skifte etter Niels Høgs enke Anne Hansdatter.

 

22.11.1666 (Gundersen, 1953, side 74 og SBA, Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) hadde gullsmed Gabriel Jokkumsen Kirsebom kjøpt avdøde Niels Høgs grunn. Hans nabo var Lauritz Jensen Klokker, som Asbjørn Snare hadde hatt tidligere.

 

Før 7.2.1665 (NRA, Rentekammeret, Kammerkanselliet, Kongeskjøter, Skjøtebok Oo 1661-1669) betalte borgermester Nils Høg grunnleie til Utstein kloster på en liten grunn 6 skilling.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anders J. Moen

Takk for det Arne! Sent svar, men slektforskningen har ligget brakk en stund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.