Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Christian Haugland

[#1702] Fanejunker / sersjant

Recommended Posts

Gjest Christian Haugland

Min kone har en forfader, Ola Haug, født i 1846. Han var sersjant. Jeg lurer litt på hvordan militæret var organisert i Norge på den tiden. Hvordan ble forsvaret rekruttert, var det allmenn verneplikt? Hvordan ble man sersjant? Ola var husmannssønn fra Vågå, så det høres litt rart ut at han gikk på befalsskole.Da han ble gammel, fikk Ola tittelen fanejunker (han døde i 1922). Dette var så vidt jeg forstår en hederstittel for gamle sersjanter. Fikk alle som hadde vært sersjant denne tittelen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Fanejunkeren var underoffiser av øverste grad i infanteriet, og representerte altså et avansement fra å være sersjant (sersjant - furer - kommandersersjant - fanejunker). I Norge var betegnelsen underoffiser i bruk til 1930, da den ble erstattet av termen befal. Alle sersjanter ble nok ikke fanejunkere, men kanskje flertallet av dem som ble stående i militær tjeneste til de ble gamle.Det har nok vært rekruttert til sersjantstillinger på flere måter. Noen korporaler kunne bli forfremmet, men for personer født på 1840-tallet ville jeg forvente at bakgrunnen var underoffisersskole.Underoffiserskolene var viktige for unge menn (kanskje spesielt) fra landsbygden, som fikk anledning til å skaffe seg en utdannelse som kunne åpne for karriere mange steder i det offentlige. Underoffiserer hadde i mange sammenhenger fortrinnsrett til offentlige stillinger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

En liten presisering: Fanejunker (og tilsvarende i de andre våpengrenene) var så vidt jeg har sett en "ærestittel" som ble gitt automatisk til alle kommandersersjanter med 10 års tjeneste. Langt fra alle sersjanter ble fanejunkere, men hadde man først blitt kommandersersjant, ble man automatisk fanjunker etter ti år som kommandersersjant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Børge Solem

Det var vel bare den eldste sersjanten i infanteriavdelingen som fikk bære denne tittlen. Fanjunkeren var den som bar fanen, altså en ærefull oppgave.I artilleriet er var det stykkjunkeren, i og med at fanen ble festet til en av kanonene. stykke = kanon (derav oredet bestykning)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Etter ca. 1900 ble i hvert fall alle kommandersersjanter med over 10 års tjeneste som kommandersersjant forfremmet til fanejunker/stykkjunker/stabsfanejunker etc. (forskjellig tittel i de forskjellige våpengrener). [Hvis jeg husker rett, var det en kommandersersjant i et kompani. Tidligere (før ca. 1800) het kommandersersjanttittelen "Capitaine des Armes" som kom av at han da var våpensmedkyndig, og hadde ansvaret for kompaniets våpen. Tidligere var det fenriken som hadde ansvar for fanen (kornetten i kavaleriet). Før ca. 1700 hadde vært kompani sin fane, da var offiserene i et infanterikompani en kaptein, en løytnant og en fenrik. Etter ca. 1700 var det bare en fane pr. bataljon eller regiment, da ble løytnant-graden delt i sekondløytnant og premierløytnant slik at at vanlig kompani hadde en kaptein, en premierløytnant og en sekondløytnant, mens f.eks. et regiments livkompani hadde i navnet regimentssjefen som kompanisjef, en kapteinløytnant som nestkommanderende, dessuten en løytnant (premier- eller sekond-) og en fenrik. Sistnevnte var avdelingens (regimentets) yngste offiser og hadde ansvaret for fanen (på samme vis hadde kornetten i en kavaleriavdeling ansvar for standardten).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×