Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Sliper

[#222] Endringer av opprinnelige navn i digitale baser

Recommended Posts

Gjest Jan Sliper

Kan noen begrunne hvorfor opprinnelige navn skrevet i folketellinger ofte blir endret til nyere skrivmåte. F.eks ble navnet Røraas, ifølge lokalhistorikeren J. Prytz, skrevet slik helt til fram til 1878 da det ble endret til Røros. Ved overføringer til digitale baser er dette navnet ofte blitt omgjort til Røros, på tross av at navnet har vært Røraas siden 1610. Lignende eksempler finnes også for gårdsnavn, etternavn og fornavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

I dei kjeldene som Digitalarkivet, Historisk institutt eller Teleslekt sjøl har vore ansvarleg for innskriving, er ingenting blitt forandra. I 1801 og 1865 er Røros skrive Røraas, i 1900 Røros.Når Røros er nemn som fødestad, er det derimot noko varierande skrivemåte. Somme stader står der Røros, andre Røraas. Eg kan diverre ikkje sjekka mot originalen, men eg kjenner meg nokså trygg på at det ikkje har skjedd noko forandring under innskriving. Sjøl om det offisielle namnet framleis var Røraas, har nok ein del manntalaførarar likevel skrive Røros.Når det gjeld gardsnamn, etternamn og førenamn har det ikkje vore noko bevisst standardisering. At eit og anna namn er blitt skrive feil er noko heilt anna. Ei anna sak er at stavemåtar på namn ikkje hadde festa seg på 1800-talet. Ein og same person/gard kan vera skrive på fleire måtar i ymse kjelder.Men igjen, det har ikkje skjedd noko bevisst forandring av informasjon under innskriving.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sliper

Når jeg tok fram navnet Røros som ett eksempel var det for at jeg fant dette skrevet i Digitalarkivet: Manntall 1663-66 bd26MT60. Lenke kopi fra Digitalarkivet:2017 305 Indherred orprovsti Holtaalens gield Gaarde som ligger omkring Røros jernverck 1664 Gaarde Røros 6 mar k laugJeg synes at dette ligner litt på ”hummer og kanari”, men denne siden er vel kanskje en side under bearbeidelse, som jeg egentlig ikke burde ha vært inne på ennå?Imidlertid kan jeg ikke skjønne at det skal stå Røros jernverck i orginalen. Røraas kaaber werckis tror jeg nok er nærmere den originale skrivemåte som ble brukt i folketellinga for 1701.Omskrivninger i Digitalarkivet sine folketellinglister har jeg ikke sett så mange av, men desverre er det mange andre aktører som ikke er så flinke. Jeg tar med noen få eksempler som jeg selv har funnet, fornavn: Kield til Kjell, Joen er omgjort til Jon, Thron eller Troen til Tron, Maritte til Marit, Beritte til Berit, Friedrich til Fredrik. For etternavn; Kieldsberg til Kjelsberg, Spel til Spell, Jembt til Jamt, Svarts til Svart, Sort eller Schwartz. Kildene for originale navn er noen kirkebøker i Sør-Trøndelag, og for de omskrevne navn, diverse baser og bygdebøker. Jeg skjønner at slik omskriving gjøres for å fornye skrivemåten, men dette kan ikke være riktig så lenge tilsvarende bokstaver finnes i det norske alfabet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt Frank

En liten kommentar til siste innlegg: Jeg har ikke lang erfaring med avskrifter av kirkebøker, men har dog måttet erfare at navn/stedsnavn ble skrevet en gang slik og en gang sånn. Ikke bare at det kan være meget vanskelig å tyde en skrift, men også at navn/stedsnavn ble skrevet på forskjellig måte - en gang "e", en annen gang "æ". At de utlagte kilder følger originalene, finner jeg riktig - selv om en ved registrering noen ganger må fastslå at originalen ikke er feilfri. Dette temaet har vært diskutert tidligere.Jeg har selv også flere ganger funnet at både navn og stedsnavn er blitt forskjellig skrevet i kirkebøker og f.eks. bygdebøker. Noen ganger ble vel navn også skrevet slik de ble uttalt i de ymse dialektene. Men vi bør ikke glemme at det er mennesker som har notert disse navn/stedsnavn - mennesker som ikke hadde "automatisk korrektur" installert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldrvoll

Som det står forholdsvis tydleg på 1660-sida: Materialet er ikkje korrekturlese og eignar seg av den grunn ekstraordinært dårleg for ein debatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Sliper

Jeg beklager dersom jeg har fornærmet noen som har med Digitalarkivet sine sider å gjøre, det var virkelig ikke meningen. De gjør en utmerket jobb som mange kan ha glede av. Til min unnskyldning vil jeg si at jeg aldri har brukt 1660 søkeside ved å gå via Digitalverkets hovedside, men kun ved å gå direkte inn på søkersiden - en adresse som jeg har fått fra andre. Jeg har derfor mistet vesentlig info og beklager igjen min handlemåte. Med dette avslutter jeg temaet fra min side idet jeg heretter håper å finne færre endringer av stedsnavn, gårdsnavn og av mine forfedres originale navn, i så vel digitale baser som i bygdebøker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Ingen er fornærma og ingen grunn til å be om orsaking.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.