Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tormod Thoresen

[#2083] Protokoller for de som kom hjem fra Amerika?

Recommended Posts

Gjest Tormod Thoresen

Det var som kjent ikke alle som ble igjen "der borte".Noen kom igjen for kortere tid eller for alltid.Finnes det noen lister over disse? Og eventuelt hvor?mvh Tormod Thoresen Drammen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Passtvangen ble opphevet i Norge i 1860, og det var først under 1. verdenskrig det påny ble innført systemer for å registrere utlendinger. Og da vil nok norsk-amerikanere jevnt over glimre med sitt fravær.Folketellingen i 1910 har med rubrikker for hjemvendte, og når denne tellingen åpnes ved årsskiftet 2010/11 vil man ha en oversikt over de hjemvendte som var i live ved tellingen. Tilsvarende opplysninger er også gitt i en del av de seinere tellingene. Men alle disse kildene er sperret i 100 år.Politiet førte flytteprotokoller 1900-1943, og med opplysninger om både inn- og utflyttede. Der kan man nok finne enkelte norsk-amerikanere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tormod Thoresen

Takk skal du ha for svaret.mvhTormod

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torstein Hansen

Nå synes jeg at det virket litt "høl i huet" å ha en sperre på 100 år for innsyn i folketellingene.Er det ingen som vil og kan endre denne loven ifra 1907? 1907 er jo veldig lenge siden, det må gå ann å bruke litt skjønn her.Har dere noen formening om hva folk kan gjøre for å gå imot denne loven og evt. endre lovforslaget?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg synest så heilt klart at lova er ei klok lov. Om ein tenkjer lenger enn seg sjøl er samfunnet avhengig av god statistikk. God statistikk får ein berre om folk stolar på at opplysningar om seg sjølv ikkje blir gjort offentleg tilgjengeleg. Ein regel ville vera å beskytta dataene til levande personar. For ei folketeljing er det vanskeleg. Då er 100-årsregelen grei. Sjøl om eg også både titt og ofte kunne ønskja han ikkje var der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Breivik

I statistikkloven av 1907 ble det fastsatt taushetsplikt, men ikke sagt noe om hvor lenge denne skulle vare. Ved en gjennomgang av taushetspliktlovgivning på 1980 tallet, ble det fastsatt at denne taushetsplikten skulle vare i 100 år ("tilpasningsloven" 16.05.1986). I ny statistikklov 16.06.1989 ble taushetsplikt for personopplysninger satt til 100 år for personopplysninger og 60 år for økonomiske opplysninger. Ved begge de to tilfellene argumenterte Riksarkivaren for 80 år for personopplysninger, men 100 år ble altså vedtatt med den begrunnelse som Jan har vist til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Jeg er igrunnen enig med 100-års grensen, men jeg stusser litt over 60 år for økonomiske opplysninger. Gjelder ikke denne loven for person- og økonomiske sakernår det gjelder attelistene? I disse finner man jo både person- og økonomiske opplysninger. Unnskyld meg, men jeg bare undres. mvh.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Breivik

Taushetsplikten i statistikkloven gjelder bare opplysninger samlet inn med hjemmel i den loven. For ligningsopplysninger gjelder andre regler, men også her gjelder det taushetsplikt, stort sett for andre opplysninger om personlig økonomi enn de som går fram av de offentlig utlagte skattelistene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorstein Hansen

Jeg ville nok heller tenkt meg 80-90 år sperrefrist for folketellingene, da det er ikke mye i disse tellingene som kan skade noen som helst. Dessuten så kan man jo se av statistikk at det er ikke mange som blir 100 år.Dessuten blir det litt rart å ha 100 år sperrefrist på landsomfattende folktellinger, når man kan se i de kommunale tellingene langt frem i tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorstein Hansen

Kanskje til og med ha en egen lov som kun gjelder folktellinger, da jeg er enig i at andre personopplysninger bør ha 100 års taushetsplikt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Hundre år er lang tid , einig i tid, sjølv i vår tid no når folk i snitt lever mykje lenger enn berre for seksti-sytti år sidan.Men om du ønskjer å endra denne lova/desse lovene, så har vi nordmenn større høve til nett dét enn i mange andre europeiske demokrati:Vi kan nemleg fremja private lovframlegg via ein av våre valde Stortingsmenn- og kvinner. Det er ikkje mogleg i eindel av dei landa vi til vanleg samanliknar oss med, men dei har i stadan gjerne andre kanalar for direkte (og lovleg) påverknad av lovgjevarane, til dømes utstrekt bruk av bindande referendum (folkerøysting).Kunsten er med andre ord å underbyggja saka/framlegget med rimelege og fornuftige argument slik at du ikkje berre overtyder den Stortingsrepresentanten du vender deg til, men òg slik at han eller ho kan argumentera for saka på overtydande vis i Stortinget. Og sjølvsagt aller helst så overtydande at lovframlegget går gjennom og vert vedteke -.Eit slikt privat framlegg, til dømes om åtti-80- årds sperrefrist for innsyn i folketeljingar; blir først fremja i den Stortingskomiteen som handsamar det saksområdet denne lova (dvs. saka) gjeld. Dersom det etter debatt- og votering der er fleirtall for endringsforslaget vert dette nedfelt skriftleg og sendt ut på høyring til ymse interessentar/faglege instansar. Ein svært relevant høyringsinstans i dette høvet er ikkje minst Riksarkivet ....Så vert saka fremja for behandling i form av ein proposisjon i Odelstinget (som altså er 3/4 av Stortinget). Blir det "grønt lys" der, går framlegget om lovendring til handsaming og mogleg vedtak i Lagtinget (dvs. den siste fjerdedelen av Stortinget).Ein heller langdryg og omstendeleg prosess, men det er vel heller ikkje meininga at det skal vera altfor lett å endra eksisterande lover og/eller innføra nye; med andre ord ein slags ibuande konservatisme i sjølve systemet.Når dét er sagt vil eg berre sei at eg delar Thorstein Hansen sin frustrasjon over 100-års fristen, og vil difor støtta evt. konkrete og konstruktive framlegg om endring av nemnde lov.Mvh., Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Sjansen for å få denne lova forandra trur eg er svært så liten. Kva Riksarkivet sei skal eg ikkje ha noko meining om, me eg er nokså sikker på at Statistisk Sentralbyrå vil seia nei. Og dei vil vera den tunge høyringsinstansen i dette tilfelle. Og slektgransking vil ikkje korkje av Byrået eller departementet bli oppfatta som så viktig samfunnsinteresse som gjer at lova blir forandra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vera Ilseng

Jeg bare lurer på... Hvilken nytteverdi har vi av å gjøre folketellingene tilgjengelige tidligere? Er det egentlig bare for å tilfredsstille vår nysgjerrighet?Personlig gleder jeg meg stort til den dagen FT 1910 blir tilgjengelig - og det å måtte vente, er jo nesten halve gleden over å få noe.Hvis det blir endret på 100-års-regelen; hvor lang (kort) tid vil det ta før den må endres igjen - fordi folk lever lenger?Bare litt tankespinn fra min side. Mvh Vera.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.