Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kari Larsen

[#1403] Folketelling i Bergen 1912 og Adressebøker

Recommended Posts

Gjest Kari Larsen

Jeg har nettopp besøkt Statsarkivet i Bergen, og mener jeg slo opp på en datautskrift for Folketellingen i Bergen i 1912. Men den finner jeg ikke på Digitalarkivet. Er det mulig å få den inn her?Går det an å slå opp på Ingrid Augusta (Olsen) Langlo født ca. 1882 i Strinden, Sør-Trøndelag, gift med Nils Haugen?Finnes det adressebøker for Bergen på Statsarkivet i Bergen og/eller andre steder? For hvilke perioder i så fall?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Aune

Biblioteket i Bergen har en del adressebøker fra 1900 og nyere. Se på linken nedenfor. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Til 1912-tellingen først. Denne tellingen er ikke tatt opp etter Statistikkloven, og har derfor hatt 60 års sperregrense, m.a.o. den har vært i åpen bruk siden 1972. Vi har dataregistrert den, og har laget alfabetiske registre m.m. til bruk for vår lesesal. Men Dtattilsynet vil ha problemer med at vi legger ut på nettet en database med såvidt mange fortsatt levende personer, derfor blir den liggende på vår egen server i minst 10-15 år til.Ingrid Augusta Langlo, født 3. desember 1882 i Strinden(?), bankassistent, var flyttet til Bergen 13. januar 1892 sammen med faren Bastian O. Langlo, født 2. oktober 1850 i "Stranden, Søndmøre". Han var forvalter på Pleiestiftelsen No. 1 i Kalfarveien 31.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Larsen

Takk for nyttig informasjon både om det strenge Datatilsyn, min farmor og om adressebøkene! Skal studere dette nærmere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Larsen

Det blir jo strevsomt for dere, da. Men hvis det finnes dataregistrert, vil jeg gjerne vite når Inger Augusta Langlo, (som var søster av min farmor, Borghild Olea Langlo, gift Olsen) døde. Det må være mellom 1912 og 1924, antar jeg. Hun var da gift med Nils Haugen, tror jeg, for det var han som fikk hennes arv etter Bastian i 1924. De hadde barna Inger og Harald, som må være mine tremenninger.Men hvor bodde Bastian og Ingrid Augusta - på pleiestiftelsen? Finnes info om pleiestiftelsen som kan vedrøre han? Og hvorfor het pleiestiftelsen (for spedalske?) No. 1? Det var visst en tilsvarende på Reitgjerdet også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Om du ser i FT 1900, vil du finne at dei i alle høve budde på adressa til Pl.s. No 1. Det er jo ein stor eigedom med fleire hus, så akkurat i kva hus dei budde, veit eg ikkje.Eg er heller ikkje heilt sikker på kvifor Pleiestiftelsen vart kalla "No 1", men det heng truleg saman med at det på den tida vart bygd tre slike: ein i Bergen, ein i Molde og ein i Trondheim - jfr. følgjande avsnitt frå min artikkel "Dr. Hansen og hans basill" (http://home.online.no/~fndbred/hansen.htm):"NYE SYKEHUSOmkring midten av forrige århundre steg antallet spedalske sterkt på Vestlandet. Det førte til opprettelsen av et nytt sykehus, Lungegårdens sykehus, med Danielssen som sjef. Det hadde plass til 84 pasienter. Men allerede julenatten 1853 brant hele bygningen ned og seks spedalske og en våkekone omkom. Hospitalet ble straks gjenoppbygget, denne gangen som en solid murbygning med plass til 85 pasienter.I 1856 foretok distriktslegene en telling over spedalske i Norge. Resultatet viste at det var nærmere 3.000 spedalske i Norge, av en befolkning på halvannen million; med andre ord hadde ca. to promille av befolkningen spedalskhet. Men det var på Vestlandet man fant de fleste. Der viste det seg at hele 25 promille var spedalske. Derfor var det påkrevd med flere sykehus.I 1857 ble Pleiestiftelsen for spedalske No 1 tatt i bruk som det tredje leprasykehuset i Bergen [i tillegg til St. Jørgen og Lungegaarden]. Dette var en toetasjers trebygning med to fløyer, beregnet for 280 spedalske - en av de største trebygninger i landet. Og den finnes fortsatt midt oppe i Kalfarbakken, hvor den i mange år huset Statens attføringsinstitutt.I tillegg til de tre sykehusene i Bergen, ble det også bygget pleiestiftelser for spedalske i Molde (Reknes) og i Trondheim (Reitgjerdet). Til sammen hadde disse fem sykehusene fra begynnelsen av 1860-årene ca. 1.000 sengeplasser for de knapt 2.700 leprapasientene som fantes i Norge på dette tidspunkt."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Ingrid Augusta Langlo giftet seg 7. november 1914 med Nils Kristian Mikal Haugen, bokholder født 1885.Da Bastian Olsen Langlo døde i 1924 var datteren Ingrid Augusta fortsatt i live, og gift med Nils Haugen.Ingrid Augusta Haugen døde 27. juli 1925, 42 år gammel, og etterlot seg enkemann Nils Haugen, og en datter Inger Elisabeth.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Larsen

Hjertelig tusen takk til både Bjørn Davidsen og Yngve Nedrebø!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.