Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tor Kvien

[#3035] Norsk emigrasjon til Sør Afrika

Recommended Posts

Gjest Tor Kvien

Kan noen gi opplysninger om kilder for norsk emigrasjon til Sør-Afrika på 1800 og begynnelsen av 1900-tallet, fortrinnsvis tilgjengelige kilder på nettet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Norsk utvandring til Afrika er tema for (minst) en bok som er under planlegging. Norsk misjon kom til Sør-Afrika rundt midten av 1800-tallet, og det åpnet for en viss norsk utvandring. Med Debora-ekspedisjonen i 1879 ble det mer regulær utvandring, og i årene som fulgte kom det en rekke familier fra Sunnmøre. De fleste slo seg ned rundt Durban, der det også ble etablert en norsk menighet (St. Olav). Digitalarkivet har lagt ut materiale fra kirkebøkene for denne menigheten, og vi har lagt ut den norske versjonen av fortellingen til Sophie Nørgaard: En norsk familie i Syd Afrika - se under "Andre".Ellers finnes det på nettet tilgjengelig atskillig stoff om Debora og etterkommerne etter noen av emigrantene: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Kan jo supplere med min konse fjerne slektning som var landmåler i den Engelske Hær og som også var gift med en Norsk dame (fjern slektning)Informasjon om denne, Lars M Altern, kan finnes på Lenke AfricaJeg har som det er vist en del stoff om vedkommende, men min store mangel er hvilket skip han kom til RSA med, dette skal være en båt direkte fra Oslo, Det samme gjelder hvordan han kone, Thora, kom dit og om de var gifte før de ble samlet i RSA. Hvis så er tilfellet, har Lars så vært tilbake i Norge, for så langt har det ikke vært mulig å finne at det er inngått noe ekteskap før han dro til RSA

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Det er godt at noen har grepet fatt i dette emnet.Jeg har selv tre slektninger som dro til Afrika — en via England til Øst-Afrika (først etter siste krig), en fra Norge til Madagaskar (hvor han døde i 1884) og en via Tyskland til Sør-Afrika. Det er de to siste som er av interesse i denne sammenhengen, men det er også disse to hvis skjebne er minst kjent.Den siste skal ha deltatt i boerkrigen. Ingvald Schrøder-Nielsen beretter i sin bok «Blandt boere i krig og fred», Oslo 1925, at det i Sør-Afrika rundt århundreskiftet fantes en betydelig kontingent av nordmenn. Et “skandinavisk korps” gjorde seg særlig fortjent — på boernes side! — i slaget ved Magersfontein 11.12.1899 hvor britene under divisjonsgeneral Lord Methuen ble slått.En halvbror (Enoch, f. 23.09.1876) av den norsk-tysk-amerikanske psykiateren Karen Horney (née Danielsen, 1885 — 1952) “bodde [ifølge hennes publiserte dagboksnotater] i Afrika”, og er identisk med “boerkrigeren”. Enoch må ha bodd i Afrika i minst to perioder — sannsynligvis i Sør-Afrika — men kom tilbake til Tyskland, og døde relativt ung i Berlin. “Enoch skjeiet nok helt ud” — ifølge et brev fra 1932… Enochs mor er Andrea Elisa Tønnesen (f. [Loshavn] 15.09.1850), bosatt i Ålesund og muligens en kort tid i Hamburg, men sannsynligvis død i Norge. (Vet noen hvor og når?)Jeg har sett referert til, men kjenner ikke Arne Gunnar Carlssons hovedoppgave i historie fra 1978 med tittelen «Norske reaksjoner på boerkrigen 1899-1902 : en analyse av norske avisers holdninger og en beskrivelse av norsk engasjement, inkludert nordmenn i Sør-Afrika». Jeg er interessert i å høre om han har brukt noen andre kilder enn aviser.På slutten av 1960-tallet i Frankrike kjente jeg en gasser som i sitt hjemland hadde en venn hvis bestefar (vel muligens oldefar!) var nordmann. Dessverre spurte jeg ham aldri nærmere om hvordan det kunne ha seg. Kaptein Ludvig Larsen beretter imidlertid i sin bok «Livet før døden», Kristiania 1894, om opprettelsen av 20 faktorier langs kysten av Madagaskar og at norske kolonister og handelsmenn ofte henvendte seg til misjonærenes pikeskoler for å gifte seg med gassiske jenter. Dette siste fikk jeg for en tid siden bekreftet fra en norsk misjonsprest. Noen nordmenn slo seg ned permanent på Madagaskar og har altså etterkommere ned til i dag.Hvis man blar seg gjennom studentjubileumsårbøker fra relevante årskull, vil man finne at mange nordmenn — også blant de mer kondisjonerte — reiste til Kongo. Den slagferdige Vilhelm (“Bille”) Mariboe Aubert (1868 — 1908) som var dommer i Kongo, har etterlatt seg «Breve fra Kongo og andetstedsfra». Jeg tviler imidlertid på om noen nordmenn slo rot i Kongo — bortsett fra i mer jordfestet form.Diverse tropesykdommer tok nok livet av mange. En fetter av Andrea Danielsen, Carl Tønnesen, døde selv og mistet senere sine tvillinger Carl og Otto på Madagaskar. Det året min slektning døde (1884), sto det i «Madagascar Times» at “The [yellow] fever is more severe this year than generally”. Madagaskar har vel i ettertid betydd mer for visse kretser i Norge enn for norske kolonister i Afrika — særlig fordi franskmennene “tok over” i 1890, og til dels truet misjonen. Det er vel på dette kontinentet bare Sør-Afrika som peker seg ut som et reelt alternativ for norske emigranter.Fra 1867 gikk det regulær skipsrute fra Sør-Afrika til Madagaskar. Flere nordmenn skal ha kommet den veien, og de var ikke bare misjonærer. Vi skal kanskje være glad for at vi ikke hadde en konge som personlig “eide” et enormt landområde i Afrika. Den belgiske kongen “ga” sine undersåtter hele Kongo opp i fanget — uten at de på noen måte hadde uttrykt ønske om å være en kolonimakt. Det nordmenn bedrev på Vest-Madagaskar var vel ikke langt fra å være rene koloniseringsbestrebelser — i tillegg til at man ønsket å innføre Luther på hele Madagaskar. Slektsgranskere kan i dag ganske sikkert bidra aktivt med denne delen av norsk emigranthistorie, noe for så vidt opplysningene om Debora-ekspedisjonen antyder.Sophie Nørgaard: «En norsk familie i Syd Afrika» finner jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Herfindal Johannessen

Den norske versjonen av fortellingen til Sophie Nørgaard: En norsk familie i Syd Afrika - ligger ikke under "Andre", men under "Emigrantar".Marianne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Jeg skal legge opp noen linker som rent knyttes til emigrasjon /imigrasjone til/fra Norge i regi av DIS-Norge. ¨Har noen gode bidrag (alle velkomne) så vil dette komme på plass straks etter at neste nummer av Slekts & Data er sendt medlemmene av DIS-Norge.Alle er jo hjertlig velkomne tilå bidra da dette vil være for alle.SKal ikke ømfatte bare USA og Sør Afrika, men også andre deler hvor normenn satte sett nedotjoerge@online.no

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Jeg er overrasket over hvor stor respons det har vært på dette temaet, og håper at dette kan være med å vekke interessen for den betydelige norske utvandring til andre land enn USA og Canada. URL-en til siden om Debora-ekspedisjonen har vært svært nyttig så langt, og jeg har lagt inn de lenkene som så langt har kommet fram i innleggene i lenkene på min hjemmeside: http://members.xoom.com/tor44. Jeg håper Digitalarkivet, som forøvrig gjør en fantastisk god jobb også kan se litt på dette temaet. Jeg har så langt funnet lite i emigrantarkivet om utvandring til Sør Afrika og hvilke reiseruter nordmenn benyttet dit. Noen var selvfølgelig misjonærer, men også endel sjømenn "hoppet" vel av der, mens noen, som f.eks. min grandonkel dro dit for å starte forretningsvirksomhet. Jeg ser fram til flere innlegg..Tor Kvien

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Egil Thee Danielsen nemnde boka "Livet før døden" av Ludvig Larsen. Han var jo ein merkeleg skrue (vart m.a. gassisk admiral) - og boka står i stil (Larsen skryt/lyg der det passer, jfr. kjærleiks-soga hans frå Arendal - den er sjekka mot kyrkjeboka, og er ikkje så "ærebar" som han vil ha det til). Men i den boka finst det sume opplysningar om reiserutar på den tida. Det må etter måten ha vore stor trafikk til Sør-Afrika, særleg Durban (Natal) frå England. Larsen sjølv fór jo att og fram til tider, ikkje berre på misjonsskip.Les ein Norgård si bok, vil ein òg sjå at det var eit skandinavisk "kompani" på engelsk side i boerkrigen. Ho vart gift med ein danske frå det.Ein annan som var i Sør-Afrika og arbeidde på 1870/80-talet, var dansken Sophus Phil. Han var jaga frå Danmark pga. sin aktivitet i dansk arbeidarrørsle og dro til S-A. Men vilkåra var visst ikkje særleg gode på den tida, så etter ei tid sette han kursen mot Noreg; Stavanger og seinare Bergen (omlag 1885/6). Han har skrive noko om S-A-opphaldet sitt i det bladet han starta i Bergen, "Arbeidervennen".Elles er det å merke seg at Debora-ekspedisjonen i utgangspunktet var ein rein koloniserings-ekspedisjon. Dei ville til herlege Aldabra-øyane nord om Madagaskar. Diverre var der ikkje vatn på øyane, så dei måtte slå seg ned anten på M. eller i S-A. - eller dra heim att (og det var det nokre som gjorde). I dag er Aldabra-øyane freda.Det finst ein etterkommer etter Debora-folket i S-A i dag, Larsen, som har eigen heimeside på internett og med mykje stoff om slektene åt Debora-folket m.m. (søk på Salbu). Tillike finst jo kykjebøkene som DA har lagt ut frå S-A.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigmund Holt

Boerkrigen..Nevøen til min oldefar, Hjalmar Larsen f. 1873 i Arendal, deltok i denne krigen...uviss hvilken side, men jeg har et flott foto av han. Har tenkt å skrive en artikkel om denne soldaten og trenger info. Har lagt inn en mail også til Liv Mathisen - nr. 4016 med samme forespørsel. Hun fikk noen tilbakemeldinger i år 2000 Kan du gi meg en tilbakemeldig om hvor jeg finne relevant stoff? Vennligst, Sigmund Holt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Viddal

Når det gjelder emmigrasjonen fra Sunnmøre til Natal i Sør-Afrika i 1882 finnes det 2 bøker utgitt av emmigrantenes etterkommere der nede (på engelsk). Den ene 'The Norwegian Settlers Marburg Natal 1882', utgitt i 1967. En ny bok/hefte ble utgitt til 100 års jubileet for utvandringen i 1982: 'Norwegian Settlers Marburg, Natal. Centenary Supplement, 29th August 1882 - 1982.Begge disse er muligens fortsatt å få kjøpt på den norske kirken der (som dessverre ikke er bare norsk lenger), men de hadde den da vi var på besøk der nede for ca 2 1/2 år siden. Der er full oversikt over alle som reiste, turen nedover og hvordan det gikk de forskjellige familiene i ettertid der nede, og hvem som giftet seg med hvem. Kirken heter Norwegian Evangelical Lutheran Church. Der finnes også lister over hvem av disse emmigrantene eller deres etterkommere som deltok i både 1. og 2. verdenskrig bl.a. sammen med en masse annen spennende slketsinformasjon. Jeg vet der også var utgitt en bok på norsk til 50 års jubileet i 1932 ' Norsk Nybyggerliv i Natal, men den har jeg dessverre ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Martin Aarskog

Ragnar Standal har i boka 'Mot nye heimland' et avsnitt om utvandringen til Sør Afrika. Bl. a fremgår det at det i 1882 reiste 24 familier med i alt 233 personare, hovedsaklig fra Sunnmøre, med skipet Tasso fra Ålesund til Hull. Derfra videre med jernbane til London og videre derfra med det kombinerte damp- og seilskipet Lappland til Natal.Mest kjent av de utvandra Sunnmøringen var nok Hilmar Theodor Brudevold, født i Ålesund, men oppvokst hos besteforeldra på Brudevoll i Ørsta, som ble oberst under navnet Bru-de-Vold. Var sjef for korpset Border Mounted Rifles (372 mann, hvorav 24 norske)og utmerket seg i slaget ved Ladysmith ved grensa til Oranjefristaten. Han fikk senere overkommandoen over alle Natals styrker, og slo ned opprøret til zuluhovdingen Bambata.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Eidet

I Durban har jeg slektninger med etternavnene Jacobsen, Sacks, Dissmann, Esmond-White, Livschitz og Bok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv S. Hansen

NST hefte 2 1969 har en art.: ' Norrmän som utvandret till Kapprovinsen' av Kurt G. Trägårdh.De normenn han har tatt med her er hentet fra en bok: ' Geslacht-Register der oude Kaapsche Familien ' av Christoffel Coetzee de Villier, del 1-3, trykt i Kappstaden 1893-94. Et nytt opplag i 1966 av Doktor C. Pama i Kappstaden.Boken inneholder som jeg forstår det, stort sett de som utvandret fra slutten av 1600 og til begynnelsen av 1800 tallet.Trägårdh har i artikkelen i NST skrevet om 22 personer som han fant utvandret fra Norge.Hilsen Liv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

I boka Teis Lundegård og slekta hans,der finnes der en del om de som utvandret til ZA Durban. Der var jo bare en Teisen som kunne stelle ved været her i landet så mange reiste ut;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Det er artig å se at det ble liv i denne tråden igjen. Personlig har jeg hatt glede av de elektroniske arkivene i Sør Afrika: Lenke Her som ellers må en bruke fantasien for å tenke seg til hvordan navn kan være stavet. Problemet er bare å få hjelp til kopier o.l. av dokumenter når en først har funnet noe. Men til Randi Viddal: Har du en adresse til Norwegian Evangelical Lutheran Church?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Viddal

Nei, dessverre den korrekte postadressen har jeg ikke, men om du skriver til Norwegian Evangelical Lutheran Church, Port Shepstone, Natal, Rep of South Africa så skulle det komme fram. Beklager at jeg ikke har noe mer enn dette. Lykke til ! Hilsen Randi Viddal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Dette ser fortsatt ut til å være den mest omfattende siden om emnet:http://www.salbu.co.za/For egen del har jeg via en kontakt i SA fått gjort oppslag i arkivene og oversendt avfotograferte dokumenter vedrørende bror til min bestefar som giftet seg i Durban på 1920-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Som nemnt, er det enda ei bok under arbeid, men eg trur den skal omfatte heile Afrika (?) Elles står det vel ein god del i Sulasoga (Sunnmøre) om dei som drog til Natal. Sjølv har eg par lokalhistoriske epistlar på samvetet, har fått god hjelp av personen bak http://www.salbu.co.za/ og andre etterkomarar av nordmenn i SA. Diverre har eg ikkje hatt høve til å arbeide med temaet på ei stund, men har eit rimeleg bra kjeldegrunnlag om nokon treng hjelp -. og om nokon nokon vil vere ansvarleg for ei eiga heimeside for norsk utvandring til SA, skal eg vel alltid klore ned noko som kan presenterast -. Td temaet nordmenn i Boarkrigen er langfrå uttømt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Siden erfaringen er stor her, så søker jeg litt bistand til denne personen ankomst til Sør Afrika. LenkeJeg har mye stoff rundt denne personen, både i Norge og SørAfrika, men mangler akkurat denne avreisen fra Norge til SørAfrika, som Lars også ha beskrevet i sin egen historie.Noen som har svar på avreise og med hvilken båt og resten av reisen frem til Sør Afrika?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Otto: Jeg forstår at vi har noen felles kontakter i Sør Afrika. Noe informasjon oversendt deg direkte, men den har du kanskje allerede.Har noen oversikt over hvilke reiseruter som var vanlige fra Norge til Sør Afrika? Jeg har aldri klart å finne ut når og på hvilken måte min grandonkel, Lars (Louis) Lefdal kom seg fra Norge til Sør Afrika på begynnelsen av 1900-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

En god del av det du sendt var opprinnelig kommet fra min hand. Ellers er jeg forsatt meget på jakt etter hvilken båt min Lars reiste med til SØR AFrika første gang og hvordan han i sin tid (før SørAfrika) reiste til Tyrkia.Kan det være noenlunde samme reise for din Lars. Etter hva jeg vet dro min Lars fra Oslo, men jeg finner han ikke i papirene.Ei heller at han kom tilbake, men jeg vet han giftet seg og tok med seg kone tilbake til SørAfrika. Ikke funnet den reisen heller

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.