Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bjørn Skogli

[#1292] Innflyttede og Utflyttede i kirkebøkene

Recommended Posts

Gjest Bjørn Skogli

Jeg er litt overrasket over hvor "magre" spaltene "Innflyttede", og for den saks skyld "Utflyttede", er i kirkebøkene i forhold til de bevegelsene jeg ellers har inntrykk av at folk har foretatt seg. For meg virker det som om dette er opptegnelser som, hvis de er ført, kun er formaliteter f. eks. for å kunne få utført kirkelige handlinger der man kommer. Jeg har et eksempel på en svensk kvinne som bodde i N. Eiker ved FT 1875. Den 6. oktober 1877 føres hun plutselig inn som innflyttet, dagen etter, 7. oktober 1877 gifter hun seg. Det finnes flere slike eksempler. Det virker likevel som om det mest normale er at flytting ikke føres inn.Er det noen som kan kaste et klarhetens lys over dette?Hilsen Bjørn :-{

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Den innelandske passtvangen i Norge ble opphevet våren 1860. Etter dette tidspunktet var det ingen som kunne kreve at man la fram attest i forbindelse med flytting. Og da var det langt færre som tok turen til prestekontoret for å få med seg attesten.De som fortsatt kunne ha behov for attest var ugifte i gifteferdig alder, for å kunne dokumentere at de var ubundet av ekteskapsløfte på stedet de forlot, og derfor er det ofte attestene blir produsert i forbindelse med forestående bryllup.Som eksempel kan man gi et utvandrerfølge fra Førde i Sunnfjord sist på 1860-tallet, der 8 fikk presteattest, og der 80 gikk i land i Quebec.Min egen erfaring er at man også før 1860 langt fra var i nærheten av å få registrert 100%. Spesielt flyttere over korte distanser, f.eks. til naboprestegjeld, synes åa ha latt være å skaffe seg attest. De var sannsynligvis allerede kjente på sitt nye hjemsted, og ingen ville spørre om attest.Registrering av innenlandsk flytting kom egentlig ikke igang igjen før i 1900, med protokollene for registrering av flytting inn- og ut av fattigkommunen. De protokollene skulle føres fram til 1943, da de ble erstattet av folkeregistre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Etter det jeg kan se, har ikke inn- og utflyttede hatt egne innføringer i kirkebøkene i mer enn noen få tiår før passtvangen ble opphevet. Var det andre enn prestene som førte "flyttelister" før det?Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Listene i kirkebøkene over inn- og utflytting (til- og avgang) introduseres med skjemaene til kirkebøker etter reskript i 1812, tatt i bruk i 1816 i Bergen stift, litt tidligere enkelte andre steder.Enkelte prester har ført lister i sine bøker også tidligere, politimestrene skulle føre flytteprotokoller etter reskript 1811, enkelte futer har på eget initiativ ført lister over personer som flyttet, og etter politiforordningen for Bergen tidlig på 1700-tallet skulle flytterne melde seg for politimesteren ved ankomst, men vi har ikke bavart protokoller over dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Oddleif Lian har skrevet en artikkel om attester og andre kilder om flytting i prestearkivene. Vi har lagt den ut under hjemmesiden til Statsarkivet i Bergen: http://digitalarkivet.uib.no/sab/flytting.htmDer blir det gjort utførlig rede for regler og praksis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Skogli

Hjertelig takk, Nedrebø! Dette var masse nyttige opplysninger.Hilsen Bjørn :-{

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.