Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lisa Morken

[#1745] Kirkebøker fra RHD

Recommended Posts

Gjest Lisa Morken

Hvilke områder dekker disse kirkebøkene ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Når du klikkar deg inn frå menyen til t.d døpte vil det stå datao på alle basar. For dei som er nyare enn ei veke står datoen med raud skrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lisa Morken

Takk, det 'funket' helt utmerket !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Lillian Vedahl

Kommer alle kirkebøkene for Akeshus etterhvert?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Svaret er vel enkelt; nei. Om du med 'etter hvert' meiner med det første. Korkje RHD eller DA har kapasitet til å registrera kyrkjebøker for Akershus med det første. Men me har ein avtale med DIS Norge om kyrkjeboksregistrering...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg har no laga ei ny lenke på menyen nede; Dei siste 100. Ved å bruka den får du ei liste over dei siste 100 basane me har lagt inn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erlend E. Mæhlum

Jeg vil bare si i fra om at i databasen Begravede i Alta, så er det bare årene 1735-1752 og 1866-1875. Det sammme gjelder også vigde de samme årene. Erlend

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vivian W.Linnerud

For døpte i Alta ser det ut til at det mangler årene 1853-1865. :-) Vivian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Går man inn på RHDs bestillingsside for kirkebøker, vil man kunne se hvilke tidsrom de forskjellige databasene dekker.Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Me skal sjå om me ikkje får retta årstala i tittel. Dei noverande årstala er generert ut frå første og siste årstal i basen; det var det me rakk på då me skulle få ut nokre dusin basar på nokre timar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Det er mulig dette har vært tatt opp til debatt før, så om så er tilfelle ber jeg om å bli opplyst om dette.Føler de ansvarlige for Digitalarkivet, samt brukerne, at måten man har behandlet kilden kirkebøker på er forskningsetisk forsvarlig?Jeg tenker da på at man - etter det jeg forstår- har tillatt seg å "knuse/brekke i to" kilden "dåpsinnførseler" ved enkelte kirkebøker (Sande i Vestfold og Hurum i Buskrud), for å få plass til denne type innførsler i den digitale formen som digitalarkivet her tilbyr.Jeg sikter da til at man har trukket ut faddere og opplysninger knyttet til disse, fra hovedinnførselen knyttet til de enkelte dåpshandlinger. Dette medfører en direkte og stump korrumpering av kildens nytteverdi.Jeg har latt meg fortelle at dette skal ha blitt gjort med begrunnelsen at dåpsinnførselene slik de foreligger er for store mht antall felter, og at det skal ligge en begrensing på 44 felter i det system det opereres med hos Digitalarkivet.Om dette er tilfellet, og om man på tross av dette har valgt å "tukle" med de aktuelle kildenes integritet, så vil jeg si at det må da være fortatt vurderinger her som umulig kan befinne seg på riktig side av den grense for toleranse og respekt vi burde ha for historiske kilders indre sammenheng.Jeg ser ut fra tidligere debattinnlegg under andre tråder at holdningen som oftest er á la: La oss få det på nett koste hva det koste vil. Om det ikke er korrekturlest så er ikke dette så farlig, la oss heller hjelpe hverandre med å finne feil. 100 % riktig kan det jo ikke bli allikevel. Og fra Digitalarkivets side á la: Vi har begrensede ressurser, så derfor.........Det kom på trykk noen viktige tanker om Internett og digitalisering denne uke. Avdeligsleder ved Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo, Elisabeth S. Eide, hadde i Dagbladet tirsdag 6. februar kronikken "Vår kulturarv smuldrer opp". Selv om hennes tema hadde en noe annen vinkling enn det jeg her tar opp, synes jeg at hun hadde en meget treffende betraktning: "Det kan virke som om man blir så fascinert av de muligheter nye medier gir, at man glemmer at disse medier er avhengig av et innhold for at de skal være interessante."Og det er nettopp det som er problemet her, ved å "tukle med en kildes integritet, så er man i ferd med, helt eller gradvis, å gjøre innholdet uinteressant. Og er det noe vi bør være stolte av i tilgjengeliggjøringens navn? Jeg mener; nei det bør vi ikke!Er det ikke på tide å bli enige om hvor grensen skal gå også i det "digitale" miljøet, før også den delen av kulturarven Digitalarkivet forvalter begynner å "smuldre opp"?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Edb-registrering av kilder gir en del åpenbare og store fordeler, som brukerne av Digitalarkivet burde være kjent med: det blir lett, raskt og billig å søke seg gjennom store datamengder.MEN: Det er originalen som alltid vil forbli kilden. Den skal ikke erstattes, og den "korumperes" ikke. Og den som har tid og lyst kan når som helst sette seg ned med mikrofilmen eller mikrokortene og lete og lese så mye han eller hun bare orker. Lykke til!Ser man ikke forskjellen mellom et REGISTER og en ofte relativt ustrukturert virkelighet? Ved en databaseregistrering setter man ofte system i noe som ligner et kaos. Er det å "korumpere"? Eller er det å lage et hjelpemiddel?Hvor mange felt er det i databasene det vises til i forrige innlegg, 107 eller 108 - med egne felt for kjønn på dåpsbarnets far, og et eget for kjønnet til dåpsbarnets mor? Jeg har aldri funnet slike felt i originalen. Står det i originalen? Eller tok ikke presten slikt for gitt, i likhet med de fleste av oss som bruker slike kilder?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Beklager en noe sen respons:Jeg har ingen problem med å se den store nytteverdi som ligger i tilgjengeliggjøring av historisk materiale, enten dette skjer i form av ulike registere eller ulike databaseløsninger.Det er heller ikke det som var mitt poeng. Mitt poeng gikk på hvordan enkelte dataregistrerte kirkebøker er behandlet. I første instans av de som har stått for valg av databaseløsning ved registrering, men kanskje viktigst; hvordan denne valgte løsning blir behandlet av Digitalarkivet.Jeg er da fullstenig klar over at man verken erstatter eller "korrumperer" noen originalkilde.Det jeg snakker om er at ved å presentere en database, hvor man kan søke blant ulike kirkehandlinger, skapes det en forventning til at hva som presenteres skal være en så nær gjengivelse av hva som fremkommer i originalkilden som mulig. Tidligere har det vært reist kritikk med hensyn til hvor nøyaktig de ulike transkripsjoner er foretatt [manglende korrekturlesing, mangelende paleografisk kompetanse etc], samt med hensyn til hvor kildetro man har vært når det gjelder valg av felter i forhold til hva kilden faktisk kan fravristes [les: det å tillegge en kilde mer enn hva den sier].Det som er fundementalt nytt, og som i sin helhet må tillegges vurderinger foretatt av Digitalarkivet er: Det å dele opp en kildekategori [dåpsinnførsler må anses som en egen kildekategori uansett om denne er digitalisert og kalles ved et annet navn]; slik at fremstillingen av den som en enhetlig kilde nå er ødelagt i den form den fremstår.Med ødelagt mener jeg da at den integritet [les: innbyrdes avhengighet; eksempel her: faddere og dåpsbarn] som fantes i originalkilden ikke er hensyntatt ved denne måten å behandle massedata på.Det er klart at men kan si at det er viktigere å tilgjengeliggjøre slike kilder [uansett på hvilken måte dette gjøres på], enn å ivareta hensynet til en kildes opprinnelige integritet. Problemet er i så fall at man tillater seg å være unnfallende overfor kvaliteten på det materialet man presenterer.På den annen side blir det da noe underlig å snakke om at Digitalarkivet inneholder kilder. Det burde kanskje være riktigere å snakke om at Digitalarkivet innholder ulike registre av svært varierende kvalitet.Om det er slik at jeg fullstendig har misforstått, og har trodd at man ville bringe til torgs noe som var nær en originalkilde, når det i virkeligheten er snakk om registere og intet annet, forstår jeg jo at det må virke malplassert å ta stilling til noe så "digitalt fjernt" som forskningsetikk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Kjelder skapte for mange hundre år sidan kan aldri bli overført digitalt. Digitalarkivet inneheld ikkje kjelder. Digitalarkivet inneheld i beste fall avskrifter av kjelder. Sjøl i ei avskrift som pretenderer å vera bokstavrett vil det vera avvik frå kjelda. I folketeljingane er dei forholdsvis små. Kyrkjebøkene kan du gjerne sei børjar å nærma seg eit register.Gjennom meir enn tretti år har eg vore forskar, og har vore opptatt av forskingsetikk. Men likevel forstår eg ikkje kva dette har med forskingsetikk å gjera. Om ein forskar påstod at det som ligg i våre kyrkjeboksdatabasar var ei bokstavrett avskrift av alt som stod i ei kyrkjebok, kan ein tenkja seg tilfelle der det ville vera forskingsetisk galt. Men ingen forskar ville gjera det, og eg kan ikkje forstå at det er noko i våre system som skulle få han til å tru at det er slik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

Vi fratar på ingen måte kildenes integritet, vi henter ut den viktigste informasjonen og gjør innholdet mer tilgjengelig. Om brukere ønsker informasjon utover det de finner i en database, kan de kontakte statsarkivet som har originalkilden og hente denne informasjonen selv.Vi regner også med at de fleste av Digitalarkivets brukere forstår at databasene våre ikke prøver å etterligne en kilde. I de fleste dokumentasjonene skriver vi også at "databasen er basert på kirkebøkene ..." og ikke at de er klare avskrifter. I tillegg har i for noen kirkebøker lagt inn digitale bilder av enkelte sider, slik at brukere selv kan se hvordan originalen ser ut. Og innholdet i databasene er likefullt kildetro. Og det som kommer fra Arkivverket, er også korrekturlest.At vi velger å splitte opp et dåpsregister i en dåpsdatabasen og fadderdatabase, har dels med mulighetene som ligger i systemet vi bruker, men og med hva som er hensiktsmessig å vise på et nettsted. Skulle vi ha lagt ut en dåpsdatabase som hadde med alle fadrene og personalia om dem, måtte du skrolle deg temmelig langt mot høyre for å få lest alle feltene, og innen du var kommet til slutten av feltrekken, hadde du mistet "tråden". Det egner seg ganske enkelt ikke for internettvisning.En database skal være en forenklet måte å legge inn, hente ut og ordne data slik at det blir informasjon. Det er det vi gjør og det har fungert veldig bra så langt. Vi føler ikke at vi forvrenger virkeligheten eller at brukerne får feil oppfatning av hvordan en kirkebok ser ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Replikk til Oldervoll:Du hevder at "Digitalarkivet inneheld ikkje kjelder", før du glir over på at kirkebøkene gjengitt her kan kalles registre. Legg da merke til overskriften på den debattsiden vi er på: "Digitalarkivet: Tema som gjeld kjeldene i Digitalarkivet". Her gjelder det være seg bevisst på hva man "markedsfører"! Finnes det kilder i Digitalarkivet eller gjør det ikke?Alle person- eller stedbundne opplysninger kan forsåvidt kalles kilder, spørsmålet er vel heller hvordan dette kildestedet fremstår. Selv man ikke prentenderer å videreformidle en originalkilde, så bør vel være en grense for hva man kan kalle en database på denne samme kilde.Det er nettopp her problemet oppstår, om jeg som forsker ikke har tilgang på f.eks en kirkebok i original, men at denne aktuelle kirkeboken foreligger tilgjengelig digitalt i en database, hvor alle kildens opplysninger er tatt med, så vil jeg være henvist til å benytte denne. Dette er vel å bra så lenge alle kildens opplysninger kan sees i forhold til hverandre i et og samme "søkegrep". Om de ikke kan dette (sees i forhold til hverandre) har kilden langt på vei mistet sin nytteverdi.Og her er vi ved forskningsetikk. Jeg antyder at de som er ansvarlige for å endre en kildes integritet ved en digitaliseringsprosess, kun kan gjøre dette om det synes forskningsetisk riktig. I dette impliserer jeg at når noen har villet registrere en kirkebok så kildetro som mulig, og den samme kirkeboken er gjengitt ved hjelp av ulike databaser som ivaretar de ulike originale kildekategoriene. Hvordan kan da Digitalarkivet forsvare sin oppdeling av disse kildekategoriene uten at det må gå ut over visse forskningsetiske prinsipper?Og om vi ikke skal snakke forskning her, hva er da poenget med å ville tilgjengeliggjøre materiale digitalt? Replikk til Clausen: La meg klargjøre en ting: Jeg har ikke hevdet at Digitalarkivet forvrenger virkeligheten. Dette er vel noe det knapt er mulig vite noe sikkert om, i hvert fall om denne virkeliheten befinner x antall år bakover i tid.Hva jeg derimot har sagt ganske direkte er at Digitalarkivets behandling av enkelte kirkebøkers dåpsinnførsler er å "brekke" denne kilden [kildekategorien] i to. Dette finner jeg personlig at er forskningsetisk uforsvarlig, men hvordan Digitalarkivet ser på dette kjernespørsmålet er ikke kjent, da spørsmålet unnvikes besvart.Dette er i virkeligheten ikke så vanskelig. For hver opplysning man fjerner fra en gitt kildesammenheng, jo mindre verdi får den aktuelle kildesammenheng. Jeg tror vi kan være enig så langt. I sin ytterste konsekvens vil man sitte igjen parvise enkeltopplysninger som siste mulige utnyttbare kildesammenheng. [F.eks. Marte døpt 1703]Det er også her det hele blir noe paradoksalt: Hensikten med å lage databaser av kirkebøker, slik jeg forstår det, er å finne sammenhenger, å finne disse sammenhengene mye raskere; ikke å fjerne sammenhengene.Jeg får bare spørre: Hvilken nytteverdi har en egen fadderdatabase, når denne ikke kan kobles (direkte) til de ulike dåpshandlinger?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anette Skogseth Clausen

En egen fadderbase blir knyttet direkte til dåpshandlingen ved at barnets navn, dåpsdato og ofte foreldre står innført i databasen, ref. Skrolsvik sin database over fadre i Nykirken i Bergen. Dette er ikke en helt god løsning ettersom en må søke i fornavn fadder 1-8 og etternavn fadder 1-8 for å finne de en er på jakt etter. Forskningsmessig vil den også være lite egnet. Men dette er bare en måte å gjøre det på. En annen løsning er å lage en database hvor fadre blir skrevet inn under fornavn og etternavn, og så blir barnet og dåpsdatoen et eget felt i hver post, dette vil da innebære at barnet blir listet hvor hver fadder det hadde ved dåpen.I en slik databaseløsning er det veldig enkelt å finne fadrene, samtidig som den er et godt grunnlag for å forske på fadre ved dåp og relasjoner, hvis det er ønskelig. (Du har ikke sagt hvilken forskning du driver med så jeg tar det litt generelt her.) Men med en sånn løsning har vi beveget oss enda lengre ifra hvordan kirkeboken ser ut, samtidig som den er blitt et bedre forskningsverktøy, den har enda større nytteverdi. Skal vi velge bort gode, brukervennlige løsninger pga at det ikke ser ut sånn som i kirkeboken, men alle opplysningene er der like fullt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Til Are S. Gustavsen:Forskning kan vere så mangt. DA har, etter det eg kan sjå, for det meste lagt opp sitt system som søkjebasar etter seleksjonsprinsippet. Dette er svært hendig for dei som leiter etter slekt, men det kan òg vere nyttig i visse forskningshøve. I slike basar, og i alle høve slik som DA har lagt det opp, er det ikkje trong for all verdas søkjefelt.Skal ein derimot nytte databasar til sortering, er det andre krav som må stettast. Då lyt ein ha originaldataene og splitte desse opp slik at dei vert nyttige ut frå det den einskilde forskar treng - og det kan vere i langt fleire felt enn det originalkjelda opererar med. M.a.o.: Det er forskaren, meir enn dei som nyttar DA til slektsarbeid, som har trong for å "radbrekke" originalmaterialet slik at det høver til eige bruk.Eg skal gje eit døme:Då eg laga den basen som no ligg ute på DP om kolerasjuke og -døde til mitt bruk, var den delt opp i langt fleire felt enn no - og langt fleire felt enn det som var i originalkjelda. Felta var òg plasserte slik at dei som var viktigast for meg, kom lengst til venstre, t.d. datoar og adresser, medan namna som då var av underordna interesse, kom lengst til høgre. På det viset kunne eg sortere basen i Excel eller andre system og lett sjå det eg var på jakt etter.Men å leggje ut basen slik på DP, ville vere upraktisk for dei som vil sjå primært etter namna på desse folka. Difor er talet på felt redusert og felta redigert på ein meir tenleg måte for DA/DP-brukarane. Det er likevel verd å merke seg at slik basen no framstår, er den meir i samsvar med originalkjeldene både når det gjeld talet på felt og plasseringa av dei.Det er vanskeleg å skjøne kvifor ein "forskar" set i gang ein slik debatt som dette. For dei fleste av dei basane som ligg her, kan du sikkert få tak i (med alt på) på eit eller anna vis - og så "radbrekke" dei så mykje du treng til eige bruk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Replikk til Bjørn Davidsen:For å ta det siste først: Misforstå meg rett mht de spørsmål jeg har tatt opp vedrørende kilder. Det må da være fullt ut legitimt å ta opp spørsmål rundt hvilket materiale som presenteres, samt hvordan dette materialet presenteres, uansett hvilken forskning man bedriver. I all forskning, og spesielt innen fagfeltene Historie og Genealogi/Slektshistorie, står kildekritikk sentralt.Jeg er på ingen måte negativ til at vi har fått den flotte nyvinningen Digitalarkivet. Jeg håper også at Digitalarkivet kan fortsette i tiden framover. All ære til ildsjelene ved Historisk Institutt i Bergen og Statsarkivet i Bergen, med Oldervoll og Nedrebø i spissen.Men det må samtidig være lov å ha mer enn én tanke i hodet samtidig. Uansett hvor mye man vil tilgjengeliggjøre materiale ved hjelp av ulike databaseløsninger, så kan da dette umulig skje uten at man i forkant foretar en vurdering av hvordan den enkelte databaseløsning vil fungere som et hjelpemiddel for å kunne utnytte den aktuelle kilden.Det er mulig at jeg har misledet vårt felles tankegods rundt disse problemstillingene ved å benytte termer som "forskning" og "forskningsetikk". Hovedpoenget er fremdeles at den databaseløsning som er valgt for å presentere det registrerte materiale med hensyn på _dåpsinnførsler_, fratar oss muligheten til å fullt utnytte de opplysningene som hører sammen med dåpshandlingene.De som har opplevd de vansker som er forbundet med å føre tilstrekkelig "filiasjonbevis" ved anvendt genealogi/slektsforskning, vil ikke ha så store problem med se at det å fjerne opplysninger om hvilke faddere som er knyttet til det aktuelle dåpsbarn, gjør det atskillig vanskeligere å forholde seg den "digitale kirkeboken", enn den originale, hvor integriteten er bevart.Spørmålet videre, er hvordan dette problemet kan løses slik at den "digitale kirkeboken" bedre ivaretar dette hensynet. Står det på manglende forståelse, vilje, eller på mangelende tekniske/økonomiske muligheter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Dei som ventar å kome til duk og dekka bord (med alt på) når dei skal leite etter slekt i digitale databasar, må vente lenge. Om det t.d. tek 10 år å registrere X antall døypte i kyrkjebøkene utan fadrar, tek det minst dobbel til femdobbel så lang tid dersom fadrane skal vere med.Ein kan meine kva ein vil om at alt eller berre noko av det som står i kyrkjeboka skal registrerast. Men i praksis handlar dette om tid.Set eg meg i leitarens stad, er det å kunne finne namn, tid og stad på døypte og vigde (m/foreldre og fødestad) og døde raskt og enkelt, det viktigaste. Treng eg vite meir, kan eg gå til originalkjelda (for då veit eg jo kor det står!) og finne både forlovarar og fadrar.I forhold til manuell leiting, gjev digitale registre størst tidsvinst i jakten på vigde og døde - deretter fødde. Då må det jo vere betre at dei som registrerer, i første omgang held seg til det som kan gje folk størst tidsvinst, for at flest mogeleg skal få glede av dette verktyet. For det er jo ikkje anna enn eit verkty - og eit svært effektivt slikt. Så får heller dei som treng til djupare gransking gå til "boka", anten på film eller mikrokort.Med så store "hol" som det enno er i dataregistra landet sett under eit, vil eg tru at dei aller fleste brukarane heller vil ha det viktigaste frå alle kyrkjebøker raskt, enn å vente tiår på å få alt i bøkene berre frå nokre få stader.Eg har merka meg at DA har omlag 120.000 søkjetreff dagleg, ofte langt meir. Det seier meg at det opplegget DA har laga, har treft folk heime. Det er dette dei fleste treng. Så får dei som treng meir heller nytte den manuelle måten til meir djupare gransking.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Til Are S. Gustravsen: Sjølsagt står det det tema som gjeld kjeldene i DA. Dt betyr, sjølsagt, at tema som gjeld desse kjeldene kan leggjast inn her, m.a. ditt opphaveleg spørsmål, nemleg korleis kjeldene, som berer finst i arkivet, er representerte hos oss.Eg ser ingen grunn til å lenger å delta i denne diskusjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt Frank

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvilket ”problem” som her er ute og går igjen! Kildekritikk er sikkert viktig, alt etter hva kildene skal brukes til. Her er det jo ikke kildene i seg selv som blir kritisert, problemstillingen er visst at ikke alle informasjoner er blitt lagt ut samtidig. Men dermed er disse data jo ikke blitt manipulert. Ok, i databasene over døpte er fadderne til barna ofte ikke blitt registrert. Men det faktum reduserer/endrer jo ikke verdien av de opplysningene vi finner i disse avskriftene.Når jeg leiter i døpte-databasene, søker jeg etter barnets navn, foreldre, bosted, fødsels-/dåpsdata. Noen ganger stopper en jo likevel opp, da kan navn/bosted på faddere gi en god henvisning om slektsforholdene – men noe ”bevis” om slektslinjen gir navnene til faddere likevel ikke. De tilhørte heller ikke alltid familien, og hva får jeg da ut av fadder-informasjonene? De kan gi en pekepinn på hvor folk oppholdt seg til en viss tid, hvilke forbindelser/bosted de hadde – men de hjelper ikke nødvendigvis til å bevise noe som helst. Kildene/avskriftene i databasene på DA/DP er lagt ut for/av slekts-forskere – hvor vidt disse kildene er egnet for forskning innen andre områder kan jeg nok ikke bedømme.De ansvarlige for Digitalarkivet har helt sikkert vurdert på forhånd hvordan en databaseløsning vil/bør fungere som hjelpemiddel – AT DA fungerer som hjelpemiddel vitner et stigende antall brukere og antall nedlastede sider om. Dette viser igjen at slektsforskere verdsetter det som er lagt ut. De aller fleste av dem vet at databasene er avskrifter, og at original-kildene fortsatt er tilgjengelige for videre sjekking/kontroll – eller for, om mulig, å kunne finne tilleggs-informasjoner. Jeg er slett ikke så sikker på at alle slektsforskere absolutt vil vite hvem som var fadder til hvilket barn. Databasene for døpte VISER sammenhenger – nemlig de mellom barn og foreldre. Og det er vel det viktigste?Eller synes jeg at det Anette S. Clausen skrev om mulige database-løsninger for døpte/faddere var ganske klart og forståelig. Men jeg må innrømme: for min del er selve dåpshandlingen ikke det viktigste – jeg prøver å finne ut mest mulig om mine slekters gang. Digitalarkivet - slik det er, med alle utlagte kilder, og med svært gode søkemuligheter – har hjulpet både meg og andre langt på vei tilbake i tiden. Fadder-informasjoner har for mange av oss ikke vært de viktigste underveis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Replikk til Bjørn Davidsen:Nå undres jeg litt. Jeg er da meget klar over at man ikke kan forvente å komme "til duk og dekka bord" når det gjelder hva som kan bli digitalt tilgjengelig, men din lille innskutte "(med alt på)" kombinert med din forestilling om at det skal ta dobbelt så lang tid å registre kirkebøker om man tar med fadderne, synes jeg virker drøy.Du sier det handler om tid, og mener at man bør prioritere fremtidig registrering i forhold kun visse type kirkehandlinger, da disse gir størst tidgevinst, samtidig som du mener at vi som har "treng til djupare gransking gå til "boka", anten på film eller mikrokort." Om jeg forstår alt dette rett, er din prioritering kvantitet fremfor kvalitet. Mao mye annensortering framfor skikkelig vare.I din avsluttende kommentar om at fordi det er 120 000 søketreff her i døgnet, så må dette være en bekreftelse på at opplegget treffer folk hjemme, har du mer rett enn du aner. Det er jo nettopp derfor folk har kastet seg over DA, fordi de kan sitte, nettopp hjemme. Og folk er konsumenter en mass når de gjelder kildestoff, de er regelrett utsultet, da avstnd til arkiv etc vanskeliggjør for mange. Det er klart at man på den bakgrunn kaster seg over det som tilbys. Tror du kanskje løvene i Colloseum synes kristne smakte spesielt godt, nei de var utsultet, og er du utsultet tar du til takke med det som tilbys.Til kjernen i det du ikke ser ut til å forstå: Fjerning av enkeltopplysninger fra en kilde i en digital presentasjon forringer denne kildens kvalitet. Hvorfor skal jeg som bruker av DA se på at DA kaster vrak på et arbeid som er utført av andre, men ikke kommer til nytte på grunn av et ikke tilpassede IT-løsninger fra DAs side?Replikk til Britt Frank:Du hevder at selv om faddere ofte ikke er registret, så endre ikke dette verdien av de opplysninger man finner i avskriftene. Det er her du tar fundamentalt feil. Bruksveriden er i så fall vesentlig forringet, for ikke å snakke om at totalt sett må bruke lenger tid. For til original kilden må man jo uansett.Og når du sier at kunnskap om faddere ikke kan "bevise" noe som helst, må dette bero på manglende erfaring med nytterverdien av å aktivt kartlegge fadderne. Om man ikke får slektsmessige indikasjoner via disse [noe man som regel får; at fadderne ikke tilhørte slekten var unntak, ikke regelen], så får man de sosiale relasjone til den familiekretsen/slektskretsen man arbeider med. Disse kan være vel så viktig når det gjelder å finne ut av slektens gang videre uansett om man er på vei fremover eller bakover i tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Alvheim

kjekt med diskusjoner du... det at det tar dobbelt så lang tid å registrere fadderne er helt feil...det tar minst fire ganger så lang tid. jeg foreslår at dere tar denne saken opp et annet sted, det er så trasig når det samme tema havner øverst hele tiden uten at noen har bidratt med noe interessant. venter i spenning....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.