Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest Ingrid Vågene

[#2088] Vielser

Recommended Posts

Guest Ingrid Vågene

Når ble det vanlig at presten førte inn i kirkeboken også foreldrens navn ved vielse? Under "Vigde i Jølster 1696-1821" finner Sakkarias Haavarsen, Aarset viet til Johanna Larsdtr., Strand 17.02.1811. Vi det i origignalkilden står hvem som var Johannas forledre?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ingrid Vågene

Det ble visst noe skrivefeil! Skal være: Vil det i originalkilden stå hvem som var Johannas foreldre?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jan Oldervoll

Dette er ikkje heilt mitt område, så eg skal ikkje kunna sei deg om og når foreldre vart innførte ved vigsel, men eg kan sei deg at i 1812 finn du det ikkje. Men du finn lett Sacharias i 1801-teljinga, eller Zacharias som han då vart skriven. Han er son av Hover Tollevsen og Agothe Andersdtr på Årseter.Det er derimot to mogeleg Johanne, begge tenestejenter, ei på Eikås og ei på Gjeresdal.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Geir K. Eide

Jeg har enda ikke vært bort i kirkebøker som nevner fedrene ved vielser før ca 1815-20 .Når det gjelder begge foreldrene er jeg redd jeg må enda nærmere vår tid .Jeg har noen innføringer av vielser fra ca 1880-1900. Der er kun fedrene nevnt.Jeg mener å ha lest at det ble gitt et eller annet "direktiv" ang. innføringer av vielser i kirkebøker ca. 1815-20.Men dette er jeg ikke helt sikker på. Er det noen andre så vet noe om dette ?Nå har jeg stort sett befattet meg med kirkebøker som sokner til Vestlandet. Det kunne vært interessant å høre andres erfaringer ang. dette emnet .Mvh. Geir K. Eide

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jan Oldervoll

Om du vil læra meir om kyrkjebøker er det lurt å sjå på lenka til høgre på inngangssida til kyrkjebokskategorien.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Davidsen

Så vidt eg veit, og det har eg frå ein ikkje ukjend YN, kom dette med farsnamn på brur og brudgom først med i kyrkjebøkene då dei vart førehandsprenta med skjema. Slike kom i bruk kring 1820 og frametter, kan hende nokre år før.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Geir K. Eide

Jeg synes forklaringen til Yngve Nedrebø, som Bjørn Davidsen referer, virker sannsynlig.Det er, så langt jeg kan se, ikke noe i de to "reskriptene" (se under Kirkebøker i DA) fra 1812 og 1820 som "pålegger" prestene å føre inn navn på fedrene ved vielser.Mvh.Geir K. Eide

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest A. Solås

Et utdrag av Riksarkivets informasjon om kirkeboksjemaet 1820:....Nå var det ikke lenger nødvendig å ha protokoller med trykt skjema. Men kirkebøkene skulle likevel føres etter et bestemt mønster. Et blad med trykte overskrifter skulle innklebes foran i protokollen og tjene som mønster når prestene selv tegnet opp rubrikkene. Ifølge det nye mønsteret skulle ikke kvinner og menn lenger føres hver for seg i dåps-, konfirmasjons- og dødsfallslistene. Det viktigste nye var ellers at det skulle gis opplysninger om konfirmantenes fødested, brud og brudgoms fødested, navn på brudefolkets fedre, dødfødte, dødsårsak.... (osv)Mvh. Arne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Geir K. Eide

Det var dette jeg letet etter,Arne. Jeg har vært en del inne på Riksarkivet sin side.Som regel i andre ærend.Under hvilket "avsnitt" finner du dette?Jeg vil tro det er en del annet av interesse der.Mvh.Geir

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest A. Solås

Hei igjen, Geir.Har skevet ut dette tidligere og heftet det sammen. Greit å ha liggende.Adr.: Lenke hilsen Arne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.