[#1614] Harald Hårfagre som ane

[Gjest Tom Askerøi]

Etter eget ønske fikk jeg den norske utgaven av Morkinskinna til jul og sitter og koser meg med den for tiden. Her går formuleringen "Aust i Viken" igjen "omtrent på annenhver side" og hver gang minnes jeg om Kristians innlegg i denne debatten. Nå har jeg kommet til side 213, og her er, i et skaldekvad, formuleringen plutselig byttet ut med "Oslo" i klartekst. Jeg synes det tyder på at "Aust i Viken" var en fast måte å si "Oslo" på på 11- og 1200-tallet - selv om jeg ikke helt kan forstå hvorfor man valgte den lange formen til fordel for den korte. At man kan ha "skallet av" den bestemte artikkel i 1328 synes rimelig. Så, selv om det hadde vært spennende om du Kristian hadde vært "en ny Helge Ingstad" (i betydningen at du kan "flytte" Vi(en) slik han "flyttet" Vinland) er jeg redd du tar feil. Dessverre. For det hadde nå vært morsomt. Inngifta slektninger som vi er...Men, selvfølgelig, på den annen side...

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Tom!Jeg reiser bare spørsmålet.Hvorfor står det ikke austr i Viiki eller Viiken? Vanligvis brukes Viken om Oslo-området, ikke bare Oslo, mens varianter av Vik brukes om stedsnavn eller gårdsnavn.Så hvem vet?Kristian F.

[Gjest Tom Askerøi]

Siden dette er debatten der alle slags krumspring tydeligvis er tillatt, tar jeg sjansen på å gå noen hundreår nærmere vår egen tid enn sagaenes. Spørsmålet skulle likevell ligge langt nok tilbake til at det interesserer flere enn meg:Tidligere var det vel alminnelig godtatt det Berg, Hornemann, Ludvig Daae & Co skrev vedrørende Hans Giertsen Buschs kones aner. Og fremdeles står det vel urokket at Maren Svendsdatter var datter av borgermester Svend Andersen og Maren Hansdatter. Om hans opphav vites vel egentlig ingenting, mens hun ble oppgitt å være en datter av Hans Casparsen og Inger Lauritsdatter. Og hun igjen sier Daae var datter av Laurits Nielsen (Arctander) og Magdalena Sigurdsdatter som igjen var datter av Sigurd Amundsen.Riktignok var Inger født ca fire år før foreldrenes ekteskapsinngåelse, men årstall beregnet utfra alder er jo ikke det mest nøyaktige i verden. Så vel-vel...Men så kom Svein Tore Dahls bok «Embetsmenn i midt-Norge i tiden 1536-1660» ut. Han rokker ved hele treet ved å si at Maren Hansdatter neppe var datter av Hans Casparsen men sannsynligvis av Hans Sigurdsen, en sønn av samme Sigurd Amundsen. Dessuten stiller han også seg tvilende til om Inger Lauritsdatter var «en Arctander».Dahls argumentasjon virker logisk på meg i hvert fall - og jeg har sett at noen (bl a i andre debatter her) uten motforestillinger har godtatt den. Jeg tenkte dog jeg skulle avvente reaksjoner på Dahls lovede innlegg om saken i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, men han døde dessverre før han fikk anledning til å skrive det.Så derfor spør jeg her: Finnes det argumenter FOR den gamle teorien og/eller MOT den nye? Kjennes Bergs, Hornemanns osv. begrunnelser for «den gamle» teori?Og hvis man nå skulle ende opp med Dahls teori, hvem er så Maren Hansdatters mor? Iflg Dahl er det «momenter som taler for at Hr. Hans Sigurdsen var gift med en datter av Hr. Henrik Gyldenløve». Visstnok iflg «Skogns historie IVa, s.333» ble han gift med en slik datter «like etter 1592» - altså rundt 20 år etter at Maren Hansdatter ble født...(Finnes det ingen grenser for hvor tidlig ute folk kunne være?)- - -I tilfelle noen ikke har fått med seg Dahls bok, siteres: (side 28, om Hans Casparsen - jeg har dog lagt inn noen avsnitt for å øke lesbarheten på skjermen):«Familie: Han ble gift 1571 med Inger Lauritsdtr, som døde den 1/7 1608. Hun blir i slektslitteraturen regnet for å være en datter av sognepresten i Stjørdal Laurits Nilsen og Magdalena Sigvartsdatter, men jeg har ikke funnet noen kilder som bekrefter dette.» (I note: «Det er tvilsomt om hun var datter av disse, kronologisk passer det iallefall veldig dårlig.»)Og videre: «Barn: NN Hansdatter: hun var gift med Erik Hansen.» (I note: «I gravskriften over Hans Casparsen og hans kone, gjengitt i Schønning, (1762: s.208) sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951: s.219) ble denne datteren gift med borgermester Svend Andersen. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham.Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste datter og denne datterens mann er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Caspersens arvinger var altså hans eneste datter.I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en Erik Hansen og at Hans Caspersens datterbarn het Caspar Eriksen og Alhede Eriksdtr. Jeg mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen. Jeg bygger da dette på:* For det første på det faktum at begge disse Hans Casparsen hadde bare en eneste datter.* For det andre så har jeg ikke kunnet finne to personer ved navn Hans Casparsen i Trondheim i årene rundt 1617.* For det tredje så var borgermester Hans Casparsen i 1617 en mann på nær 70 år og det ville derfor være naturlig at han tenkte på å ordne arven etter seg.* For det fjerde så hadde Hans Casparsen med 3 spann pantegods fra Bjelkeætten i 1615/17. I 1625 satt Caspar Erichsen med 3 spann pantegods fra Bjelke. Dette var riktignok ikke de samme gårdene, men det er ting som tyder på at Hans Casparsens 3 spann i Sparbu var byttet med Caspar Christoffersen mot tre spann i Agdenes.Min konklusjon blir da at borgermester Hans Casparsens datter var gift med en Erik Hansen, og ikke med borgermester Svend Hansen.»- - -Og under Sven Andersen (s34): «...Det er derimot momenter som kan tyde på at Maren var datter av Hr. Hans Sigurdsen, en sønn av Hr. Sigurd Amundsen i Verdal. De momenter som jeg mener taler for dette er:* Svend Andersens sønn Hans ble sogneprest i Inderøy noe både Hr Henrik Nilsen Gyldenløve, hans svigersønn Hr. Hans Sigurdsen og hans sønn igjen Hr. Amund Hansen hadde vært tidliger.* Gården Hallan i Jøssås som Svend eide som odelsgods alt 1610 hadde tidligere vært i eie hos Hr. Sigurd Amundsen.* Mette Jacobsdtr er trolig den samme som den som var gift med Amund Hansen. Når Amund dødde i midten av 1590 årene ble hun gift andre gang med rektor Peder Iversen. Det kommer frem av et testamente i 1633 at de ikke hadde barn sammen. Mette Jacobsdtr testamenterte i 1633 sin bygård til Hans Busch mot at han ga 200 rdl til de fattige, og hun testamenterte alt sitt innbo til Hans Busch’ datter. Dette kunne hun gjøre sier hun fordi at hennes eiendeler ikke kom fra hennes familie. At disse eiendelene heller ikke kom fra Peder kommer frem ved at Peders barn fra første ekteskap ikke gjør arvekrav i gården og eiendelene. Trolig kom derfor Mettes eiendeler fra hennes første mann Amund Hansen.Hans Busch avsto derimot alt innboet til Mettes nærmeste slektning Henrik Jacobsen. (SAT: Domkapitlets arkiv, De husarmes bok 1626-1690).Hvis det er riktig at Maren var datter av Hans Sigurdsen, så var Maren trolig av slekten Gyldenløve til Austråt da det er momenter som taler for at Hr. Hans Sigurdsen var gift med en datter av Hr. Henrik Gyldenløve.»- - -Med nysjerrig hilsen

[Gjest tom askeroi]

Er det virkelig INGEN som vil forsvare eller angripe våre gamle og nye "kildemakere"...???

[Gjest Lars Løkkebø]

Jeg har ikke kunnskaper hverken til å forsvare eller angripe, men synes det hele virker veldig interessant, fordi min kone er etterkommer av Svend Andersen. Så denne debatten imøteser jeg med glede, hvis noen tar opp tråen.Jeg prøvde å dra i gang den samme debatten på news-gruppa for lenge siden, uten at jeg kom noe nærmere enn at man mente at Dahl hadde informasjon om dette som han aldri rakk å publisere.Lars

[Gjest Terje Hatvik]

Tom, kanskje du heller skulle kopiera dei siste innlegga dine til eit ny debatt-side under brukarforumet?Det kan jo hende at d no er såpass mange innlegg/ under-innlegg- og, ikkje minst; underlege innlegg - under akkurat denne debatten at folk blir bortimot slått i svime av dei??Eg trur difor det kan vera vel verdt å forsøka på nytt i ein heilt Ny debatt.Mvh., TerjeP.S. Eg kan nok ikkje hjelpa deg med desse namna/ den slekta som du nemner.

[Gjest tom askeroi]

OK. Debatten om Maren Hansdatters aner "fortsetter" i brukerforum som5492 Maren Hansdatter iflg Berg, Hornemann og Daae - eller Svein Tore Dahl??I håp om mer respons der.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Litt meir om austr í Vík.Som Kristian Fjeldsgård sikkert er klar over er vík eit sterkt feminint substantiv i ubunde form. Den bundne forma er víkin. Desse to formene (begge ovanfor i nominativ) vart nytta om kvarandre i norrønt språk, noko ein enkelt kan sjå ved ein gjennomgang av relevante tekstar på norrønt. At bunde og ubunde former vart nytta om kvarandre er heller ikkje noko særsyn. For å ta resten av det grammatiske kan eg jo samstundes nemna at ettersom det er er tale om rørsle til staden Vika, har vi her akkusativ (og dermed vík/víkina)av di preposisjonen í styrer akkusativ i allativisk rolle. I lokativisk (på staden) rolle ville ein her hatt dativ etter í(vík/víkinni).

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Og dermed tek vi det heile ein gong til.Litt meir om austr í Vík.Som Kristian Fjeldsgård sikkert er klar over er vík eit sterkt feminint substantiv i ubunde form. Den bundne forma er víkin. Desse to formene (begge ovanfor i nominativ) vart nytta om kvarandre i norrønt språk, noko ein enkelt kan sjå ved ein gjennomgang av relevante tekstar på norrønt. At bunde og ubunde former vart nytta om kvarandre er heller ikkje noko særsyn. For å ta resten av det grammatiske kan eg jo samstundes nemna at ettersom det er er tale om rørsle til staden Vika, har vi her akkusativ (og dermed vík/víkina)av di preposisjonen í styrer akkusativ i allativisk rolle. I lokativisk (på staden) rolle ville ein her hatt dativ etter í (vík/víkinni).

[Gjest Tom Askerøi]

Er det lov å komme tilbake til Gange-Rolv/Rollo?Tormod Torfæus var islandsk og levde 1636-1719. Han skrev en Norges historie som kom ut 1711 - på latin(!). Og om kort tid kommer den ut på norsk for første gang.Idag har jeg kjøpt «Tormod Torfæus - ei innføring». En bok om fyren og med smakebiter fra norgeshistorien hans. Han hadde sterke meninger på spørsmålet om Rollo av Normandi, jeg siterer: «Årsaken til at de (Rollo-slekta) har sagt at de var danske, har vært danskenes enorme ry, som på den tiden var utbredt gjennom alle delene av Europa. Minnet om Halvdan den veltalende, Ivar Vidfadme, Harald Hildetann, Sigurd Ring og fram til Ragnar Lodebrok, kom først fra England til de egner. På den samme tiden var Norge delt inn i mindre områder, styrt av småkonger. Deres navn eller ry var ikke kjent utenfor fedrelandet, og slett ikke ved fjerne kyster...».Dessuten peker han på det jeg også antok, at frankerne overhodet ikke visste forskjell på dansker og nordmenn.Dessuten peker han på at språket var det samme - og ble kalt dansk, selv av Snorre!Og i en note påstås det at «Vilhelm erobreren skal ha ment at normannerne hadde samme lov som nordmennene (!) og skal ha regnet den norske(!) lov som den høyeste blandt sitt rikes lover...»Så jeg tror jeg fortsetter å holde en knapp på norske kilder framfor Dudo jeg,...

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Tru kan eg ikkje diskutera:-) Torfæus var sikkert ein kjernekar, han. Men han var av dei som trudde på det meste. Brevvekslinga mellom Árni Magnússon og Torfæeus vil visa det.

[Gjest Tom Askerøi]

Hei, Jo Rune!Egentlig angret jeg på at jeg hadde skrevet den siste setningen (at jeg holdt en knapp Norge) ganske fort etter at innlegget var sendt fordi jeg egentlig ikke tror noe som helst om spørsmålet. Jeg er bare nysjerrig. Og ble litt gira da jeg fant igjen mine egne spørsmålstegn.Men finnes denne danske prinsen i danske annaler? Er det plass til ham i det danske kongehus? Finner jeg ham i f. eks. Saxo (som jeg dessverre ikke har fått begynt på tross anskaffelse fordi det hele tiden er noe annet som fanger interessen og som føles som det "haster mer" å få lest?)Jeg bare lurer.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Når du nemner "denne danske prinsen" reknar eg med at du snakkar om Rollo (og broren, Gurim). Nei, du vil nok ikkje finna særleg mykje om dei i danske kjelder. Saxo nemner dei ikkje, men om han likevel skulle ha gjort det, er ikkje Saxo så veldig truverdig med omsyn til så gammal historie. I det minste må han, i likskap med dei norrøne sogeskrivarane, takast med nokre klyper salt, og kvar opplysning må vurderast for seg. Det har vel vore gjort freistnader på å identifisera Gurim med Gorm den gamle, men det ser ikkje ut til å ha vore nokon suksess.Om det i det heile er mogleg å tala om eit dansk kongehus på 800- og 900-talet er vel også ytterst usikkert. Det har vore gjort mange freistnader på å ordna dei ymse danske kongane i ei tavle, men det kan reisast sterke innvendingar mot alle saman:-) Problemet er jo sjølvsagt at kjeldene er fragmentariske, og tildels motseier kvarandre. Det har opp gjennom tidene vore gjort mange freistnader på dette i Danmark, men det er vel ikkje nokon som har lukkast med det. Og eg trur vel neppe at det nokon gong vil lukkast, om det då ikkje skulle dukka opp nye samtidskjelder.Litt tilbake til Torfæus. Eg ser fram til at Torfæus si Noregshistorie kjem på norsk. Det gjer den mykje lettare tilgjengeleg. Men Torfæus bør absolutt lesast med varsemd, ettersom han som sagt trudde på mykje. Det var i samband med nettopp denne Noregshistoria at Árni Magnússon sette opp ei liste i eit av breva til Torfæus, over soger som Árni heldt "mjög litid aff" - mykje lite av. Sistnemnte var ein føregangsmann for kjeldekritiske arbeid i Norden, og på dette området langt forut for si tid.Men Torfæus gjorde for all del, svært mykje viktig arbeid. Mellom anna gjorde assistenten hans, Ásgeir Jónsson, viktige avskrifter av fleire av kongesogehandskriftene. Også dei som i 1728 gjekk opp i røyk i København. Mellom desse handskriftene var Kringla, der vi i dag berre har igjen eitt blad av originalen.

[Gjest Tom Askerøi]

Takk for utfyllende svar. Grunnen til at jeg spurte var at om det hadde vært en "lignende" person i dansk historie som ble tillagt denne "Rollo-rollen", på samme måten som Norge opptrer med Gange-Rolv, så ville det jo ha vært mye lettere å "tro" på "danske-argumentene".Ærlig søkende ment, altså.Men da ser det vel ikke ut til at vi (jeg) kommer lenger i min søken før jeg har fått tak i diskusjonen du nevner...?Men nok en gang takk for at du tok deg tid. :-)))

[Gjest tom askeroi]

Jeg har beynt å lure på om jeg må skifte standpunkt i den opprinnelige debatten, jeg - at vi "alle sammen" likevel nedstammer fra Harald Hårfagre.HVIS vi kan tro på Henning Sollied, Asgaut Steinnes og de andre "gamle mestere" - ispedd en dash Svein Tore Dahl - så nedstammer jeg via Galtung'ene på Torsnes fra Gaut på Ænes, baron på 1160-tallet.Og nå har jeg jaggu fått plassert kona blandt Galtung'ene på Torsnes, også. Og da nedstammer vel hun også fra samme baronen?I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift har jeg da lest at baron var en tittel som nesten uten unntak var reservert kongsslekten? Og det skulle vel bety at vi begge nedstammer fra "Bustehuet"??Og kan jeg via småbrukere og fiskere i Vik i Helgeland og kona via trauste fjellbønder i Vinje i Telemark, to av to undersøkte, så må vel de fleste kunne det?(Farlig å lage statistikk av to personer, men...:-}

[Gjest Lars Løkkebø]

Hei TomBare nysgjerring på den linja via fjellbøndene i Telemark til Torsnes. Har du mulighet til å maile meg noen linjer på: llokkebo@telemarksnett.noLars

[Gjest May Teistevoll]

Jeg ser at Dudo har vært holdt fram her som et sannhetsvitne når det gjelder spørsmålene omkring Rollo. Jeg fikk derfor lyst til å sitere hva Rosamond McKitterick, University of Cambridge, skriver om han i sin bok &umlThe Frankish Kingdoms under the Carolingians¨ s. 236 (1983): &umlThe panegyric by Dudo of St. Quentin on the duke of Normandy, written between 1015 and 1026, which purports to tell the story of the origins of Normandy, has been completely discredited as far as his information about the early rulers of Normandy is concerned, as has Willliam of Jumieges, writing c. 1130, who abridged Dudo's account in his De ducum Normannorum Gestis.¨ Hun sier i forordet at hun har &umldevoted particular attention to the foundation of Normandy, Britanny and Flanders¨. Så: en liten rød varsellampe også for Dudo.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Sanningsvitne og sanningsvitne:-) Eg er klår over debatten rundt Dudo, og har lest ein del av den. Det kjem også fram i det eg skriv. Men som eg også skriv I spørsmålet om Rollos opphav er i det minste eg ikkje i tvil om at Dudo må ha forrang framfor dei norrøne, og mykje yngre, tradisjonane.At eg meiner Dudo må ha forrang framfor dei norrøne kjeldene, bør ikkje vera særskilt oppsiktsvekkande. Er Dudo dårleg, så er Snorri mykje verre (framleis snakkar vi om opphavet til Rollo).At Dudo har vore

[Gjest Tom Askerøi]

Jeg er for kildekritikk. For all del. Men jeg har litt vondt for å forstå at en eldre kilde automatisk er mer troverdig enn en nyere.Etter Titanic-ulykken hevdet/trodde/påsto uforholdmessig mange av de reddede at de hadde kommet seg fra skipet i den siste livbåten. Altfor mange til at det kunne være plass til dem alle i en båt - og dessuten ble de beviselig plukket opp i forskjellige båter. Her snakker vi altså om øyenvitner. Ferskere kan det ikke bli. Likevel må nødvendigvis mange av dem ta feil (eller bløffe for å gjøre seg interessante).PR har vært kjent til alle tider. Sverres saga ble jo (i hvert fall delvis) diktert av kong Sverre selv. Vi får altså vite det han vil at vi skal få vite - ikke nødvendigvis hva som hendte.Ikke vet jeg hvem av Dudo og Snorre som

[Gjest Tom Askerøi]

Ikke lett å føre en saklig debatt når bare halve innlegget kommer med...(Jeg har ikke back-up).

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Ordboka definerer forrang som noko som har rang/prioritet framføre noko anna. I dette tilfellet altså Dudo framfor Snorri. Ikkje av di eg trur Dudo naudsynleg gjev eit korrekt bilete av opphavet til Rollo. Men av di eg trur Dudo gjev eit meir korrekt bilete av opphavet til Rollo, enn det Snorri gjev oss. Titanic er i så måte lite relevant, av di det du referer til der, krev at det er andre samtidige augevitner som seier noko anna. Det har ein ikkje i samband med Rollos opphav -- ein har ikkje ein gong samtidige vitner i det heile. Men Dudo skriv omlag 100 år etter at Rollo døydde, Snorri omlag 300 år etter. Ein bør også gå ut frå at opplysningane om opphavet til Rollo, er ikkje noko som Dudo har dikta opp sjølv, men truleg vorte fortalt av sonesonen til Rollo.Kven bør så ha forrang? Det er opp til einkvar å vurdera. Men eg meiner no ein gong det eg meiner:-)

[Gjest May Teistevoll]

Mckitterick nevner en kilde som er eldre enn Dudos: 'The Annals of Flodoard, compiled sometime before 957, contains the earliest account of the foundation of Normandy'. Det er vel bl.a. i sammenligningen her at Dudo faller igjennom. Noen ting hun skriver om Dudo: 'Dudo says that he (Rollo) took Rouen in 877, but most historians are agreed that Rollo probably did not appear in Francia until the early tenth century'. Videre: 'Nothing more is known about the Treaty of St. Clair-sur-Epte concluded in a personal interview between Charles the Simple and Rollo than Dudo tells us, and he has been accused of inventing the meeting.' Et sitat til fra Mckitterick: 'Flodoard adds the information that Rollo received baptism and the Frankish name Robert with the cession of this territory' (som var i 918). Opphavet til Rollo har Flodoard tydeligvis ikke kastet lys over, for Mckitterick skriver bare at 'Rollo is thought to have been Norwegian rather than Danish'.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Den siste setninga frå McKitterick illustrerer vel heile problemet så godt som noko: Rollo is thought to have been Norwegian rather than Danish. Is thought to fortel alt om kva ho meiner, og er ein gnistrande god illustrasjon på kva ein faktisk veit:-) Som er inkje:-)Men som tidlegare nemnt, er det berre opphavet til Rollo eg har teke noko stilling til i denne debatten. Det øvrige har eg altfor liten kjennskap til -- sjølv med Flodoard i bokhylla. At Dudo rotar kraftig med kronologien er forøvrig nokså normalt med omsyn til mellomalderlege kronikørar når dei skriv/omtalar noko som ligg langt attende i tid.

[Gjest Tom Askerøi]

Titanic har relevans i betydningen at eldste kilde ikke automatisk er riktigere eller mer troverdig enn nyere.Ellers forsvant halve innlegget mitt pga et par gåseøyne som programmet ikke tålte.Men innholdet var, såvidt jeg kan huske, at Snorre hadde anledning til å være kildekritisk (jeg sier ikke at han var det) mens Dudo fikk sin fortelling diktert (i gåsøyne) av sønnesønnen og derved ikke hadde anledning til å være kritisk - han måtte gjengi sønnesønnens eventuelle PR-opplegg. For hva vet vi om sønnesønnens troverdighet? Kom han med i siste livbåten - dvs var han dansk for å gjøre seg bedre/mer interessant?Jeg finner det også mer enn underlig at danskene lar en dansk prins erobre (i gåseøyne) Europa og bli stamfar til alle Europas kongehus UTEN å ha noen tradisjon om det. Dansker kan da umulig ha mindre behov for å fremheve egen fortreffelighet enn andre? Og neppe noe mindre behov for å fortelle gode historier a la Titanic - eller a la Rollo?Dette er momenter (og kun momenter) som etter min mening taler FOR at Snorres versjon er mer sannsynlig enn Dudos.Jeg har ikke noe ønske om å overbevise Jo Rune - du skal selvfølgelig få tro hva du vil - jeg følger opp dette i håp om å få flest mulig momenter / tanker / begrunnelser på bordet (skjermen) til å hjelpe meg ta en avgjørelse for hva jeg skal tro på - jeg er spesielt åpen for argumenter som taler til Dudos fordel siden vekten i øyeblikket vipper i Snorres retning for meg. Gode motargumenter mottas med TAKK og største interesse...

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Er er usamd med deg i at dei argumenta som du bringer fram i samband med Dudo, skal styrkja Snorri. Dei har då ikkje noko med kvarandre å gjera. At ein teori vert svekka, medfører ikkje noko automatikk for at ein annan teori vert styrkja. Og om Rollos soneson skulle ha gjort farfaren til ein dansk prins så kan gjerne dette vera skryt og løgn. Men det er ikkje noko i vegen for at han var dansk likevel. I så måte kan det gjerne vera fyrsten i Dacia som er dikta opp som far til Rollo. Men argument som skulle styrkja Snorri, vantar etter det eg kan sjå, heilt og fullt.