Gå til innhold
Arkivverket

[#1614] Harald Hårfagre som ane


Gjest Eva Lillian Vedahl
 Del

Recommended Posts

Gjest Jo Rune Ugulen

Skjematisme og skjematisme:-) Det har meir med usemje å gjera skulle eg tru. Lat oss halda styr på omgrepa. All den tid du veit svært lite om mine tankeprosessar, bør du vera svært varsam med å tilleggja meg noko som helst som har med intuisjon, skjematisme eller mangel på sådan å gjera.At Torstein mita frå 1328 er den same som Torstein Hallgrimsson er ytterst tvilsamt, mellom anna ut frå kronologiske omsyn. Dette har Lars Løberg argumentert for, og eg ser ingen grunn til å vera usamd med han i konklusjonane hans -- ei heller å ta argumenta hans oppatt. Også Hallvard Bjørkvik har i ettertid sagt seg samd i Løberg sine konklusjonar. Eg ser fram til å lesa artikkelen din på trykk, og dersom du kan leggja fram overtydande argument på at eg bør skifta meining, skal eg gjerne gjera det. Eg har derimot ikkje tid eller høve til å kasta ball med deg i samband med artikkelskrivinga her, ettersom eg alt har altfor mykje å gjera. Ta heller kontakt med Lars Løberg eller Hallvard Bjørkvik dersom du vil ha innspel på denne artikkelen.Du kan forøvrig ikkje inkludera meg i dei "alle" som meiner brevet frå 1328 galdt inngåing av ekteskap. Men eg meiner heller ikkje at det nokonsinne har vore noko ekteskap mellom Torstein og fru Margreta. Alle som er interessert i dette problemet bør lesa hefte 3 og 4 av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.Til "austr i Vik" kan eg ikkje seia meg samd med dine tolkingar om at dette skal vera ein gard Vik i Sunnfjord. For det første har ein haugar og mengder med utsegner av typen "austr i Vik" frå heile den norrøne litteraturen, og dette er nokså eintydig (eit ord eg nyttar for første gong i dette ordskiftet) "aust i Vika." For det andre er det nærast utenkjeleg at ein som sit i Bergen, vil nytta utsegna "austr i Vik" når han tenkjer på ein gard i Sunnfjord. Sunnfjord er for Bergen, ikkje aust. Og om vi kan vera samde om at Sunnfjord er nordaust for Bergen, gjekk leida likevel nordover. Om det likevel skulle tenkjast at det var snakk om ein gard og ikkje ein region, skulle ein då ha venta eit utsegn av meir presiserande karakter som t.d. austr i Vík i Sunnfirði eller tilsvarande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Tom Askerøi: Jaudå, eg kjenner boka til Kirsten Møller. Og eg vart ikkje overtydd etter å ha lese den... Men den er då god, om til tider noko ufriviljug morosam, lesing.Debatten mellom Gustav Storm og Johannes Steenstrup vil du nok i første rekkje finna i Historisk Tidsskrift (både dansk og norsk sådan) i 1870-åra og frametter ei tid. Men eit oversyn over dei grunnleggjande argumenta hjå begge to finn du i dei bøkene eg nemner nedanfor her:Storm, Gustav: Kritiske Bidrag til Vikingetidens Historie. (I. Ragnar Lodbrok og Gange-Rolv). (Kristiania: Den norske Forlagsforening, 1878).Steenstrup, Johannes C[hristoffer] H[agemann] R[einhardt]: Normannerne. 4 band. (København: Rudolph Klein, 1876-1882. Opptrykk, København: Selskabet for udgivelse af kilder til dansk historie, 1972.)Det er særskilt første bandet hjå Steenstrup som har mykje om Normandie, men i band 2 er det eit etterskrift som har ein del potent språkbruk. Også band 3 og 4 har tillegg og etterskrift, slik at det nok er råd å finna noko i alle fire banda. Begge desse bøkene skulle vera å få tak i på eit større bibliotek, eller på innlån til eit mindre.Ellers kan eg jo nemna at det i 2000 vart skriven ei hovudfagsavhandling ved UiB om dei normanniske historieskrivarane. Denne kan nok vera verre å få lånt inn, dersom ein då ikkje er hovudfagsstudent eller tilsett ved eit universitet eller ein høgskule. Eg tek likevel med dei bibliografiske opplysningane dersom det skulle vera nokon som har trong for dei:Tafjord, Harald Endre. "Ein historiografisk tradisjon blir til - ein analyse av tre normanniske krøniker frå 1000-talet." Hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen, 2000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tom askeroi

Til Jo: Takk for at du tar deg tid til å svare på mine "utidige" spørsmål. Jeg er bare en søkende og interessert amatør. Men jeg er heller ikke overbevist etter å ha lest Kirsten Møllers bok - jeg nevnte den bare for å "påvise" at det finnes flere synspunkter på dansk kontra norsk. Det KAN selvfølgelig ha noe med at jeg ikke VIL tro på den god nordmann som jeg er, men...Men skilte Dudo og hans samtidige mellom nordmenn og dansker? Og hvordan forklarer man navnet "Normandie" ut fra "danske-teorien?Og når jeg først er så "frekk" å spørre i vilden sky: hva er det som gjør at vi spesielt skal "ta dei NORRØNE kjeldene med nokre klyper salt"? (min uthevning). Er de verre enn andre - er de "for nye"? Eller er det feil av meg å foreta uthevningen slik?ALL historie er interessant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Ein liten korreksjon: Eg refererer i eit innlegg til hefte 3 og 4 av Norsk slektshistorisk tidsskrift. Dette skal vera hefte 3 og 4 av band 37 av Norsk slektshistorisk tidsskrift. Begge desse kom i 2000.Tom Askerøi: Namnet Normandie kan lett forklarast med at dei frankiske kjeldene omtalar som regel alle vikingar som normannarar -- nortmanni. Dermed vert det vanskeleg å skilja mellom danar, nordmenn og svear/gauter i dette området. Noko annleis er det i engelske og irske kjelder. Engelske kjelder har ein tendens til å omtala dei fleste som dani (lat.) og dene/deniscan (ags.), altså danar, men også nemningar for nordmenn finnest, t.d. norþmenn (ags.). Irane ser ut til å ha hatt eit skilje mellom danar og nordmenn ved at danane vart omtala som "svarte framande" (dubhgall, duibhgeinnti)medan nordmennene vart omtala som "kvite framande" (fingall).Dei norrøne kjeldene (du uthevar det greitt nok) bør takast med nokre klyper salt med omsyn til 900- og 1000-talet av di dei aller, aller fleste av desse tekstane er skrivne ned på 1200-talet eller seinare. Dermed er det stor fare for at mange detaljar i sagatekstane byggjer på samanblandingar og feilkjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tom askeroi

Nok en gang 1000 takk for svar. Det både opplyser og - littegrann - forvirrer. Du skriver at frankiske og engelske kilder stort sett ikke er flinke til å skille mellom nordmenn og dansker. Og det er lett forståelig at man skar alle "disse barbariske folkene som kom og røvet, plyndret, voldtok og drepte" over en kam. Blir du overkjørt av en lastebil er det likegyldig hvilket land bilen er produsert i...Men Dudo skriver du var normannisk - og de normanniske kildenes (og hans) evne til å skille mellom nordmenn og dansker nevner du ikke såvidt jeg kan se.Beklager at jeg terper på dette, men hvis han "kalte alle for dansker" så er jo "Rollo-problemet" nærmest løst. At en jarlesønn blir kalt prins er vel ikke så usannsynlig? Eller?Med vennlig og takknemlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Vedrørande Dudo og andre normanniske krønikeskrivarar kan nok dei i hovudsak reknast til den frankiske tradisjonen. Men Dudo skriv utvetydig at Rollo var ein son av fyrsten i Dacia. Det er ikkje noko som tyder på at Rollo med Dacia har meint noko anna enn Danmark. Dudo nemner forøvrig ein bror av Rollo, Gurim. Steenstrup spør retorisk i si første bok om "normannarane" (les: vikingane): Hvem skal man nu tro: Sagaerne eller den normanniske Tradition? Dudo, som skriver for Rollos Sønnesøn efter Familietraditioner, efter de normanniske Hjemmelsmænds Beretning -- eller de nordiske Sagaer, nedskrevne 2-300 Aar efter Erobringen?I spørsmålet om Rollos opphav er i det minste eg ikkje i tvil om at Dudo må ha forrang framfor dei norrøne, og mykje yngre, tradisjonane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Enda en gang 1000 takk! Jeg tør ikke motsi din konklusjon her - du har sikkert rett - men vil bare påpeke at mye kan forandres og forvrenges på bare tre generasjoner, særlig hvis man VIL forvrenge. Kanskje Rollos sønn synes det var finere at faren hadde vært prins enn jarlesønn? Eller for den saks skyld finere å komme fra et land som på nedskrivningstidspunktet var langt mere sivilisert/kristnet? Vi må ikke glemme nedskriverens/kildens MOTIV.Men forvrengningen behøver heller ikke være villet - jeg har drevet mye med å skrive discografier (plateoversikter) om 60-talls artister, og stadig oppdager jeg at artistene/produsentene/korjentene og andre som faktisk var tilstede husker feil om hvilken låt som ble innspilt når eller feil om hvem som spilte sologitaren på en bestemt innspilling. Så tilstedeværelse eller førstehåndinformasjon er dessverre ingen garanti for korrekthet.Ikke dermed sagt at 2-3 hundre år med "viske-leken" er noe mer troverdig. Jeg vil bare ikke uten videre kjøpe noen av forklaringene uten motforestillinger.Men det er kjemperealt å bruke tid på å opplyse en nysjerrigper. Nok en gang 1000 takk! Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Rollo frå Dacia = rumenaren Rollo?Min tidlegare sambygding Jo Rune Ugulen har tvillaust rett når han konkluderar med at det Dacia som Dudo omtalar er det same som Danmark. Såleis tyder difor alt på at Rollo opphaveleg var dansk.Men eg likevel ikkje dy meg frå å nemna at når romerane refererte til Dacia, så var det heilt andre geografiske trakter dei hadde i tankane. Den romerske provinsen 'Dacia' er synonymt med dagens Romania.Og sidan eg likevel har sett hjernen i "fri" og har byrja å vrøvla: dersom Dido med omgrepet 'Dacia' faktisk meinte dei traktene vi kjenner som Romania, så var vel Rollo/Gange-Rolv eigentleg rumenar? Dette må i så fall kallast grensesprengjande nytenking innan forskninga på Rollo (evt. kvalifisert vås & tullpreik)??Innbyggjarane i Dacia, Dakerane; let seg elles prega såpass av sine romerske okkupantar at dei oppgav sitt eige språk og "adopterte" språket til okkupasjonsmakta. Difor snakkar dagens rumenarar eit romansk språk, noko ikkje minst namnet på landet deira meir enn indikerar. Og som rumenar ville Rollo truleg ha lett for å kommunisera med frankarane, sidan begge folkeslaga altså tala romanske språk. Kanskje fekk han tilnamnet Gange-Rolv avdi han spaserte frå Transsylvania til Normandie??Og med dette ikkje altfor seriøse innlegget ynskjer eg dykk alle God Jul og Lukke til vidare!Med venleg helsing Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Hei, Terje:-)Eg må vel få ytra at eg nok framleis er sambygding av deg, men all den tid eg sit vekselvis i Bergen og vekselvis heime med dette har eg ingen ambisjonar om å endra heimstadfeltet heile tida. Du kan jo sjå på det som ei politisk markering, ettersom eg er av den meining at Os bør slåast saman med Bergen:-) Ellers er det vel fleire som har høyrt om Os enn Bergen det siste året...For å følgja deg i din noko frie tankeassosiasjon, kan eg jo ta ein Heyerdahl eg også. Berre tenk på kva franskmennene kallar salig Rollo. Det er nemlig Rollon. Og det gjer jo fritt spelerom for vidare tankar. "Roll on, Gange Rolv" kunne ein jo tenkjast å seia i dag, og dermed har vi jo ein vikingtidsvariant av Rolling Stones, Rock'n Rollon. Verdas første rockestjerne, Roll-on, ein rumensk flyktning frå Møre med danske foreldre og fransk bustad. Dette luktar ikkje godt...Etter dette våset må eg slutta meg til Terjes siste ytring her, og ynskja alle ei retteleg god jul og eit godt nyttår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Før man begynner med seriøst vrøvl.God jul og et mer fredfylt Nytt År.I år var det to primære bokønsker i familien; Heyerdal og LeCarré: Jeg lar LeCarré ligge under juletreet så leng, men det er artig at jeg siden jeg på 50-tallet leste Kon-Tiki og Påskeøya første gang så har Heyerdal vært dømt nordenom og hjem. Gang etter gang har Heyerdal ut fra empiriske teorier bevist at han i hovedsak har rett. Jeg må si at jeg gleder emg til gaven fra kona.Selvfølgelig vet jeg at det ikke er Heyerdals og Lillieströms siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

I denne debatten er det rom for det meste:I 1980 vitja eg nokre romenske vener, i Cluij. Og då hedde dei nett fått seg ny bil, ein Dacia (rumenskprodusert Renault 12, endå eit bevis for sambandet mellom Frankrike og Romania). Eg var like overraska som dei; dei hadde fortalt meg at dei stod på ei liste for å få bil i 1995). Men no var han komen. Kvifor? Jau, Dacia-fabrikken hadde fått ei stor tinging på bilar til Kina, fleire 10.000. Då konesarane kom og skulle henta bilane sine, skrudde dei av dørane på nokre dusin bilar og la dei i ein stor haug. Så trekte dei dørar og prøvde å montera dei på ein fritt vald bil. det gjekk gale; dørane passte ikkje. Dermed nekta dei å ta mot bilane. Kva gjorde så Dacia-fabrikken. Jau, dei tok for seg lista over dei som hadde tinga (og betalt) bilar og sende dei til dei. Slik fekk venene mine sin Dacia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Rehabilitering av Snorre?Det er forunderlig at nevner man Heyerdal i norsk vitenskaplig eller akademisk miljø er det som å vifte med en rød klut.Det virker som om til og med Jan Oldervoll får rykninger i den sammenheng.Hva er det så Heyerdal og Lillieström gjør i sine bøker "Uten Grenser" og "Jakten på Odin"Det første de gjør er å skille mellom den jordiske Odin og den norrønne mytiske Odin som påtok seg en guderolle. En annen side av dette er at de påviser forbindelser fra Snorres Odintil de engelske, vestsaksiske, kongeslekter gjennom deres krøniker.Det viktigste de gjør er geografisk/arkeologisk: De drar til Asov, på østbredden av Dons utløp i den Asovske sjø. Der finner de materiale fra omkring 0-100 fkr. som viser et blomstende handelssamfunn på silkeveien, omlastingssted til den gamle greske handelsbyen Tanais på vestbredden av Dons utløp, og funn med klar forbindelse til norden (den ene eller annen vei), bl.a. sverd og beltespenner.Påvisningen av Asov skjer ved å følge Snorres geografiske henvisninger, og navnet på folkegruppene Aser og Vaner verifiseres gjennom lokale kilder (aser) og Encyclopaedia Britannica (Vaner).De viser til at runene som dukket opp i Norden et par århundre etter kristus også finnes i Tyrkia (Van) og i Mongolia datert til samme periode.Så har vi kauriskjellene, datidens verdensvalutta som Heyerdal følger fra Maldivene til Øst-Afrika, Indus, China, Kaukasus, Novgorod/Elvene i Russlad, Kvitsjøen og Lofoten.De to forfatterne viser at Snorre (Ikke som enkeltperson) hadde tilgang på opplysninger som ikke vites kjendt i Norden på den tiden han levde. For egen del kan en mulig kilde han hadde utenom greske, romerske og arabiske kronikøre og geografer være runeskrifter som landnåmsmennene tok med seg til Island, og som idag er forsvunnet, i likhet med annet skriftlig materiale opp gjennom historien.Hva er så Heyerdals oppfordring til norske akademikere: Løft hodet og kikk ut over din profesjon, grav der sporene kan finnes, forsk på språk der språket finnes og forsk på religion, ikke overfør religionsforskningen på historieforskningen.Heyerdals og Lillieströms konklusjoner får stå for deres regning, de flytter noe dører, bytter en fordør med en bakdør for å finne svar på spørsmål det er naturlig å stille seg, og ikke slå seg til ro med et dogme om at det ikke er mulig å finne opprinnelsen til skandinavene fordi det renner ut i Snorres fantasier, basert på religiøst humbug.Bøkene er forøvrig meget å anbefale, med en smule fornuft i lesningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Har det blitt borte noen innlegg? Dette kan da mulig være en reaksjon på Oldervolls bilhistorie. Eller er kinesere som plukker av bildører for å montere dem på andre biler, en skjult (for meg i alle fall) kritikk av Heyerdahl og Snorre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg trur knapt at noko er borte. Kristian har feil. Eg får ikkje rykningar av Heyerdal. Folk som meiner at fordi ting kan ha hendt, har dei hendt, ofrar eg ikkje ein tanke, endå mindre ei rykning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Eg trur nok innlegget til Kristian Fjeldsgård er mynta på mi utsegn om "å ta ein Heyerdahl." Ellers er eg fullt ut samd med Jan Oldervoll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Eg for min del trur nok at det sannsynlegvis er langt fleire som får både ukontrollerte rykningar og andre spasmer av den relativt unike kombinasjonen rumenske bildører og kinesiske bilmekanikarar enn av Thor Heyerdahl sine (til tider) lett høgtflygande teoriar om høvding Odin frå Ukraina. Men, kva veit vel eg -?Dessuten er det framleis jul - endåtil Romjul - så eg bryr meg eigentleg ikkje.Fortsatt God Jul til alle :-))Med vennleg julehelsing, Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bodil Brogger

Ang. gudestatus for Odin: Det er ganske vanlig aa opphoye forfedre til gudestatus etterhvert som tiden gaar. Sosialantropologisk litteratur er full av eksempler. Det er nok ikke Snorre som har foretatt opphoyelsen, det har sikkert noen i kongeslekten gjort lenge foer hans tid. Det er jo ganske greitt aa henvise til en guddommelig forfader for aa bevise sin legitimitet som herskerfamilie.Ang. japanske keiser: det er saavidt jeg vet det eneste riket der den samme familien har regjerert saa lenge sammenhengende. Tenk paa Kina, der har dynastiene etterfulgt hverandre stadig.Forovrig, godt nytt aar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Hella

Stammer jeg fra Harald Hårfagre? Egentlig har jeg aldri hatt noen ambisjoner om å komme så langt tilbake i tid, eller om å finne noen kongelige aner. Når man vet hvordan disse karene "dreiv seg", så er det ikke akkurat noe man ønsker å slekte på! Jeg er ingen historiker, men det jeg har lært av slektsforskningen, er at kildene alltid er usikre - kanskje hvis man ser bort fra tiden etter siste krig.Min farmors mor Sigrid fikk som 18-åring i 1904 datteren Johanne (min farmor). Johanne står iflg muntlige opplysninger oppført i kirkeboka med en "kjøpt" far. Hun var uekte barn, og jeg startet for sent til å snakke med noen som kjente opphavet hennes. Her stopper en hel stor slektsgrein for meg. Skal jeg tro på kirkeboka og forske i den angitte farens slekt? Jeg stoler her på de muntlige kildene og aksepterer alle de hvite feltene i slektstavla...Min mormors mor, Anna Margrethe, fikk som syttenåring i 1873 en datter med sønnen på garden der hun tjente - iflg muntlig historie en ulykkelig kjærlighetshistorie, der gutten var glad i henne, men hun var selvfølgelig ikke bra nok som den fattige husmannsdatra hun var. Hun levde helt til 30-åra, så jeg anser de muntlige kildene for å være ganske riktige, men også her står en "feil" far oppført i kirkeboka.Hadde ikke jeg begynt med slektsforskning i relativt ung alder og fått disse opplysningene fra foreldre/besteforeldre, ville jeg glad og fornøyd akseptert kirkebøkenes opplysninger. Hvis jeg ikke hadde vært interessert og spurt om det, tviler jeg på at dette hadde vært historier som ville vært videreført i familien. Neste slektsledd ville ikke hatt tilgang på samme muntlige kilder, og deres slektstavle ville ha sett annerledes ut enn min....Men poenget er jo at jeg nå er blitt usikker på mye av det som står i kirkebøkene, og velger å ta det meste av anetavla med en klype salt. I mitt tilfelle er det bare fattige husmenn på alle sider, og det er jo en kjent sak at bondesønner ofte betalte andre for å la seg skrive som far for uekte barn - og var noen villige til å gifte seg med den uheldige jenta, skjedde vel det også, slik at ektemannen tok på seg farskapet. Som en annen var inne på tidligere i debatten, var det sikkert en del utroskap i de lange mørke vinternetter - og lange lyse sommernetter! - så alle ektefødte barn er nok ikke barn av mors ektemann...Det er selvsagt ikke viktig hvem man stammer fra - men det er jo moro å forske litt, og alle vil vel helst ha sikre opplysninger! Jeg tror vel at de fleste har feil i slektstavlene sine, i alle fall litt tilbake i tid... Kanskje med unntak av de som stammer fra rike, veldokumenterte adelsfamilier osv, der døtrene nok ble passet bedre på enn husmannsdøtre som ble sendt hjemmefra som seks-sjuåringer... Godt nytt år til alle debatt-deltakere - og takk til Digitalarkivet for en kjempeinnsats!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

For å fortsette denne linjen inn i det nye året.... Henning Lassesønn Munk, f. før 1519, d. etter 1558, i 1533 nevnt som setesvein, bodde på Blakar og er stamfar for etterslekten på Blakar (inklusive min kone). Hennings far var Lasse Olavssønn Munk, f. før 1480, d. før 1519, nevnt på Blakar i 1480, og hans farfar var i følge Tore Vigerust sannsynligvis en Olav Erlendsson (nevnt ca. 1480) og ikke Henning Guttormsøn som Finne-Grønn (1927) anga. Videre opprinnelse for denne grenen er neppe kjent. Hennings mor (Lasses hustru) Birgitte, var sannsynligvis av Elgjarn-ætten (Finne-Grønn 1927). Hun er nevnt på Blakar i 1519. I følge Tore Vigerust var det hun som sannsnynligvis var datter av Henning Guttormsønn. Henning Guttormsønn er nevnt som væpner (altså adelig) og er 15. januar 1469 nevnt som kongens ombudsmann i Nord-Gudbrandsdalen. Han døde etter 1475. Henning var sønn av Guttorm Bendikson som var sønn av Bengt Nikolasson og Ulvhild Torgautsdatter Smør. Sistnevnte var altså fra en av norsk høymiddelalders mer vesentlige adelsslekter, Smør-ætten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Her får ein demonstrert dei metodiske problema klart og tydleg. Når du legg saman Tore Vigerust sine 'synnsynleg' blir resultatet at det kan tenkjast at Henning Munk (og kona di) stammar frå Smør-slekta. Men det kan like gjerne henda at dei ikkje gjer det. Men spelar det eigentleg noko rolle? Eg ville gledd meg like mykje over at eg kanskje var i Smør-slekta som om eg visste eg var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Vel, her er jeg vel ikke den rette til å svare, da jeg foreløpig ikke har sett Tore Vigerusts kildebelegg for de korrigeringene han ga til Finne-Grønns artikkel i innlegg i newsgruppen no.fritid.slektsforsking.diverse. Så vidt jeg har sett, har de som i div. artikler i NST har omtalt Blakar-slekten vært enige i at Henning Munk Lassesøn på en eller annen måte stammet fra Henning Guttormsøn. Det nye til Tore Vigerust er at sistnevnte nok var morfaren og ikke farfaren. Hvis jeg forsto Tore Vigerust rett, er forbindelsen til Smør-slekten via to kvinneledd temmelig sikker. Det som i hvert fall er sikkert er at i en samtidig kilde omtales Henning Munks mor Birgitte som "hustru", en betegnelse som tidlig på 1500-tallet kun ble anvendt om adelige (noe senere også om prestehustruer). Hvorfor Henning (og sønn, men ikke senere etterkommere) brukte tilnavnet Munk, er ikke sikkert, men kom kanskje fra farmoren (ukjent navn?).Hennings embede som setesvein (forvalter/pengeinnkrever for erkebispesetets godser i Gudbrandsdalen inntil reformasjonen) kan kanskje forklare den enorme rikdommen etterkommerne på Blakar hadde så sent som i hvert fall godt ut på 1600-tallet? Ellers synes jeg det er merkelig at en bonde på en gård i Lom (som selv om den lokalt var en "storgård" vel neppe kunne gi store inntekter sammenlignet med storgårder på det sentrale østlandet) kunne være så rik som Blakar-bonden beviselig var ca. 1620. Setesveinene, som oftest men ikke alltid var av lavadelsfamilier, fikk jo en pen prosentandel av det de krevet inn for erkebiskopen.Spiller det så noen rolle om Henning Munk Lassesøn hadde kognatiske aner fra Smør-slekten? Neppe, hvis man da ikke er slektsgransker..... Men det er jo morsomt at man da kan ha mulighet til å føre "bevis" for aner som levde en god stund før Svartedauen...... Bakgrunnen for innlegget mitt var forresten et spørsmål om det var en sammenheng mellom Harald Gille og Henning Munk Lassesøn. En slik sammenheng kjenner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.