[#813] Hva innebærer det å ha borgerbrev?

[Gjest Else Reither]

I oversikten over Borgarbrev i Bergen 1866 - 1916 står min oldemor Ingborg Marie Reither oppført to ganger - først September 14 1903, og under merknad står det: Ops. 29/9 1904. Så finner jeg det samme fra Februar 25 1907, Ops. 25/11-07. Hva innebærer for det første borgerbrev, og hva betyr Ops.? Oppsagt? Under Stilling står det Handel i begge linjer, så jeg har en mistanke om at en må ha borgerbrev for å drive handel, men jeg forstår antakelig ikke de fulle implikasjonene her. For hvorfor skulle man si opp et borgerbrev? Måtte man betale en løpende avgift, sånn at det bare var vits i opprettholde borgerskapet i den tiden en eventuelt virkelig drev handel? Skulle derfor gjerne visst litt mer om hvilke retter og plikter som følger med borgerbrevet.Med vennlig hilsenElse Reither

[Gjest Yngve Nedrebø]

Handels-, skipper- eller håndverksborgerskap kunne av en bys myndigheter tildeles personer som avla ed til Kongen og byens myndigheter, samt dokumenterte at de var kvalifisert etter de krav lover og regelverk satte. For handelsborgerskap var det krav om regnskapsføring m.m. Reglene er naturlig nok endret mange ganger.Når borgeren var godkjent og hadde betalt sine avgifter, ble han ført inn i borgerboken, og han fikk seg utstedt et borgerbrev som bevis på sine rettigheter.I Bergen var det et krav at borgeren skulle være bosatt der i byen, men det var et krav som slett ikke ble etterlevd. Man kunne ha borgerskap bare i en by om gangen. Når man derfor ville flytte til en annen by, og ta borgerskap der, ville man måtte oppsi borgerskapet.En del av de handlende hadde borgerskap bare i korte perioder, f. eks. i forbindelse med marked etc.Ved Statsarkivet i Bergen har vi oversikter over handels- og håndverksbrev like opp til 1980 (fra Bergen politikammers arkiv.) Den som hadde borgerskap måtte betale avgift for å holde på sine retter/privilegier.