Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Knut Bryn

[#1509] "nød godt af de reformertes privilegier"

Recommended Posts

Gjest Knut Bryn

I november 1748 fikk franskmannen Jean Etienne DECHEZAU borgerskap i Bergen. I borgerskapsdatabasen står det at han "nød godt af de reformertes privilegier". Etter det jeg har forstått, omfattet disse privilegiene bl.a. skattefrihet. Man kan sannelig lure på hvorfor de reformerte (calvinistene) fikk særskilt privilegier som ikke ble medlemmer av andre kirkesamfunn til del?Det jeg først og fremst lurer på, er imidlertid i hvilken grad de reformerte borgere i Bergen deltok i den norske kirkens aktiviteter. Giftet de reformerte seg i den vanlige kirkene og ble barna deres døpt der. Litt leting i kirkebokdatabasene gir ikke noe endelig svar, men jeg fant da i alle fall begravelsen av en Jores Wallis i 1719. Om ham står det "borger av den reformerte religion" og "(begravet) i k.g. uden sang og jordpaakastelse". Videre fant jeg under døpte i 1788: "Johanne Dandorff, konvertert fra reformert religion". Ble hun døpt eller ble bare denne konverteringen plassrt under døpte av praktiske årsaker?Det var mange "reformerte" skotter som kom til Norge så lenge disse privilegiene varte. Er det noen som vet om dette var den vanlige religionen i Skottland på denne tiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan ikke svare for forholdene i Skottland, men føler meg trygg på at de refererte privilegiene for innvandrere som konverterte til den evangelist-lutherske statskirke omfattet _alle_, ikke bare skotter, og ikke bare calvinister. Også innvandrere av katolsk religion, som de sveitsere og italienere som kom til Christiania på slutten av 1700-tallet, ble personlig reformerte (her eller i Danmark, eller i Nordtyskland) og nød delvis godt av skattefriheten som fulgte. De deltok i alle sammenhenger, antar jeg, i byens religiøre liv, kanskje med unntak av naddverden. I hvertfell i dåp, vielse og begravelse. Men de var "skapkatolikker", og dannet på 1840-tallet byens katolske menighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Minken

De reformertes privilegier var knyttet til retten til å slå seg ned i riket og retten til å utøve sin religion. Fra reformasjonen hadde Danmark-Norge strenge lovregler rettet mot andre religiøse trosretninger enn den lutherske. Kravet var at enhver utlending skulle overhøres i de rette trosartikler og love å overholde dem, hvis ikke måtte han forlate landet. Fra slutten av 1600-tallet ble regelverket oppmyket. Endringene ble drevet fram av behovet for utenlandsk ekspertise og arbeidskraft. Enkelte byer bl.a. Fredrikstad, fikk byprivilegier som garanterte religionsfrihet for alle som ville slå seg ned i byen med unntak av jøder og noen få kristne sekter. I 1685 ble det innført privilegier for medlemmer av den reformerte kirke som ga dem rett til å slå seg ned over alt i riket og drive ervervsvirksomhet. Privilegiene sikret de reformerte rett til å utøve sin religion og holde egne skoler. I skolene kunne de ta i mot lutherske barn for språkundervisning og opplæring i knipling, men det måtte "aldeles intet tales om den Reformerte Religion". …"de reformerede skal holde sig roligen for sig selv og ikke søge nogen til deres Religion directe eller indirecte at overtale; men om nogen sig hos dem til deres religions Antagelse frivillig angiver, da maae de ikke saadanne antage, men skal dem strax fra sig afvise." (Sitatene er hentet fra Confirmation på de Reformeredes privilegier av 1748 gjengitt i Smith: Kongelige Forordninger og aabne Breve).Jeg kjenner ikke til at verken reformerte eller personer som konverterte til luthersk religion fikk noen form for skattefrihet. Hvilke kildeopplysninger finnes på dette området? Innvandrere kunne bli fritatt for borgerplikter, men så vidt meg bekjent ikke på grunnlag av religionstilhørighet.Fremmedprivilegiene av 1748 ga katolikker rett til å oppholde seg i Norge, men ikke rett til religionsutøvelse. For katolske geistlige var regelverket svært restriktivt. De måtte ha særskilt kongelig bevilling for å kunne oppholde seg i riket. Bare ved utenlandske ambassader kunne de oppholde seg uten slik bevilling. For både reformerte og katolikker gjaldt en bestemmelse - innført ved kongelig dekret av 1690 - om at barn født i blandingsekteskap med lutheranere måtte oppdras i luthersk religion.Jeg har arbeidet spesielt med innvandrede glassblåsere som var katolikker eller reformerte. De giftet seg i den lutherske kirken og barna deres ble døpt der. De var imidlertid utestengt fra nattverden og ble begravet uten seremoni. I Eidsvoll prestegjeld ble katolske kvinner og norske kvinner som var gift med katolikker, nektet retten til kirkelig introduksjon etter fødsel. Denne praksisen ble endret ved at glassblåserne sjøl og kompaniets ledelse klaget til biskopen. Glassverksledelsen søkte og fikk kongelig tillatelse til å hente katolske prester på kortvarige besøksreiser til Norge slik at de katolske glassblåserne kunne motta nattverd. I glassverkenes arkiver (Riksarkivet, Privatarkiv nr. 1) er noen få slike besøk omtalt. Blant glassblåserne som kom til Norge på 1700-tallet, virker det som om katolsk religionstilhørighet døde ut med førstegenerasjonsinnvandrerne.Det er skrevet lite om religiøse minoriteter i Norge i tidlig nytid. Jeg vil være svært interessert i flere opplysninger fra kirkebøker om reformerte og katolikker, overgang til luthersk religion mv. E-post adresse: anne.minken@c2i.net

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Mange takk, Anne, for en interessant og grundig redegjørelse. De reformerte jeg tenkte på, konverterte slett ikke til den evangelisk-lutherske lære, men forble reformerte. Jeg holder for tiden på med noen skotske kjøpmenn som slo seg ned i Kristiansund like før byen fikk status som kjøpsted. Jeg har derfor funnet fram Kristiansund historie. Arne Odd Johnsen skriver der om de aktuelle privilegiene i bind II: Disse privilegiene ble utstedt, konfirmert og forbedret 11.april 1685, 23.april 1714, 4.juni 1717, 15.mai 1747 og 29.november 1748. det var kong Christian V's reformerte dronning Charlotte Amalie som av sympati for saken gikk i bresjen for at de reformerte skulle få disse privilegiene...[så fikk vi en plausibel forklaring på hvorfor de reformerte fikk spesialfordeler].De viktigste fordelene de reformerte skulle nyte godt av i danmark-Norge, er samlet i paragraf 21 og 22 i privilegiet av 15. mai 1747: "§21. Alle Reformerede, som sig hid ind i Kongens Riger og Lande vil begive, og sig i Kiøbstæderne nedsætte, bygge og boe, maae og skal de første 20 Aar for alle borgerlige og Byens Tynge, af hvad Bavn være kan (Told, Consumtion og Accise alene undtagen) aldeles være frie og forskaanede, og dog ikke desmindre have Frihed live ved Kgl. Undersaatter al borgerlig Næring, at bruge, og al Handel og Vandel med Kiøben, Sælgen, Manufacturer, Skibs-Parter og paa alle andre Maader at drive, og sig dermed ernære, som de bedst veed og kan.I paragraf 22 heter det videre at de hvis de reiser fra landet igjen innen 20 år, så skal de også slippe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det ble borte noe på veien: I paragraf 22 heter det videre at hvis de reiser fra landet igjen innen 20 år, så "maae de frit reise, og deres Midler herfra bortfløtte uden nogen 6te og 10de Penges Erlæggelse [hva nå det menes med det] eller ringeste Deels Formindskelse af deres Formue i nogen Maade, under hva Pretæxt og Navn det og være kunde"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Minken

Takk for kildeopplysningene. Jeg var ikke klar over at de reformertes privilegier også inneholdt direkte økonomiske særfordeler.Vet du noe om hvorvidt andregenerasjonsinnvandrerne i Kristiansund forble reformerte? Var giftermål med lutherske kvinner vanlig? Utvalget av ekteskapspartnere med samme religionstilhørighet var vel svært begrenset.Om reformerte geistlige i Norge på 1700-tallet har jeg funnet en opplysning i de norske glassverkenes korrespondanse. I et brev fra administrasjonen i Christiania til forvalter Calmeyer datert 19.8.1775 heter det: ” Skulde der i blandt Arbeiderne være nogen Reformerte, saa er her nu en Præst, som vil betiene dem, men i saa fald matte de og strax indfinde sig.” Det er mulig at administrasjonen hadde sin informasjon om prestebesøket fra Norske Intelligenz-seddeler. Ifølge Ludvig Daaes "Det gamle Christiania" skal det ha stått innrykket en annonse i 1770-åra hvor det ble oplyst om at en reformert prest var i byen for å meddele sine trosfeller sakramentet. Jeg vet ikke om det kan ha vært mer permanent kirkelig betjening for reformerte i Bergen.Jeg har bare funnet en glassblåserfamilie som jeg med sikkerhet vet tilhørte den reformerte kirken - et engelsk ektepar, Euphemia Orr og James Swan som arbeidet ved glassverket i Hurum i 1790-åra. Ekteparet døpte en sønn i den lutherske kirken i 1796. Dåpen er registert i kirkeboka uten noen anmerkninger. Euphemia Orr døde samme år. I kirkeboka er det notert at begravelsen fant sted "uden Ceremonie". James Swan giftet seg igjen året etter med en norsk kvinne. I margen i kirkeboka er det innført: ”Han er af reformert eller calvinsk hustru af Luthersk religion".Når det gjelder begravelser uten seremoni var lovgivningen helt klar, men praksis trolig varierende. For de katolske glassblåserne er begravelsen i en del tilfeller registrert i kirkeboka uten noen form for merknad, i andre tilfeller er det anført at avdøde var katolikk eller at begravelsen ble foretatt uten seremoni. I mange tilfeller er begravelsen overhodet ikke registrert. I ett slikt tilfelle vet jeg ut fra opplysninger i skiftet at begravelsen ble foretatt med illegalt katolsk seremoniell, trolig utført av slektninger.I forordningen av 15.5.47 er det spesielt nevnt at lutherske ektefeller skal begraves i kirken. Det kan tyde på at noen nidkjære prester også kan ha nektet lutherske ektefeller kirkelig seremoniell ved begravelse.PS. En korreksjon til mitt forrige innlegg. jeg har sjekket notatene mine. Sitatene er fra forordningen av 15.5.1747, ikke fra 1748.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg vet dessverre ikke så mye om hvilket forhold de innvandrede skottene i 1. og 2. generasjon hadde til kirken. Jeg har imidlertid bladd meg gjennom kirkeboka for Kristiansund fra 1739 til 1755 og det slår meg at skottene stort sett er fraværende. Men de hadde neppe noe eget kirkesamfunn, for én og annen barndåp og begravelse finnes.Videre er det kjent at en god del av skottene var gift da de kom og reiste tilbake til Skottland da det var gått 20 år. Det var nemlig en av betingelsene for å oppnå skattefrihet. Men det var også mange som slo seg ned i Norge for godt. De fleste av neste generasjon giftet seg da inn i norske familier, men det var naturlig nok også forbindelser mellom de skotske familiene.Det bør også nevnes at en del av de tidlige skottene hadde offentlig kjente samboerskap med norske kvinner. Dette skyldtes nok at de ved å gifte seg i Norge ville miste de spesielle privilegiene sine. Så gikk da selvfølgelig naturen sin gang og det ble en del barn i slike forhold. Dette vakte forargelse blant Kristiansunderne, men mye tyder vel ellers på at skottene levde et lite utsvevende liv.Dersom jeg kommer over noe i kirkebøkene om konvertering til den luthersk-evangeliske lære e.l. skal jeg gi beskjed.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Takk for interessante innlegg. I ligningsmanntallene for Christiania fra 2. del av 1700-tallet og første del av 1800-tallet (ihvertfall til ca 1810) står det hist og her om navngitte innvandrere at de er skattefrie fordi de er reformerte. (Jeg kan legge ut empiri om dette på NSFs webside til vinteren.) Fredrikstads byprivilegier av 1682 inneholder forresten noen formuleringer som burde utforskes nøyere (jus asyli og bostedsrett for fremmede som ikke er lutherske). Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg har fra England fått tilsendt en avskrift av et brev som bekrefter den skattefriheten reformerte innvandrere nøt godt av på 1700-tallet. Brevet er såpass detaljert at jeg mener det kan ha en viss interesse å sitere det under dette temaet.Brevet er fra engelskmannen Isach MOSES (f.1738) som i en årrekke var kjøpmann i Kristiansund, og er adressert til en bror som bodde i England. Brevet er fra 1769 og jeg siterer:You must know that all forigners who settle here & take their burgership or freedom in this Country are exempt from all civil offices and other dutys that the Natives are burdened with for 20 years; & any time within the said term may move his effects to any Country he pleases; but if he stays longer than the said term, & then moveth, the King has aright to (take?) ½ of his effects; & if continues longer, becomes as one of the Natives, subject to all the inconveniences as one of them..Dette bekrefter at det var snakk om ganske gunstige betingelser. Men ikke nok med det. Isach MOSES sier nemlig videre i brevet:.. but it has hitherto been the method, before the said term be expired, to transfer the business of this house to their (?predecessors); as it was to J. Moses & as he has done to his Nephew; & as it may be done to others to a --- (following?) Generation.Her må opplyses at John MOSES var en av de største i klippfiskindustrien i Kristiansund midt på 1700-tallet og han forlot altså Norge før det var gått 20 år, men firmaet hans fortsatte med nye medarbeidere av familien Moses som var hentet fra England. Dette vet vi mye om fordi det er bevart et meget interessant brev fra denne John MOSES til to nevøer (Isach var den ene) som skulle til Kristiansund for, etter en opplæringsperiode, å overta firmaet. Brevet er nærmest som en slags instruks og inneholder også en god del om hvordan de skulle forholde seg til det norske samfunn.Isach ble for øvrig igjen i Norge. Som man ser av FT 1801, ble han 2. gift med en norsk dame og bodde i Kristiansund med 7 barn og en stor tjenerstab.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×