Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sissil Bruun Sørensen

[#1087] Ufortjent

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg har "oppdaget" opprinnelsen til ordet ufortjent/fortjent, og fikk så lyst til å dele min "oppdagelse" med andre som benytter gamle kilder.Ordet ble benyttet i gamle tingprotokoller som w-fortiened - altså om en vare man hadde tilegnet seg, men som man ikke hadde betalt tiende av. Fortiened ble dermed all produksjon man hadde betalt tiende av. Med dagens skatte- og avgiftsnivå skulle vel dermed det meste av vanlige menneskers materielle goder være vel fortjent :-)Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg trur diverre du tek feil når det gjeld opphavet til "fortiene/fortjene". Så vidt eg veit kjem skatten "ti-ende" av talordet ti, altså tiendepart. Medan "fortiene" kjem av "tene" (gno: þéna/þóna) som mellom anna tyder: "arbeide for noko til løn, fortene noko" og "fortene, vere verd" (jfr. Leiv Heggstad m.fl. "Norrøn ordbok")

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Dersom ordet har norrønt opphav, må det jo være eldre enn tienden. Men det ble ihvertfall benyttet som "ikke betalt tiende av" i tingprotokoller fra 1690-årene:"... hafuer om rejst och opkiøbt af almuen w-fortiendet fish, ....""....saa befindis der dog af samme Korn at vere u-fortiendet = 9 5/6 td hafre och 1 1/2 td biug."Det var kirkens representant, som reiste disse søksmålene for å få inn tienden. (I den siste saken hadde vedkommende betalt tiende, men presten klarte å føre vitner på at han hadde produsert mer korn enn han hadde betalt tiende for).Ble ordet brukt med begge stavelsene i norrøne tekster?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Her er det snakk om to ulike ord som ikkje har noko med kvarandre å gjere. Eg ser ingen samanheng mellom "u-fortiendet" og "ufortjent/fortjent". Det eine tyder nok det du skriv; det andre det eg skreiv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Du har nok rett i at dette er to forskjellige ord. Jeg ser imidlertid sammenhengen mellom disse ordene, og selv om jeg regner med at du har rett, er jeg fremdeles åpen for at de kan ha et felles utgangspunkt.(Var det noen som sa at jeg var sta, og ikke kan akseptere etablerte sannheter? Det må jeg nok bare innrømme!)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg er ikkje ute etter å ha rett. Men båe orda finst i norrønt. "Tiende" heiter der "tiund" og tyder: tiandepart og tiend. "Tienden" (gno: tiunda) tyder: gi tiende av - ta tiend av. "Ufortiendet vare" skulle då, som du òg meiner, tyde: Vare det ikkje er betalt tiende av (sameleis som "ufortolla vare" er vare det ikkje er betalt toll av). Det er med andre ord snakk om ein slags "skatt" og "skatteprosent", 10%."Fortjeneste" er vel slik sett å rekne for det motsette, noko man har opparbeidd seg - anten på godt eller vondt, "løn" eller "straff". Og ordet finst som "fortiene/fortient" mange plassar i dei tingbøkene eg har frå omlag 1660-1730.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg vet at du ikke var ute etter å ha rett, men du klarte bare ikke helt å overbevise meg. Det har du imidlertid gjort nå. Du skjønner, jeg er av den typen som spør "hvorfor?" helt til jeg forstår noe fullt ut (m.a.o. masekopp og læreres skrekk). Derfor setter jeg veldig stor pris på en grundig og utfyllende forklaring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg kjenner meg att. Det er rett å krevje eit grundig svar. Eg ville gjort det same sjølv. Når eg ikkje gav det alt med ein gong, var det avdi eg ikkje visste kor mykje som måtte til for å overtyde deg. Vonar vi no er samde om dette òg. Men det er alltid morosamt å granske orda og språket."Norrøn ordbok" fekk eg i gåve for nokre år sidan, men trudde aldri eg skulle få bruk for den. Kva skulle eg med den? Men ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Norrøn ordbok har jeg et eller annet sted selv, etter et studium i filogi grunnfag i ungdommen. Dessuten har jeg en mengde norrøn litteratur - kanskje det er på tide å finne det fram igjen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Hadde kanskje ikkje vore så dumt. Dei gamle språk- og namne-granskarane gjorde eit fenomenalt arbeide. Medan vi i dag sit med PC, sat dei med lappar. Likevel fekk dei fram bøker som framleis er viktige, både Rygh og He(æ)g(g)stad m.fl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.