Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tor Andersen

[#784] Vigde i Bergen

Recommended Posts

Gjest Tor Andersen

I denne basen er postene 23232 og 28136 helt like bortsett fra at alder er skrevet som hhv 79 vs 1879 og 87 vs 1887.Bør en oppføring slettes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Svaret er ja, den bør slettast. Men eg er ikkje sikkert på at det blir gjort. For det første må me i tilfelle kontrollera mot kyrkjeboka at vigselen ikkje er skriven to gonger der. Dinest må heile basen regenererast. Eg trur vel ikkje det er verdt det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Dobbelføring av vielser i Bergen skyldes at det i perioder er skrevet parallelt, f. eks. de første årene er vigde i Johanneskirken også ført i Domkirkens kirkebok, og tilsvarende kan man oppleve at Sandvikskirken (som de første årene lå under Korskirken) har registrert vielser som også står i Korskirkens.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Larsen

Gravlagde i Bergen = Døde i Bergen? Hvorfor er tittelen på listen over kirkebøker ikke lik tittelen i den listen vi søker i?Det er nok en del dobbeltføringer i originalen, ja, for mine to, som jeg mener er den samme, er ganske ulike. De ble gravlagd i Nykirken:41835 Giertrud Magers Commerceraad Thormøhlens velædle fr Nov 22 1719 og34412 Thormøhlen k frue begraven udj Nyekiercken, ringed Nov 22 1719Om førstnevnte står det forresten under Adresse: i sal.Bastian Reimers murede grafsted u.cho. Hva betyr u. cho?Jeg finner forresten at ovennevntes svigersønn Batian Reymers er begravd i Bergen 15 Des 1699. Men i en annen kilde står det at han døde i Bremen 1699. Var det mulg å frakte liket til Bergen, eller er dette feil i den andre kilden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

"u. cho" skal nok her bety den meget fornemme gravplassen under koret.Grunnen til dobbelføring i så gammel tid kan være at man passet på kirkens rettigheter. Det samme liket kunne bli gravlagt to ganger. Dersom avdøde var hjemme gørende f. eks. i Nykirkesoknet skulle liket først bli satt ned Nykirken, og da skulle det betales fulle avgifter. Men hadde denne familien familiegravsted i en annen kirke, kunne liket deretter bli fraktet dit, hvor det da måtte betales nye avgifter. Til gjengjeld ville man da bli innført i begge kirkebøkene. (Det ble for øvrig også registrert om man brukte kirkeklokkene for å ringe for et lik fra et annet sokn. Et virkelig fornemt lik skulle det ringes for fra alle byens kirkeklokker - dyrt, men stilfullt.)Når det gjelder Bastian Reimers så ble hans lik ifølge de bergenske kilder satt ned i koret i Nykirken 15. desember 1699. Det var nok teoretisk mulig å frakte et lik fra Bremen til Bergen, men det var neppe i overensstemmelse med datidens lover og regler, som satte grenser for hvor lenge et lik kunne stå over jorden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.